Det er vanskelig og vite eksakt hvor stor jordfeilstrømmen for en installasjon vil komme til å bli derfor så anslår man den til ca. 2ma pr. kVA trafoytelse.
Om oppgitt verdi fra everk er 200kVA så anslås Ij = 2mA x 200 kAV= 400mA
Overgengsresistansen til jord er oppgitt som 30 ohm
Størrelsen på jordfeilstrømmen varierer noe igjennom året da kapasitansen på nettet oøker og minker alt etter som hvor mange laster som er i bruk samtidlig. På vinteren er det jo flere boliger med varmekabel og lignende i bruk som påvirker jordfeilstrømmen akkurat som at den bli på virket av at få kurser med varmekabel og lys er koblet inn samtidlig på nettet.
Derfor ved beregning av største tilatte merkestrøm for en jordfeilbryter (max 30mA for bolig på alle kurser NEK 400:2010) og for å sikre utkobling ved første jordfeil settes den til 0.5mA x trafoytelse
Ijn = 0.5 x Ij = 0.5 x 200kA = 100mA
Velger en jordfeilautomat med utløsestrøm lik eller mindre enn 100mA.
Da det er for en bolig skal den være på max 30mA men for en eldre bolig så kunne dette vært et aktuelt eksempel da forskriften ikke har tilbakevirkende kraft. Uansett så legges risikovurderingen til grunn for vurdering for å ivareta sikkerheten i boligen.
Max berøringspenning er max 50V (25V ved landbruk og lignende, ved drift av dyr)
Beregnet berøringspenning for dette eksemplet: Ub = Ra / Ijn = 30 ohm x 100mA (o.1A) = 3V Viser at det er en god personbeskyttelse ved at det er en lav berøringspenning.
Vi kan gjøre om på ohms lov for å finne høyeste tilatte overgangsresistanse til jord ved bruk av en jordfeilbryter på 100mA
Ra = Ubmax / Ijn = 50V / 100mA = 500 ohm
For en fagprøve så kan det være en bonus om du tar med i planleggingen din der hvor du viser høyeste tilatte RA ved beregning.
Eksempel:Ijn= 30mA
Ub= 50V
Høyeste tilatte Ra = Ub / Ijn = 50V / 30mA = 1667 ohm
For en bolig installasjon som skal utføres iht NEK 400:2010 så må krav 1 og krav 2 legges til grunn ved koordinering av kabel og vern. Forskjellen fra NEK 400:2006 og NEK 400:2010 er at vi har en ny norm ( Bolig norm NEK 400 § 823 ) Så for tverrsnitt lik eller mindre enn 4mm2 så forenkler vi oppsett slik:
Krav 1: Ib < In
Krav 2: I2 < Iz
Men for all del det er ingenting i veien med å sette opp kravene på ” den standardiserte” måten, men det som er litt Ok og sette kravene opp på denne måten er at det viser litt ryddighet samt at det viser tydelig at krav 1 og krav 2 koordinere noe forskjellig. Begge kravene er viktig og legge til grunn ved prosjektering av et bolig anlegg.
Montørhåndboken kan lastes ned her: http://www.cobuilder.com/coBuilderDocuments/getfile?&dokid=:119537&code=JTJGMTg5OTAyJTJGc3RvcmVibCVDMyVBNSUyMDIwMTEucGRm&ext=.pdf
I NEK 400 så er det ingen spesifikke krav til kabel og vern, derfor bruker vi regelverket som gjelder for en vanlig el.installasjon med tanke på beskyttelse mot overbelastning, berøringsspenning, kortslutning, spenningsfall osv.
Finner fram motorhåndbok fra møeller.
Belastningsstrømmer beregner jeg ved hjelp av opplynsningene fra merkeskiltet.
Ib = P / U x √3 x cosp = 5.5kW / 230V x √3 x 0.84 = 16.43A (beregnet Ib er mindre enn merkestrømmen på motoren derfor dimensjonerer vi etter merkestrøm) Du kan se ved regnestykke √3 * 16.43A *230V*0.84 = 5.5kW
I møellers tabeller finner jeg kabel som har strømføringsevne større enn 20A. Med fordel kan jeg legge på ett tverrsnitt for å ta høyde for at det ikke blir så mye spenningsfall. Ved korte kabelstrekk så er ikke dette nødvendig.
Ib < In < Iz = 20A < 32A < 32AOk!
Kontrollere at vernet bryter Ik2pmin>I5 = 500A> 320AOk!
Tåler kabelen en eventuell overbelastning? I2 < Iz = 46.4A < 62AOk!
Hva du skal huske på i din planleggingsdel og som er viktig og huske på er vel noe de fleste stiller seg når det er tid for fagprøve.
Her skal jeg komme med en del gode tipd og forslag til hva du må huske på i forbindelse med fagprøven. Det er i hovedsak for elektriker lærlinger dette er tiltengt men jeg tror dette også kan være til nytte for andre faggrupper også.
Her er det viktig og bruke tiden godt slik at du ikke må rette opp eventuelle feilvurderinger på den praktiske delen.Lage framtidsplan
Hva får jeg? Iht. læreplan og kunskapsløfte skal du prøves i Date og tele ( det vil si at du får en brannalarm, innbrudsalarm eller en kombialarm) Elinstallasjon.Her skal du koordinere kabel og vern, spikre kabel og trekke rør. En liten men komplett Elinstallasjon kan du si. Så er det Automasjon, her vil du få en motor oppgave og da får du enten Stjerne/trekant styring, frekvensomformer/mykstarter eller en Dreievender. Får du en enkel start og stopp så er du heldig.
Alarm: Her må du huske på å vise til FG regelverk og for en innbruddsalarm så huske på å fylle ut bilag 8A eller 1. Vis plassering av utstyret på installasjonstegning og utfør enlinjeskjema. Også lage koblingskjema av sentral, detektor og sirene. Utfør en egen matrialliste med el.nummer for ordens skyld.
Elinstallasjonen: Enlnjeskjema av fordelingen, installasjonstegning og plassering av sak m.m. Enlingeskjema og eventuelle beregninger for Vk. Koordinere kabel og vern, husk å henvise til forskreiften og NEK 400. Bestille riktig festematriell og riktig kabel. PFXP på inntak, minst 10mm2 om det er TN. RKK med niter for målesløyfe. Bestille kursfortegnelse mappe og merkeplater som viser systemspenning for fordeling og evt underfordeling. Alt utstyr skal merkes i fordelingen. Ordne med enlinjeskjema av jordingssystem. Kjøp en egen jordingskinne slik at du kan vise tenkte koblinger til ventilasjon, vannrør osv. Ved plassering av koblingsbok, husk å ikke plassere den inne ved et hjørne. Ved føring av kabler husk og ta hensyn til om de er nærme svakstrømsanlegget. Fylle ut risikovurdering for bedrift og rapport som kunde skal ha. Lag deg ei mappe som du har for planleggingen og en mappe for “kunden” slik at fagprøvenemda ser at du har forstått hva kunden skal ha av dokumentasjon osv. Ved føring av rør så husk og utføre forlegningen på en slik måte at det ikke blir noen vannlås. Ved gjennomføring av rør i ett armatur så husk nødvendig fest for røret. Om du går fra en åpen til en skjult installasjon så spikre du en PR kabel på den åpne delen og fører kabelen i rør i den skjulte delen. Huks og ikke blande skjult forlegning og åpen forlegning. Ved bestilling av klammer så bestill gjerne fra LETTI da de veiviser som viser hvilke klammer som skal til hvilken kabel.
Motor: Husk rekkeklemmetabell og merk disse med nummer. Bruk endehylser på interne koblinger og bruk krympetang.. Husk kursfortegnelse i fordelingen og merk utsiden på fordelingen med AA eller noe. Merk også kontaktorene og vernene med -F, -K og lignende. Frekvensomformer plasseres inne i skap og husk skjermet flettet kabel. Du må også ha flettet jording når du jorder skapdøren. Bruk sadler for å jorde skjermen til skap eller EMC plate for frekvensomformeren. Vise beregninger for kabel og vern. Lage koblingskjema og lignende.
Fordelingen skal merkes med systemspenning. Så for ett TN-C-S system så merkes hovedfordelingen med ett rødt skilt med skriften TN-C-S 400V/230V Ved en underfordeling så vil merkingengen være ett rødt skilt med skriften TN-S 400V/230V eller lignende. For IT så merkes både hoved og underfordeling med et blått skilt med skriften IT-230V.
Kontrolere at fordelingen allerede har CE merking og bruksanvisning for bruk av jordfeilbryter. Om du ikke vet å skaffe nødvendige merkingen så er det jo eventuelt en løsning å dra på butikken og kjøpe noe som vist på bildet under. Ved bruk av denne merkemaskinen så vil du kunne få merket det aller meste.
Tips til festematriell for Cat5 kabel ( på vegg ) TC festeklips for rund kabel 3-5mm Hvit eller TC festeklips for rund kabel 4-6mm Hvit med stålstift
Jeg har selv denne her og den er enkel å bruke og den er i grunnen perfekt i bruk for merking av kabel og utstyr i fordeling.
Praktiske del: Vis at du tar hensyn til orden og sikkerhet. Hold det ryddig rundt deg og bruk vernebriller. Prøv og følge framdriftsplanen nøye. Ved eventuelle avik fra planleggingen så skriv dette på ett eget avvikskjema. Utfør eventuelle deler av sluttkontrollen ettervært som du blir ferdig. Ha en svartsekk nær deg og kast avlapp og lignende der ettervært som du går videre med jobben. Ha merking som viser at arbeid på går om det er en sikkerhetsbryter som er låst eller lignende. Ved måling av Isolasjonsresistansen så beskytt deg med 2 barrierer, også når du måler fasefølgen og Ik3pmax. Faserotasjonen må jo måles før du tester motoren. Fyll ut sluttkontroll.
Muntlig del/ egenvurdering: Her vil nemda skjekke dine ferdigheter men det som tilegnes størst vekt er jo det som omhandler HMS. Jording bør du kunne en del om, som eks utgjevningsforbindelser osv, krav til utkobling og max berøringsspenning. Du blir spurt som TN og IT system. Bedriftens internkontroll og hva er meningen med den.
Trolig spørr dem om forskjellig jordsystem, jordfeilstrøm for TN og IT. Jordfeilstrømmer for IT er mellom 2mA og 20A. For TN kan det være flere hundre da en jordfeil i realiteten er en 1polt kortslutning: IKPE1p. Det er krav om jordfeilautomat på alle kurser i en bolig også for TN. Dette er på grunn av at man skal sikre utkobling innen kravet om utkoblingstid iht NEK 400:2010. Viktig og nevne i denne sammenhengen er at når det er nødvendig og forsikre seg om kontinuerlig tilførsel for drift av utstyr på eksempel et sykehus så er ikke et TN system tillatt og der skal man kun bruke IT. Grunnen til dette er at kursen kan levere spenning til nødvendig utstyr lell om det er en jordfeil på den aktuelle kursen ” Jordfeil nr 1″ men det skal være beskrevet i internkontrollen om hvordan en jordfeil detekteres og hvordan dette skal utbedres m.m. En jordfeil NR. 2 er en 2 polt kortslutning via jordlederen og da skal automaten bryte.
For industrianlegg og anlegg som er adskilt fra det almenne nettet ved bruk av en skilletrafo så kan også disse drive utstyr uten krav om utkobling ved første jordfeil. Det skal indikeres ved et hørbart og/eller et synlig signal når jordfeil nr.1 inntreffer. Man kan også installere utstyr som sørger for automatisk innkobling ved en eventuell utkobling via en sikring. Men det er begrenset for hvor mange ganger denne vil slå anlegge på automatisk. Det skal framgå av internkontrollen hvilke rutiner man skal ha ved en jordfeil og hva som skal gjøres.
Å beskrive to pungts metoden og tre pungtsmetoden. Plassere ytterste jordspyd for eurotesteren på 5 x diagonalen på bolig eller 5 x lengden av jordspyd, målespyd 2 settes på rett linje med det ytterste spyde men 62% av lengden på det ytterste spyd. Husk ved TN at du måler at N leder ikke har brudd i seg og ikke fører strøm. Dette gjør du med spenning på. Mål mellom fase og blå leder, måler du null Volt har du verifisert at N.leder ikke fører strøm. Mål samtidlig fase leder for å se at det er 230V mellom fase og jord slik at du vet at det er strøm til det pungtet du måler. Naturlig nok må dette være lengst ute på kuren.
Dette er kort fortalt noe av det du “kan” få på fagprøven.
Beregner hva minste strømføringsevne for kabel kan være og hva minste tilatte merkestrøm for vernet.
Kabel skal korrigeres etter tempratur forskjellig fra 30 grader men er det under 30 grader så er ikke dette nødvendig.
Kabelen skal også korrigeres om det er flere kabler som ligger tett sammen med denne.(kg)
Omgivelsetemp ( kt) er ca.25 grader i en bolig og vi trenger da ikke og korrigere.Faktor settes til 1.06 Side 388 og 389 (tabell hos elko)
Kabelen skal ligge alene og ingen beregninger for redusert strømføringsevne er ikke nødvendig. Faktor settes til 1
Ib = 2200W / 230V = 9.56A
Velger en jordfeilautomat med merkestrøm 13A ( mulighet for utvidelse) B karakteristikk for ohmsk last: In = 2 x 13A / B / 30mA
Beregner minste akseptable strømføringsevne for kabelen: In / kt X kg = 13A / 1.06 x 1 = 13A
Et vern kan overbelastes med så mye som 1.45 x In og derfor må kabelen koordineres etter dette når kabelen er lik eller mindre enn 4mm2 = 13X1.45 = 18.85A (velger kabel med strømføringsevne lik eller større enn overbelastningsstrøm)
Bruker tabell som jeg finner hos elko ( http://www.elko.no/elko2_nor/frontend/files/ELKO_Hovedkatalog_2011_web.pdf) side 382
Kabelen legges i rør i vegg og derfor finner jeg aktuell strømføringsevne i kolone under A1 = 19.5A dette er PN 2 x 2.5mm2
Bruker koblingsbok 76 fra elko med strekkavlaster for tilkobling av bevegelig ledning fra VVT Strekkavlaster L545 76/78 dette er for at VVT lik eller større enn 2000W SKAL ha fast tilkobling.
Man velger en koblingsbok som har kapsling som håndterer det miljøet VVT står i. Men for denne tanken er det ingen omgivelser som er forskjellig i fra tør normalt miljø.
Er tanken under vask og lignende kan man med fordel og for sikkerhetens skyld velge en koblingsboks med IP 44 eller lignende. Koblingsboks 78 IP44 er ett godt valg
Når vi beregner OV så tar vi hensyn til en eventuell utvidelse og vi avtaler med kunde hvor mange prosent utvidelse vi skal ta med i beregningen. Om vi ikke avtaler dette med en kunde så kan vi estimere denne til 10%
Utvidelsesfaktor:1.10
Vi finner samtidsfaktor og bruker enten Elko sine tabeller eller Montørhåndbokaside 118.
Samtidsfaktor for 8 kurser: 0.6
Da kan jeg koordinere kabel og vern! (Ved en eventuell eksamen/fagprøve så husk og referere så mye som mulig til forskriften/montørhåndboken og NEK 400 slik at sensor ser at du kan bruke disse)
Bestemmer merkestrømmen for vernet!In= (Ib x f% x s) / (divider med 3 om dette er TN)= (126A x 1.10 x 0.6) / = 40A (finner så ett vern som er lik eller større enn beregnet verdi.) = 40A
Bruker montørhåndboken til å finne faktor for gruppereduksjon/nærføring av flere kabler: Da det ikke er flere kabler og at kabelen får redusert Iz ved valg av treleder i tabell 6.2b i montørhåndboken (s.183) så blir faktoren for denne aktuelle kursen: 1
Finner faktor for omgivelsetemperatur: (For å gardere så beregner jeg for omgivelse temp på ca. 30 grader) Faktor= 1
Bestemmer minste tilatte strømføringsevne for inntakskabelen = In / kg x kt = 40A / 1 x 1 = 40A
Bruker tabell 52A-2 og 52B-4 fra NEK 400:2010 for å finne referanseinstallasjonsmetode, installasjonstmetode og strømføringsevne for kabelen. Kabelen ligger ca. 3m i bakken i rør og 3 meter i rør inne i veggen. Dette gir installasjonsmetode 70 ( flerlederkabel i rør i jord) referanseinstallasjonsmetode D1 + installasjonsmetode 2 og ref.installasjonsmetode A2. Når man beregner strømføringsevnen for kabel (iz) og når den har flere forlegningsmåter i dens lengde så skal man bruke den forlegningsmåten som er strengest og som gir den minste strømføringsevnen ihht. Tabell 52B-1 t.o.m 52B-13.
Forlegningsmåte: A2
Finner Iz (strømføringsevne) i tabell 52B-4 som er lik eller større enn beregnet minste tilatte strømføringsevne = 16mm2 a 52A
Kontrollere at Krav1 og Krav2 er oppfyldt. NEK 400:2010 – § 433.1
Krav1: Ib < In < Iz = 40A < 40A < 52A Ok!
Krav2: I2 < Iz = ok!(For tverrsnitt lik eller større enn 6mm2)
Beregner kravet til utkoblinstid og om vernet bryter før kabelen tar skade. t = k2 x S2 / Ik2pmax = (115)2 x (16)2 / (1500)2 = 1.5s dette viser at vernet bryter før kabelen tar skade. Vernet bryter momentant. Se side 132 i montørhåndboken.
Beregner spenningsfall. Max spenningsfall for inntakskabel settes til 1%.
Eksempel på beregning av spenningsfall og tverrsnitt
Max spenningsfall for inntakkabel= 1%
Omgjør prosent til faktor= 0.01
Max spenningsfall i Volt= Un x f = 230V x 0.01 = 2.3V
R = U∆ / Ib = 2.3V / 40A = 0.058ῼ
S= √3 x ρ x l x 1.2 / ῼ = √3 x 0.018 x 10 x 1.2 / 0.058 = 6.45 ≈ 10mm²
PS! Vil oppdatere mere senere. Denne er ikke komplett.
TN-system (Terra Neutral) er en type kraftdistribusjonsnett der nullpunktet på transformatoren er jordet og følger faselederne ut i hele nettet (der det er behov for enfaset tilførsel). Størsteparten av det lavspente distribusjonsnettet i Norge er IT-nett (Isolated Terra ? nullpunktet er isolert). Her er spenningen linjespenningen 230V og det fremføres ingen null-leder. I Europa ellers er TN-system på 400V så godt som enerådende. TN-system benyttes nå også i Norge i nær alle utbygginger i nye områder.
I et TN-system er spenningen linjespenningen 400V. Utstyr som er laget for dette nettet har toleranse for spenningsavvik 380V – 420V. Fasespenningen, spenningen mellom en av faselederne og null-leder er 230V. I boligfordeling med kun vanlig tofase 230V-utstyr, kan en velge å fremføre kun én faseleder, null-leder (N-leder) og sikkerhetsjord (PE-leder). I nyere tid er det vanligere å fremføre alle tre faser uansett. Alle stikkontakter tilkoblet en TN-fordeling er i dag jordet. Uten 3-faselaster i huset vil en forbruker ikke ha noe forhold til om strømmen leveres over et IT- eller TN-system.
Annerledes blir det med 3-faseutstyr: motorer, byggtørker, varmekjeler osv. Her er linjespenningen 400V. Det aktuelle utstyr må derfor være koblet for 400V (eller 380V som er den gamle merkespenningen). Visse typer 3-faseutstyr kan kobles om fra 230 til 400V 3-fase. Imidlertid må hjelpeutstyr som motorvernbryter skiftes ut eller nedjusteres på grunn av at motoren trekker mindre strøm ved 400V. For annet utstyr som ikke kan kobles om må det nedtransformeres lokalt ved hjelp av en egnet transformator. Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning.
TN-nett
Fordeler med TN-system
Med en høyere systemspenning blir strømmene lavere og dermed tapene i overføringsnettet mindre. Forsyningsnettet kan utføres med mindre ledertverrsnitt og blir dermed rimeligere å bygge ut.
Både 230V og 400V er tilgjengelig hos forbruker. Tidligere måtte en legge separat 380V-tilførsel (eventuelt installere transformator) til f.eks. bedrifter med større 3-fasemaskiner etc.
Et mer brannsikkert nett. En eventuell jordfeil som overskrider sikringsstørrelsen vil umiddelbart føre til utkobling av den defekte kursen. Jordfeilbryter for å sikre personer er fortsatt nødvendig. Dette fordi mennesket bare tåler 15 til 30mA, langt under kursens merkestrøm. Jordfeilbryteren trengs også der det kan være jordfeil med høy nok motstand til at sikringen ikke løser ut, men at varmgangen fortsatt kan være brannfarlig.
Ulemper med TN-system
Høye berøringsspenninger.
Bedre isolering kan være nødvendig.
Anlegget kobles ut automatisk ved første jordfeil uavhengig av jordfeilsvern. Lite egnet på for eksempel sykehus der medisinsk utstyr vil få strømstans. Dette vil for eksempel medføre akutt livsfare for personer som ligger i respirator. Derfor er TN-system forbudt å bruke til å drive medisinsk utstyr. Denne automatiske utkoblingen skjer på grunn av at jord er direkte koblet til transformatorens nullpunkt. Dette vil føre til at sikringene eller automatsikringene vil koble ut.
Det er en viss fare for feilkobling slik at en får 400V på enfase 230V-utstyr. N-leder skal derfor alltid være blå for enkelt å kunne identifisere denne. Men skal det fremføres tilførsel til utstyr som ikke trenger N-leder og en av faselederne i kabelen er blå, så kan denne lederen benyttes.
En fare er der det inntreffer et brudd i N-leder. Dette kan føre til at spenningen over apparater som normalt skal motta 230V kan øke opp mot linjespenningen på 400V.
Ulike TN-varianter
Det finnes tre hovedtyper av TN-system. Rent elektrisk sett er de like, men strukturen er annerledes.
TN-S
TN-S-nett
I et TN-S-anlegg er PE- og N-leder separert helt fra transformatoren. I et anlegg med jordkabel vil L1, L2, L3 og N-leder fremføres i en 4-leders kabel mens PE ligger som en blanktråd parallelt. PE danner dermed også en sammenhengende jordelektrode.
TN-C
TN-C-nett
I et TN-C-anlegg fungerer PE-lederen som en kombinert jord- og null-leder. Den betegnes da som en «PEN-leder» (Protective Earth Neutral).
TN-C anlegg er ikke tillatt å bruke i bygninger etter første fordeling i Norge da det ikke er noen form for beskyttelsesledere som skal beskytte mennesker og dyr mot jordfeil. Det som må gjøres for å imøtekomme dette problemet, er å splitte PEN-lederen inn i to deler hvorav den ene delen blir til N-leder og den andre PE-leder. Vi har da en naturlig overgang til TN-CS-anlegg. Denne splittelsen finner sted i første fordeling i bygningen. For eksempel i første sikringsskapet på E-verkets tilførselsstrekk.
TN-C-S
TN-CS-nett
TN-C-S-anlegg er nesten identisk oppbygd som TN-C, bare at i TN-CS så splittes PEN-lederen i to hvor den ene delen blir PE-leder og den andre N-leder. Denne splittelsen finner sted i inntaket til bygget.
Spenninger
Null-lederen har nominelt samme potensial som jord. I praksis kan det bli litt avvik på noen volt avhengig av eventuell skjevlast hos abonnenten og forskjellig lederimpedans. Spenning mellom N-leder og hver av faselederne er 230V, mellom faselederne 400V
Null-lederen (Nøytral)
Alle viklingene i transformatoren er koblet sammen på baksiden. Dette kalles transformatorens nullpunkt. Nullpunktet er jordet på transformatorstasjonen og har derfor samme spenning som jord. Man kobler en leder på dette nullpunktet som da blir PEN-leder, som så splittes opp i Null-leder og PE-leder henholdsvis. Om man kobler et apparat mellom null-lederen og en av fasene så er det kun én vikling man henter spenning fra. Siden hver vikling omsetter 230V så vil dette bli spenningen vi får. Kobler man mellom to faser så er det derimot to viklinger, som er koblet i serie med de to andre viklingene, man henter spenning fra. Og dermed får man 400V. Siden vi har tre faseledere som går i “deltaserie” med de to andre fasene med 120° faseforskyvning (230V x √3).
IT-nett er det vanligste nettet i Norge, unntatt på Sørvestlandet hvor TN-nett er vanlig. TN-nett benyttes nå også i Norge i nær alle nye utbygginger i nye områder. En del installasjoner bygges også om til TN-nett. I Europa ellers er TN-nett med en spenning på 400 V enerådende.
Nedenfor ser du hva de forskjellige bokstavene betyr:
Den første bokstaven forteller hvordan fordelingssystemet er koblet til jord.
I = Alle ledere som er spenningsførende er isolert fra jord.
T = Det er direkte forbindelse fra transformatorens nøytralpunkt til jord.
Den andre bokstaven forteller hvordan utsatt ledende del (kapsling, etc.) er koblet til jord.
T = Utsatte deler blir tilknyttet beskyttelsesleder og ført direkte til jord.
N = Utsatte deler blir tilknyttet beskyttelsesjord via N-punktet og gjennom ledningsnettet.
Virkemåte
I et IT-nett er nøytralpuktet og faselederne isolert fra jord med et overspenningsvern. Hvis det oppstår en høy spenning, for eksempel ved et lynnedslag vil overspenningsvernet lukke (kortslutte) og lede til jord.
Fordeler
-IT-nettet brukes mye i Norge.
-Er ofte brukt på plasser hvor man er virkelig avhengig av strøm, som for eksempel ved sykehus, gruver, med mer? Dette fordi at ikke sikringen løser ut ved jordfeil (overledning).
-Feilstrømmen ved jordfeil er mindre enn ved TT-nett.
Frekvensomformeren er sterkt utviklet fra de første kom på markedet i begynnelsen av syttiårene. Spesielt har utviklingen innenfor halvleder- og mikroprosessorteknikk gjort at frekvensomformeren i dag tilfredsstiller de fleste krav man setter til styring og regulering av turtall og moment til elektromotorer. De grunnleggende blokkene som frekvensomformeren er bygd opp av er imidlertid de samme som tidligere.
Frekvensomformere på markedet i dag er programmerbare mikroprosessorstyrte enheter med en rekke egenskaper utover det å styre motorens tilførte frekvens og spenning. Positiv og negativ akselerasjonstid kan bestemmes og forskjellige forhåndsprogrammerte turtall kan hentes frem ved å aktivisere forskjellige digitale innganger.
Motorens turtall (tilført frekvens/spenning) kan styres manuelt med potensiometer, eller automatisk via eksterne analoge styresignaler som 0-10V eller 4-20mA. Det har også blitt vanligere å bruke frekvensomformere i bussystemer, som for eksempel profibus.
Motorvern kan programmeres inn, med tilhørende utløsestrøm og -tid. Det vil ofte være tilgjengelig en rekke programmerbare potensialfrie kontaktsett, samt at det er integrert regulatorfunksjoner med PI-kombinasjon som et minimum.
EMC
Kabling
Frekvensomformere genererer normalt en del uønsket støy. Dette kommer av den hurtige svitsjingen i vekselretteren (IGBT-transistorene). Som regel må man da gjøre noen tiltak for å redusere denne støyen.
Det er da snakk om bruk av korrekte kabeltyper, dvs. om det skal være skjermede kabler (f.eks. Ølflex-kabler) eller ikke, kabellengdene og hvordan disse skal kobles.
Figuren under er et eksempel fra manualen til Moeller DF5 frekvensomformer. Her er det brukt skjermet kabel og figuren viser hvordan man har tatt hensyn til EMC under montasje av frekvensomformeren.
Bilde av schnaiders Altivar 312 frekvensomformer med innebygd filter.
