Frekvensomformeren er sterkt utviklet fra de første kom på markedet i begynnelsen av syttiårene. Spesielt har utviklingen innenfor halvleder- og mikroprosessorteknikk gjort at frekvensomformeren i dag tilfredsstiller de fleste krav man setter til styring og regulering av turtall og moment til elektromotorer. De grunnleggende blokkene som frekvensomformeren er bygd opp av er imidlertid de samme som tidligere.
Frekvensomformere på markedet i dag er programmerbare mikroprosessorstyrte enheter med en rekke egenskaper utover det å styre motorens tilførte frekvens og spenning. Positiv og negativ akselerasjonstid kan bestemmes og forskjellige forhåndsprogrammerte turtall kan hentes frem ved å aktivisere forskjellige digitale innganger.
Motorens turtall (tilført frekvens/spenning) kan styres manuelt med potensiometer, eller automatisk via eksterne analoge styresignaler som 0-10V eller 4-20mA. Det har også blitt vanligere å bruke frekvensomformere i bussystemer, som for eksempel profibus.
Motorvern kan programmeres inn, med tilhørende utløsestrøm og -tid. Det vil ofte være tilgjengelig en rekke programmerbare potensialfrie kontaktsett, samt at det er integrert regulatorfunksjoner med PI-kombinasjon som et minimum.
EMC
Kabling
Frekvensomformere genererer normalt en del uønsket støy. Dette kommer av den hurtige svitsjingen i vekselretteren (IGBT-transistorene). Som regel må man da gjøre noen tiltak for å redusere denne støyen.
Det er da snakk om bruk av korrekte kabeltyper, dvs. om det skal være skjermede kabler (f.eks. Ølflex-kabler) eller ikke, kabellengdene og hvordan disse skal kobles.
Figuren under er et eksempel fra manualen til Moeller DF5 frekvensomformer. Her er det brukt skjermet kabel og figuren viser hvordan man har tatt hensyn til EMC under montasje av frekvensomformeren.
Bilde av schnaiders Altivar 312 frekvensomformer med innebygd filter.
Ebay Precio De La Ciales Buy 200 Mg Cialis From India viagra Buy Propecia Online Safe