Litt om isolasjonmåling ( megge )

 

Isolasjonsmåling

 

 Ved en sluttkontroll på en lavspenningsanlegg skal man måle at isolasjonen mellom strømførende ledere og PE leder og utsatte ledende deler ved bruk av en isolasjonsresistans måler/ megger med en målespenning på 500V. Høyeste måleresultat er 1Mohm. For lavvolt så utfrer man en måling med en  målespenning på 250V. På eksempel en trafo så måler man at sekundersiden er elektrisk adskilt fra primærsiden. Da måler du mellom fasene på primærsiden og sekundærsiden. Minste tilatte måleverdi er da 0.5Mohm

For å beskytte utstyr på eksempelvis en varmekabel kurs så kan man måle med en målespenning på 250V for at utstyret ikke skal bli ødelagt. Måleresultatet skal uansett være minst 1Mohm.

Man må ta ut patronene fra overspenningsvernet da det kan havarere ved en testspenning på 500V. Det er jo meningen at det skal føre større spenninger til jord så det kan jo sie seg selv,, men det er lett og glemme. Er det overspenningsvern i en stikkontakt så er det ikke nødvendig og demontere denne da den finvernene er dimensjonert for høyere spenninger en mellomvernet i fordelingen.

 

                   Også kalt «megging»

 

                  Det ligger i navnet, isolasjonsmåling. Vi foretar en måling for å sjekke at isolasjonen fungerer som den skal.

 

                 Det vil si at isolasjonen (PVC’en) som pakker inn den strømførende lederen faktisk klarer å isolere godt nok. Vi foretar målingen fra jordingen og faselederne.

 

                Hvis målingen er OK, så sier vi at vi har et tett anlegg. Når et anlegg er «tett», så vil det ikke oppstå jordfeilstrømmer.

 

               Man skal alltid «megge» før en hver ny installasjon skal spenningsettes for første gang.

 

               For å sikre oss om at det ikke er jordfeil i installasjonen, måler vi derfor isolasjonsresistansen mellom hver spenningsførende leder og jord.

 

            Denne målingen er enklest å gjøre i fordelingsskapet ( sikringsskapet ).

 

                                               

 

                                                                                                                                                                                                   Prosedyre

 

                     Slå av spenningen på den kursen du skal kontrollere.

 

                     Koble den svarte målepinnen (merket EARTH) på PE jord-skinnen i fordelingsskapet, og la den stå der.

 

                     Koble den røde målepinnen (merket LINE) til en og en fase.

 

                     Denne testen blir utført med en spenning på 500 V, og forskriftene sier at vi må ha minimum 1MΩ for at anlegget skal være godkjent.

 

                     Er anlegget helt «tett» så vil du måle en uendelig stor motstand

 

                     Tegnet for noe som er uendelig er ∞

 

Video om megging


 

 

 

bilde_02.jpg

 

video:21 nek400 isolasjonstresistans nelfo 01

Hvorfor måle kontiunitet før det måles isolasjonsresistans!?

Elektrikere - GIFMANIA

 

Beregne spenningsfall i kabel

En kobberkabel er 30 m lang, og den er en toleder, slik som vist på figuren.

 

Følgende data er målt/oppgitt:

 

Spenningen U1 fra sikkringsskapet og inn på kabelen er på 230 V. Vi måler også at

strømmen I i kretsen er 10 A. Belastningen R er av en rent resistiv type og vi kan tenke

oss at dette er en varmeovn eller liknede.

 

Vi skal regne ut resistansen i kabelen, spenningsfallet i kabelen, og spenningen ute ved

belastningen. Videre så skal vi regne ut hvor mye effekt som går tapt i selve kabelen og

hvor mye nytteeffekt som blir omsatt ute i belastningen. Vi skal også regne ut om

spenningsfallet er innefor en tillatt grense på 4 %.

 

Steg 1 – Vi beregner resistansen i kabelen:

Vi beregner resistansen i kabelen:

 

Steg 2 – Så kan vi beregne spenningsfallet i kabelen:

Steg 3 – Nå kan vi beregne spenningen ute ved belastningen:

Steg 4 – Beregning av effekt som går tapt i kabelen:

Steg 5 – Nytteeffekt omsatt ute ved belastningen:

Steg 6 – Kontroll av om spenningsfallet er innefor tillatt grense på 4 %:

I steg 2 så regnet vi ut at spenningsfallet i kabelen ble 7 V.

 

Så regner vi ut hvor mye et spenningsfall på 4 % av 230 V utgjør:

 

Av dette kan vi slutte at belastningen på 10 ampere gir et spenningsfall som er innenfor

akseptabel grense på 4 %.

Jordfeil

 

Jordfeil

Jordfeil oppstår ved feil eller isolasjonsvikt i det elektriske anlegget eller tilknyttet utstyr. Strømførende ledninger kan komme i kontakt med jordete anleggsdeler eller direkte mot jordleder, og vil medføre en lekkasjestrøm mot jord.
Jordfeil kan være både permanente og periodiske. Permanente jordfeil er som oftest forårsaket av feil på kabler, ledninger eller annen fast/permanent installasjon. Periodiske jordfeil oppstår som regel i tilknyttet utstyr eller apparater som sporadisk eller kortvarig er i bruk. Spesielt i disse tilfellene er at jordfeilen er tilstede kun når utstyret benyttes.

Eksempler på jordfeil med kort varighet kan være feil i en komfyr, varmtvannsbereder, lysarmaturer, ute-/gatebelysning, høytrykksspyler, kaffetrakter med mer. Det kan også være tilfeller der flere periodiske jordfeil opptrer både samtidig og vekselvis. I slike tilfeller blir feilsøking mye mer tidkrevende og komplisert.

Jordfeilbryter
En jordfeilbryter er en sikkerhetsinnretning i den elektriske installasjonen. Jordfeilbryterens oppgave er å koble fra anlegg eller utstyr med farlig lekkasjestrøm. Dette for å verne mennesker, husdyr og eiendom. Det er forskriftskrav om jordfeilbryter i alle elektriske installasjoner. Kravet har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Installasjoner som er bygget før kravet ble gjort gjeldende kan en derfor ikke være sikker på at har jordfeilbryter installert.

Dersom det oppstår jordfeil i en installasjon uten egen jordfeilbryter, vil jordfeilen kunne spres og måles i alle installasjoner som er forsynt fra samme transformatorkrets.
Hvilken konsekvens en slik jordfeil har for sine omgivelser er styrt av mange forhold. I noen installasjoner med egen jordfeilbryter vil det være fare for at denne kobler ut selv om installasjonen ikke har jordfeil.
Det som betyr mest for konsekvensene, er hvor stor/alvorlig selve jordfeilen er, samt om eller hvor godt de andre installasjonene er dimensjonert for å kunne motstå jordfeil som ikke er i egen installasjon.

Det er flere tiltak som kan være aktuelle for å redusere eller eliminere problemer med slik utilsiktet utkobling av jordfeilbryteren. Essensen er imidlertid at alle installasjoner må være dimensjonert for å kunne fungere selv med jordfeil annet sted. Dette styres av flere tekniske forhold i den enkelte installasjon. Dette må en autorisert elektroinstallatør gjøre vurdering av, da disse forholdene varierer fra installasjon til installasjon. Som regel innebærer det installasjon av annen eller flere jordfeilbrytere, som er bedre tilpasset den installasjonen de skal beskytte.

Bruke mulitmeter for å se etter jordfeil.

Slå av sikringene og mål om det går strøm i kursen.

Når du er sikker på at kursen ikke er spenning satt så kan du stille inn multimeteret på summing. På bildet under ser du et eksempel på hvordan den skal være innstilt.

 

Da er det bare å måle i mellom de punktene som avgir strøm og jord.   Bruk helst en måleledning med krokodille klemme å så klipser du den fast på jordingspunktet. Da bruker du den andre måleproben på de ledningene som bruker å føre strøm. Hører du en pipelyd så er det en jordfeil. Du kan også eksempelvis sette klemmen på rammen på en vaskemaskin, komfyr eller lignende og måler mellom det punktet og han pluggen på den bevegelige ledningen til utstyret. Piper det så er det jordfeil på utstyret. 

Dette er en enkel måte å søke etter en jordfeil. Mer proff søking og forskriftsmessig søking så bruker man en megger. Men et multimeter er greit å bruke om man ikke har noe annet.

Bytte en vanlig stikkontakt med en som har flere uttak

Etter forskriften så skal det være minst seks uttak bak tv, men det blir fort litt lite, derfor er det bedre å bytte ut en dobbel stikk med en fireveis. Det er best å ha 8 uttak bak tv på stua og ellers 6 uttak på andre rom med data og tv. Men dette må man vurdere for hvert enkelt rom. Det er både brannfarlig å stygt med ” padder ” å skjøteledninger, så det er å foretrekke å ha nok med stikkontakter.

Privatpersjoner uten faglig kunskap har ikke lov til å gjøre dette, men når de først skal gjøre det så er det greit å gjøre det rett

Først så av sikringene til kursen. Er det skrusikringer så skal to sikringer skrus ut. En sikring for vær fase ( ledning )

Forsikre deg om at eksisterende stikk er uten strøm for du tar av dekslet. Bruk helst et multimeter. Men har du ikke det så bare bruke ei lampe for å se om den virker eller ikke i den stikken. Bare vær sikker på at lampa virker.

Da er det bare å sku av dekslet på stikkontakten. P.s det er lurt å ta bilde av koblinger, spesielt når fargene er like sånn at du er sikker på å konle rett.

Når det er brun ledning og blå, så skal brun der det står L og blå på N. Gul og grønn skal på jordingen og der står det enten G for ground, eller så er det tre streker.

Da er det bare å skru ut ledningene og demontere den gamle stikken. Prøv å holde ledningene som vist på bilde, for da har du god over sikt på hva som skal til hva.

Skru den nye stikken på veggen og deretter koble ledningene på koblingspungtene. P.S ikke bruk skrumaskin da den fort kan ødelegge skruene og konlingspungtene. Beuker du skrumaskin så still momentet på 1 og bruk en bitz som passer skriene godt, ellers kan skruehodet bli ødelagt.

Bruk ei utsparingstang fra elfo eller bruk en skarp kniv for å skjere ut spor for ledningene. Bruker du kniv då bruk sandpapir eller ei fil for å pusse vekk skarpe kanter, det er fort gjort at isolasjonen på ledningene blir skadet.

Da er det bare å montere dekslet og slå på sikringene.

utdanne nok fagarbeidere

 

Vi greier ikke utdanne nok fagarbeidere til å dekke behovet i arbeidslivet. Én grunn er at yrkesfagene ikke har den respekten de fortjener, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

 

 

VG har satt søkelyset på det vanskelige og store valget våre 15-åringer tar når de velger studieretning på videregående skole. Skal de velge yrkesfag eller studiespesialiserende? Det er et valg som har stor innflytelse på deres voksne liv. 

De som tar studiespesialiserende på videregående, det som før ble kalt allmennfag, får en opplæring. Ungdommer som tar fagbrev, får en utdanning. Dette er kompetanse som i høyeste grad er etterspurt i arbeidslivet. Situasjonen er at vi per i dag ikke greier å utdanne nok til å dekke etterspørselen i årene fram mot 2030. Når annenhver bedrift ifølge NHO rapporterer at de har problemer med å rekruttere folk, er det noe som bør bekymre oss alle. For det har vi ikke råd til i Norge. 

Over halvparten av ungdommene velger allerede i dag en yrkesfaglig studieretning. Det gir oss et veldig godt utgangspunkt. Så vet vi at altfor mange faller fra. Det er et stort problem, men det har også bidratt til å overskygge diskusjonen om den faktiske yrkesfagutdanningen. Sier du ordet ?yrkesfag?, vil de første assosiasjonene for mange være høyt frafall, elever som sliter og mangel på læreplasser. Norge, som kan takke dyktige fagarbeidere blant annet for at vi har fått opp oljen og gassen, greid å utnytte fossekraften og gi verdig stell og omsorg til våre eldre, lar utfordringene overskygge det positive. Å få ned frafallet er avgjørende, men vi må ikke redusere enhver debatt om yrkesfagene til en debatt om frafall. 

Vi kan diskutere til vi blir blå hvorvidt Gudmund Hernes store Reform ?94 var bra for yrkesfagene ? jeg mener den gikk alt for langt, og at svaret er nei ? men vi kan ikke putte tannpasta tilbake på tuben. Spørsmålet er hva vi skal gjøre nå, og her har Regjeringen en klar retning.  

For å få enda flere dyktige fagarbeidere må vi samarbeide tettere med arbeidslivet. Vi har nettopp startet et arbeid for å se på hvordan vi kan sikre at fagutdanningene er tilpasset arbeidslivets behov i fremtiden. Noen av dagens lærefag er ikke særlig etterspurt og vil trolig forsvinne. For andre lærefag kan det være aktuelt med en kortere eller lengre opplæringsperioder. I tillegg forandrer samfunnets og arbeidslivets behov seg hele tiden, og det gjør at det trengs helt nye lærefag i noen bransjer. 

Vi vil at elever skal møte arbeidslivet og yrkene de utdanner seg til, tidligere og oftere enn de gjør i dagens hovedmodell. Vi vil yrkesrette fellesfagene. Skal du bli bilmekaniker, skal det du lærer i samfunnsfagtimen være knyttet opp til det. Det skal være tydelig hvorfor engelsken du lærere er en del av fagutdannelsen.

Vi ønsker at elever som trolig vil slite med å kunne gjennomføre en ordinær fagutdannelse, skal ha en tredje vei. En slik praksisbrevordning skal være et alternativ som er mer praktisk rettet og ha færre mål knyttet til læreplanen. 

Samtidig må det ikke være slik at vi skal senke kravene til fagutdanningen. For selv om det er et problem at mange sliter fordi de går ut av grunnskolen uten å ha lært det de trenger og mange derfor faller fra, er ikke løsningen å senke kravene til fagutdanningene. Hvis vi gjør det, vil frafallet trolig synke, men lavere kvalitet vil senke statusen til fagutdanningen og gi oss dårligere fagarbeidere. For en fagutdanning som holder høy kvalitet er viktig og helt nødvendig for at vi skal bygge fremtidens Norge. 

Blant en del av oss som har studert på universitetet blir det å velge yrkesfag nok sett på som et andrevalg. Det til tross for at arbeidsledigheten blant de som går ut med fagbrev er svært lav og lønnen ofte god. Likevel mener noen at yrkesfag ikke er godt nok. Det er selvfølgelig feil. Vi må bli flinkere til å vise frem alt som er bra. Hvor mange vet at vi har et landslag i yrkesfag, med noen av verdens beste utøvere? Norske fagarbeidere er både gårsdagens, dagens og morgendagens helter.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top