Tilkobling av kabler og ledninger

 

Tilkobling av kabler og ledninger

 

Kabeltyper

 

Kobber

 

                 Kobber er et grunnstoff, med kjemisk symbol Cu

 

                 Kobber er det metallet som er absolutt mest brukt som leder for strøm

 

                 Grunner:

 

                     Kobber er lett tilgjengelig metall

                     Overkommelige priser

                     Kobber leder strøm veldig godt

                     Lett og Bøyelig materiale

 

Aluminium

 

                    Aluminium er også et grunnstoff, med kjemisk symbol Al

 

                    Aluminium er det metallet som blir nest mest brukt i elektriske kabler.

 

                     Grunner:

 

                     Aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa

                     Billig, og lett å få tak i

                     Bøyelig metall, lett å jobbe med

                     Har en OK strømføringsevne

 

ALDRI

 

                     Du skal aldri, under noen omstendigheter la Al og Cu ledere være i kontakt med hverandre.

 

                     Begge metallene har to ulike kjemier der den ene vil sørge for at den andre oksiderer

 

                     På godt norsk: Den ene vil spise opp den andre.

 

                     Dette fører til smelting, varmgang, og i verste fall brann.

 

Tilkobling av aluminiums ledere

 

                     For tilkobling av aluminiums-ledere må derfor godkjente kabelsko, eller aluminiums-klemmer benyttes.

 

                     Aluminiums-ledere avmantles, stappes inn i kabelskoen, og kabelskoen presses sammen med spesialverktøy ( godkjent presstang )

 

                    Det er viktig at kabelsko har passende dimensjon o forhold til ledere.

 

                     Antall press på kabelsko, avhenger av hvor stor kabelskoen er.

 

                     Finnes Elektrisk (batteridreven) presstang, kommer opp i en pris på 50 000,- kr

 

                     Alle elektriske tilkoblinger skal skrus godt fast, slik at ledere får god og sikker kontakt.

 

                     Dårlig kontakt i koblinger, er den største grunnen til at det oppstår feil

megging

 

Isolasjonsmåling

 

 

?                     Også kalt «megging»

 

?                     Det ligger i navnet, isolasjonsmåling. Vi foretar en måling for å sjekke at isolasjonen fungerer som den skal.

 

?                     Det vil si at isolasjonen (PVC’en) som pakker inn den strømførende lederen faktisk klarer å isolere godt nok. Vi foretar målingen fra jordingen og faselederne.

 

?                     Hvis målingen er OK, så sier vi at vi har et tett anlegg. Når et anlegg er «tett», så vil det ikke oppstå jordfeilstrømmer.

 

?                     Man skal alltid «megge» før en hver ny installasjon skal spenningsettes for første gang.

 

?                     For å sikre oss om at det ikke er jordfeil i installasjonen, måler vi derfor isolasjonsresistansen mellom hver spenningsførende leder og jord.

 

?                     Denne målingen er enklest å gjøre i fordelingsskapet ( sikringsskapet ).

 

?                     Prosedyre

 

                     Slå av spenningen på den kursen du skal kontrollere.

 

                     Koble den svarte målepinnen (merket EARTH) på PE jord-skinnen i fordelingsskapet, og la den stå der.

 

                     Koble den røde målepinnen (merket LINE) til en og en fase.

 

?                     Denne testen blir utført med en spenning på 500 V, og forskriftene sier at vi må ha minimum 1MΩ for at anlegget skal være godkjent.

 

?                     Er anlegget helt «tett» så vil du måle en uendelig stor motstand

 

?                     Tegnet for noe som er uendelig er ∞

 

Video om megging


Gjennomføring til utelampe.

Gjennomføring til utelampe.

Det skal bygges et nytt hus, som skal ivareta TEK 10 sine krav til tette hus.
Dette huset skal bl.a ha utelamper som skal forsynes fra en innfelt boks ved inngangsdøren.

Klimaskjermen er allerede ferdig og lekasjemålt. Veggene er lektet ut 48mm utenpå fuktsperren slik at ditt røranlegg kan legges her.
 

Din oppgave blir å planlegge hvordan dette røranleget skal utføres:

  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben og hvordan gjennomføringene skal tettes.

 
Luftlekkasjemålingen etter ferdig bygg, viser at luftlekkasjene i bygget har økt betydelig i forhold til 1. måling.

  • Hvem mener du har ansvaret for dette? (begrunn svaret).

 

 

Utførelse av jobben

Fra innfeltboksen på innsiden trekker vi et rør som vi borrer hull til på utsiden. Jeg vil prøve å få hullet på baksiden av lampen slik at kabelen går rett inn i lampen, men ved evt problem med å få til dette vil jeg borre slik at hullet får ett fall slik at det ikke vil komme vann inn i røret. Røret må komme på oversiden av lampen slik at vannet ikke føres inn i røret pga kabelen.  Deretter tetter jeg hullene i fuktsperren og vindsperren før panelet kommer opp. Bruker rørmansjetter fra Icopal for å få det skikkelig tett rundt røret. Velger å bruke plastnippel av rett størrelse for K-røret på innsiden av det slik at varmetapet begrenses til ett minimum og at det samtidlig vil gå greit å trekke rør senere om det er skulle være nødvendig da vi skal utføre jobben på en slik måte at det lar seg gjøre å utbedre og vedlikeholde anlegget uten noen større inngrep.

 

Tetting av gjennomføringen

Kabelføringen til utelampen vil føre til luftlekkasje som i følge TEK er den største årsaken til varmetap pga brudd på klimaskjermen.
Hullene må derfor lufttettes både innvendig og utvendig for å kunne ivareta byggets krav til lufttetthet. Man må også huske på om man må bruke nødvendig brannsikker tettningsmasse iht. NEK 400 § 527

k-røret tettes innvendig med nippel for å sperre for luftlekkasjer og røret må legges med fall utover for å hindre inntregning av vann.

?Ansvarsrett

Alle som jobber på dette anlegget har ett felles ansvar for å holde bygget tett å derfor må man i mest mulig grad koordinere med alle yrkesgrupper ved anlegget slik at huset blir prosjektert iht. krav og forskrifter. Siden at luftlekkasjene har økt siden måling 1. bør alle parter gå sammen og bli enige om hvordan dette skal løses på best mulig måte slik at huset tilfredsstille kravene. Men var bygget tett før jeg begynte jobben så er det jo klart at jeg har gjort en for dårlig jobb ang å tette godt nok og derfor må jeg gå over jobben å sikre at det blir godt nok tettet.

Transportbånd

VG3_Transportanlegg_Bilde640

 

 

Transportanlegg i grustak


For et transportanlegg i et grustak er det gitt følgende opplysninger:

Funksjonsbeskrivelse:
Anlegget består av 2 motorer. Anlegget startes med bryter ?S1 og stoppes med ?S2 plassert i skap ved anlegget og låsbar stoppbryter ?S3 og startbryter ?S4 i et kontrollrom.

-M1 starter først, deretter starter -M2 etter 15 sekunder. Anlegget skal utstyres med 2 nødstoppbrytere, -S5 og -S6, plassert på ulike steder utendørs i anlegget. Bryterne -Q1 og -Q2 er for mekanisk vedlikehold av hver motor. Se vedlegg 1 og 2.

For å ivareta sikkerheten ved betjening av startbryteren skal horn ?H1 ule, samt varsellampe ?H2 lyse i 20 sekunder før M1 starter.

Det skal brukes kontaktor/relé-styring til dette transportanlegget som forsynes av et 230V IT-nett. 

Din oppgave blir å planlegge transportanlegget:

  • Tegn et koblingsskjema (styrestrømsskjema) for styringen. Se vedlegg 3.Lag materialliste.
    • NEK 400 ? 5 ? 537
    • NEK 400 ? 5 ? 512.2, Tabell 51A
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
  • Skriv en forklaring til kunden om hvordan styringen virker.

Etter funksjonsprøving viser det seg at hornet (-H1) ikke fungerer.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke med tanke på:

  • Hvor vil du måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

Arrangementstegning

 

VG3_Transportanlegg_Arrangement

 Hovedstrømsskjema

 

 VG3_Transport_hovedstroem


 

Varmekabel i bilforretning

Varmekabel i bilforretning

 

 

Det skal bygges en ny bilforretning. I denne forbindelse skal det legges varmekabler i et 300m2 utstillingslokale i 1. etg. Varmekabelen skal støpes inn i plate på mark. Det er bestemt at det skal legges 60W/m2.
Bilforretningen er tilknyttet et TN – 400V nett. 

Planlegge varmekabelanlegget

  • Velg ut egnet varmekabler til installasjonen. Link til DEVI Varmekabelkompendium.
    • Du kan beregne varmekablene i metervare og vise fremgangsmåten.
    • NEK 400 – 7 – 753
  • Kunden ønsker varmekablene styrt av en romtermostat.
    Fullfør koblingsskjema til styringen, se vedlegg 1.
  • Lag materialliste.
  • Kunden ønsker kablene forlagt på en måte slik at ikke hele flater i gulvet blir kalde dersom en varmekabel skulle ryke. Forklar hvordan du vil legge kablene for å løse dette problemet.
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
  • Skriv en forklaring til kunden om hva han bør vite om anlegget.

Etter funksjonsprøving viser det seg at gulvet ikke blir varmt.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke med tanke på: 

  • Hvor vil du måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 

PS. Akkurat beregningen under er beregnet for tre enledere, men det beste er å beregne for 6 enledere. Det er det opptimale og C-C avstanden vil bli mye mindre

Under er et lite eksempel på legging av 6 kabler. Det perfekte svare og beregninger pluss koblingsskjema er om man går for 6 kabler i stede for 3 stk som vist i eksemplet. Men det skal sies at besvarelsen over fikk karakteren 5. Så vil man gå for 6 så må man ha flere enn tre kabler. Men 5 er jo i grunnen bra nok det da.

Hvordan legge kablene slik at ikke hele flater i gulvet blir kalde
dersom en varmekabel skulle ryke. 

Alle tre ev. seks kablene legges over hele arealet. Ved siden av hverandre. Se fig.
Dersom en varmekabel skulle ryke mister man ikke hele varmen i deler av gulvet.

Lysstyring utebelysning.

Lysstyring utebelysning.

http://elskole.no/files/School2/VG3/VG3_Utelyshus.jpg

Familien Vik skal montere fire utelamper på huset sitt.
Utelyset skal mates fra eksisterende kurs i gangen (B16A/2,5mm2).
Alle fire lampene skal skru seg på og av ved hjelp av en fotocelle, men på natten,
dvs mellom kl. 2400 – 0530, skal kun lampen ved inngangsdøren lyse.

Din oppgave blir å planlegge belysningsanlegget:

  • Tegn et koblingsskjema for styringen
  • Lag materialliste.
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
  • Skriv en forklaring til kunden om hvordan styringen virker.

Etter funksjonsprøving viser det seg at anlegget ikke fungerer, det er kun lampen ved inngangsdøren som lyser når det blir mørkt.

Gå frem for å feilsøke med tanke på: 

  • Hvor vil du måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 

Elko fotocelle vedlegg

 

Hager tidsur vedlegg

 

En morsom variant om å stjele strøm

Ikke laget av elfag.blogg.no men syntes at den var litt morsom og måtte bare deles.

Under høyspent linjer dannes det et elektromagnetisk felt og et elektrisk felt,

det eletriske feltet er avhengig av spenningen i kablene og det magnetiske feltet

er avhengig av hvor mye strøm som går i kablene.

Det er ganske enkelt og tappe ut litt effekt fra det elektriske feltet, feltet er krafigst

rett under kabelen ute på sidene av masten.

 

 

Bildet over viser en enkel antenne for å hente ut litt energi.

Antennen er laget av en papp plate på ca. 70×70 Cm. som er limt fast på enden av et plastrør,

jeg har limt aluminiumsfolie fast på papp platen og festet en ledning til aluminiumsfolien.

Spenningen hentes ut mellom aluminiumsfolien og jord, jeg brukte en stor skrutrekker til jordspyd.

Da jeg målte spenningen mellom antennen og jord så målte jeg ca. 270V ved ca. 3m høyde over

bakken, jo høyere antennen holdes jo mer spenning måler man.

OBS!!! Ikke overdriv høyden på antennen.

Jeg målte også strømmen mellom antennen og jord, den var på beskjedene 30uA.

Siden voltmeteret mitt har en motstand på 10 Mohm mellom målepinnene og spenningen

ble målt til 270V blir strømmen ved spenningsmålingen 27uA, dvs 7,3mW.

Antennen er ca 0,5 kvadratmeter, man må ha en antenne på ca.68 kvadratmeter

for å få ut 1 W og 4080 kvadratmeter for å drive en 60W lyspære.

 

 

Selv om effekten er veldig liten så går det ann å få litt lys ut av det.

Hvis man likeretter spenningen og lader opp en liten kondensator, så kan man ta ut

mer effekt i korte  øyeblikk.

 

 

Kretsen over virker slik at kondensatoren blir ladet opp, når spenningen blir høy nok

ca. 70V så tenner glimmerlampen, kondensatoren lader seg ut og lampen slukker,

det hele begynner på nytt og lampen vil blinke.

Jo høyere spenning jo raskere blinker lampen.

 

 

Hvis man ikke har en glimmerlampe så kan man gjøre det samme med en lysdiode,

men da må man ha en bryter mellom kondesatoren og dioden slik at kondensatoren

rekker å lade seg opp.

Trykk ned bryteren hvert 5. sekund og dioden gir et kort blink, lysdioden kan gå i stykker

hvis man venter for lenge med å trykke ned bryteren pga. at spenningen i kondensatoren blir for høy.

 

 

 

Prøv også med et lysstoffrør mellom antennen og jord, dette vil lyse svakt i mørket.

Selv om effekten man får ut av dette er veldig liten og nytteverdien er lik null,

så er det gøy og eksperimentere med, og det viser at det er et betydelig felt under høyspent linjer.

Man kan jo lure på om dette er helseskadelig, selv om det ikke er påvist noen klar sammenheng.

Dimensjonering av kabel og vern til reklamebelysning.

Dimensjonering av kabel og vern til reklamebelysning.

 

 

Det skal monteres reklamebelysning på utsiden av Ekholt matsenter i Rygge.

Det skal benyttes 7 stk. lamper av typen: Philips QVF415 med 300W halogenrør. Disse skal forsynes av en PR kabel fra en ny kurs i fordelingen til lampene på utsiden av bygget. Kabelen ligger åpent på vegg og blir deler av strekket liggende ved siden av to andre kabler, totalt 36m.

Anleggsdata: Nettype: IT – 230V 

IkIImaks målt i fordelingen = 5kA IkIImin

          målt i fordelingen = 1kA

 

Din oppgave blir å dimensjonere og ta ut materiell til denne kursen

  • NEK 400 – 4 – 433.1
  • NEK 400 – 5 – Tab52B-1
  • NEK 400 – 5 – 533.2
  • NEK 400 – 5 – 525
  • NEK 400 – 4 – 434 

Etter at jobben er utført får du et spørsmål fra montøren din

  • “Vil det at vi har lagt en ny kabel inntil de eksisterende to kursene i butikken påvirke disse to kablenes strømføringsevne?”   Hva vil du svare montøren?

 

 

 

Valg av armatur iht. NEK 400 7 714

Klassifisering av ytre påvirkninger og bruk NEK 400  714.32

Ta hensyn til spenningsfall på grunn av startstrøm iht NEK 400 714.525

Iht. NEK 400 714.514 er det krav til merking av forsyningskabel vedrørende utendørs belysning

Utelyset må ha minst IPX3 iht. NEK 400  tabell 51A Kode AD3

Koordinering mellom leder og vern NEK 400  433.1

 

For å velge kabel og vern finner jeg først belastningsstrømmen og deretter velger jeg kabel ut i fra strømføringsevnen og korreksjonsfaktor for gruppe og temp.

Ib= Arm.tot/U= (7*300W)/230V=2100W/230V= 9,13A

Velger jordfeilautomat: PKPM-2p/10A/C-kar/30mA Ikmax=10kA Ikmin=3kA I₂=1,39*In

Velger Iz ut i fra referanseinstallasjonsmetode-C i NEK 400  Tabell 52B  1

Særnorske kravene krever vern på max 13A på annen forlegningsmåte enn A1 og A2 iht NEK 400 § 533.2

 

Bruker 2*1,5mm2 PR for armaturene.

Iz=19,5A

Finner ny Iz for å ta hensyn til gruppereduksjon og omgivelsestemperatur iht NEK 400 Tabell 52B-15 og tabell 52B-17

Iz= Iz*Kg*Kt=19,5A*0,79*1=15,4A

Kontrollere om koordineringen tilfredsstiller kravene iht NEK 400 § 433.1

  Krav 1: Ib In Iz= 9,13A 10A ≤ 15,4A   Ok!

 Krav2: I₂≤Iz=(1,39*10A)≤Iz= 13,9A ≤ 15,4A   Ok!

 

Dokumentere Vernets bryteevne og at kabelen er beskyttet

Ik2pmin= 0,95*Un/2*1,2*(Zytre+(rfase*l))= 0,95*230V/ 2*1,2*(18+(4,61*36))= 0,495kA

Utføre sluttkontroll iht Nek 400 § 61

495A/16A=30 Dette viser at vernet garantert bryter spenningen ved Ik2pmin da Jordfeilautomaten har C-kar og garantere utkobling allerede ved 160A da C-kar bryter spenningen ved 10 ganger merkestrømmen.

Krav til utkoblingstid er t= K²*S²/I²=115²*4²/115²=0,86 s

Vernet bryter innen utkoblingstid= 0,01 s som vist i montørhåndboken s. 131 krav til

NEK 400 § 434 Krav til beskyttelse mot kortslutning

Ikmaks ≤ Ic =10kA ≤ 10kA  OK!

Da det er målt Ik2pmax på 5kA og vernet bryteevne er =10kA er kravet til beskyttelse til Ik2pmax ivaretatt.

Kontrollere at vernet bryter innen kabelen tar skade ved Ik2pmax iht. NEK 400 § 434.5.2

T=K²*S²/I²=115²*1,5²/5000²=0,0012 s NEK 400 ? 434.5.2 sier at ved utløsekrav raskere enn 0,1 s skal det kontrolleres at vernets gjennomsluppet energi ikke overstiger det kabelen tåler

. Vernets gjennomsluppet energi må iht. montørhåndboka s. 132 leses av i tabeller.

i²*t ≤ k²*S²=15000 A²s ≤ 115²*4²= 15000 A²s ≤ 211600 Kabelen tåler vernets gjennomsluppet energi

 

Kontrollere at det er under Max spenningsfall iht. NEK 400 § 525

∆U= I*0, 0175*L*2*cosφ*1, 2/A= 9,13A*0,0175*36*1*1,2/1,5mm²= 9,2V

U% = (9,2/230V)*100%= 4%

 

 

Svar til montøren.

Det vil påvirke de to andre kablene, ikke så mye med tanke på temperatur økning, men grupperedaksjonsfaktoren øker fra 2 kabler til 3 kabler,
det blir da fra faktor 0.85 til 0.79 det er en reduksjon på 7.1%

De to andre kablene burde blitt kontrollert får å verifisere at de er beskyttet mot for høy temperatur og at de tåler en Korrigert strømføringsevne. Eventuelt foreta beregninger og evt bytte tverrsnitt.