Nok en stygg sak som handler om utnytting av lærlinger

Nemnda må stanse utnyttingen av lærlingene

Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift. Nemnda behandler saken klokken 14.00 i dag.
Pressemelding fra Parat:
Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift.

– Yrkesopplæringsnemnda må stille helt konkrete krav til Norwegian når de behandler lærlingsaken under sitt møte senere i dag. Hvis det ikke skjer, vil Parat kreve at nemnda tar i bruk de sanksjonene som fins: Å frata flyselskapet godkjenningen som lærebedrift. Det sier Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat i Parat.

Det er Parat som organiserer lærlingene i Norwegian og som sørget at saken ble tatt opp i Yrkesopplæringsnemnda i Akershus i slutten av oktober. Parat organiserer både kabinpersonalet og pilotene i Norwegian. Mer enn 500 av de ansatte i selskapet er medlemmer av Parat, mens arbeidsgiversiden i Norwegian er tilsluttet NHO Luftfart.

Parat forventer at nemnda setter klare grenser for hvor stor del av læretiden en lærling kan arbeide selvstendig i kabinen. Praksisen og opplæringen må dessuten legges opp på en slik måte at den fører til reell utdanning og grundig innføring i reiselivsfaget i sin helhet. Opplæringen må være så allsidig at den tilfresstiller læreplanen for reiselivsfaget. Slik er det ikke i Norwegian dag.

– Norwegian har det siste året kjøpt inn seks nye fly, men uten å ansette en eneste kabinansatt. Det kreves 15 kabinansatte for å holde ett fly i produksjon, noe som normalt ville gitt et bemanningsbehov på 90 nye kabinansatte. Selskapet har løst behovet for flere ansatte ved å kynisk utnytte lærlingordningen, påpeker Turid Svendsen.

– I dag er ordningen i Norwegian lagt opp slik at lærlingene arbeider som fullverdige kabinmedlemmer, men på lærlinglønn. Intensjonen med lærlingordningen har aldri vært at enkelte bedrifter skal kunne spare inn på lønnskostnadene ved å erstatte ordinært ansatte med billige lærlinger. En lærling kommer i tillegg til, ikke istedenfor ordinært ansatte, påpeker Svendsen.

Parat aksepterer ikke at lærlingordningen i Norwegian fortsetter slik den er i dag. Skal selskapet fortsette som lærebedrift, må Yrkesopplæringsnemnda stille krav både om antall lærlinger, opplæringens innhold og oppfølging av den enkelte lærling.

Her har du lærlingebedrift på sitt værste!!

Nikita beskyldes for grov lærling-utnyttelse

– Jeg fikk ikke opplæring, så det skjedde at jeg skamklipte folk, sier tidligere Nikita-lærling.

Nyheter
Ronny Berg – VG

Sommeren 2005 mottok tidligere Nikita-lærling Nina Dyrstad og hennes salong på Steinkjer et brev med sterke anklager.

Brevet var skrevet av en kvinne som krevde 1500 kroner i kompensasjon, fordi hun var blitt påført en skjev pannelugg av Dyrstad.

– Jeg mistet all selvtillit da dette brevet kom, forteller Dyrstad.

Frisørenes Fagforening hevder at lærlinger i frisørkjeden til Inger Ellen Nicolaisen ikke får den opplæringen de har krav på og blir utnyttet som billig arbeidskraft.

Hver uke får de klager på Nikita fra sine medlemmer.

– I enkelte perioder hver dag, sier Janne Ottersen Fraas i fagforeningen.

Les også: Fagforeningsleder refser Nikita-Ellen

Lærlinger sier til VG at de settes til å klippe som utlærte frisører på full pris, uten at kundene får vite det.

For disse lærlingene mottar Nikita millioner av skattekroner i årlige tilskudd – til opplæring.

– Vi gjør aldri noen bevisste overtramp i Nikita, sier Inger Ellen Nicolaisen, som har bygget opp Skandinavias største frisørkjede, med 375 frisører og 150 lærlinger.

To ganger er Nikita kåret til Årets Frisørbedrift, med målsetting om å være “bransjens beste på motivasjon og opplæring”, ifølge personalhåndboken.

VG har imidlertid intervjuet ca. 40 lærlinger og tidligere daglige ledere i Nikita, som forteller om manglende opplæring i frisørkjeden.

Ved Nikitas Sarpsborg-salong hevder Vivi Nøkleholm at hun begynte å klippe herrer på fullpris allerede første uke på jobb som lærling, selv om læreperioden skal strekke seg over to år.

Inger Ellen Nicolaisen bestrider Nøkleholms fremstilling.

– Fra det øyeblikket Nikita skjønte at jeg kunne utføre en klipp, satte de meg bare på fullpris, hevder Nøkleholm.

Tidligere Nikita-frisør Kirsti Solberg varslet i fjor høst Telemark fylkeskommune om at lærlingene ved Porsgrunn-salongen arbeidet alene og fikk manglende opplæring.

– Når jeg tok kontakt med daglig leder, fordi jeg var usikker på en klipp, fikk jeg ikke hjelp, men kjeft, hevder en annen Nikita-lærling, Camilla Langås ved Namsos-salongen.

Da lærling Tonje Spencer sluttet ved salongen til Nikita på “Kilden” kjøpesenter i Stavanger i fjor høst, følte hun seg faglig svak:

– Hvis jeg skulle klare å bestå svenneprøven, måtte jeg til en salong hvor jeg i det hele tatt fikk opplæring, forteller Spencer.

Ved en annen Nikita-salong i Stavanger hevder Elisabeth Husveg at hun ble sykmeldt etter kun et halvt år som lærling på grunn av konstant arbeidsstress.

– Jeg hadde symptomer på utbrenthet, forteller Husveg.

En tidligere daglig leder ved Nikitas Lamberseter-salong hevder at hun ble instruert av sin regionsleder til at lærlingene skulle klippe på fullpris etter tre måneder.

– Lærlingene sto i salongen og latet som om de var utlærte frisører. Det var bare lureri. Mange ble usikre og frustrerte, til slutt ble de redde for å gå på jobb. Jeg synes det er fælt å tenke tilbake på, forteller Mona Rose Tenden.

Tilbakeviser kritikken

– Dette stemmer ikke, sier personaldirektør i Nikita, Oddhild Eikrem, som ikke ønsker å kommentere jentenes beskrivelser, som hun karakteriserer som personalsaker.

Eikrem sier “at i en bedrift i vekst kan det oppstå uheldige episoder og det er beklagelig, men at de jobber mot kvalitet i alle ledd”.

– Mange av sakene som er trukket frem er av eldre karakter, eller henger igjen fra tiden før alle rutiner kom på plass, hevder Eikrem.

I Nikitas lokaler i Oslo viser konserndirektør Rita Broch grafer og statistikk fra personalundersøkelser i Nikita i 2005 og 2007, blant frisører, lærlinger og administrasjon.

– Her ser vi at Nikita scorer høyt på medarbeidertilfredshet, og på flere områder høyere enn de beste i Norge. Alt i alt har våre salonger et veldig godt, fungerende miljø, sier Broch.

Etter intervjuet skriver Broch i en e-post at en undersøkelse blant lærlingene i Nikita viser høy trivsel og trygghet.

I tilskudd for disse 150 lærlingene mottok Nikita i 2005 og 2006 7,4 millioner skattekroner fra fylkeskommunene til opplæring. I tillegg kommer et ukjent antall millioner som lærlingene hvert år bringer inn i hårklipp.

Nikita sier de ikke har oversikt over denne inntekten.

Men i en e-post opplyser personaldirektør Oddhild Eikrem at “omsetningen pr. lærling i perioden 2003-2006 varierer fra 130.000,- og 170.000,- pr. år”.

VG har imidlertid snakket med en rekke lærlinger som har omsatt for adskillig høyere beløp.

Følte seg utnyttet

Tidligere Nikita-lærling Lisa Gangstø forteller at hun omsatte for mellom 500.000 og 600.000 kroner i året.

En tidligere lærling ved kjøpesenteret Oslo City forteller at hun en måned omsatte for 100.000 kroner.

Mens konserndirektør Rita Broch opplyser at lærlinger er en betydelig kostnadspost det første halve året, klippet Solveig Alander ved Nikitas Hamar-salong hår for 27.701 kroner i sin tredje måned som lærling.

Dette viser Alanders lønnsberegninger som VG har fått tilgang på.

Etter et halvt år omsatte Alander for nesten like mye som en utlært frisør: 46.000 kroner i måneden.

Likevel mottok Nikita et tilskudd fra Hedmark fylkeskommune på over 85.000 kroner til Alanders toårige opplæring.

– Jeg følte meg utnyttet i Nikita, sier Alander i dag.

– Vi skulle trene, øve og bli opplært. I stedet ble jeg satt i salongen kun for å ta inn mest mulig penger, hevder Alander, som begynte med en lærlinglønn på 40 kroner timen.

– Tar lærlingene på alvor

På Nikitas hovedkontor sier Inger Ellen Nicolaisen at frisørkjedens mål er å la lærlingene få utøve faget fra begynnelsen av læretiden.

– Vi ønsker å ta lærlingen på alvor. Ikke bare at hun skal stå og rulle opp hår på dukker og løpe i kiosken og kjøpe Cola Light til frisørene. I stedet intensiverer vi opplæringen, og gir lærlingen en sjanse til å slippe til, noe som gir høy trivsel.

Tall VG har innhentet fra fylkeskommunene viser imidlertid at mange lærlinger slutter i Nikita. I 2004 sluttet det ti prosent flere lærlinger hos Nikita enn gjennomsnittet for alle andre frisører i Oslo. De tre siste årene har Nikita ligget på nivå med gjennomsnittet.

Av 23 avsluttede lærekontrakter for Nikita-lærlinger i Akershus siden 2001, er 13 kontrakter hevet av fylkeskommunen – nesten 57 prosent, ifølge Torunn Skottevik, informasjonsrådgiver i Fagopplæringen i Akershus fylkeskommune.

– Det er åpenbart at tallene fra Nikita er uheldige. Vi ønsker at salongene skal drives seriøst, ikke som lovløse “saloons”, sier Skottevik.

Nikitas ledelse mener tallene ikke gir et riktig bilde.

– Vi har flere lærlinger som har byttet til en annen Nikita-salong i et annet fylke eller gått over på annen type kontrakt. Det virkelige tallet blir da 31 prosent hevede kontrakter, skriver personaldirektør Eikrem i en e-post, uten å ville legge frem dokumentasjon for dette.

Hos frisørkjeden Studio Alf, hvor lærlingene også kan bytte mellom salongene, er det kun 18 prosent hevede kontrakter i samme periode, mens frisørkjeden, På Håret har 29 prosent – halvparten av Nikita.

– Hvis ikke antall hevede kontrakter i Nikita reduseres, vil vi vurdere å ikke regodkjenne dem som lærebedrift, sier Torunn Skottevik.

Lærling strøk – føler seg sviktet

MISFORNØYD: Kenneth Nordgård mener han jobbet altfor mye med blant annet installasjon av NTE Bredbånd, og for lite med oppgaver som elektrikere skal kunne utføre.

Artikkel fra Trønder-Avisa: http://www.t-a.no/nyheter/article203358.ece

I mars var Nordgård ferdig med lærlingtiden hos Relacom i Steinkjer. Siden da har han lett etter arbeid, men uten fagbrev har det vært en tung jakt.

Da 21-åringen begynte i selskapet Relacom, hadde han flere lærlingstillinger å velge mellom. Han valgte den han trodde passet best sammen med elektrikerutdanningen. Etter noen måneder i arbeid, begynte frustrasjonen å komme. Relacom er et selskap som opererer med et bredt spekter arbeidsoppgaver. Siden de i perioder ikke hadde nok elektroinstallasjonsjobber, gjorde han oppgaver som bedriften trengte mer.

? Jeg ble gående mye på installasjon av NTE Bredbånd, og jobbet sporadisk med elektro, mener ungdommen.

Strøyk på fagprøven

Etter to og et halvt år som lærling, skulle Nordgård gå opp til fagprøve. Han hadde ikke sjanse til å bli ferdig innen tidsfristen, og strøyk. Ungdommen forteller at han måtte bruke for mye tid på å lese teori.

? Jeg har alltid hatt lett for ting og vært skoleflink, men det var ikke nok grunnlag for en fagprøve, sier en oppgitt Nordgård.

Fagprøvenemnda lager oppgaver ut fra hva lærlingene skal kunne, ikke fra hva de har jobbet med. Nordgård har forståelse for at prøvene må være vanskelige.

? Hvis jeg gjør noen feil som elektriker, kan det gå ut over liv og helse.

Som lærling er det naturlig at man gjør andre ting enn det man har utdannet seg som, men Nordgård mener det finnes en grense. Nordgård forteller at han flere ganger gjennom Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag har klaget på arbeidsoppgavene, uten uttelling.

Nytt forsøk til høsten

Nå står han uten godkjent utdanning. Han kjører taxi i helgene, men har ikke turt å ta på seg for mye arbeid ? i fall det skulle ordne seg med praksisplass som elektriker.

? Det ser ut til at praksisplass ordner seg fra august. Men det er ikke særlig gunstig økonomisk sett, for jeg må jo gå på dagpenger, sier han.

Kenneth Nordgård har nå fått fagprøven sin annullert, og i høst vil han sannsynligvis få muligheten til å ta en ny.

Ingen kommentar

Daglig leder Tore Undrum ved Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag har ansvaret for elektrolærlingene i fylket. Han ønsker ikke å kommentere Kenneth Nordgårds lærlingforhold til Relacom spesifikt.

Ola Olden er sjef for Relacom i Nord-Trøndelag. Han ønsker heller ikke å kommentere Nordgårds sak, men sier generelt at selskapet har et godt opplegg for lærlinger.

? Vi følger opplæringsboka, og kvitterer ut fortløpende etter hvert som de har vært borti ulike fagområder, sier han.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top