Strømskader



Varmefolie

Lynavledning for båt

Viktig med lynavledning for båt

Hvis det er tordenvær, kobler du slepelinene til fire stag og lar slepelinene henge ned i vannet. Under et normalt tordenvær er sannsynligheten for at det skal slå ned i båten i størrelsesorden 1:1000. Denne sannsynligheten er relativt stor og påvirkes ikke av om båten har lynavleder eller ikke.
Dersom lynet slår ned i en båt uten lynavleder, vil lynet forårsake materielle skader på sin vei ned i vannet. Risikoen for direkte eller indirekte personskade er stor. Seilbåter bør derfor være utrustet med lynavleder. Slepelinene gjør stagene til lynavledere som vesentlig reduserer risikoen for at et lynnedslaget skal treffe andre deler av båten.

 

 

Sikringsholder for hovedsikringer

 

Hvis noe går galt i båtens elektriske system er det viktig at det finnes en hovedsikring som kan forhindre alvorlige skader.

Alle nye båter har hovedsikring i nærheten av batteriene men det mangler i mange eldre båter.

Skyllermarks sikringsholder “XS Vri” har feste for en hovedsikring opp til 750A. Den har spesialskruer og spesialbrikker for å vrisikre. Vrisikring gjør at høy strøm kan sleppes igjennom.

Sikringsholder XS er en enklere modell som har feste for en hovedsikring opp til 250A. Den er ikke vrisikker.

 

Slik monterer du en sikring

Når du monterer en sikring på sikringsholderen er det veldig viktig at du gjør som på bildet under. Sikringen plasseres direkte mot kabelskoen.

Hvis en mutter eller brikke havner mellom sikringen og kabelskoen vil motstanden i mutter eller brikke gi så stor varmeutvikling at hele holderen kan risikere å smelte.

Ved eventuell overbelastning kommer sikringsholderen til å smelte eller i værste fall brenne opp før sikringen løser ut. Derfor er det veldig viktig og aldri plassere en mutter eller brikke mellom kabel og sikring

 

Strømforsyning m.m for IKT


Mangel på ip-adresser får ekstreme konsekvenser

Fritt frem for terrorister og overgripere

Mangel på ip-adresser får ekstreme konsekvenser. Det betyr slutten på Skype-samtaler, og politiet mister sentrale digitale verktøy.

Advarslene har kommet på rekke og rad på konferansen med det kryptiske navnet IPv6, som holdes i Oslo mandag og tirsdag denne uken.

Det handler om at internett er i ferd med å gå tom for ip-adresser.

Mer kapasitet

Dagens system ?IPv4? har sprengt kapasitet og skal byttes ut med nye ?IPv6?, som har langt større kapasitet.

IPv6 sto klart allerede i 1999, men fremdeles er det smått med initiativ til å ta i bruk det nye adressesystemet.

Bare Google og VG

– I Norge er det kun Google og VG Nett som har etablert nettadresser basert på versjon 6, sier adresse-ekspert Hans Petter Holen hos ICANN (Internet Corporation for assigned names and numbers), organisasjonen som koordinerer nettadressene i verden.

Bratt kurve

Behovet for internett-adresser, eller ip-adresser, er sterkt økende.

I årets fire første måneder er det tildelt 248 millioner av dem, og det er like mange som i hele fjoråret.

IPv4 er basert på et 32 bits system, som var rikelig da det ble etablert til forskningsformål på 80-tallet.

Tømmes

Men nå er boksen med adresser i ferd med å gå tom. Offisielle beregninger viser at reserven er brukt opp i løpet av året, men mange eksperter hevder at det kun er snakk om et par måneder.

Ipv6 bygger på 128 bit og kan skaleres etter mengdebehovet i langt større grad.

Det skal dermed kunne dekke behovet for nettadresser i overskuelig fremtid.

Alt på nett

Årsaken til at behovet øker er at hver av oss knytter stadig flere apparater opp til nettet: Et par pc-er, en mobiltelefon og et nettbrett er ikke uvanlig.

– I en butikk er det ikke bare hvert kassesystem som skal ha oppkoblig. Hver eneste kjøledisk skal på nett for overvåking av vedlikeholdsbehovet, sier Hans Petter Holen til Teknisk Ukeblad. Til daglig er han it-direktør hos Visma.

Trege i Norge

I Norge har vegringen mot å ta i bruk IPv6 vært sterkere enn ellers i Europa, i følge bransjeorganisasjonen IKT Norge.

Derfor har organisasjonen gått sammen med en rekke aktører i bransjen og etablert et eget IPv6-forum for å sette fokus på problemet. Initiativet kom i utgangspunktet fra Altibox, og det er dette forumet som arrangerer konferansen denne uken.

Dele adresser

Og her er man ikke tilbakeholdne med å varsle om alvorlige konsekvenser av å stille seg avventende til den nye teknologien.

– Hvis vi fortsetter kun med det gamle IPv4-systemet, må vi begynne å dele på nettadressene. Da har du ikke lenger din egen oppkobling til enhver tid. Det betyr tregere nett, og du kan glemme peer to peer kommunikasjon som Skype og gaming, sier internettspesialist Sander Steffan ved organisasjonen RIPE NCC. Réseaux IP Europeens Network Coordination Centre er det regionale internettregisteret for Europa, Midt-Østen og deler av Asia.

Svekker jakten

Og deling av adresser betyr at ip-adressen ikke lenger er unik for en oppkobling. Det vil gå utover politimyndighetenes jakt på overgripere og terrorister.

– Skal du tappe en ip-adresse for informasjon, betyr det snart at du må følge med på trafikken til flere hundre personer. Da snakker vi ?collateral damage? så det holder, mener Steffan.

Umulig oppgave

– Når adressen ikke tilhører én, men flere, blir det i praksis umulig å bruke nettet til å avsløre lovbrytere. Nettet som redskap i jakten på overgripere og terrorister blir dårlig egnet, sier han.

Håndbok

Håndbok i merking av kabler

 

Likestilling

Likestilling

For ikke så lenge siden var en kvinne hjemmeværende for å ta seg av hus og familie. Hun var økonomisk avhengi av mannen og mannen nærmest "eide" kvinnen. En god kone var en kvinne som var flink i hushold og måtte tilfredstille mannen etter hans bwhov.

Heldigvis for samfunnet så har kvinner blitt likestilt og det er tabu om en mann ikke også hjelper til like nye hjemme.

På tross av dette så lider samfunnet fortsatt av gammeldagse holdninger.

Man kan spekulere men en ting er sikkert og det er at dette må bli tatt på alvor.

Det er ikke til hjelp at kvinner nærmest blir automatisk favorisert i barnefordeling saker. Dette viser jo at en kvinne blir sett på som den mest omsorgsfulle personen for barnet.

En kvinnelig lege som jobber på sykehus føler ofte dårlig samvittighet ovenfor mann og barn for at hun jobber for mye. Dette kompenserer hun for ved å lage mat og gjøre husarbeid når hun er hjemme, lell om det mest rettferdige hadde vært at mannen skulle tatt hoved delen.

Men å si at en kvinne ikke må påta seg så mye er nesten håpløst. Hun har sine instinkt og sin sterke omsorgsevne at når man er i et forhold eller har en kollega som er kvinne så pass heller på at kvinnene blir gitt en slags dårlig samvittighet sånn at de tar oppgavene for oss andre.

Tror kvinner generelt føler at de må vise at de duger noe som trolig er et resultat av denne gammeldagse tankegangen.

Det er et stykke igjen ennå for vi ser i ulike topp stillinger at kvinner ofte har lavere lønn enn menn.

Vi får håpe for kvinners del i forbindelse med arbeid at ting blir bedre.

Vi får håpe for menn sin del i forbindelse med barn at dommere blir mere moderne.

Å vi får håpe samfunnet generelt blir flinkere på gjensidig respekt og inkludering.

illustrasjon nivåregulering



Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top