Eksempel på beregning av strømforbruk i kroner og øre

 

 

Du setter på en panel ovn på 1200W, denne står på 14 timer dagen på vinteren. Det du vil skjekke er hva koster det akkurat i dag å ha den på så lenge?

Første du må gjøre er å finne dagens strømpris og den kan du finne ved å søke “dagens strømpris” eller klikke på linken her : http://www.trondheimkraft.no/Privat/Priskart/ Som du ser så ser du at det er 5 soner i Norge hvor strømprisene er litt forskjellig, billigst i sør og dyrest i Nord.

For mitt eksempel så gjelder strømprisen for midt-norge og den er pr.dags dato 25,94 øre pr.kwh.

Det andre vi må ha klart ved en total utregning for en måneds forbruk er hva nettselskapet tar betalt for å føre strømmen til din bolig. For mitt tilfelle er det ca. 47 kr pr  mnd. Men det blir litt kompliserende og regne med nettleien for en enkelt ting så vi tar ikke med det her. Men skal du regne ut den totale kostanaden for boligen over 1 mnd så er det jo greit å ta med den.

Påslag for elsertifikater (nytt fra januar 2012 ) er 0,75 øre pr.kwh. 

Ok prisen for panelovnen alene er da :kr.kwh

  •    Beregner først kWh for panelovnen =   Wtotalt / 1000 = 1200 / 1000 = 1,2kWh
  •    Beregner hvor mange kWh det brukes pr.dag for paneleovnen = kWh x timer = 1,2kWh x 14 = 16,8 kWh totalt
  •    Det vi må betale for å ha panelen på i 14 timer vil da være : Kr.kWh = 25,94 øre x 16,8kWh = ca. kr 3 og 63 øre
  •    Siden vi skal betale et påslag på 0,75 øre pr.kWh så må vi plusse på det også. ( det kommer som et tillegg av den totale summen og ikke for vært enkelt produkt ) 

Men i dette eksemplet har vi jo bare en panelovn så beløpet for 14 timer blir da : 0,75 øre x 14 timer + 3,63kr = 10,5 øre + 3,63kr = ca 3, 74 kroner

Dette kan du gjøre for alle produktene og så kan du summere det. Om du ha ca forbruk timer på 1 mnd så plusse du jo også på nettleien for å få den totale summen pr mnd.

Det som er litt vanskelig er jo at prisen forandrer seg ofte fra dag til dag.. Men du vil jo kunne få en god pekepind på hva det vil koste. Værtfall så er det greit å se hva hver enkelt ting koster i x antall timer.

Er du jo ekstremt nysgjerrig så kan du jo lage deg et oppsett der hvor du fyller inn de ulike prisene som kommer hver dag klokken 14.00. Dette gjør du i exel og siden du har ordnet et ferdig regnestykke så er det jo bare å sette inn prisen pr dag så regner exel ut resten:) ( Si i fra om du vil jeg skal lage eksempel på det )

 

HVA ER VANNKRAFT?

 I Norge snakker vi mye om vannkraft, og om hvor avhengige vi er av den. Det kommer av at over 99 prosent av all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraftverk. Ordet vannkraft forteller oss at vannet har kraft i seg. Denne kraften utnytter vi mennesker til strømproduksjon, i Norge spesielt ved hjelp av vannkraftverk. Ved hver kraftstasjon blir det bygget et damanlegg som samler opp titusentallsmillioner liter vann fra elven. Vannet blir dagjerne kalt et magasin eller et reservoar.Blir et slikt vannmagasin fullt, kan detreguleres ved hjelp av sluser så det ikke renner overNår kraften fra dette vannet skal hentes ut, slippes vannet gjennom rør i bunnen av dammen, fordi det er størst trykk nederst. Her benyttes det rennende vannet til å drive ulike typer turbiner som drives rundt. Som historien forteller, er vannhjulet forløperen til disse turbinene. De fleste benyttet tidligere det rennende vannet direkte på turbinen med det samme prinsippet som et vannhjul, mens det nå er flere anlegg som benytter damp for å drive denne rundt. Vannet blir da varmet opp til damp, som igjen presses opp i en turbin. Akslingen i en slik turbin roterer ca. 50 ganger i sekundet.

 

Ved noen kraftanlegg har de egne pumper som fører vannet opp igjen til magasinet etter at det er brukt første gangen. Dette kalles et pumpekraftverk, og her har man i tillegg ett magasin som ligger lavere i terrenget enn det første. Grunnen til at man gjør dette, er at behovet man har for strøm varierer på ulike tidspunkt av døgnet. Så om natten, når behovet for elektrisitet er lite, benyttes overskuddselektrisitet til å pumpe vannet tilbake til magasinet.

  

Stjerne trekant styring

Retrofit Star Delta motor automation on band saw


 


This is the machine that i am talking about. Improper decoration may cause serious problems.. This machine is so old, that it did not even had a thermal protection for the motor. It had a manual Start-Delta 3-phase switch. The operator must turn the switch to Star for some 5-6 seconds and then turn it to Delta to get full torque. The customer reported that someone forgot to turn the switch to Delta, the motor overloaded and finally it overheated to the point of no return. IMHO, i believe that the machine should not be decorated the way it is, for the operator is easy to get carried away…

In this BLOG entry, i will present a very simple (actually, the simplest one) automation of a Star-Delta motor start up. I made this because i was asked by the customer to make something that will eliminate human error during start-up, and also it will have thermal protection for the motor in case of overload…

Getting started


This is the switch that the machine originally had. Many of you are familiar with this type of switch. I do not have a photo with the switch onto its original position. This is an exploded view 🙂

A typical Star-Delta switch needs 2 buttons (one NO and one NC), 3 load relays and one timer. Of course, i got also a thermal protection for the motor. I did not add a fuse switch because the supply already had one. Here are the parts:

The lamp that you see, i did not use it. When i gave power to this lousy cheap lamp it exploded. So i replaced it with 220v LED indication lamps. I totally suggest you use LED indication lamps for such automation.

In the box


First, i had to mount all the parts inside the box:

 

This is how i will put them (layout) I cut a piece of this special profiled aluminum bar I marked it
Marked the point to drill I drilled 3.8mm holes And i screwed it on the box

All the parts can now clip-on the profiled aluminum piece:

Wiring the parts


First of all, i needed a wiring diagram. A Start-Delta automation is one of the simplest automation, so i made a very rough diagram on a piece of paper within a few minutes.

 

This is the wiring diagram for the Star Delta automation In industrial automation, always use wire-end metallic cups to secure the connection This is the assy ready to be connected onto the machine A closer look

On the machine


I tested it in my lab. Then, i took it at the customer’s place.

 

First, i made a base out of MDF wood and fixed it on the machine This is how it looks from the side With my special 22mm drill i will open holes for the wire grips 2 at the bottom for the motor and one on the left hand side for the mains
I connected the 3 wires, one for mains and 2 for the motors I marked the 4 positions for the buttons and the lamps Typically, such material require a standard 22mm hole to fit everything is in position now

That’s all…


Nothing hard, nothing fancy. Just a typical Star Delta automation. The green button starts the sequence, the red button stops the machine, the green LED lights when the machine is running and the red LED lights if the thermal protection is tripped. This is how it looks on the machine:

Tjen penger på din gamle mobil. Det er gull og sølv i den

 

 

 

Reparere ditt batteri for bærbar pc. Det spare du mye penger på

Om du har et dårlig batteri og du har tenkt å kjøpe et nytt, så kan du spare deg mange hundre kroner ved å enten å ta deler fra et bra batteri fra en annen laptopp eller kjøpe celler som du kan ta oppe i ditt laptop batterihus slik at det virker som nytt. På ebay og andre steder kan du få kjøpt slike celler du ser på videoen, men om du drar på en hvitevare butikk så vil du nok finne mange bærbare laptop som skal kastes og som sikkert batteriene er gode på. Alt du må gjøre er å bytte plass siden at de gatteriene du skaffer deg trolig ikke passer til din laptop. Bare sørg for at du finner batterier med lik Ah som ditt gamle batteri:)

 

 

Nok en stygg sak som handler om utnytting av lærlinger

Nemnda må stanse utnyttingen av lærlingene

Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift. Nemnda behandler saken klokken 14.00 i dag.
Pressemelding fra Parat:
Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift.

– Yrkesopplæringsnemnda må stille helt konkrete krav til Norwegian når de behandler lærlingsaken under sitt møte senere i dag. Hvis det ikke skjer, vil Parat kreve at nemnda tar i bruk de sanksjonene som fins: Å frata flyselskapet godkjenningen som lærebedrift. Det sier Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat i Parat.

Det er Parat som organiserer lærlingene i Norwegian og som sørget at saken ble tatt opp i Yrkesopplæringsnemnda i Akershus i slutten av oktober. Parat organiserer både kabinpersonalet og pilotene i Norwegian. Mer enn 500 av de ansatte i selskapet er medlemmer av Parat, mens arbeidsgiversiden i Norwegian er tilsluttet NHO Luftfart.

Parat forventer at nemnda setter klare grenser for hvor stor del av læretiden en lærling kan arbeide selvstendig i kabinen. Praksisen og opplæringen må dessuten legges opp på en slik måte at den fører til reell utdanning og grundig innføring i reiselivsfaget i sin helhet. Opplæringen må være så allsidig at den tilfresstiller læreplanen for reiselivsfaget. Slik er det ikke i Norwegian dag.

– Norwegian har det siste året kjøpt inn seks nye fly, men uten å ansette en eneste kabinansatt. Det kreves 15 kabinansatte for å holde ett fly i produksjon, noe som normalt ville gitt et bemanningsbehov på 90 nye kabinansatte. Selskapet har løst behovet for flere ansatte ved å kynisk utnytte lærlingordningen, påpeker Turid Svendsen.

– I dag er ordningen i Norwegian lagt opp slik at lærlingene arbeider som fullverdige kabinmedlemmer, men på lærlinglønn. Intensjonen med lærlingordningen har aldri vært at enkelte bedrifter skal kunne spare inn på lønnskostnadene ved å erstatte ordinært ansatte med billige lærlinger. En lærling kommer i tillegg til, ikke istedenfor ordinært ansatte, påpeker Svendsen.

Parat aksepterer ikke at lærlingordningen i Norwegian fortsetter slik den er i dag. Skal selskapet fortsette som lærebedrift, må Yrkesopplæringsnemnda stille krav både om antall lærlinger, opplæringens innhold og oppfølging av den enkelte lærling.

Her har du lærlingebedrift på sitt værste!!

Nikita beskyldes for grov lærling-utnyttelse

– Jeg fikk ikke opplæring, så det skjedde at jeg skamklipte folk, sier tidligere Nikita-lærling.

Nyheter
Ronny Berg – VG

Sommeren 2005 mottok tidligere Nikita-lærling Nina Dyrstad og hennes salong på Steinkjer et brev med sterke anklager.

Brevet var skrevet av en kvinne som krevde 1500 kroner i kompensasjon, fordi hun var blitt påført en skjev pannelugg av Dyrstad.

– Jeg mistet all selvtillit da dette brevet kom, forteller Dyrstad.

Frisørenes Fagforening hevder at lærlinger i frisørkjeden til Inger Ellen Nicolaisen ikke får den opplæringen de har krav på og blir utnyttet som billig arbeidskraft.

Hver uke får de klager på Nikita fra sine medlemmer.

– I enkelte perioder hver dag, sier Janne Ottersen Fraas i fagforeningen.

Les også: Fagforeningsleder refser Nikita-Ellen

Lærlinger sier til VG at de settes til å klippe som utlærte frisører på full pris, uten at kundene får vite det.

For disse lærlingene mottar Nikita millioner av skattekroner i årlige tilskudd – til opplæring.

– Vi gjør aldri noen bevisste overtramp i Nikita, sier Inger Ellen Nicolaisen, som har bygget opp Skandinavias største frisørkjede, med 375 frisører og 150 lærlinger.

To ganger er Nikita kåret til Årets Frisørbedrift, med målsetting om å være “bransjens beste på motivasjon og opplæring”, ifølge personalhåndboken.

VG har imidlertid intervjuet ca. 40 lærlinger og tidligere daglige ledere i Nikita, som forteller om manglende opplæring i frisørkjeden.

Ved Nikitas Sarpsborg-salong hevder Vivi Nøkleholm at hun begynte å klippe herrer på fullpris allerede første uke på jobb som lærling, selv om læreperioden skal strekke seg over to år.

Inger Ellen Nicolaisen bestrider Nøkleholms fremstilling.

– Fra det øyeblikket Nikita skjønte at jeg kunne utføre en klipp, satte de meg bare på fullpris, hevder Nøkleholm.

Tidligere Nikita-frisør Kirsti Solberg varslet i fjor høst Telemark fylkeskommune om at lærlingene ved Porsgrunn-salongen arbeidet alene og fikk manglende opplæring.

– Når jeg tok kontakt med daglig leder, fordi jeg var usikker på en klipp, fikk jeg ikke hjelp, men kjeft, hevder en annen Nikita-lærling, Camilla Langås ved Namsos-salongen.

Da lærling Tonje Spencer sluttet ved salongen til Nikita på “Kilden” kjøpesenter i Stavanger i fjor høst, følte hun seg faglig svak:

– Hvis jeg skulle klare å bestå svenneprøven, måtte jeg til en salong hvor jeg i det hele tatt fikk opplæring, forteller Spencer.

Ved en annen Nikita-salong i Stavanger hevder Elisabeth Husveg at hun ble sykmeldt etter kun et halvt år som lærling på grunn av konstant arbeidsstress.

– Jeg hadde symptomer på utbrenthet, forteller Husveg.

En tidligere daglig leder ved Nikitas Lamberseter-salong hevder at hun ble instruert av sin regionsleder til at lærlingene skulle klippe på fullpris etter tre måneder.

– Lærlingene sto i salongen og latet som om de var utlærte frisører. Det var bare lureri. Mange ble usikre og frustrerte, til slutt ble de redde for å gå på jobb. Jeg synes det er fælt å tenke tilbake på, forteller Mona Rose Tenden.

Tilbakeviser kritikken

– Dette stemmer ikke, sier personaldirektør i Nikita, Oddhild Eikrem, som ikke ønsker å kommentere jentenes beskrivelser, som hun karakteriserer som personalsaker.

Eikrem sier “at i en bedrift i vekst kan det oppstå uheldige episoder og det er beklagelig, men at de jobber mot kvalitet i alle ledd”.

– Mange av sakene som er trukket frem er av eldre karakter, eller henger igjen fra tiden før alle rutiner kom på plass, hevder Eikrem.

I Nikitas lokaler i Oslo viser konserndirektør Rita Broch grafer og statistikk fra personalundersøkelser i Nikita i 2005 og 2007, blant frisører, lærlinger og administrasjon.

– Her ser vi at Nikita scorer høyt på medarbeidertilfredshet, og på flere områder høyere enn de beste i Norge. Alt i alt har våre salonger et veldig godt, fungerende miljø, sier Broch.

Etter intervjuet skriver Broch i en e-post at en undersøkelse blant lærlingene i Nikita viser høy trivsel og trygghet.

I tilskudd for disse 150 lærlingene mottok Nikita i 2005 og 2006 7,4 millioner skattekroner fra fylkeskommunene til opplæring. I tillegg kommer et ukjent antall millioner som lærlingene hvert år bringer inn i hårklipp.

Nikita sier de ikke har oversikt over denne inntekten.

Men i en e-post opplyser personaldirektør Oddhild Eikrem at “omsetningen pr. lærling i perioden 2003-2006 varierer fra 130.000,- og 170.000,- pr. år”.

VG har imidlertid snakket med en rekke lærlinger som har omsatt for adskillig høyere beløp.

Følte seg utnyttet

Tidligere Nikita-lærling Lisa Gangstø forteller at hun omsatte for mellom 500.000 og 600.000 kroner i året.

En tidligere lærling ved kjøpesenteret Oslo City forteller at hun en måned omsatte for 100.000 kroner.

Mens konserndirektør Rita Broch opplyser at lærlinger er en betydelig kostnadspost det første halve året, klippet Solveig Alander ved Nikitas Hamar-salong hår for 27.701 kroner i sin tredje måned som lærling.

Dette viser Alanders lønnsberegninger som VG har fått tilgang på.

Etter et halvt år omsatte Alander for nesten like mye som en utlært frisør: 46.000 kroner i måneden.

Likevel mottok Nikita et tilskudd fra Hedmark fylkeskommune på over 85.000 kroner til Alanders toårige opplæring.

– Jeg følte meg utnyttet i Nikita, sier Alander i dag.

– Vi skulle trene, øve og bli opplært. I stedet ble jeg satt i salongen kun for å ta inn mest mulig penger, hevder Alander, som begynte med en lærlinglønn på 40 kroner timen.

– Tar lærlingene på alvor

På Nikitas hovedkontor sier Inger Ellen Nicolaisen at frisørkjedens mål er å la lærlingene få utøve faget fra begynnelsen av læretiden.

– Vi ønsker å ta lærlingen på alvor. Ikke bare at hun skal stå og rulle opp hår på dukker og løpe i kiosken og kjøpe Cola Light til frisørene. I stedet intensiverer vi opplæringen, og gir lærlingen en sjanse til å slippe til, noe som gir høy trivsel.

Tall VG har innhentet fra fylkeskommunene viser imidlertid at mange lærlinger slutter i Nikita. I 2004 sluttet det ti prosent flere lærlinger hos Nikita enn gjennomsnittet for alle andre frisører i Oslo. De tre siste årene har Nikita ligget på nivå med gjennomsnittet.

Av 23 avsluttede lærekontrakter for Nikita-lærlinger i Akershus siden 2001, er 13 kontrakter hevet av fylkeskommunen – nesten 57 prosent, ifølge Torunn Skottevik, informasjonsrådgiver i Fagopplæringen i Akershus fylkeskommune.

– Det er åpenbart at tallene fra Nikita er uheldige. Vi ønsker at salongene skal drives seriøst, ikke som lovløse “saloons”, sier Skottevik.

Nikitas ledelse mener tallene ikke gir et riktig bilde.

– Vi har flere lærlinger som har byttet til en annen Nikita-salong i et annet fylke eller gått over på annen type kontrakt. Det virkelige tallet blir da 31 prosent hevede kontrakter, skriver personaldirektør Eikrem i en e-post, uten å ville legge frem dokumentasjon for dette.

Hos frisørkjeden Studio Alf, hvor lærlingene også kan bytte mellom salongene, er det kun 18 prosent hevede kontrakter i samme periode, mens frisørkjeden, På Håret har 29 prosent – halvparten av Nikita.

– Hvis ikke antall hevede kontrakter i Nikita reduseres, vil vi vurdere å ikke regodkjenne dem som lærebedrift, sier Torunn Skottevik.

med ewave skal du spare penger på strøm, dette er ikke lønnsomt!

HVA GJØR eWave?

Gjør deg bevisst på hva strømmen koster for deg og hva du bruker den på.
En gjennomsnittlig husholdning kan spare investeringen på ett år

green_bullet
Displayet viser ditt strømforbruk i nåtid i kroner og øre, eller kWh om du ønsker
green_bullet
Lar deg sette dine egne mål for reduksjon av strømforbruk, og sier ifra om du bruker for mye
green_bullet
Gir deg mulighet til å velge visning av forbruk pr dag, uke, måned eller år. Du kan sammenligne med tidligere forbruk og se hvor mye du sparer i egne grafer.
green_bullet
eWave er koblet til nettet så du kan se forbruket ditt på en egen nettside.
green_bullet
Varsler brannfare! Egen varsellyd og SMS dersom temperaturen i sikringsskapet blir for høy
green_bullet
Gir deg råd og tips om strømsparing fra kraftleverandøren din i en egen meldingsfunksjon

 

HVA FÅR JEG?

Kontroll og kunnskap om strømforbruket ditt!
Et energidisplay som engasjerer til strømsparing!

green_bullet Et brukervennlig energidisplay som viser hva du bruker av strøm i kroner og øre. Sett det i stua, heng det på veggen eller ta det med rundt i huset. Trådløst koblet til internett og sikringsskapet for oppdatert forbruk og strømpriser.
green_bullet
En avansert måleenhet til sikringsskapet som installeres av autorisert elektriker og sender informasjon om forbruk til displayet.
Kan ha opp til 7 ekstra underkurser for å vise bad, soverom, garasje etc.
green_bullet
3 års service med kontinuerlig oppdatering av programvare automatisk via internett. Du har alltid har nyeste versjon!
green_bullet
Systemet er utviklet og testet i samarbeid med SINTEF og tilfredsstiller de nye forskriftene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
green_bullet
Stadig oppdaterte strømpriser
green_bullet
eWave kan betales på to måter. Ved nedbetaling koster eWave 150 kroner per måned og nedbetales over strømregningen over en periode på 36 måneder. Ved kontant betaling koster eWave 4995 kroner. Uavhengig av betalingsmåte tilkommer en serviceavgift på 50 kroner i måneden.
 

eWave leveres ferdig montert

 

 

 

Trenger jeg dette spørr du!?

Sevfølgelig trenger du ikke dette. For innen rimelig tid skal everkene installere målere hos deg ( om du vil eller ikke ) som gjør akkurat det samme for deg som ewave gjør.

Om du bruker penger på dette nå så vil du angre innen rimelig tid da du raskt vil finne ut at du har allerede fått innstalert noe i ditt hus som gjør jobben minst like bra, om ikke bedre. Les under!

 

Smart Strøm AMS (avanserte måle- og styringssystemer) innebærer at vi tar i bruk ny teknologi som gjør det enklere for deg og oss å gi og ta i mot måleravlesning. Du slipper å lese av måleren din selv, og ved å ta aktiv kontroll over strømforbruket vil du kunne spare penger.

AMS

Foto, kilde: Landis+Gyr

Endelig forskrift om igangsetting av AMS ble vedtatt av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) sommeren 2011. Ringeriks-Kraft Nett AS har som mål å skifte ut alle våre 21 000 målere i Ringerike og Hole innen 2013. Vi er nå i sluttforhandlinger med leverandørene om valg av måler.

Vi kaller det Smart Strøm

Med de nye målerne vil du slippe å lese av måleren din selv, så fakturaen du mottar vil være basert på korrekt forbruk. Som følge av dette kan smart strømforbruk slå ut i lavere strømregning. Dette skjer fordi vi registrerer forbruket ditt time for time, og du betaler for det strømmen kostet den timen du brukte den. Som eksempel kan du flytte forbruket ditt til perioder på døgnet som har lavere priser.

Kontinuerlig informasjon

Vi vil informere fortløpende om aktuelle saker som angår deg som kunde som for eksempel:

  • Utskifting område for område
  • Hvordan vi tar kontakt med deg for å avtale tidspunkt for målerbytte
  • Hvem som kommer for å bytte måler
  • Hva som er nytt med den nye måleren

Ny rapport om mobbing på arbeidsplassen

 

Helseproblemer og frafall fra arbeidslivet som følge av mobbing

Eksponering for mobbing på arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange norske arbeidstakere. Forskning ved STAMI viser langtidssammenhenger mellom mobbing, helseproblemer og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidslivsrelatert mobbing omfatter situasjoner på arbeidsplassen der en person over lengre tid føler seg systematisk utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene.

I motsetning til andre former for trakassering, for eksempel seksuell trakassering og rasisme, dreier mobbing seg ikke om enkeltstående episoder, men derimot om en vedvarende situasjon der utilbørlige eller krenkende handlinger systematisk er rettet mot en eller flere arbeidstakere. Mobbebegrepet er dermed nyttig for å vise at handlinger som kan være både subtile og alminnelig forkommende, kan oppleves som dypt krenkende dersom de utføres mange nok ganger over tid.

På landsbasis utsettes nesten 15 prosent av norske arbeidstakere for gjentatte mobbehandlinger (negativ adferd på arbeidsplassen) fra ledere og kolleger i løpet av en vanlig arbeidsuke. Det må imidlertid presiseres at det kun er 5 prosent av norske arbeidstakere som har en subjektiv opplevelse av å være mobbet.

En femtedel av disse utsatte arbeidstakerne rammes av så alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig å håndtere situasjonen de befinner seg i. Både det å være utsatt for mobbehandlinger og det å ikke kunne forsvare seg mot slike handlinger, er antatt å være forbundet med en rekke negative konsekvenser knyttet til helse og velvære.

Helsemessige konsekvenser
Sammenhengen mellom mobbing og helse har blitt undersøkt i en rekke vitenskapelige arbeider i løpet av de siste tiårene. Resultater fra disse studiene viser tydelige sammenhenger mellom det å rapportere eksponering for mobbing og både fysisk og psykisk helse. En svakhet med tidligere forskning er imidlertid at de fleste studiene er basert på tversnittsdata, dvs. at mobbing og helse er målt samtidig. En viktig begrensning med tversnittsstudier er at denne type forskning ikke gir noe informasjon om langtidseffekter og årsak- virkningsforhold. Ut fra denne type forskning har man derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvorvidt mobbing forårsaker helseproblemer, eller om det heller er slik at helseproblemer kan regnes som en årsak til at man opplever mobbing.

For å kunne trekke konklusjoner om årsaker, må man vise at årsaksfaktoren er til stede før virkningen inntrer. Undersøkelser der man måler mulige årsaksfaktorer først og følger individene over tid før man registrerer virkninger på helse, kalles prospektive metoder. For å undersøke årsakssammenhenger mellom mobbing og helse, har forskere ved STAMI målt mobbing og mental helse to ganger med to års mellomrom. Også andre arbeidsfaktorer er målt. Resultatene fra disse studiene viser at det å oppleve at man er blitt mobbet på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske plager to år senere. Sammenhengen med mobbing er spesielt sterk for utsatte personer som opplever at de ikke kan forsvare seg mot de krenkende handlingene.

Forskningsresultatene viste også at arbeidstakere som har psykiske plager, oftere rapporterer at de blir utsatt for mobbing enn andre. Resultatene bekrefter dermed tidligere antakelser om de skadelige effekter av mobbing i arbeidslivet, samtidig som de peker mot en ond sirkel der personer som blir mobbet har høyere risiko for å utvikle psykiske plager, samtidig som at slike psykiske plager øker sannsynligheten for å bli mobbet på et senere tidspunkt. For å kunne si noe mer om hva som starter denne onde sirkelen er det nødvendig med flere enn to måletidspunkt. STAMI-prosjektet. Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet, er nå i gang med å gjennomføre en tredje måling der en slik sirkulær prosess kan kartlegges

.

Frafall fra arbeidslivet
Fenomenet frafall fra arbeidslivet omhandler den prosessen hvor individer slutter i jobb eller blir langtidssykemeldt, kommer på attføring eller blir trygdet før oppnådd pensjonsalder. Frafall kan innebære at man ikke lenger kan jobbe innenfor det yrket man har utdannet seg til, at man blir ekskludert fra sin nåværende arbeidsplass, eller at man blir utstøtt fra selve arbeidslivet ved at man ikke lenger får jobb eller ikke lenger er i stand til å jobbe, for eksempel ut fra de kravene som blir stilt, eller ut fra egen helsetilstand.

Ved å undersøke hvordan mobbing i arbeidslivet påvirker henholdsvis planer om å slutte i jobben, faktisk avsluttede jobbforhold og frafall fra arbeidslivet gjennom sykefravær, attføring eller trygd, har sammenhengen mellom mobbing og frafall nylig blitt utredet i en prospektiv spørreundersøkelse basert på et representativt utvalg av yrkesaktive norske arbeidstakere. Resultatene fra undersøkelsen viser at personer som er utsatt for mobbing oftere skifter arbeidsforhold enn arbeidstakere som ikke er mobbet. I tillegg har mobbede oftere planer om å slutte i jobben.

Resultatene fra undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at mobbing fører til frafall fra arbeidslivet, da de fleste som er utsatt for mobbing fremdeles er i jobb to år etter at de rapporterte eksponering for mobbing. En mulig forklaring på disse funnene kan være frafallsprosesser utvikler seg over en lengre tidsperiode, og at man derfor trenger flere måletidspunkter og lengre tidsintervaller for å fange opp prosessene. Det faktum at mange ofre for mobbing både slutter i jobben, samt planlegger å gjøre dette, tyder imidlertid på at mobbing utgjør et stort problem med hensyn til gjennomtrekk og turnover for mange virksomheter.

Behov for mer forskning
I Arbeidsmiljøloven er det nedfelt forbud mot trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen, og arbeidstakere har plikt til å melde fra hvis en kollega blir mobbet. Forskningsresultatene som er presentert her gir tydelig støtte til et slikt forbud ved at det er påvist at mobbing i arbeidslivet kan føre til alvorlige konsekvenser for dem som rammes.

For å kunne forebygge og håndtere mobbing er det viktig å identifisere faktorer som påvirker forekomst av mobbing. I tillegg er det av sentral betydning å utrede både individ- og organisasjonsfaktorer som kan beskytte enkeltpersoner mot de negative effektene av mobbing. Kartlegging av slike faktorer vil derfor være et fremtidig prioritert område innenfor forskning på mobbing i arbeidslivet.

 

Har du hatt nett trøbbel i dag? Hvor mange får dataproblemer i dag? Hele verden tester IPv6.

Hvor mange får dataproblemer i dag?

Hele verden tester IPv6.

Trøbbel

Google, Facebook, Microsoft og Yahoo har alle klargjort sine tjenester for IPv6, men foreløpig kjøres den versjonen på egne nettsider for å unngå tekniske problemer hos brukerne.

? Nå vil disse leverandørene teste hva slags problemer som faktisk vil oppstå med å kjøre versjon 4 og 6 samtidig. Såkalt ?ekte dual stack?, sier Torgeir Waterhouse hos IKT Norge.

Direktøren for internett og nye medier er påtroppende leder av det nyetablerte IPv6-forum Norge.

 

DOBBELT: Torgeir Waterhouse hos IKT Norge har sansen for at de store it-aktørene tester dobbelkjøring av nettadresser for å sjekke hva slags problemer som oppstår. (Foto: Espen Zachariassen)

Liten brøk – store tall

? Vi forventer ikke omfattende problemer. På verdensbasis snakker vi om rundt 0,05 prosent av brukernes maskin- og programvare som ikke er klargjort for IPv6. Men dette er jo uansett et stort antall, sier Waterhouse.

Dette er den eneste realistiske måten å teste en samkjøring på.

? Vi kan ikke få testet dette skikkelig uten å prøve det i den virkelige verden, sier han.

Fortgang

Hensikten er å få fortgang i overgangen fra det gamle til det nye adressesystemet, siden verden er i ferd med å gå tom for gamle adresser.

Da er det behov for å kjenne til hvilke problemer som oppstår i en mellomperiode med begge systemer er i bruk.

Kan bli tvunget til nye nettadresser

Smertefullt

A-pressen og VG gikk permanent over til IPv6 etter forrige forsøk av denne typen i fjor høst.

? Vi maser om at aktørene må begynne å gjøre noe. De må rett og slett finne seg i en periode med litt smertefulle mellomløsninger, mener Waterhouse.

Hvilke innholdsleverandører på nettet som deltar på Verdens IPv6-dag kan du sjekke her .

Mobiltrøbbel

Både eldre nettverksutstyr og moderne mobiltelefoner kan få problemer når det nye adressesystemet i dag er kjørt i gang ved siden av det gamle.

? En rekke telefoner er jo klargjort for å takle IPv6, men dermed er det ikke sagt at det fungerer. Da ?plug and play? dukket opp første gang, var det ikke det i praksis, poengterer forumlederen.

Elendig start for “nye” internett. Torsdag ble IPv6 systemet lansert, det nye IP systemet for internett

IPv6, det nye adressesystemet for internett, som en permanent ordning over hele verden.

Årsaken er at adressene i det gamle systemet IPv4 er brukt opp .

Det nye kan generere mye større mengder ip-adresser og vil dekke behovet i årtier fremover.

Langt fremme? Nei.

Tidligere oversikter har vist at Norge ligger langt fremme i overgangen til IPv6.

Men det stemmer ikke, ifølge Torgeir Waterhouse, president i den norske avdelingen av det internasjonale IPv6 forum.

Når det sies at Norge er ledende, vises det som regel til tall fra RIPE.

Disse forteller at rundt 50 prosent av norske internettleverandører teknisk annonserer et IPv6-prefiks, men sier ingenting om hvor mange tjenester eller sluttbrukere som bruker IPv6 i Norge.

Her kan du lese mer om den europeiske lanseringen.

Langt nede

? Hvis vi ser på på flere tall fra RIPE, vil vi oppdage at at Norge ligger langt nede på lista over bruk, og at utbredelsen dessverre er alt for liten. Tallenes tale er klar: I Norge er vi langt unna det nivået vi burde være på. Før World IPv6 Launch i dag har Norge 0,149 prosent IPv6-brukere, mens Frankrike har 3,022 prosent, sier Waterhouse.

Han venter at disse tallene vil øke etter i dag, men tror ikke at Norge vil klatre på lista av den grunn.

Omgår problemet

Årsaken til at mange utsetter den nødvendige omstillingen kan være at man bevisst eller ubevisst satser på kompliserende og fordyrende overgangsløsninger for å slippe å gjøre overgangen nå.

Status i Norge er at mange har gjort et betydelig stykke arbeid, men det er alt for mange som unngår dette.

Dermed gjenstår det mye arbeid for å få tjenester, lokale nettverk og sluttbrukere over på IPv6.

Staten bremser

? Det er grunn til å peke på at IPv6 ikke tas tilstrekkelig på alvor. I høring på ny referansekatalog nylig skrev Difi: ?IPv4 vil være i utstrakt brukt om 15 til 20 år? og gjør med dette en merkelig, og i verste fall effektiv manøver for å bremse overgangen til IPv6 i Norge, mener Waterhouse.

Nå er han bekymret for konsekvensene av det han betegner som Difis passive tilnærming.

? De vet at det er tomt for IPv4-adresser, men velger likevel å kommunisere til offentlige etater at det ikke haster. Jo lenger man venter, desto mer kompliserende og fordyrende blir overgangsordningene, advarer Waterhouse.

– Blir standard

Difi har ikke dette som en offisiell holdning, beroliger avdelingsdirektør Tone Bringedal ved avdeling for It-styring og -samordning.

– Tidsspennet som omtales, er noe vi antar i vår vurdering og vil ikke fremkomme i referansekatalogen. Vi ønsker tvert i mot å fremme bruken av IPv6 ved å legge den inn som en anbefalt standard. Vi vurderer også om den skal være en obligatorisk standard ved nyanskaffelser. Den vurderingen er imidlertid ikke ferdig, kommenterer Bringedal i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top