Denne videosnutten er kun ment som et eksempel og for at jeg vil vise deg hvor du kan finne flere slike hjelpemidler 🙂
Linken til nettstedet med hundrevis av lignende videøer er: http://udl.no/video/brokregning-1-hva-er-en-brok-124.php
Beregne avstand mellom armaturer og lignende
Dette eksemplet dreier seg om å beregned den avstanden du skal ha i mellom armaturene i taket. Opplysningene du må skaffe til veie og som selfølgelig ikke er noe problem ved en jobb der man skal plassere flere armaturer på rekke med hverandre.
- Bestemmer avstanden fra vegg på begge sider = 50 cm x 2
- Lengden på armaturene = 120 cm x 3
- Avstanden fra vegg til vegg = 600 cm
Når vi så har disse opplysningene så kan vi utføre en beregning som fortelle oss hvor stor avstand det skal være i mellom armaturene slik at de blir gjevnt fordelt i sin rekke og at avstanden på begge sider blir 50 cm.
Beregner avstand i mellom armatur: ( 50 x 2 ) + ( 120 x 3 ) = 460 cm L= Lrom – Ltak = 600 cm – 460 cm = 140 For at vi skal få den virkelige lengden i mellom så må vi dividere den totale lengden på antall mellomform det er i mellom armaturene = 140 cm / 2 = 70 cm
- Monterer armaturene 70 cm fra hverandre og 50 cm fra vegg
Eksemplel 2
For dette eksemplet har vi bestemt at vi ønsker at armaturene skal være 100 cm fra hverandre. For å få denne avstanden så må vi også vite hvilken avstand den første armaturen skal monteres fra veggen på.
- Vi gjør som det første eksemplet, vi finner lengde for armatur.
- Rommet er på 1500 cm
- X er avstanden fra veggen
- Avstand i tak =( cm armatur x 4) + ( mellomrom x 3 ) = 780 cm + 300 cm = 1080 cm
- Avstand fra vegg begge sider =( Lrom – Ltak) / 2 = (1500 cm – 1080 cm) / 2 = 210 cm
- Man starter med å montere det første armaturet 210 cm fra vegg. Det siste armaturet skal da automatisk være 210 cm fra veggen om alle alle armaturene er montert iht. bilde.
Eksemple 3
Dette eksemplet er som det første eksemplet men det er litt flere armaturer slik at det skal være mest mulig realistiskt.
Som tidligere finner vi nødvendige mål
- Vi vil at armaturene skal være 100 cm fra veggen
- Armaturene er 120 cm lange
- Lengde fra vegg til vegg er 1500 cm
- Antall mellomrom = 3
- Lengde tak totalt = ( vegg x 2 ) + ( armatur x 3 ) = 200 cm + 480 cm = 680 cm
- Lengde for mellomrommene = ( Lengde rom – Ltak tot ) / 3 = ( 1500 cm – 680 cm ) / 3 = 273.33 cm
- Mellomrommene i mellom armaturene skal være 273.33 cm
Eksempel 4
I dette eksemplet har vi kun verdier for armatur og lengde mellom vegg til vegg. Her skal vi beregne avstanden i mellom alle mellomrom da dem skal være like lange. Som opplysning så plasserer man ikke armatur nærmere enn 50 cm fra vegg derfor kan man jo gå ut i fra det ved enkelte prosjekteringer. Her så utfører jeg beregninger uten andre verdier nær som armatur og vegg til vegg.
- Måler lengden på armaturen: 120 cm
- Lengde fra vegg til vegg: 1500 cm
- Det totale antallet av mellomrom: 5
- Totale lengde for armatur: 4 x 120 cm = 480 cm
- Lengde for alle mellomrom: ( L rom – L armatur ) / antall mellomrom = ( 1500 cm – 480 cm ) / 5 = 1020 cm / 5 = 204 cm
Disse regnestykkene kan brukes på mange forskjellige prosjekter. Brukes om du vil ha helt perfekte avstander i mellom klammene når du spikrer kabel.
Captein Safety ( cartoon film snutt )
Lage et kretskort
|
FRAMGANGSMÅTE FOR FRAMSTILLING AV KORTET.
|
||||||||||
|
1 |
|
2 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Når du skal montere komponentene lager du et kort av en printplate. Denne platen er laget av glassfiber.
|
|
Slike plater er belagt med et lag av kobber på den ene siden. Kobbersiden regnes som kortets bakside.
|
||||||||
|
3 |
|
4 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Du skjærer ut et stykke av glassfiberplaten som er passe stort, slik at du får plass til de komponentene som du skal montere. Tenk over hvordan komponentene bør monteres slik at koblingen din blir symmetrisk og pen.
Komponentene skal monteres på den siden hvor du ser glassfiberet.
|
|
På den kobberbelagte siden markerer du de punktene hvor komponentene skal loddes fast.
Punktene markeres med en sort spritbasetusj (permanent). Pass på at det blir et åpent rom mellom punktene, slik at disse ikke går sammen.
Pass også på at punktene blir fulle av tusj.
|
||||||||
|
5 |
|
6 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Du skal nå trekke opp linjer mellom disse punktene der hvor du ser at strømmen skal gå mellom komponentene. Disse linjene tegner du med den samme tusjen som du benyttet i pkt. 4
Linjene skal være smalere enn selve punktet. Pass på at også disse blir fullstendig dekket av permanent tusj.
|
|
Du må nå lage et syrebad som er sterkt nok til å kunne etse vekk det kobberet som ikke er dekket av den permanente tusjen.
Syrebadet kan du blande sammen ved å benytte NATRIUMPERSULFAT og VANN.
Blandingsforhold: 1 del pulver blandes med 5 deler vann. |
||||||||
|
7 |
|
8 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Når syren er ferdig blandet, legger du kortet oppi denne med kobbersiden opp. Kobberet vil nå gradvis bli radert bort, men det kobberet som er dekket av tusjen vil bli tilbake. Du kan se når kobberet er borte, og bare tusjen står igjen. Da er kortet ferdig etset.
|
|
Når kobberbelegget er etset bort, ser du at bare tusjtegningen står tilbake på glassfiberet.
Skyll kortet godt i rennende vann. Når dette er renset, kan du pusse det forsiktig med stålull. (uten såpe) |
||||||||
|
9 |
|
10 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
Lodde øvelse
|
LODDEØVELSE Nr 1
|
||
|
1 |
|
2 |
|
|
|
|
|
Du får en ramme fra læreren din. På denne rammen skal du tvinne opp noen meter med kobbertråd.
|
|
Kobbertråden skal tvinnes slik at den danner et nettingmønster på hver side av rammen. Du skal nå bruke loddebolten for å lage en netting ut avdette mønsteret.
|
|
3 |
|
4 |
|
|
|
|
|
Tråden må surres stramt rundt rammen. Fest den med en krampe i hjørnet på rammen før du begynner å surre. Du må også benytte en slik krampe når du er ferdig med surringen.
|
|
Varm opp loddepunktet og loddebolten, samtidig som du presser tinnet mot spissen av bolten. Bolten er varm nok når tinnet begynner å smelte. |
|
5 |
|
6 |
|
|
|
|
|
Bolten skal nå varme opp loddepunktet. Flytt tinnet til oversiden. Punktet er varmet opp når tinnet begynner å smelte inn mellom trådene.
|
|
Du skal nå sørge for at den øverste tråden får tilført litt varme og tinn. |
|
7 |
|
8 |
|
|
|
Når loddingen er ferdig skal forbindelsen se slik ut.
|
|
Avslutningsvis varmer du opp loddepunktet nedenfra for at tinnet skal feste seg i den nederste tråden. |
|
Når du lodder gjelder det å finne balansepunktet mellom for mye tinn, og for lite tinn, og balansepunktet mellom for mye varme eller for lite varme. |
Tips om Lodding
|
|
|
|
|
Loddetinn består av en legering mellom tinn og bly.
Smeltetemperaturen for loddetinn ligger på mellom 175 og 220 grader.
Loddebolten bør ha en temperatur som er ca 40-80 grader høyere enn tinnets smeltetemperatur.
Temperaturen på bolten bør derfor ligge på mellom 260- og 320 grader. |
|
Tinnet inneholder flussmiddel.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Først smelter du litt tinn på bolten? |
|
så varmer du opp loddepunktet. |
|
|
|
|
|
Deretter fører du tinnet mot loddeobjektet. |
|
Til slutt skal der være en fin klump med tinn |
Beregning av signalstyrke i antennekontakt.
|
|
|
|
|
|
Når man monterer inn flere fjernsynsapparater i anlegget, så risikerer man at apparatene sender signaler mot hverandre. Dette prøver man å unngå ved å montere antennekontakter som demper signalet. |
|||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Registrert antennesignal |
|
81,0 dBmV |
|
|
Dempning i koaksialkabelen. |
– |
0,70 dB |
|
|
Dempning i antennekontakt A. |
– |
14,0 dB |
|
|
Signalstyrke kontakt A. |
= |
66,3 dBmV |
|
|
|
|
|
|
|
Dette signalet er et akseptabelt signal for et antenneanlegg. |
|||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Registrert antennesignal |
|
81,0 dBmV |
|
|
Dempning i koaksialkabelen. |
– |
0,70 dB |
|
|
Dempning i antennekontakt A. |
– |
14,0 dB |
|
|
Dempning i antennekontakt B. |
– |
14,0 dB |
|
|
Signalstyrke kontakt B. |
= |
52,3 dBmV |
|
|
|
|
|
|
|
Dette signalet ligger under det laveste akseptable signalet. |
|||
|
|
|
|
|
Koaksialkabler
|
KOAKSIALKABLER
|
|
|
Koaksialkablene inneholder en kjerne, og en skjerm. Impedansen i en slik kabel er nokså konstant dersom kabelen leder et signal med den frekvensen som den er ment for. |
|
|
|
|
|
Koaksialkabler som blir benyttet i antenneanlegg skal ha en impedans på 75W Koaksialkabler som blir benyttet i dataanlegg skal ha en impedans på 50W
|
|
|
Når et elektrisk anlegg har svært høye frekvenser, må du glemme Ohms lov. Høye frekvenser bryr seg ikke stort om lengder, men de hater å måtte gå gjennom krappe bøyer. De høye frekvensene vil helst gå rett fram, og de finner ganske stor motstand i en bøy. I et antenneanlegg må vi derfor tenke over hvor krappe bøyene blir.
Den kabelen vi ser på dette bildet har en ytterdiameter på 6 mm. Bøyeradien for en slik kabel skal være minst 10x kabelens diameter.
|
|
|
|
Når koaksialkabelen skrelles, skal skjermen brettes tilbake over selve kabelen. Nå er det viktig at man følger de målene som blir oppgitt for det utstyret som denne kabelen skal kobles til.
|
|
Vi må nå se til at skjermen får en god forbindelse med kapslingen i utstyret. Så må vi passe på at trådene i denne skjermen ikke stikker ut forbi forbindelsespunktet. Dersom ikke dette blir nøyaktig nok, risikerer vi å få forstyrrelser på TV-bildet. |
|
|
|
For at signalet som sendes inn i en koaksialkabel ikke skal reflekteres, må kabelen alltid avsluttes med en motstand som monteres inn mellom senterlederen og skjermen. Denne motstanden skal ha en resistans som er lik med kabelens impedans. I et antenneanlegg benytter vi kabler med impedans på 75 ohm.
Ved hjelp av denne motstanden kan vi simulere at kabelen er uendelig lang.
|
Kontaktoren og dens oppbygning
KONTAKTORER
En kontaktor er en bryter som kan fjernstyres. Når kontaktorspolen får spenning, vil jernkjernen bli magnetisert. Derfor trekker jernkjernen åket til seg. Kontaktsettet, som er festet til åket, vil følge med i denne bevegelsen.
Kontaktsettet kan koble store strømmer, samtidig som spolen i kontaktoren bare krever en liten strøm for at kontaktoren skal koble inn.
Kontaktor er jo et slags rele men forskjellen på en kontaktor og et rele er at kontaktoren bryter og slutter større strømmer en hva et rele kan. En kontaktor deles inn i ulike kategorier. Disse kategoriene beskriver noe om hvor mange inn og utkoblinger en kontaktor kan slutte og bryte i løpet av x-antall minutter/sekunder uten at den tar skadet av det. Et rele er ikke bygd for å slutte og bryte kontinuerlig på samme måte som en kontaktor. Releet ville raskt ha blitt ødelagt. Søker du “IEC 947-4-1” på Google så finner du mere om kategoriene. Kan sies at mest vanlige brukte kategorie er AC-3 ved en enkel motorstyring.
Når en kontaktor ikke aktiveres ved strømtilførsel så er det som regel
spolen det er noe galt med. Trådene i spolen kan være smeltet av
og derfor vil ikke spolen føre strøm som igjen fører til at jernkjernen ikke blir magnetisert.
Man kan reparere dette selv ved å lodde på tråden fra der den er brytte av
men det er ikke å anbefale da dette førere til en mindre driftsikkerhet.
Termisk vern
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:”Times New Roman”;}
|
TERMISKE VERN
|
||
|
På en slik måte bryter eller slutter det termiske vernet ved en overbelastning.
. |
Det Termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to metallene bøye seg når de blir varmet opp.
Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det
Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille mellom to grenser på en justeringsskrue som befinner seg på vernet.
|
|
|
|
|
|
|
Et termiske vern er godt egnet til å håndtere de store startstrømmene for motorer. Derfor kalles det ofte for motorvern. Tradisjonelt har slike vern vert benyttet i mange år som overbelastningssikringer i elektriske anlegg omkring motorer. Først var de ment for å skaffe fram en svært treg sikring som kunne håndtere motorenes startstrøm uten at ledningsanlegget behøvde å dimensjoneres så grovt.
Så valgte man smeltesikringer, eller elektromekaniske vern i tillegg, for å håndtere de kortslutningsstrømmene som kunne oppstå i anlegget. |
||
|
|
I kontaktoranlegg er det vanlig å benytte termiske vern som beskyttelse mot overbelastningstrøm, og smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning. De ledningene som monteres inn i anlegget, dimensjoneres i forhold til den verdien som det termiske vernet er stillet på. Siden velger man et sett med smeltesikringer som kan håndtere den kortslutningstrømmen som kan forekomme.
Sikringene må kunne ta seg av energien i en kortslutning, uten at ledningsanlegget og apparatene omkring motoren tar skade av den.
Det termiske vernet har følerne sine plassert i hovedstrømmen for motoren.Når vernet kopler, skjer dette ved at en kontakt i styrestrømkretsen blir åpnet.
|
|
