Koordinere kabel og vern NEK 400:2014

 

Vi beregner krav 1 og krav 2 for å tilfredsstille kravene fra NEK 400, vi begynner med å beregne krav 1 der vi sjekker at merkestrømmen til sikringen er høyere enn forbruk kursens belastningstrøm. Når vi har gjort det velger vi en sikring i forhold til belastningstrømmen dette kommer an på hvor mange amper belastningstrømmen er. 

Deretter kan vi finne ut hva den største prøvestrømmen(I2) er, og hvor mange amper som fører til termisk utløsning ved overbelastning. Dette gjør vi ved å gange merkestrømmen med prøvestrømmen 1,45 ved vanlige sikringer, 1,3 ved OL sikringer og 1,2 ved Ck og Bk sikringer.

Når vi vet hvor mange amper som fører til termisk utløsning, velger vi en kabel som har bedre strømføringsevne (Iz) enn overbelastningen (I2) i tabell 52b referanseinstallasjonsmetode.

Formel for krav 1 og 2:
Bolig, NEK 400:2014 823.433.1 Gjelder for tverrsnitt opptil 4 kvadrat.
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz

Industri: NEK 400:2014 433.1
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz (Iz x 1,45)   eller   Ib ≤ In ≤ Iz

3 fas kurs: NEK 400:2014 823.433.1 og NEK 400:2014 433.1
Krav 1 = Ib (P/U x 1,73)
Hvis det er bolig så gjelder NEK 400:2014 823.433.1 og hvis det er industri gjelder NEK 400:2014 433.1

I2 = øvre prøvestrøm, den minste strømmen vernet garanterer å løse ut etter en bestemt tid (normalt 1 time).

I industri kravet så trenger vi ikke å ha med I2 hvis det er 1,45 prøvestrøm, dette er fordi Iz blir uansett større enn I2 kravet. Da blir det følgende kravet brukt: Ib ≤ In ≤ Iz, men ved UZ sikringer også kalt skrusikringer eller NH sikringer også kalt effektpatroner, er ikke prøvestrømmen 1,45, men høyere og da må vi sjekke om prøvestrømmen ikke er høyere enn strømføringsevnen.

Ved varme over romtemperatur eller flere nærliggende kabler, må vi ta hensyn til korreksjonsfaktor

Beregning av krav 1 og 2:

Eksempel:

Vi har en varmeovn i en bolig, som har en effekt på 2000W, 2 fas kurs, utført som åpen forleggning. 
Ib = P/U = 2000W/230V = 8,7A ≤ In = nærmeste sikring, som er 10A. 
I2 = 10 x 1,45 = 14,5A (termisk utløsning)
Iz = dette må vi sjekke i tabell 52b i NEK 400, tabellen viser hva strømføringsevnen er for en kabel som lagt åpen er.
Iz = 19,5A som da tilsvarer en 1,5mm2 kabel. 

 

Løse oppgave-Plassere stikk iht bolignormen

Oppg: Plassere stikk i hybellelighet iht. NEK 400 : 2014

a ) Planlegge plassering av stikk og tegn de inn på innstallasjonstegning. 

b ) Gi forklaring til kunde hvorfor det er nødvendig med så mange stikk.

 

 

Beregning av maksimalt tillatt spenningsfall i en kabel

En kobberkabel er 30 m lang, og den er en toleder, slik som vist på figuren. 2*1,5mm2
Følgende data er målt/oppgitt:
 
Spenningen U1 fra sikringsskapet og inn på kabelen er på 230 V. Vi måler også at
strømmen I i kretsen er 10 A. Belastningen R er av en rent resistiv type og vi kan tenke
oss at dette er en varmeovn, glødepære eller liknende.
 
Vi skal regne ut resistansen i kabelen, spenningsfallet i kabelen, og spenningen ute ved
belastningen. Videre så skal vi regne ut hvor mye effekt som går tapt i selve kabelen og
hvor mye nytteeffekt som blir omsatt ute i belastningen. Vi skal også regne ut om
spenningsfallet er innenfor en tillatt grense på  3-4%                             .
Steg 1 – Vi beregner resistansen i kabelen:
Steg 2 – Så kan vi beregne spenningsfallet i kabelen:
Steg 3 – Nå kan vi beregne spenningen ute ved belastningen:
Steg 4 – Beregning av effekt som går tapt i kabelen:
Steg 5 – Nytteeffekt omsatt ute ved belastningen:

Steg 6 – Kontroll av om spenningsfallet er innenfor tillatt grense på 4 %:

I steg 2 så regnet vi ut at spenningsfallet i kabelen ble 7 V.
Så regner vi ut hvor mye et spenningsfall på 4 % av 230 V utgjør:

Av dette kan vi slutte at belastningen på 10 ampere gir et spenningsfall som er innenfor
akseptabel grense på 4 %
Noter: 
Her er det tillatt med en kabel på 1.5mm2 siden sikringen kan være på 10A, så lenge andre forhold ligger til rette for det. Uansett om man velger en sikring på 10A så er det eneste naturlige valget å ha en kabel på minst 2,5mm2.
Så lenge en kabel er under 40 meter og det ikke er så mange kabler som ligger i nærheten og det er helt normale innetemperaturer, så er det ikke nødvendig og beregne spenningsfall.
Det er ved industri, skoler og lignende at spenningsfall er viktig og kontrollere siden lengden på kablene ofte er større der. Men er det et rekkehus å flere underfordelinger, så kan det være nødvendig å kontrollere spenningsfall i stikk-kabelen.

Koordinere kabel og vern iht. NEK 400 : 2014

Beregning av spenningsfall i kabel

Prinsipper for beregning av spenningsfall i kabler.

Note: Ved lange kabelstrekk utenfor bygninger, så vil det være nødvendig å ta hensyn til
og regne med kabelens totale impedans Z og ikke kun den resistive komponenten R.

For forholdsvis korte kabelstrekk inne i bygninger, så vil den induktive og den kapasitive
komponenten være så liten, typisk størrelsesorden 1 %, slik at vi for de fleste praktiske
formål kan regne kabelen selv å opptre som en seriekoblet resistans.

1. 1 fase eller 2 fase kurs med rent resistiv belastning (og to ledere).

 

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet

Klikk på formelen for å se regneeksempel når kabelen over belastes med 10 A

2. 1 fase eller 2 fase belastning med motorbelastning. (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere og Cos(fi) = 0,85

3. 3 fase blastning med rent resistiv belastning (typisk varmeelement).

A. Først regner vi ut resistansen i kun den ene lederen:

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere.

4. 3 fase belastning med motorbelastning (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så rengner vi ut resistansen i den ene lederen.

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i trefaselederen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 A og Cos(fi) er lik 0,85

Koble datakabel cat5

Denne uken har vi hatt oppgave i kabling. Vi fikk utdelt et brett hvor vi skulle sette fast en grønn veggboks og en vanlig veggboks. Vi skulle bruke TP-kabler og lage patche-kabler med RJ 45 plugger. Dette er den morsomste oppgaven så langt, synes jeg!

Først startet jeg med å koble en TP-kabel i en veggboks. Her satt jeg fast ledningene inne i TP-kabelen med et kroneverktøy. Jeg måtte passe på at fargekodene stemte og at jeg fulgte  B-standarden (som er mest vanlig i Europa).

 

Deretter koblet jeg en TP-kabel i en grønn plugg (som jeg deretter plugget i en annen veggboks(grønn veggboks)). Denne satt jeg fast på samme måte som i den andre veggboksen, unntatt at jeg ikke brukte kroneverktøyet.

 

Jeg monterte alt på et kvadratisk brett. Slik så det ut da vi fikk alt.

 

Slik ble det seende ut etter veggboksene ble montert på. Her ser dere to veggkontakter. Veggkontakten til venstre brukes mest i hjem, mens veggkontakten brukes mest i skoler og bedrifter. Den til høyre festes på skinner som går langs veggen/taket.

 

 Jeg satt RJ-45 plugger (som er den mest brukte typen ethernet) på TP-kabler . Her satt jeg fargene inn i riktig rekkefølge (B-standard), til slutt brukte jeg en RJ-45 krympetang for å sette den fast på kabelen.

 

 

RJ-45 hann plugg ferdig terminert på cat5 kabel

 

Koblet til patchepanel. Et patchepanel brukes til å terminere inngående og utgående signaler. Her måtte jeg også sette fast riktig farger på riktig sted og bruke b-standard. Satt fast ledningene med et kroneverktøy her også.

 

 

Slik ble sluttresultatet!  Nå er TP-kabel koblet både inn og ut med patchepanel. To TP-kabler er skjult bak skinner for penest mulig utseende. Til slutt testet vi alt med en  cat5 kabeltester

 

Under kan dere se noen eksempler på hvordan det bør se ut og hvordan det absolutt ikke skal være.

 

beregne et overbelastningsvern


erbe

Akkumulatoranlegg

prosjektere boligalarmanlegget


Eksempel på prosjektering og dokumentering av alarmanlegg

 

Fru Andersen har en romslig villa i et fasjonabelt strøk litt oppe i åsen rett utenfor Trondheim. Herr Andersen har flyttet ut etter en skilsmisse, og fru Andersen leier nå ut en leilighet i kjelleren for å finansiere boligutgiftene.

Det har vært en del innbrudd i området i det siste, og fru Andersen er mye alene i huset. Hun ringer derfor rundt til noen alarmleverandører for å få inn tilbud på alarmsystemer. Telefonen ringer hos deg, og fru Andersen forteller deg det du nettopp har lest.

Etter en befaring og samtale med kunden har det kommet noen ekstra opplysninger:

Hun vil ha et komplett anlegg med brannvarsling og vannalarm i tillegg til innbruddsalarmen. Systemet må kunne dekke kjellerleiligheten også, da denne på sikt skal inngå i hovedleilighetens arealer. Samtidig ønsker hun at leieboeren skal ha mulighet til å ha på alarm i sin del når han er bortreist.

Hun vil ha alarmen påsatt om natten når hun er hjemme. Det er relativt store verdier i hovedleiligheten i form av sølvtøy og kunstverk. Huset ligger innerst i en blindvei og fru Andersen har ?grønne fingre?, slik at store deler av hagen er meget uoversiktlig grunnet planter, busker og trær.

Huset er bygget i 1980, og det har ikke vært byttet vinduer, dører eller låser siden da.

Forsikringsselskapet har krevd at alarmen skal gå til en FG-godkjent alarmstasjon.

 

Din oppgave blir å prosjektere boligalarmanlegget:

  • Utføre en risikokartlegging før arbeidene påbegynnes.
  • Beskriv hvordan du vil sikre dette objektet og prosjekter et komplett boligalarmanlegg for innbrudd, vann og brann i henhold til FG-s regelverk.
  • Tegn et blokkskjema for konvensjonelle alarmanlegg.
  • Sett opp en utstyrsliste for anlegget.
  • Tegn inn anleggets komponenter på vedlagte planskisse (vedlegg 1 og 2). Bruk Bilag 6 ? symboler i innbruddsalarmanlegg.
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll av anlegget.
  • Fyll ut ferdigattest for anlegget (vedlegg 3), og forklar hva du gjør med den etter at du har fylt den ut. (Vi forutsetter i dette tilfellet at ditt firma også er en FG-godkjent alarmstasjon).
  • Beskriv videre kravene om service og vedlikehold.
  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener hun bør vite om anlegget. Beskrivelsen skal være laget slik at fru Andersen kan forstå alle detaljene og sette seg inn i hvordan anlegget kommer til å virke.

 

Under funksjonsprøving gir sentralapparatet melding om feil på detektorsløyfen.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å finne årsaken til feilmeldingen med tanke på:

  • Hvor du vil måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 

VEDLEGG (linker):

Vedlegg 1: Plantegning av underetasje (.jpg)

Vedlegg 2: Plantegning av hovedetasje (.jpg)

Vedlegg 3: Ferdigattest for boligalarm (.doc)

 


 

 

Hva forventes av besvarelsen?

Når du besvarer slike nettoppgaver skal du kommentere alle kulepunktene. Om du velger å skrive om ett av gangen eller om du vil skrive alt samlet er opp til deg. Pass bare på at du sier noe om alle punktene. Dersom man velger å besvare ett av gangen kan det være lettere å sikre at man får med alt sammen.

Under følger en oversikt over hva som forventes av hvert kulepunkt.

 

 

  •  Utføre en risikokartlegging før arbeidene påbegynnes.

Her kan du bruke Bilag 9 Planlegging og prosjektering. Forhold som skal vurderes under planlegging og prosjektering :

1  Risikovurdering av lokalitetene og verdiene som skal sikres.

Det må foretas en vurdering av virksomheten som skal sikres, med tanke på mulighetene for innbrudd og dermed valg av sikkerhetsgrad. Det må bl.a. avklares hvilket utstyr som passer til lokalitetene, og hvilken type varsling som skal tilbys. OBS! Forsikringsselskapet har krevet at alarmen skal gå til en FG -godkjent alarmstasjon.

1.2  Risikovurdering av varer

Type og mengde av tyveriattraktive varer.

1.3  Risikovurdering av bygning

Konstruksjonen på vegger, tak, gulv og eventuell kjeller. (Huset er bygget i 1980, og det har ikke vært byttet vinduer, dører eller låser siden da). Vurdering av eksisterende mekaniske sikringstiltak.

1.4  Risikovurdering med tanke på lokalisering

Er bygningen lokalisert i et tettbebygd område, eller område med spredt bebyggelse? Er det tilstøtende bygninger eller konstruksjoner som kan være til hjelp for tyven?

1.5  Forhold i overvåket område som kan påvirke valg av utstyr

1.6  Forhold utenfor overvåket område som kan påvirke valg av utstyr

 

  • Alarmanleggenes sikkerhetsgrader:

Se FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg (5.2 Sikkerhetsgrader)

Fysisk sikring: Her kan du gi en anbefaling om at fru Andersen får montert FG godkjente låser på alle dører inn til huset (totalt 4 dører), samt at det monteres enveisskruer på utvendige glasslistene på alle vinduer som kan nås fra bakkeplan.

Grad 1 Kun tillatt brukt i boliger. Boligen skal sikres slik at atkomst til eller bevegelse i hall, entre eller gang innenfor boligens inngangsdør detekteres. Rom der det oppbevares spesielt tyveriattraktive gjenstander skal sikres dersom det er atkomstmulighet gjennom dør eller vindu uten å passere annet sikret område. Bruk bilag 8 og sjekk ut:

2.2 Branndeteksjon 2.3 Vanndeteksjon

 

  • Tegn et blokkskjema for konvensjonelle alarmanlegg.

Blokkskjemaet skal vise prinsippet for alarmanlegget og hvilke komponenter som inngår

 

  • Sett opp en utstyrsliste for anlegget.

Her står du fritt til å benytte en utstyrskatalog og velge utstyr du ønsker å benytte til oppdraget. Husk å få med typebetegnelser og fabrikat. Ikke glem festemateriell.

 

  • Tegn inn anleggets komponenter på vedlagte planskisse.

Her skal du hente opp et vedlegg med symboler og tegne ferdig koblingsskjemaene. Skjemaene ligger normalt i to utgaver. En for Powerpoint og en *.jpg fil som kan benyttes av de fleste tegneprogrammer. Du laster dem så opp som vedlegg til besvarelsen din.

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.

Her skal du forklare hvordan jobben utføres. Ta gjerne med hvilken type verktøy du vil benytte. Hvor og hvordan du fester utstyr og kabler, med mer.

Se FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg (1.12.2011):

Bilag 8 Boligalarmanlegg Bilag 9 Planlegging og prosjektering Bilag 10 Valg og plassering av utstyr

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
    • Her kan du kontrollere at:
      • Anlegget er utført etter FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg
      • Kundens krav er oppfylt.
      • Anlegget fungerer slik det skal.
      • Undersøk om detektorsløyfene og anlegget virker som det skal, ved at du gjennomfører en ?gå ? test?.
      • Spenningen på anlegget er riktig
      • Test av anlegget med overføring til alarmstasjon

 

  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener hun bør vite om anlegget.
    • Her skal du lage en skriftlig forklaring slik at fru Andersen kan forstå alle detaljene og sette seg inn i hvordan anlegget kommer til å virke.
    • Disse momentene bør være berørt under din beskrivelse av opplæringen:
      • Anbefale at så vel fru Andersen som hjemmehjelpen deltar.
      • Overlevere norsk bruksanvisning, gjennomgå sentrale punkter i denne.
      • Hvordan anlegget fungerer, at innbruddsalarm er avhengig av ?Av – og påslag? mens brann- og vannalarm alltid er aktivert.
      • Prinsippene for virkemåten til de ulike typene detektorer som er valgt.
      • Hvis skallsikringsmulighet er lagt inn: forklar forskjellen.
      • Typiske årsaker til falske alarmer innbrudd, brann, vann og hvordan unngå dem
      • Daglig drift: Av / påslag av innbruddsalarmanlegget og av eventuell skallsikring, og avtalen med alarmstasjon.
      • Mulighet for delsikring/nattsikring for at fru Andersen kan ha anlegget på om natten.
      • Når alarm har utløst: Kvittering, lokalisering, tilbakestilling. Varsling av alarmstasjonen ved falsk alarm.
      • Ved feil: Hva kan kunden gjøre og når trenger hun service.
      • Hvordan koble ut en sone det er feil på.
      • Forebyggende vedlikehold fru Andersen selv kan gjøre
      • Obligatorisk månedlig test av anlegget med overføring til alarmstasjon.
      • Uthenting av logg og tolkning av registreringene
      • Og hvordan han får tak i deg om noe skulle være galt

 

  • Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke i konvensjonelle alarmanlegg
    • Her skal du beskrive fremgangsmåten du vil benytte for å finne feilen. Bruk halveringsmetoden for å finne feilstedet. Siden at feil ligger i detektorsløyfen, si noe om hvilke målinger du vil utføre, hvilken type instrument du vil bruke og innstillingen av måleområdet.
    • Si også noe om hvilke måleresultater du forventer å få ved feil og om alt er i orden på det stedet du måler. Når du beskriver måleresultat ved feil forteller du også hva du mener feilen i så fall er, og hvordan du vil gå frem for å reparere det.

montere 12 V downlights over badekaret i huset sitt

 

Familien Hansen skal montere 12 V downlights over badekaret i huset sitt.
Lampene skal styres ved hjelp av dimmer.

 

 

Din oppgave blir å planlegge belysningsanlegget:  

 

Når du besvarer slike nettoppgaver skal du kommentere alle kulepunktene. Om du velger å skrive om ett av gangen eller om du vil skrive alt samlet er opp til deg. Pass bare på at du sier noe om alle punktene.

 
Dersom man velger å besvare ett av gangen kan det være lettere å sikre at man får med alt sammen.
Under følger en oversikt over hva som forventes av hvert kulepunkt. 
  • Utføre en risikovurdering før arbeidene påbegynnes.
  • Tegn et koblingsskjema for styringen.
  • Lag materealliste.
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Se NEK 400 ? 7 ? 701 og 715
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener han bør vite om anlegget. 
Etter funksjonsprøving viser det seg at anlegget ikke fungerer.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke med tanke på:
 
  • Hvor du vil måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 


Hva forventes av besvarelsen? 

  • Utføre en risikovurdering før arbeidene påbegynnes.
    • Her kan du benytte sjekklisten fra 5-sikre, med veiledning, som du finner i læreboken på nett under 5 sikre for standard boliginstallasjon Gå gjennom skjemaene for risikovurdering og se om det er punkter der du mener er relevante for denne jobben.

 

  • Sjekkliste for risiko før prosjektering:
    • Anleggssikkerhet:
      • Eksempler på relevante punkter kan være: Er de ytre påvirkningene for installasjonen normale? Dette er jo et bad og det stilles for eksempel spesielle krav til beskyttelse mot vanninntrengning.
      • Skal oppdraget utføres uten installasjoner i våtrom eller badstu? Dette er jo et bad, da stilles det spesielle krav til den elektriske installasjonene i NEK 400 ? 7 ? 701 i tilegg til Våtromsnormen dersom denne legges til grunn på dette badet. I så fall stilles det krav til at montøren har våtromssertifikat.
      • Skal oppdraget gjennomføres uten installasjon av utstyr som medfører høye temperaturer? NEI 12V downlights blir svært varme og det stilles spesielle krav til den elektriske installasjonene i NEK 400 ? 7 ? 715 i tillegg til at monteringsanvisningen til utstyret skal følges.
         
    • Personsikkerhet.
      • Har personalet som skal utføre installasjonen riktig kompetanse?
        Det stilles krav til fagbrev for personer som skal arbeide selvstendig. Montøren må ha FSE ? kurs som er nyere enn 12 mnd. og evt. våtromssertifikat.

 

 

  • Sjekkliste for risikovurdering av utførelse: 
    • Personsikkerhet:
      • Kan oppdraget utføres spenningsløst?
         
    • Anleggssikkerhet
      • Har du tatt hensyn til spesielle krav til installasjoner i våtrom? Her kan du kommentere noen av kravene i NEK 400 ? 7 ? 701.
      • Kan oppdraget utføres uten fare for å forringe kvaliteten på øvrige byggningstekniske utførelse? Nei, her må vi punktere diffusjonssperren i taket over badekaret. Denne må vi sørge for at blir tettet rundt kassene til de innfelte lampene slik at fuktig luft ikke trenger inn i taket og forårsaker råteskader.

 

 

  • Tegn et koblingsskjema for styringen.
    • Her skal du hente opp et vedlegg med symboler og tegne ferdig koblingsskjemaene. Skjemaene ligger normalt i to utgaver. En for Powerpoint og en *.jpg fil som kan benyttes av de fleste tegneprogrammer. Du laster dem så opp som vedlegg til besvarelsen din.

 

  • Lag materialliste.
    • Her står du fritt til å benytte en utstyrskatalog og velge utstyr du ønsker å benytte til oppdraget. Husk å få med typebetegnelser og fabrikat. Ikke glem festemateriell.

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
    • Her skal du forklare hvordan jobben utføres. Ta gjerne med hvilken type verktøy du vil benytte, Hvor og hvordan du fester utstyr og kabler, med mer.

 

  • Se NEK 400 ? 7 ? 701 og 715
    • Noen av oppgavene henviser til spesielle steder i NEK 400 for å minne deg om at denne type installasjon har noen særregler. Det er da meningen du skal kommentere punkter i normen du mener er spesielt relevante for oppdraget. Her kan slike punkter være at 701 stiller krav om 30mA jordfeilbryter og topolet brudd. 715 sier f.eks. også at utstyret skal monteres etter fabrikantens henvisninger.

 

    • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.

      • Her kan du også benytte sjekklisten fra 5-sikre, med veiledning, og trekke ut relevante punkter for utføring av sluttkontroll.
      • Relevante punkter kan være:
        • Er det foretatt risikovurdering av anlegget?
        • Måling av kontinuitet, isolasjonsresistans og utkobling av jordfeilbryteren.
        • Er det valgt riktig utstyr, vern og kabeldimensjon?
        • Har utstyret riktig IP-grad (soneavhengig) 

 

 

 

 

  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener han bør vite om anlegget.
    • Her skal du lage en skriftlig forklaring som fortelle kunden hvordan anlegget fungerer, hvordan bytte pærer f.eks. skru av lysbryteren ved pæreskift, vise kunden. Forklare hvilken type pære han skal benytte. Legg igjen en tom eske til kunden. Vise hvor trafoene er plassert (markere plassering eller tegne inn på evt. plantegning). Og hvordan han får tak i deg om noe skulle være galt.

 

  • Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke.
    • Her skal du beskrive fremgangsmåten du vil benytte for å finne feilen. Si noe om hvilke målinger du vil utføre, hvilken type instrument du vil bruke og innstillingen av måleområdet. Si også noe om hvilke måleresultater du forventer å få ved feil og om alt er i orden på det stedet du måler. Når du beskriver måleresultat ved feil forteller du også hva du mener feilen i så fall er, og hvordan du vil gå frem for å reparere det.<

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top