Har du eller noen du kjenner en slik ovn!? Få den kastet med en gang

Fra NRK:

Etter jul har oljefylte ovner som står på hjul, vært den direkte årsaken til to boligbranner i Alta. Det ene huset brente helt ned. Der var beboerne på ferie og hadde latt tre slike oljefylte ovner sørge for at temperaturen i huset holdt seg på plussiden. Deriblant oljeovnen du ser på bildet.

Hver fjerde ovn er det feil på, og de er overrepresentert ved brannårsaker.

Vi vet at denne oljeovnen var årsaken til brannen. De to andre ovnene i huset var like hele, mens denne var sprengt, forteller Johnny A. Berg i det lokale eltilsynet.

 

Høyt trykk inni ovnen har ført til at en sveiseskjøt har revnet, slik at oljen har sprutet ut. Oljen har antent, og sørget for at det nå bare er aske igjen av en enebolig i Alta.

Det du trenger å vite om støpsler og hvilke som brukes i ulike land

Noen stikkontakt-typer brukes i store deler av geografiske regioner. En europeisk stikkontakt er vanligvis type C, engelske stikkontakter er type G, mens en amerikansk stikkontakt som regel er type A. Stikkontakter i Asia er ofte ulike fra land til land, med ulike støpsel og stikkontakter i hvert enkelt land. Det er viktig å vite nøyaktig hvilken stikkontakt de bruker og hva spenningsnivået er i landet du reiser til, så sørg for at tar med deg riktig strømadapter når du reiser. I denne listen over internasjonale stikkontakter får du vite nøyaktig hvilket uttak de har i hvert land

 

 

Land/region Stikkontakttype i land/region Spenning i land/region
Abu Dhabi G 230 V
Afghanistan C, F 220 V
Albania C, F 230 V
Algerie C, F 230 V
Amerikansk Samoa A, B, F, I 120 V
Andorra C, F 230 V
Angola C 220 V
Anguilla A, B 110 V
Antigua og Barbuda A, B 230 V
Argentina C, I 220 V
Armenia C, F 230 V
Aruba A, B, F 120 V
Aserbajdsjan C, F 220 V
Australia I 230 V
Azorene B, C, F 230 V
Bahamas A, B 120 V
Bahrain G 230 V
Balearene C, F 230 V
Bangladesh A, C, D, G, K 220 V
Barbados A, B 115 V
Belgia C, E 230 V
Belize A, B, G 110 V / 220 V
Benin C, E 220 V
Bermuda A, B 120 V
Bhutan C, D, G 230 V
Bolivia A, C 230 V
Bonaire A, C 127 V
Bosnia-Hercegovina C, F 230 V
Botswana D, G 230 V
Brasil C, N 127 V / 220 V
Brunei G 240 V
Bulgaria C, F 230 V
Burkina Faso C, E 220 V
Burma/Myanmar A, C, D, G, I 230 V
Burundi C, E 220 V
Canada A, B 120 V
Caymanøyene A, B 120 V
Chile C, L 220 V
Christmasøya I 230 V
Colombia A, B 110 V
Cookøyene I 240 V
Costa Rica A, B 120 V
Cuba A, B, C, L 110 V / 220 V
Curaçao A, B 127 V
Danmark C, E, F, K 230 V
De amerikanske jomfruøyene A, B 110 V
De britiske jomfruøyene A, B 110 V
De forente arabiske emirater G 230 V
Den demokratiske republikken Kongo C, D, E 220 V
Den dominikanske republikk A, B 120 V
Den sentralafrikanske republikk C, E 220 V
Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland G 230 V
Djibouti C, E 220 V
Dominica D, G 230 V
Dubai G 230 V
Ecuador A, B 120 V
Egypt C, F 220 V
Ekvatorial-Guinea C, E 220 V
El Salvador A, B 120 V
Elfenbenskysten C, E 220 V
England G 230 V
Eritrea C, L 230 V
Estland C, F 230 V
Etiopia C, F 220 V
Færøyene C, E, F, K 230 V
Falklandsøyene G 240 V
Fiji I 240 V
Filippinene A, B, C 220 V
Finland C, F 230 V
Frankrike C, E 230 V
Fransk Guyana C, D, E 220 V
Gabon C 220 V
Gambia G 230 V
Gazastripen C, H 230 V
Georgia C, F 220 V
Ghana D, G 230 V
Gibraltar G 230 V
Grenada G 230 V
Grønland C, E, F, K 230 V
Guadeloupe C, E 230 V
Guam A, B 110 V
Guatemala A, B 120 V
Guinea C, F, K 220 V
Guinea-Bissau C 220 V
Guyana A, B, D, G 120 V / 240 V
Haiti A, B 110 V
Hellas C, F 230 V
Honduras A, B 120 V
Hongkong G 220 V
Hviterussland C, F 220 V
India C, D, M 230 V
Indonesia C, F 230 V
Irak C, D, G 230 V
Iran C, F 230 V
Irland G 230 V
Irland, Nord G 230 V
Island C, F 230 V
Israel C, H 230 V
Italia C, F, L 230 V
Jamaica A, B 110 V
Japan A, B 100 V
Jemen A, D, G 230 V
Jomfruøyene, Storbritannia A, B 110 V
Jomfruøyene, USA A, B 110 V
Jordan C, D, F, G, J 230 V
Kambodsja A, C, G 230 V
Kamerun C, E 220 V
Kanaløyene C, G 230 V
Kanariøyene C, E, F 230 V
Kapp Verde C, F 230 V
Kasakhstan C, F 220 V
Kenya G 240 V
Kina A, C, I 220 V
Kirgisistan C, F 220 V
Kiribati I 240 V
Kokosøyene I 230 V
Komorene C, E 220 V
Kongo C, E 230 V
Korea, Nord C 220 V
Korea, Sør C, F 220 V
Kosovo C, F 230 V
Kroatia C, F 230 V
Kuwait G 240 V
Kypros G 230 V
Kypros, Nord G 230 V
Laos A, B, C, E, F 230 V
Latvia C, F 230 V
Lesotho M 220 V
Libanon C, D, G 230 V
Liberia A, B 120 V
Libya C, L 230 V
Liechtenstein C, J 230 V
Litauen C, F 230 V
Luxembourg C, F 230 V
Macau G 220 V
Madagaskar C, E 220 V
Madeira C, F 230 V
Makedonia C, F 230 V
Malawi G 230 V
Malaysia G 240 V
Maldivene C, D, G, J, K, L 230 V
Mali C, E 220 V
Malta G 230 V
Man C, G 230 V
Marokko C, E 220 V
Marshalløyene A, B 120 V
Martinique C, D, E 220 V
Mauritania C 220 V
Mauritius C, G 230 V
Mayotte C, E 230 V
Mexico A, B 127 V
Mikronesia A, B 120 V
Moldova C, F 230 V
Monaco C, E, F 230 V
Mongolia C, E 230 V
Montenegro C, F 230 V
Montserrat A, B 230 V
Mosambik C, F, M 220 V
Namibia D, M 220 V
Nauru I 240 V
Nederland C, F 230 V
Nepal C, D, M 230 V
New Zealand I 230 V
Nicaragua A 120 V
Niger C, D, E, F 220 V
Nigeria D, G 230 V
Niue I 230 V
Nord-Irland G 230 V
Nord-Korea C 220 V
Nord-Kypros G 230 V
Norfolkøya I 230 V
Norge C, F 230 V
Ny-Caledonia C, F 220 V
Oman G 240 V
Østerrike C, F 230 V
Øst-Timor C, E, F, I 220 V
Pakistan C, D 230 V
Palau A, B 120 V
Palestina C, H 230 V
Panama A, B 120 V
Papua Ny-Guinea I 240 V
Paraguay C 220 V
Peru A, C 220 V
Pitcairnøyene I 230 V
Polen C, E 230 V
Portugal C, F 230 V
Puerto Rico A, B 120 V
Qatar G 240 V
Réunion C, E 230 V
Romania C, F 230 V
Russland C, F 220 V
Rwanda C, J 230 V
Saba A, B 110 V
Saint Barthélemy C, E 230 V
Saint Kitts og Nevis D, G 230 V
Saint Lucia G 230 V
Saint Martin C, E 220 V
Saint Vincent og Grenadinene A, B, G 110 V / 230 V
Salomonøyene G, I 230 V
Samoa I 230 V
San Marino C, F, L 230 V
São Tomé og Príncipe C, F 230 V
Saudi-Arabia G 230 V
Senegal C, D, E, K 230 V
Serbia C, F 230 V
Seychellene G 240 V
Sierra Leone D, G 230 V
Singapore G 230 V
Sint Eustatius A, B, C, F 110 V / 220 V
Sint-Maarten A, B 110 V
Skottland G 230 V
Slovakia C, E 230 V
Slovenia C, F 230 V
Somalia C 220 V
Somaliland C 220 V
Sør-Afrika C, D, M, N 230 V
Sør-Korea C, F 220 V
Sør-Sudan C, D 230 V
Spania C, F 230 V
Sri Lanka D, G 230 V
St. Helena G 230 V
Storbritannia G 230 V
Sudan C, D 230 V
Surinam A, B, C, F 127 V / 230 V
Sveits C, J 230 V
Sverige C, F 230 V
Swaziland M 230 V
Syria C, E, L 220 V
Tadsjikistan C, F 220 V
Tahiti C, E 220 V
Taiwan A, B 110 V
Tanzania D, G 230 V
Thailand A, B, C, O 230 V
Togo C 220 V
Tokelau I 230 V
Tonga I 240 V
Trinidad og Tobago A, B 115 V
Tsjad C, D, E, F 220 V
Tsjekkia C, E 230 V
Tunisia C, E 230 V
Turkmenistan C, F 220 V
Turks- og Caicosøyene A, B 120 V
Tuvalu I 230 V
Tyrkia C, F 230 V
Tyskland C, F 230 V
Uganda G 240 V
Ukraina C, F 230 V
Ungarn C, F 230 V
Uruguay C, F, L 220 V
USA A, B 120 V
Usbekistan C, F 220 V
Vanuatu I 230 V
Vatikanstaten C, F, L 230 V
Venezuela A, B 120 V
Vietnam A, C, D 220 V
Wales G 230 V
Zambia C, D, G 230 V
Zimbabwe D, G 240 V

 

Ulike land har forskjellige elektriske systemer og deres elektriske stikkontakter og støpsler er designet for å operere på ulike spenninger. Mens USA og Japan bruker 110-127V systemer, Europa og andre områder operere på 220-240 V elektriske systemer. Plugger 220V har en 50 Hz frekvens. Forskjellige kontakter 220V har variert ampere.

C 220V

 

Den tekniske navn på C 220V er CEE 7/16 og sin populære navn er euro. Vurdert til 2.5Amp blir upolariserte plug avdekket. Den har to avrundede 4mm diameter pins og 19mm sentre. Den driver klasse 2 apparater. Den brukes i Europa, Midtøsten, Afrika, Sentral-Asia, Sør-Amerika og det tidligere Sovjetunionen.

D 220V

 

Teknisk kalles BS546, er den type D 220V plugg den “gamle britiske plugg.” Den har tre runde pinner i en trekantet ordning. Den 220V 5Amp jordet støpsel har 2Amp variant og har begrenset bruk i tidligere britiske kolonier.

E 220V

 

Den 16Amp Type E 220V plugg eller CEE 7/5 har to runde pinner og en 19mm senter. Den har også et hull for å få plass i kontakten mannlige Jordingspinnen. Den polarisert støpsel er standard i Frankrike, Polen og Belgia. Du vil også finne det i Danmark.

F 220V

 

Den industrielle navnet på pluggen F 220V er CEE 7/4. Denne klasse-I jordet 16Amp “Schuko” støpselet har to rundet 4.8mm pinner adskilt med 19mm og to earth-klipp lokalisert på sidene av jordingshensyn. Dens upolarisert-plugg innsetting har ingen retnings begrensning. Det er en standard plugg i Tyskland, Nederland, Australia, Sverige, Finland og Norge.

G 220V

 

Teknisk kalles BS1363, har pluggen britiske Type G 220V tre rektangel formet blad og en sikring for å beskytte mot høy volt strøm. De er 13Amp jordede støpsler og deres stikkontakter har sikkerhetsbrytere. De er utplassert i Bangladesh, Belize, Kina, Hong Kong, Indonesia, Saudi Arabia, UAE og Zimbabwe.

H 220V

 

H-220V plugg er industrielt referert til som SI 132. Dette er en unik Israel standard. Dette 16Amp vurdert avdekket plug har tre avrundede pins som hver er 4mm i diameter.

Jeg 220V

 

Den tekniske betegnelsen på pluggen jeg 220V er AS 3112, og denne tre-pinners plugg kan generelt opererer anvendelser av 10Amp. To av pinnene er flate skråstilte kniver og den tredje er en jordings blad. Denne plug 220V har snudd nøytrale og strømførende ledninger, og det brukes i Argentina og Uruguay.

J 220V

 

J 220V er teknisk kalles SEV 1011; denne unike Sveits standard er vurdert på 10 ampere. Det er en tre-spiss kontakt med jord feste seg til den ene siden.

K 220V

 

Denne plug to-pin K 220V er vitenskapelig betegnet Afsnit 107-2-D. Dette 10Amp “dansk plugg” er Danmarks standard plugg. Det er også brukt i Bangladesh, Grønland, Maldivene og Madagaskar.

L 220V

 

Pluggen L 220V er standard italiensk pluggen, teknisk heter CEI 23-16 / VII; det er 10Amp og 16Amp versjoner. Det er jordet, upolariserte og besitter to runde pinner og en tredje runde Jordingspinnen alle satt i en rett linje. Foruten Italia, er det brukt i Nord-Afrika, Libya, Chile, Maldivene, Cuba, Syria og Etiopia.

M 220V

 

Den tekniske termen for M 220v er BS546. Dette 15amp pluggen har tre sirkulære nålene. Det er standard plugg i Sør-Afrika, India, Nepal og regioner påvirket av britene

 

Plug Type A

 

Plug Type B

 

Plug Type C

 

Plug Type D

 

Plug Type E

 

Plug Type F

 

Plug Type G

 

Plug Type H

 

 

Plug Type I

 

Plug Type J

 

Plug Type K

 

Plug Type L

 

Plug Type M

 

Plug Type N

   

Beskrivelse av prinsippet for hvordan en automatsikring fungerer.

Figur 1 – Funksjonene i en trefase automatsikring.
En praktisk automatsikring er i består i virkeligheten av to til tre forskjellige vern pluss en av/på bryter, som er 
bygget sammen til en fysisk enhet.

En vanlig automatsikring for industriell bruk består i realiteten av et elektromagnetisk kortslutningvern og termisk 
overbelastningsvern, koblet mot en  felles bryter. Dersom det dreier seg om en moderne automatsikring for bruk
i boliginstallasjoner, så vil den også ha bygget inn et jordfeilvern.

Under følger en prinsippskisse som viser en litt mer nøyaktig prinsippskisse for en typisk automatsikring for
industriell bruk (uten jordfeilvern):
De to vernene som denne typiske automatsikringen består av, har i virkeligheten to forholdsvis forskjellige 
egenskaper:
Vi ser at det finnes et termisk oververn som består av et bimetall. Dette vil forsøke å bøye på seg og på den måten 
bidra til at bryteren slår seg av ved langvarig overbelastning. Dessuten så finnes også en elektromagnetisk spole som
gir en nær øyeblikkelig utkobling ved kortslutning.
Ved en typisk overbelastning så går det bare en forholdsvis liten overstrøm i kretsen. En 10 ampere sikring vil
for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil så kunne medføre en termisk
utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis 
av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den 
elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp. 
Videre nedenunder så følger et fysisk bilde av de delene som en automatsikring er bygget opp av:
Ved å sammenlikne fotografiet med prinsippskissen, så kan vi få et inntrykk av de funksjoner og deler som finnes i en 
automatsikring.

Automatsikringer leveres med forekjellige egenskaper for den termiske delen av sikringen. Vi snakker om A, B, C og D
automatsikringer. Graderingen er hvor mye overbelastning de tåler gjennom hvor lang tid, før de kopler ut.

Det er i praksis ikke slik at en 10 ampere sikring løser ut ved 10.1 ampere.

Fordi overbelastningsdelen av en automatsikring arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil den strømstyrken som gir
utkopling ved overbelastning også avhenge av temperaturen i omgivelsene. Det er teknisk mulig å få en automatsikring
på 10 Ampere til å løse ut ved 9.5 ampere, og det er også mulig å få den samme sikringen til å løse ut ved 12 Ampere.

Hvis et sikringsskap står i svært kalde omgivelser, så kan dette i teorien medføre at ledningsnettet blir overbelastet før
overbelastningsvernet (i automatsikringen) slår ut. Dette må vi følgelig ta høyde for ved dimensjonering av ledningsnett
og vern (automatsikringer).

Inndelingen i type A, B, C og D går etter hvor hurtig og ved hvilken strømbelastning atomatsikringene slår ut ved 
overbelastning.

A – Er meget hurtige sikringer som kan brukes for eksempel i forbindelse med elektronikk.

B – Er middels hurtige sikringer som brukes mye i alminnelige bygningsinstallasjoner til belysning, stikkontakter, osv.

C – Er litt langsomme sikringer. Disse brukes for eksempel i forbindelse med motorkretser, da det er vanlig at elektriske
motorer gjerne kan trekke litt overstrøm ved oppstart.

D – Er ganske langsomme automatsikringer som tåler forholdsvis store overstrømmer over tid, får de slår ut.

B og C er sansynligvis de to mest vanlige typene atomatsikringer.

Ved siden av overbelastningsværnet, som altså er termisk og temperaturavhengig, så finnes det også et innebygget 
 kortslutningsvern, som fungerer ut i fra et elektromagnetisk prinsipp.

Her vil det være av betydning at impedansen i ledningsnettet er tilstrekkelig liten, til at kortslutningsstrømmen, ved en 
 kortslutning, blir stor nok til å sikre en hurtig nok utkopling ved hjelp av kortslutningsvernet. (Inne i automatsikringen.) 

Dersom utløsningen ved hjelp av kortslutningsvernet skjer for langsomt, da kan man risikere at kortslutningsvernet slipper 
gjennom en større energimengde enn det som ledningsnettet er dimensjonert for å tåle. Det kan da kunne skje en 
varmgang og skade på det ledningsnettet, som skal være beskyttet av automatsikringen.

Det er på den annen side også viktig at automatsikringen har tilstrekkelig strømbryterevne til at den faktisk er i stand til 

å bryte strømmen i forbindelse med de største kortslutningsstrømmene som kan oppstå. Det må ikke være slik at det er 
fare for at kortslutningsvernet kan brenne fast, i forbindelse med de kortslutningsstrømmene som faktisk kan oppstå i anlegget.
Viktig: En feil som ofte blir gjort av mange elever og mange lærlinger, det er at de det er at de forveksler begrepene 
overbelastningvern og overspenningsvern. En automatsikring er vanligvis ikke beregnet å skulle fungere som et 
overspenningsvern. Moderne elenergi-installasjoner har vanligvis også et eller flere overspenningsvern, men dette er 
en annen komponent enn automatsikringen. 

Guid for å slippe og betale NRK lisens

 

Dette er også et greit alternativ om du kan og vil streame tv kanaler via chromcast eller noe lignende.

Chromcast fra Google

Chromecast i bruk på Tv

Mange bedrifter bruker TV-er som monitorer, og da trenger de ikke antenneinngangen. I motsetning til privatpersoner flest må firmaer betale lisens for hvert apparat de har, så vi ser flest bedriftskunder som kommer inn og får plombert TV-er, sier han.

TV-en vår forsvinner i alle fall inn i det indre av verkstedet, hvor bakdekselet fjernes, og innmaten kommer frem.

Plomberingen

Slik ser det ut bakpå TV-en mens den ennå kan ta inn rikskringkastingen.Slik ser det ut bakpå TV-en mens den ennå kan ta inn rikskringkastingen.

 

Hovedkortet er montert bakom skjermen.Hovedkortet er montert bakom skjermen.

 

Hovedkortet, klar for operasjon.Hovedkortet, klar for operasjon.

 

Dette er den lisensbelagte mottakerboksen.Dette er den lisensbelagte mottakerboksen.


Deksler demonteres, og plomberingen er i gang.Deksler demonteres, og plomberingen er i gang.

 

Antenneinngangene er fjernet, og lisensen på denne TV-en hører fortiden til.Antenneinngangene er fjernet, og lisensen på denne TV-en hører fortiden til.

 

Dekslene kommer på plass igjen...Dekslene kommer på plass igjen…

 

...og hovedkortet settes på plass.…og hovedkortet settes på plass.

 

Baksiden av en lisensfri TV ? full av innganger for medieboks og datamaskin.Baksiden av en lisensfri TV ? full av innganger for medieboks og datamaskin.

Permanent løsning

Når TV-en er ferdig plombert, vil hovedkortet måtte byttes for at den skal kunne brukes til å motta signaler igjen.

? Å bytte dette vil koste ganske mange tusen å få gjort. Vi sørger for at plomberingen gjøres skikkelig, så det blir så vanskelig som mulig å omgjøre den til TV igjen, forklarer Nilsen.

Han forteller også at for enkelte leverandører, blant annet Samsung, bortfaller garantien ved slike inngrep. Verkstedet hans gjennomfører likevel garantireparasjoner for sine kunder, selv om de ikke plikter det.

Dette er spesielt hyggelig for bedriftskunder, mens for privatpersoner gjelder andre 

hvordan man kobler etter amerikansk standard.

how to” innlegg for hvordan man kobler etter amerikansk standard. Siden det er noen fra USA som leser dette også så setter vel de pris på dette innlegget. I USA så kobler de på samme måte som om vi kobler et TN-C-S

Strømnettet

En av de største utfordringene i elektrisitetsproduksjonen er at det til enhver tid må være balanse mellom det som produseres og det som brukes av strøm rundt omkring i landet. Jo mer strøm som brukes, jo mer strøm må produseres.

Kraftverk over hele landet overfører denne strømmen til et strømnett som dekker det meste av Norge. Fra kraftverkene går strømmen i høyspentkabler til transformatorstasjoner og videre ut på lokalnettet til den enkelte bruker.

Vårt nasjonale strømnett er forbundet med strømnettene i Norden og resten av Europa, noe som gjør det mulig å eksportere og importere strøm.

 For info trykk her!

video:ks204stommnettet

 

 

Hva du bør gjøre før du selger eller gir bort iPhone, iPad eller iPod touch

Hva du bør gjøre før du selger eller gir bort iPhone, iPad eller iPod touch

Lær hva du bør gjøre før du selger eller gir bort iPhone, iPad eller iPod touch.

 

 Hvis du fremdeles har iOS-enheten

Før du selger eller gir bort iOS-enheten, må du kontrollere at du har fjernet all personlig informasjon. Følg disse trinnene for å beskytte dataene dine og sette enheten tilbake til fabrikktilstand for den nye eieren:

  1. Sikkerhetskopier enheten.
  2. Gå til Innstillinger > Generelt > Nullstill, og trykk deretter på Slett alt innhold og alle innstillinger.
    • Dette vil slette enheten fullstendig og slå av iCloud, iMessage, FaceTime, Game Center og andre tjenester.
    • Hvis du bruker iOS 7 og har aktivert Finn iPhone, må du oppgi din Apple-ID og passordet. Når du har skrevet inn passordet, blir enheten slettet og fjernet fra kontoen din slik at neste eier kan aktivere den.
  3. Kontakt operatøren for å finne ut hvordan du overfører tjenester til den nye eieren.

Når den nye eieren slår enheten på første gang, vil Oppsettassistent lede han eller henne gjennom oppsettprosessen.

Viktig: Du må ikke manuelt slette kontakter, kalendere, påminnelser, dokumenter, bildestrømmer eller andre iCloud-data mens du er logget på iCloud-kontoen. Hvis du gjør det, blir innholdet også slettet fra iCloud-tjenerne og alle iCloud-enhetene dine.

Hvis du ikke lenger har iOS-enheten

Hvis du ikke fulgte framgangsmåten ovenfor før du solgte eller ga bort iOS-enheten:

  1. Be den nye eieren om å slette alt innhold og alle innstillinger, som beskrevet ovenfor.
  2. Hvis du bruker iCloud og Finn iPhone på enheten, kan du fjernslette enheten og fjerne den fra kontoen din ved å logge på icloud.com/find, velge enheten og klikke på Slett. Når enheten er slettet, klikker du på Fjern fra konto.
  3. Hvis du ikke kan fullføre trinnene ovenfor, bør du endre Apple-ID-passordet. Endring av passordet vil ikke fjerne noe personlig informasjon som er lagret på enheten, men det sikrer at den nye eieren ikke kan slette informasjonen din fra iCloud.

For jenter!

 

Nylige hørte jeg en “skryte” historie om en elektriker som har fast sex med lærlinge-jenta han har med seg. For det første er dette oppsigelsesgrunn for elektriker, for det andre så har elektriker-jenta blitt utnyttet, lell om det ikke er ment sånn. Elektriker kan bli anmeldt for å ha utnyttet sin stilling for å oppnå sex. Opplever du som jente eller mann for den saks skyld dette så mld i fra til din sjef eller HMS asvarlig. Ved fortsatt trakasering bør også  arbeidsmiljøvernet kobles inn og bedriftshelsetjenesten. For dette er den værste sort av missbruk. Elektriker har ansvar for de, De ser opp til deg og dermed har overgriperen all mulig spillerom for din lille tissefant, som mange menn ikke har evnen til å tenke lenger enn.Uansett om lærlingen skulle samtykke til sex så bør alle vite at lærlingen kanskje sier ja da hun er redd for at å si  nei kan skape kjipe konsekvenser i ettertid. Elektriker har fortsatt utnyttet sin stilling. Kommer det fra andre yrkesgrupper så er det like galt da lærlingen befinner seg i en sårbar situasjon.

Ta ansvar for våre lærlinger og de eventuelle ansatte som er så dumme at de må utnytte sine stillinger. Ikke nok med at dette er grov uforstand men dette er på kundens og sjefens regning. Husk Arbeidstilsynet,.kontakt dem heller 1 gang for mye enn en gang for lite. Gå på linken for å kunne tipse anonymt, å dette gjelder alle brudd på arbeidsmiljøloven!

Lærlinger skal ha ei trygg opplærling ihht læreloven, lærlingen har rett på godt arb.miljø og lærlingen har rett på det de fleste tar for gitt, gjensidig respekt.

Mobbinng og utnyttelser på jobb blir slått hardt ned på. Opplever du mobbing eller andre former for trakasering og du vet ikke hvem du skal snakke med? send en mail, så skal jeg hjelpe deg så best jeg kan 🙂 Elfag.blogg.no

 Noen eksempler på seksuell trakasering, på jobb og i livet ellers. Bør alltid anmeldes!

Noen tar deg på puppene uten lov

Noen dasker deg på rompa

Klyper deg i rompa

Kommer med utmerkelser om ditt utseende.

SPM om sex

Du vet vel om mange flere, gjerne dele de med oss

Styr lyset med mobilen

Lyspæren du kan styre fra mobiltelefonen din

http://img.hardware.no/1387/1387438/1LuMini.956x538c.jpg

 

 

Kickstarter-LuMini kan vise millioner av farger

LuMini er en LED-lyspære som styres med Bluetooth via en app, og den kan vise millioner av farger. Høres det kjent ut, så kan det godt være Philips Hue du tenker på. Forskjellen er at Philips Hue krever at du kjøper en startpakke til 1500 kroner, og at Hue bruker det trådløse nettverket.

Fargen på lyset styrer du via en app på mobilen.Fargen på lyset styrer du via en app på mobilen.Foto: Tabu Design

Smarthus-teknologien er i rask utvikling, men den preges av høye priser og et virvar av produkter og standarder. Noen løsninger er app-baserte, andre styres med multifunksjonsbrytere. Hongkong- selskapet Tabu går motsatt vei, ved å satse på relativt ukompliserte og rimelige produkter.

Kickstarter-finansiert

Tabus forrige produkt, Bluetooth-lyspæren Lumen, ble Kickstarter-finansiert. De satser på spleisefinansiering igjen med LuMini, som ? ja, du tippet riktig ? er en mindre versjon av Lumen. Den skal produseres med liten og stor sokkel, så du trenger kun en vanlig lampe, en LuMini-pære og Lumen-appen for å komme i gang.

På menyen står blant annet partymodus med musikk-synk, avslapning, langsom vekking, blinking når mobilen ringer og ? «romantisk modus». Fordelen med Bluetooth er installasjonen, som går kjapt. Ulempen er at du må være i nærheten av pæren for å kunne styre den. Dermed omfattes den vel bare så vidt av smarthus-begrepet. Som en bruker skriver på Amazon: «For a smartbulb, it?s not very bright!»

LuMini er ferdigfinansiert på Kickstarter, men du har muligheten til å bli med på å donere til prosjektet fram til 1. april, med levering allerede i mai. Betaler du 35 dollar, får du i skrivende stund en LuMini med frakt til Norge. Pris og tilgjengelighet er ellers foreløpig ukjent, men den større og kraftigere Lumen selges for drøyt 50 dollar på Amazon.com. LuMini krever Bluetooth 4.0, og er tilgjengelig for iOS og foreløpig kun enkelte Android-modeller. 

Les også om Philips’ mobilstyrte lyspærer

Hva er HMS

Hva er HMS!

Innledning

Les dette og du vil få et utgangspunkt for å forstå hva Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er. Fra å være krav om hygiene og vernetiltak på maskiner i fabrikker på slutten av 1800 tallet, er dagens HMS-arbeid blitt mer omfattende. Dette har sammenheng med både de omstillinger som har skjedd i næringslivet, men også den teknologiske, samfunnsmessige og økonomiske utviklingen. Du kommer til å jobbe deg igjennom materialet ved hjelp av video, oppgaver og fagstoffet som følger med kurset. Flere plasser vil det være henvisninger/lenker til annen litteratur, artikler og lovverk du finner på Internett. Vi anbefaler at du tar deg tid til å se nærmere på disse henvisningene både med tanke på utdypende informasjon om denne økten, men også for at du senere skal ha kjennskap til de muligheter som finnes via Internett.

 

Hva er HMS

Definisjoner

Helse, Miljø og Sikkerhet er et begrep som har kommet mer i vinden de siste årene og overtar nå etter internkontroll. Trolig vil du finne begge begrepene i fremtiden. Årsaken til dette er at da Internkontrollforskriften ble første gang iverksatt 01.01.1992 ble ordene Internkontroll og Internkontrollsystem mye benyttet i forskriften. I senere revisjon av forskriften (01.01.1997) var begrepet skiftet ut med Helse, Miljø og Sikkerhet. Internkontroll ble med videre, men i form av en parentes. Å sette fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet er et bedre valg da dette sier noe konkret om hva det dreier seg om.

HMS

Forkortelse for helse, miljø og sikkerhet og er et helhetlig begrep for alle forhold i bedriften som omfattes av virkeområdet for HMS-forskriften. Ofte benyttet ensbetydende med arbeidsmiljø, men omfatter også bl.a. brannsikkerhet og ytre miljø.

Helse

Med helse menes fravær av sykdom samt fysisk, psykisk og sosial velvære. Helse retter seg også mot den øvrig befolkningen i forhold til at bedriften ikke forurenser det ytre miljø.  Definisjon av helse er: “Ved helse må forstås at et menneske ikke bare er fri for sykdom, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.

Miljø

Miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er summen av de faktorer som påvirker arbeidstakeren fysisk, psykisk og sosialt i positiv eller negativ retning. Med ytre miljø vil dette bety å ta ansvar for å forebygge mot forurensning (utslipp) fra bedriftens virksomhet til luft, vann og jord.

Sikkerhet

Med sikkerhet tenker vi først og fremst på sikkerhet for mennesker og materiell – ikke sikkerhet i forhold til innbrudd, industrispionasje etc.

Safety er ikke Security, men i dag er det oftere behov for å se på tiltak som omhandler sikring av penger, m.m. for igjen å trygge arbeidsplassene.

Internkontroll

Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Et annet ord for internkontroll er egenkontroll som innebærer at bedriften selv skal påse at den følger aktuelt regelverk.

 

 

Innføring i begrepet Internkontroll / HMS

Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) trådde i kraft første gang 1 januar 1992. Forskriften ble en paraply for flere lovverk. Kravet til egen-kontroll, systematikk og dokumentasjon ble skjerpet. For den ansvarlige i en bedrift innebar forskriften en plikt til å organisere et systematisk HMS-arbeid. En større revidering av forskriften skjedde i 1996 med ikrafttredelse fra 1 januar 1997. Fra dette tidspunkt skiftet også forskriften navn til Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll).

 

 

Innføringen av Internkontroll / HMS i Norge!

“Forskrift om internkontroll / HMS” er et resultat av samfunnets erfaringer med private og offentlige virksomheters manglende evne og vilje til å etterleve lover og forskrifter som omfatter helse, miljø og sikkerhet. Det skjer for mange ulykker, sykefraværet er for høyt og det er for mange branner og forurensninguhell. I tillegg til arbeidsmiljøloven, innså myndighetene at de trengte nye virkemidler. Internkontrollforskriften ble vedtatt av myndighetene for å bedre på ovennevnte situasjon og trådde i kraft i 1992. Utgangspunktet for forskriften bygger på de positive erfaringer som var gjort innen offshorenæringen, som i flere år hadde drevet HMS-arbeid basert på internkontroll.

Mange bedrifter har i arbeidet med å innføre internkontroll fokusert for mye på kravet om dokumentasjon. Dette har resultert i store papirsystemer for HMS som ikke lar seg følge opp i praksis. De har glemt at det viktigste er hva bedriften gjør, ikke hva som skrives.

Internkontroll er helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid satt i system! Mange synes denne enkle definisjon av internkontroll er bedre enn den som sto i den gamle IK-forskriften. Selv om denne definisjonen kan være litt enkel for juristene, er det i hovedsak systematikk som er nøkkelen til godt internkontrollarbeid. Dette forutsetter selvfølgelig at bedriften har noe aktivitet å systematisere.

En definisjon utledet av den gamle forskriften blir mer presis: I følge forskriften innebærer internkontroll at bedriften selv må se til at lover og regler innenfor HMS området overholdes. De systematiske tiltak som bedriften gjennomfører for å få til dette kalles internkontrollsystem. I dag kalles gjerne et slikt system også for et HMS-system. Gjennom bl.a. å dokumentere hvordan dette arbeidet gjennomføres har bedriften tilfredsstilt forskriftens krav.

Bedriften må i oppstarten stille seg følgende spørsmål: “Hvordan skal vi organisere oss og arbeide med HMS slik at vi overholder de krav som stilles til oss gjennom lover og forskrifter?”.

Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (internkontroll) innebærer ikke noen endringer i de krav som stilles til helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden i de øvrige lover og forskrifter. Forskriften fastsetter prinsipper for hvordan helse, miljø og sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres. Forskriften omfatter følgende lover:

  • Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven)
  • Lov om brannfarlige varer
  • Lov om eksplosive varer
  • Lov om brannvern
  • Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
  • (Lov om sivilforsvaret (industrivernpliktige bedrifter)*)
  • Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
  • Lov om produktkontroll
  • Lov om genteknologi

* For produksjonsselskaper av elektrisk kraft og vassdragsregulanter, fordelingverk og visse andre selskaper i nær tilknytning gjelder egne regler for beredskap både i fred og krig. Viser til NVE og Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).

Forskriften gjelder for alle virksomheter i Norge, enten de er private eller offentlige, kontor- eller produksjonsbedrifter, har en eller tusen ansatte. Enkelte unntak finnes for eksempel hvis en driver et selvstendig selskap uten ansatte, hvor en hverken leier eller eier lokaler og driver en arbeidsoppgave som ikke belaster eller kan påføre andre en risiko.

Tilsynsmyndighetene knyttet til de respektive lover og forskrifter vil følge opp bedriftene for å se om de etterlever forskriften. Tilsynsmyndighetene har tidligere vært detaljorientert, men vil i framtiden endre og samordne sine inspeksjonrutiner ved å foreta såkalte systemtilsyn, dvs. fokusere på bedriftenes dokumenterte systemer for HMS. Dette er ett ledd i forsøket på å effektivisere og samordne tilsynsmyndighetenes arbeid, men det betyr ikke at de vil slutte med å gjennomføre inspeksjoner i bedrifter som ikke overholder krav i lover og forskrifter.

 

 

Følgende tilsynsmyndigheter fører tilsyn med at IK-forskriften blir fulgt:

  • Arbeidstilsynet
  • Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE)/Kommunale brannvernmyndigheter
  • Statens forurensningstilsyn (SFT)
  • Fylkesmennene/kommunene
  • Elektrisitetstilsynet
  • Industrivernet
  • Enhet for produktsikkerhet i Barne- og familiedepartementet

HMS i hverdagen – tabell

Hva er så helse, miljø og sikkerhet slik vi kjenner det igjen fra den vanlige arbeidsdagen? Svaret vil bli svært forskjellig for den enkelte da arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon er ulike. Nedenfor er forsøkt satt opp en del stikkord som sier noe om hva HMS innebærer i praksis:

Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø

  • Støy og vibrasjon
  • Kjemikalier
  • Gasser og støv
  • Arbeid i ulikt klima
  • Belysning
  • Ulykker / Hendelser
  • Belastningslidelser
  • Farlig arbeid som arbeid med elektrisitet.
  • Eksplosjoner
  • Arbeid i høyden
  • Avstivning og ras
  • Fallende gjenstander
  • Teknisk utstyr
  • Kjøretøyer
  • Inneklima
  • Kraner og løfteutstyr
  • Personlig verneutstyr
  • Lokaliteter
  • Brannvern
  • Elek utstyr og anlegg
  • Brannfarlig vare
  • Beredskap

Mellommenneskelige forhold

  • Informasjon
  • Medvirkning
  • Kommunikasjon
  • Ris og ros
  • Humør
  • Positiv og negativ stress
  • Mobbing
  • Oppfølging ved sykefravær
  • AKAN (oppfølging ved misbruk av alkohol og narkotika)
  • Vold og trusler

System

  • Internkontroll
  • Revisjon av system
  • Avvik (feil og mangler)
  • Korrigerende tiltak
  • Ansvarsfordeling
  • Organisasjonskart
  • Handlingsplan
  • Rutiner / Prosedyrer
  • Instrukser
  • Målsetting
  • Dokumentasjon

Praktisk HMS-arbeid

  • Vernerunde / kartlegging
  • Sikker-jobb-analyse
  • Medarbeidersamtale
  • Verne- og helsepersonale
  • Jobbrotasjon
  • HMS-Handlingsplan
  • HMS-møte/samling
  • Registrering av sykefravær
  • Statistikk (H og F-verdi)
  • Verneombud, VO
  • Arbeidsmiljøutvalg, AMU
  • Avviksrapportering
  • Stoffkartotekansvarlig
  • Hovedverneombud
  • AKAN-kontakt
  • Oppfølging av leder
  • Tilrettelegging av arbeidsplass

 

Arbeidsmiljølovgivningen i Norge

Arbeidsreglement fra 1872

  1. Gudsfrygt, Renlighed og Paalidelighet er nødvendig i Arbejdet.
  2. Personalets Arbejdstid er nu reduceret til fra kl. 06.00 Morgen til kl. 06.00 Aften med Undtagelse af Søndage, hvor det forudsættes at man beskæftigær sig med gudsfrygtige Sysler. Bøn vil blive læst af vor øverste Chef kver Morgen ved Kontorets Begyndelse.
  3. Naar det er nødvendigt, kræves det at Personalet arbejder udover ovennævnte Arbejdstid.
  4. Alle yngre Ansatte og Lærlinge maa møte 10 min. før Bønnerne læses og maa være til Ledelsens Disposition ogsaa efter ordinær Arbejdstids Ophør.
  5. Personalet bør ikke anvende Beklædning i lyse Farver. Støvler og Frakker er ikke længre nødvendige i Arbejdet, fordi en Ovn nu er blevet installeret. Der gøres Undtagelse for Halstørklæder og Hatte i særligt koldt Veir. Dessuden maa hver Ansat i Vintermaanederne selv medbringe 4 pund Kul hver Dag.
 
  • Det er forbudt at snakke i Arbejdstiden. Der gøres oppmærksom paa at en Ansats Ærbarhed, Properhed og Ansvarsfølelse vil blive draget i Tvil dersom han ryger Cigarer, drikker Alkohol af enhver Slags, spiller Billard eller deltager i politiske Møder.
  • Personalet har Mulighed for indtage Forfriskninger mellom kl.11.30 og kl. 12.00. Arbejdet maa imidlertid ikke afbrydes. Kunder, Ledelsen og pressen maa behandles høfligt og med Respekt.
  • De Ansatte maa holde sig friske. Lønutbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde af Sygdom. Det anbefales saaledes at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet.
  • Det understrekes at Arbejdsreglementet betyder en vesentlig Forbedring af de Ansattes Arbejdsforhold. Det ventes derfor af de Ansatte en tilsvarende Forbedring i udført Arbejdsmengde.

 

 

Fabrikktilsynsloven av 1892

Grunnlaget for vår arbeidervernlovgivning ble lagt ved lov av 27. juni 1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker m.v. Det er nå over 100 år siden. Loven kom som et resultat av industrialiseringsprosessen omkring århundreskiftet for å dempe de skadevirkninger som kom av industrialiseringen. 50 år tidligere kom den første lov tilsvarende som i Norge i England. Loven hadde som hovedformål å verne arbeiderne, men hadde også en tilleggsfunksjon i det den skulle gjøre det mulig for myndighetene å oppdage og isolere epidemiske sykdommer så tidlig som mulig for å verne de høyere samfunnslag. En mente på denne tid at epidemiske sykdommer som var datidens store helsetrussel oppsto i arbeiderklassen.

Den nye næringsgren, industrien, utviklet seg temmelig fritt før fabrikktilsynsloven i 1892. Industrien var ikke bundet av restriksjoner som tok hensyn til arbeidernes ve og vel. Flere misforhold åpenbarte seg etter hvert. Det som samfunnet først fikk øynene opp for, var barnearbeidet. En skolekommisjon fant at barnas arbeid i fabrikkene gikk ut over undervisningen. På denne tid var det også vi fikk de første tilløp til den arbeiderbevegelse som siden skulle bli en viktig drivfjær på arbeidervernlovgivningens område.

Kong Oscar tok på denne tid selv initiativ til spørsmålet om å nedsette en kommisjon for å drøfte spørsmålene om ulykkes- og alderstrygd for arbeiderne. En tilsvarende kommisjon var blitt oppnevnt i Sverige i 1884. Bakgrunnen var å motvirke tendensen til misnøye og uro blant arbeidsfolket. Arbeiderne hadde begynt å gjøre sine krav gjeldende, og i disse årene ble resolusjoner om 10-timers dag vedtatt.

Loven av 27. juni 1892 om Tilsyn med Arbeide i Fabrikker m.v. trådte i kraft 1. juli 1893 og var den første arbeidervernlov. Den kom til å inneholde bestemmelser om forebyggelse av arbeidsulykker og helsefare, om sær-vern for kvinner, barn og unge arbeidere, om kontrastkvern og om offentlig tilsyn.

Lov om tilsyn med Arbeide i Fabrikker, 1909

Lov om tilsyn med Arbeide i Fabrikker ble avløst av lov av 10 sept. 1909 med samme tittel. Virkeområde for loven ble utvidet til å omfatte all industriell virksomhet hvor det ble nyttet mekanisk drivkraft av en viss størrelse og håndverksbedrifter med minst 5 arbeidere. Tilsynet ble også forsterket ved at det fra tidligere skulle være 2 mannlige fabrikkinspektører til nå å skulle også være en kvinnelig fabrikkinspektør og minst én kvinnelig assistent.

Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter, 1915

I forbindelse med arbeidstidreguleringen i 1915 skiftet loven imidlertid navn idet lov av 18. september 1915 om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter ble vedtatt. Ved dette tidspunkt ble det fastsatt at normalarbeidstiden ikke måtte være over 10 timer i døgnet og 54 timer i uken. For arbeid under dagen i gruver, i smeltehytter og i bok- og avistrykkerier ble grensen satt til 48 timer i uken. I samband med begrensning av den alminnelige arbeidstids lengde var det også nødvendig å hindre omgåelser ved regulering av adgangen til å bruke overtidsarbeid. I loven av 1915 ble fastsatt regler om begrensning av antall timer overtid pr. uke og over en 4-ukers-periode, men ikke noe om vilkår for bruk av overtidsarbeid.

Lov om arbeidervern, 1936

Den neste store endringen skjedde da den nye lov av 19. juni 1936 om arbeidervern ble vedtatt og satt i kraft fra 1. januar 1937. Loven fikk et langt større virkeområde enn de tidligere lover og kunne med rette karakteriseres som en alminnelig arbeidervernlov. Med noen unntak dekket den faktisk alle arbeidsforhold til lands og skilte ikke mellom kropps- og åndsarbeidere eller mellom størrelsen eller arten av bedrifter. Den nye loven inneholdt på to områder nye bestemmelser av prinsipiell art. For første gang ble alminnelige bestemmelser om vern mot usaklig oppsigelse og om ferie gjennomført. Bestemmelsene om vern mot usaklig oppsigelse bar tydelig preg av kompromissløsning, men de mange rettssaker gir klare signaler om at bestemmelsene fikk stor betydning. Feriebestemmelsene ble avløst av ferieloven av 14. november 1947 som innførte 3 ukers ferie.

Lov om arbeidervern, 1956

Loven av 1956 inneholdt en rekke nye bestemmelser. Det kan nevnes regler:

  • om utvidet ansvar for arbeidsgiveren ved arbeidsplasser med flere arbeidsgivere
  • om adgang til å påby legekontroll
  • om organisert vernearbeid på arbeidsplassen
  • om adgang til å kreve undersøkelse av stoff og materiale
  • om legeundersøkelse av barn og ungdom
  • om oppsigelse av sykmeldt arbeider og
  • om attest.

Offentlig forvaltning ble lagt inn under loven fra 1. januar 1959. Videre ble viktige endringer og tilføyelser gjort i en rekke av de øvrige bestemmelser, som i bestemmelsene om meldeplikt for bedrift, om mødrevern, om hvilepause, om oppsigelsesfrister og om vern mot usaklig oppsigelse. Dessuten ble tatt med bestemmelser som tok sikte på å styrke det kommunale tilsyn.

Også denne gang kom partene loven i forkjøpet. Før lovproposisjonen kom opp til behandling i Stortinget, hadde Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge i januar 1958 inngått fellesoverenskomst om nedsettelse av arbeidstiden til 45 timer i uken fra 1. mars 1959.

Ved endringslov av 15. mai 1964 angående ferieloven ble 4 ukers ferie gjennomført.

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., 1977

Fra tidligere skulle vernearbeidet tuftes på sikker kunnskap og tekniske normer. Dette var både en fordel for myndigheter som kunne fastsette normer i stedet for skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle. 1960 og 1970 endret dette seg ved at dukket opp problemstillinger som krevde en revisjon av arbeidsmiljølovgivning og politikk. Årsaken var først å fremst at det ble behov for å se på samspillet mellom faktorer i arbeidsmiljøet og ikke hver enkelt faktor isolert for seg. Eksempelvis var det nå grupper som ikke ble utsatt for en dominerende enkelt faktor, men for et komplisert samvirke av faktorer som spenner fra arbeidsorganisasjon og lønnssystemer til belysning, temperaturforhold, kundekontakter og mye annet. Helsestandardene ble satt høyere, og belastningformer som tidligere hadde blitt ansett som unngåelige eller trivielle – for eksempel slitasjelidelser og psykososiale belastninger ble tatt mer alvorlig. Studier av arbeidsmiljø rundt 1960 og 1970 årene tydet på ganske store problemer og understreket behovet for en ny giv i miljøarbeidet. Denne typen reformarbeid på miljøområdet kom til å omfatte så godt som hele den industrialiserte verden.

Resultatet av dette ble arbeidsmiljøloven av 1977 slik vi kjenner den mer eller mindre i dag hvor en også tok inn en egen §12 som understreker arbeidsorganisasjonens betydning. Senere er arbeidsmiljøloven blitt endret flere ganger som for eksempel ved krav om bruk av midlertidige ansettelser.

Forskrift om Internkontroll, 1991

Arbeidsmiljøloven ble ingen kjempesuksess. Årsaken til dette kan nok være lovens sammensatte karakter og ønsket om mer av alt. Arbeidstilsynet skulle bygges ut, bedriftshelsetjenesten styrkes, det lokale verneapparatet utvides, lokale handlingsprogrammer bygges opp og igangsettes, ledelsens ansvar skjerpes, de ansattes deltakelse utvides osv. For en bedrift kunne alt dette bli litt for mye av det gode. Det bl.a. vanskelig å vite hva man skulle konsentrere seg om. Internkontrollen kom som et resultat av dette for å samordne de forskjellige kravene en bedrift ble stilt ovenfor gjennom systematikk og dokumentasjon.

Etter at forskriften trådte i kraft 01.01.1992 klarte bedriftene i varierende grad og med varierende hell å etterleve kravene som ble stilt. Flertallet av norske bedrifter lette etter tilfredsstillende måter å forholde seg til forskriften på, og spesielt for mange små- og mellomstore bedrifter ble det vanskelig. En viktig årsak var at mye av det som sto i den gamle forskriften var for vanskelig å omsette i praktisk handling. Det ble gitt sparsomt med råd i forskriften om hvordan kravene kunne etterleves. Resultatet var at forskriften ble revidert og kom i ny drakt i 1997. Denne er lettere å forstå, bruken av begrep er færre og det er i tillegg en veiledning i innføring av kravene om systematisk HMS arbeid. Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll) som er navnet på den nye forskriften er en utmerket anledning for enkelte bedrifter å gjennomføre “miljø-oppryddingen” og iverksette etterlengtede tiltak.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top