Dette er ikke den beste måten og finne ett brudd på da tonegeneratoren smitter signal over til eventuelle nærliggende kabler. Som du kan høre så genererer proben en del støy på grunn av forstyrrelser som kommer i fra armatur, spenningsførende kabler og lignende. Derfor kan det være noe vanskelig å få korrekt måleresultat. Men om du kan bryte all nærligende spenning osv så vil du ikke ha dette problemet og tone generatoren med probe vil fungere godt. Det finnes en del søkeutstyr som kan brukes på spenningsatte kurser og som ikke blir forstyrret av annet utstyr da disse genererer egen puls på et eget kodet signal. Disse er også geniale til å bruke for å identifisere aktuell kurs ved å føre egnet probe over sikringene. Disse du ser på videoen under er billige og ok å bruke men de er dessverre ikke egnet til å bruke på spenningsatte kabler og man kan derfor ikke identifisere en ukjent kurs med spenningen på. Men bryter du spenningen så vil også denne kunne identifisere aktuell kurs.
Enøk
Enøk
Enøk er energiøkonomisering. Det betyr at vi skal utnytte energien bedre ved å redusere forbruket samtidig som kravet til komfort ikke reduseres.
Kort oppsummert gjøres dette ved å:
– sløse mindre
– Få mer ut av hver kilowattime
– Bruke billigere og fornybare ressurser.
Energi globalt:
Energi globalt øker med 5 % i året. Med dette øker også forurensingen. dette har sammenheng med at 75 % av verdens energiforbruk er dekket opp av fossile brensler som olje, kull og naturgass. Fossile brensler er ikke en fornybar ressurs, og en dag vil det ta slutt.
Energi i Norge:
99 % av vår energi kommer fra vannkraft. Opptil 80 % av denne energien brukes til romoppvarming og oppvarming av vann. Forbruket i Norge er økende med ca. 1-1,5 milliarder kilowattime i året. Dette tilsvarer 2 Alta kraftverk i året eller 2 nye vindmøller pr. dag. Opptil 30 % av energien vi kjøper blir kastet. Dette tilsvarer ca. 20-25 milliarder kilowattimer i året. Nordmenn bruker ca. 4,5 % av pengene til energi.
Det er noen enkle tiltak vi kan gjøre uten at det koster for mye. Mye av dette dreier seg om vane. Vi kan si at:
1/3 av besparelsene kan skje ved bovaner.
1/3 av besparelsene kan skje ved enkle oppgraderinger i boligen.
1/3 av besparelsene kan skje ved mer omfattende dyre løsninger.
Enkle tiltak:
– Lufte fort og med gjennomtrekk
– Senke temperatur i rom med 1-2 grader.
– Slå av lys i rom som ikke brukes.
– Tette luftlekkasjer rundt dører og vinduer.
– Montere sparedusj.
– Ikke sløse med vannet.
– Automatisk styring av lys og varme.
– Etc.
Mer omfattende tiltak:
– Etterisolering
– Utskifting av gamle vinduer.
– Installere gulvvarme.
– Montere varmegjenvinner, varmepumper.
– Etc.
Lønnsomheten ved tiltakene må vurderes i forhold til innsparte energiutgifter, investerte kostnader, endring i vedlikeholdskostnader, levetiden på tiltaket, standardheving og forbedring av inneklimaet.
Enøk og inneklima:
Enøk og inneklima er to sider av samme sak. Tiltakene må gjennomføres med sammenheng mellom disse to. Hvis vi tetter lekkasjer, må vi fortsatt ha god ventilasjon.
Eksempel på godt samarbeid mellom Enøk og inneklima kan være:
– Tetting og isolering med god ventilasjon
– God fordeling og regulering av varme.
– Senke romtemperaturen; for varmt kan luften føles “tung”.
– God ventilasjon
– Godt renhold.
Energikilder:
– Kjernekraft:
fornybar, men farlig å produsere. Det er også en økt fare for spredning og produksjon av kjernefysiske våpen. Avfallet som produseres er også farlig for miljøet. Halveringstiden på dette avfallet er flere titalls tusen år.
– Olje, kull og naturgass:
Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.
– Kull:
Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med olje og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.
– Naturgass:
Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og olje står dette for 75 % av verdens energikilde.
– Vannkraft:
Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Kan ha innvirkning på fauna og flora da mye av utbyggingen skjer i sårbare områder.
– Solenergi:
Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Vi normalt ikke kunne dekke det totale behovet, da vi ikke har sol døgnet rundt.
– Biobrensel:
Energi fra plantene. Fornybar ressurs som ikke forurenser.
– Vindkraft.
Fornybar ressurs. Elektrisk Energi.
Vindmøller er lite pene og kan produsere en del støy. Kan også ha innvirkning på fauna og flora.
Dette er den raskest voksende energikilden i Norge.
Dimensjoner en kurs
Syv punkter ved dimensjonering av en kurs.
1
Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 4 – 43 (433.1)
Ib < In < Iz
2
Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 4 – 43 (433.1)
I2 < 1,45 · Iz
I bolig er krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 8 – 823 (823.433.1)
I2 < Iz (gjelder PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned).
3
For PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned.
NEK 400 – 5 – 533.2
4
Krav til spenningsfall
NEK 400 – 5 – 525 (tilegg 52F – tab 52F-1)
5
Krav til utkobling av største kortsluttningsstrøm Nek 400 – 4 – 43 (434.5.1)
Vernets bryteevne Ic > Ik max
6
Krav til utkobling av minste kortsluttningsstrøm Nek 400 – 4 – 43 (434)
IkII min. > I5
7
Krav til gjennomsluppet energi, når IkII min. > I5 , Nek 400 – 4 – 43 (434.5.2)
I2 · t < K2 · S2
dimensjonere kabel og vern for en bolig NEK § 823
I NEK 400-2010 kom det inn et nytt kapittel, 823: Elektriske installasjoner i boliger.
Boliger er i NEK 400 definert som alle typer boenheter, for eksempel enebolig, tomannsbolig, leilighet og hytte.
Når det gjelder koordinering mellom ledere og vern har det kommet endrede krav for ledertverrsnitt mindre eller likt med 4mm2 i boliger.
Kravet før var i NEK 400-433.1:
Krav 1:
Ib ≤ In ≤ Iz
Krav 2:
I2 ≤ 1,45 x Iz
For disse tverrsnittene er det også et tilleggskrav i NEK 400-533.2 om maksimal vernstørrelse i forhold til forlegningsmåte og tverrsnitt.
Vær klar over at disse kravene fremdeles gjelder for alle andre installasjoner.
Kravene for installasjon i boliger er i NEK 400 ? 823.433.1:
Krav 1:
Ib ≤ In
Krav 2:
I2 ≤ Iz
Vi skal se på hvordan dette nye kravet vil forholde seg til et standard vern med B-karakteristikk. Vi setter Ib lik In er lik 16A, forlegningsmåte A1, som er den mest benyttede forlegningsmåten i boliger, og to strømførende ledere (PN).
Krav 1:
Ib ≤ In
16A ≤ 16A
Dette er i orden.
Krav 2:
I2 ≤ Iz
1,45 x 16 ≤ 19,5A
23,2A ≤ 19,5A. Dette går ikke. Her blir venstre side større enn høyre side og krav 2 er ikke oppfylt. Det er stort sett ved bruk av 16A og 20A vern vi får dette problemet.
For å oppfylle kravet har vernprodusentene kommet med nye vern for disse installasjonene En produsent har valgt å forandre vernets I2 til 1,3 x In og sette ned vernets In til 15A.
Men husk!! Dette kan variere noe fra produsent til produsent så alltid kontrollere at koordinereingen tilfredstiller Krav 1 og Krav 2.
!2 vil stort sett variere i mellom 1.2 x In og 1.45 x IN
Eksempel 1:
I2 ≤ Iz
1,3 x 15A ≤ 19,5A
19,5A ≤ 19,5A, dette går bra.
En annen produsent har valgt I2 til 1,2 og beholdt vernets In på 16A.
Eksempel 2:
I2 ≤ Iz
1,2 x 16A ≤ 19,5A
19,2A ≤ 19,5A, dette går bra.
Ved bruk av vern på 20A, som ofte brukes for kurs til komfyr, vil et vern med I2 på 1,3 x In gå bra, i og med at Iz for to PN 4mm2 med forlegningsmåte A1 er 26A.
I2 ≤ Iz
1,3 x 20A ≤ 26A
26A ≤ 26A, dette går bra.
Dimensjonere en jordfeilautomat
Jordfeil of jordfeilautomat
Dersom en faseleder kommer i kontakt med utsatte ledende deler som normalt ikke skal være spenningssatte oppstår det vi kaller en jordfeil. Ved første jordfeil på en fase i et IT- nett, vil derfor de friske fasene kunne få en spenning opp til 230V eller høyere til Jord. Tilsvarende feil på en annen fase i samme eller en annen installasjon vil da representere jordfeil nr 2 i transformatorkretsen.
Jordfeilstrømmen vil nå øke mot kortslutningsverdier og vi har et brannfarlig og berøringsfarlig anlegg. Ved å montere jordfeilbrytere, vil denne koble ut ved 1. jordfeil noe som eliminerer muligheten for jordfeil nr 2.
NEK 400 – 8 – 823 krever nå egne 30mA jordfeilvern på alle kurser i bolig, nytt fra 2010.
Standard jordfeilbrytere leveres normalt med nominelle utløsestrømmer på 10, 30, 100, 300, 500 og 1000 mA og for belastningsstrømmer opp til 63 A.
Hvilken funksjon en jordfeilbryter har i et elektrisk anlegg.
Jordfeilbrytere leveres normalt i tre karakteristikker.
A – type: Den vanlige mest benyttede jordfeilbryteren i boliginstallasjoner.
G – type: Denne har ca 10ms forsinkelse noe som tillater at lasttyper som store varme- og belysningsanlegg med en kapasitiv startstrøm rekker å lade seg opp uten at jordfeilbryteren løser ut.
S – type er en jordfeilbryter med ca 40ms forsinkelse, det gjør at denne kan monteres foran en annen jordfeilbryter (A eller G) for å ivareta selektiviteten i anlegget.
For å oppnå selektivitet mellom flere jordfeilvern må foranstående jordfeilvern være av S-type (tidsforsinket) og ha nominell utløsestrøm som er 3 ganger større enn etterfølgende overstrømsvern. Se NEK 400 – 5 – 536.3 og tillegg 53H.
| Dimensjonering av jordfeilbrytere.
Alle kurser i boliger og enkelte kurser innen næring og industri for allmenn bruk skal etter dagens norm ha maks 30mA jordfeilbryter. I andre typer installasjoner som skal ha jordfeilbryter stiller normen krav om at jordfeilbryteren faktisk løser ut ved første jordfeil, og at berøringsspenningen ved feil normalt ikke overstiger 50V og at denne koples ut innen 0,4s eller i henhold til tab. 41A. Se forøvrig NEK 400 – 4 – 411.
Den forventede jordfeilstrømmen i et IT nett bestemmes av kapasitansen til jord på det samlede antall meter kabel tilknyttet samme transformatorkrets. Erfaringsmessig gir dette en forventet første jordfeilstrøm på ca 2mA pr kVA transformator størrelse. Dersom en installasjon er tilknyttet en 1000kVA transformator forventer vi derfor en første Ij = 2mA × 1000 = 2000mA = 2A. Siden jordfeilstrømmen endres med kapasitansen i nettet, dvs med antall meter kabel tilknyttet transformatoren og belastningsgrad, vil feilstrømmen variere. Om sommeren kobles mange varmekabelanlegg ut og derved også mange meter kabel. Jordfeilstrømmen blir derfor redusert. For å sikre utkobling ved denne naturlige variasjonen sier vi at ingen jordfeilbryter skal dimensjoneres høyere enn 0,5mA pr. transformatorstørelse i kVA. Dersom installasjonen er tilknyttet en 1000kVA transformator skal ikke jordfeilbryteren være større enn: IΔn maks Dersom Jordfeilbryteren skal benyttes som brannbeskyttelse på f.eks en hovedskurs kan man altså i dette tilfelle benytte en jordfeilbryter med utløsestrøm på IΔn = 500mA. Når utløsestrømmen på jordfeilbryteren er valgt, må det kontrolleres at berøringsspenningen ikke blir høyere enn 50V. Dersom installasjonen nevnt tidligere har en overgangsmotstand til jord TT – nett. Den forventede jordfeilstrømmen i et TT – nett bestemmes av overgangsmotstanden i installasjonen og overgangsmotstanden til transformatorens jordelektrode (Ra + Rb). Utfordringen i er TT – nett blir derfor å holde berøringsspenningen ved feil under 50V. Berøringsspenningen blir derfor styrende for hvor store jordfeilbrytere vi kan ha i et TT-nett.
Skal jordfeilbryteren benyttes som brannbeskyttelse på f.eks en hovedskurs kan man i dette tilfelle benytte en jordfeilbryter med utløsestrøm på IΔn = 500mA. Er jordfeilbryteren ment som personbeskyttelse på en forbrukerkurs og det ikke er krav til 30mA jordfeilbryter, setter vi normalt ikke inn større jordfeilbryter enn 300mA. Dersom vi velger en jordfeilbryter med utløsestrøm 300mA på denne kursen, vil berøringsspenningen bli: Uberøring = IΔn × Ra = 0,3A × 80Ω = 24V. TN – nett. Den forventede jordfeilstrømmen i et TN – nett bestemmes av impedansen i faselederen med feil og PE og PEN leder tilbake til transformatoren. Jordfeilstrømmen vil normalt bli så stor at overstrømsvernet løser ut jordfeilen som i praksis er en 1polet kortsluttning. Hvis overstrømsvernet løser ut for 1. jordfeil (Ij min) og det ikke er krav til 30mA jordfeilbryter kan jordfeilbryter utelates. |
Jordelektrode
Hvorfor jordelektroder
Jordelektroden skal sørge for at installasjonens jordingssystem og nærliggende jordsmonn får tilsvarende samme potensiale, slik at eventuelle feilstrømmer blir ført til jord og tilbake til nettet.
Jordelektroden kan utføres på mange forskjellige måter, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig på stedet.
I tabellen under ser vi hvilken overgangsmotstand (Ra) vi kan regne med å få ved overgang fra jordelektroden til det omkringliggende jordsmonn ved forskjellige typer elektroder, med forskjellige rådende grunnforhold.
Det er ikke riktig å si noe generelt om hva som er for lav eller for høy overgangsmotstand til jord. Dette avhenger av en rekke faktorer slik som:
- type jordelektrode
- grunnforhold
- jordelektrodens kontaktflate til jord
- jordelektrodens ledemateriale
Hvis vi studerer tabellen under finner vi at lavest angitte overgangsmotstand er 0,6Ω, høyeste er 3000Ω .
Vi ser også at line (ringjord) og fundamentjord er bedre enn jordspyd og plate med de lengdene som er angitt her.
Fordelen med plate og spyd er først og fremst at de er lette å anlegge i etterkant av byggeperioden, ettersom de ikke forutsetter store gravearbeider. For å bedre overgangsmotstanden på eldre anlegg vil spyd eller plate være et godt alternativ.
|
Type jordsmonn |
Tabell 1. overgangsmotstanden, frostfritt forlagt. |
|||||||||
|
Spyd1 |
Line2 |
Plate |
Fundament- jord |
Jordens resistivitet |
||||||
|
Lengde i m |
Lengde i m |
Areal i m2 |
||||||||
|
1,5 |
3 |
4,5 |
10 |
50 |
100 |
0,5 |
1 |
10 x 5 x 0,5 m |
ohm x m |
|
|
Myrjord |
19 |
10 |
7 |
4 |
1 |
0,6 |
30 |
16 |
2 |
30 |
|
Matjord/leire |
60 |
35 |
25 |
14 |
4 |
2 |
100 |
50 |
7 |
100 |
|
Sandjord |
130 |
70 |
50 |
30 |
8 |
4 |
200 |
100 |
14 |
200 |
|
Fuktig sand |
190 |
100 |
70 |
45 |
12 |
6 |
290 |
160 |
21 |
300 |
|
Fuktig grus |
310 |
170 |
120 |
70 |
20 |
11 |
490 |
260 |
35 |
500 |
|
Tørr sand |
600 |
350 |
250 |
140 |
40 |
22 |
1000 |
520 |
70 |
1000 |
|
Stengrunn |
1900 |
1000 |
740 |
430 |
120 |
65 |
3000 |
1600 |
210 |
3000 |
|
Eksempel 1. Valg av jordelektrode. |
||
|
Situasjons- Beskrivelse. |
overgangsmotstand til jord |
Valg av løsning |
|
Hytte på fjellet, 7m X 8m. Tørr sand i grunnen. |
Avlest til 40Ω (hentet fra tabellen over) |
Hyttas omkrets er 30m, 50m line i tørr sand gir 40Ω. |
Jordspyd
Jordspyd er normalt utført som en kobberkledd stålstang som man driver ned i bakken. Det er en enkel og billig måte å etablere jordforbindelse på og kan utføres uten store utgifter til graving og anleggsarbeider.
Line (Ringjord).
Med ringjord forstår man en line/kopperwire, normalt på 25mm2, som legges i jord rundt grunnmuren. Den legges under drenering og i god fuktig kontakt med jord.
Platejording.
Med platejording menes en plate av kopper eller galvanisert stål som graves ned i bakken. Den må normalt anlegges frostfritt, og vertikalt for å hindre uttørring på undersiden.
Fundamentjording
Fundamentjording kalles det når jordelektroden anlegges i bygningskonstruksjonen, eller hvis deler av denne tjener som jordelektrode.
Normalt benyttes det armeringsjern eller kopperline som jordelektrode. Denne støpes inn i bygningens fundament.
Metoden krever nøye planlegging og samarbeid med andre på byggeplassen.
Jordpotensialet levert fra nettleverandør
I TN-nett leveres alltid PE- eller PEN-leder fra nettleverandør. Denne fører direkte tilbake til transformatorens nøytralpunkt.
I IT-nett og TT-nett har man ikke forbindelse mellom transformatorens nøytralpunkt og installasjonens jordingsanlegg.
Hvis nettleverandør leverer stikkledning med PE-leder skal denne tilkoples i installasjonens første fordeling, se NEK400-542.4.1.
Litt om jordfeil
En jordfeil, eller overledning, kalles det når en faseleder ved feil får kontakt med en del av installasjonen som normalt ikke skal være spenningsførende. For eksempel et apparatdeksel.
Hvilken vei feilstrømmen tar, hvor stor den blir og hvilke faremomenter det medfører, beror på installasjonens og nettets utførelse.
Vi benytter i Norge tre forskjellige utførelser for lavspent fordeling: IT, TN og TT nett.
Feilstrømmens størrelse ved jordfeil vil variere sterkt, avhengig av nettype.
Det stilles varierende krav til installasjonens utførelse ved de forskjellige nettsystemene, for at man skal kunne oppfylle de sikkerhetskravene som stilles i forskrift og norm.
Generelle krav for alle nettsystemene er automatisk utkopling ved berøringsspenning over 50V-AC/120V-DC. Siden 2002 stilles det også krav til utkobling av 1. jordfeil i alle installasjoner som er tilknyttet felles allment forsyningsnett.
Feilstrømmens størrelse i de forskjellige nettypene.
IT nett kjennetegnes ved at utsatte ledende deler i installasjonen er forbundet til jord, men transformatorens nøytralpunkt er isolert fra jord. IT nett er den vanligste nettypen i lavspent fordelingsnett i Norge. Ved nye anlegg vil TN nett i stor grad bli benyttet.
Jordfeilstrømmens størrelse avhenger av den totale kabellengde som er koblet til transformatoren og skyldes den kapasitive virkningen mellom fase og jordpotensialet.
Jordfeilstrømmen i et IT nett ligger i størrelsesorden ca 20mA-2A.
Feil nr. 2 i IT nett. Hvis første jordfeil i IT nett ikke blir koplet fra, risikerer man en topolet jordslutning dersom jordfeil nummer to oppstår i en annen fase i samme transformatorkrets. Topolet jordslutning er en kortslutning via PE- lederne i anlegget.
Hva får jeg på eksamen i elektriker faget
Hva man får på eksamen er vel alles store spørsmål når det nærmer seg eksamen også hva man bør ha med seg og hva man har lov til å ha med.
Ut i fra personlig erfaring vil jeg nå skrive noen tips om hva dere kan få og hva dere bør lese på litt ekstra med tanke på hva det er naturlig at man kan mest av og hva man er best i osv.
Fra januar 2011 så kom det nye regler med tanke på fagprøve for elektrikere og det er at de skal prøves i alle 3 deler. El-instrallasjoner, svakstrøm installasjoner og motor.
Etter nye regler er det nå også lov til å ha med alt av hjelpemidler på eksamen utenom mobil og data ( uten videre avtale) og dette fører jo til at oppgavene er litt mere praktisk rettet i hvordan oppgaven er gjort på og hvordan man skal svare. Sånn sett hjelper det også lite at man har lov til å ha med lærebøkene på eksamen for du må svare på oppgaven på en slik måte som det ikke er mulig å finne svar på i lærebøkene. Svarene står gjerne fordelt i ulike bøker så det blir din oppgave og sette alle opplysningene korrekt sammen ihht oppgaven og det er jo ikke lett.
Du kan regne med nesten helt sikkert at du får motor og derfor er det viktig at du har en relativt go oversikt over ulike motorer og styringer. Vanlig vil de se om du kan beregne den økonomiske fordelen ved å skifte en gammel motor med eksempel virkningsgrad på 88% til en på 91%. Da vil dem se at du regner ut og viser hvor mange watt er det i tap på motorene osv.
Så er det veldig sannsynelig at det er motor med 2 ulike hastighet. Dem spørr da eksempelvis om at du skal lage styrestrømskjema for en motor for vifte.
Da er det greit at du sier noe om en dahlander motor og viser styrestrøm for den.
Ellers så er en dreie-vender ganske aktuelt. Lage styrestrøm for den med timer der du sier noe om hvorfor timer er lurt å bruke på denne styringen og det er at det er belastende for motor og utstyr om motoren går i revers uten å ha stoppet.
Om du også har styrestrøm for en stjerne/trekant start så vil du være ganske i rute på motordelen.
Så er det viktig at du har med symboler for detektorer. For det vil mest sannsynlig bli brann, innbruddsalarm eller port telefon.
For eksempel kan oppgaven gå i at du skal plassere rett detektor i ett verksted. Ett sted i lokale er det vist til at det er sveising og da er det jo viktig at du tegner inn riktig detektor for denne plasseringen.
Har du disse tingene i fokus framover så vil du klare deg veldig bra.
Varmekabel, styring av fotocelle er også en standard eksamenoppgave. Da vil de se hvordan du evt beregner kabel og vern osv etter NEK 400 og at du henviser til normer og forskrifter. Beregne spenningsfall osv.
Å ikke minst. SLUTTKONTROLL. Dette er kjempeviktig og skrive noe om lell om det ikke står i oppgaven. Sluttkontroll, risikovurdering, FSE og hms. Har du med dette så er du i rute. Driter du deg ut på eksempel motordelen men gjør resten ganske bra der du viser til evt bolignormen (NEK 400:2010-823) og lignende så vil du mest sannsynlig bestå i vertfall;)
Relevant å ha med på prøve er: Kalkulator, NEK 400, montørhåndboken, Møeller store blå og motorhåndboka. Formelsamling, HMS, FSE, FEL info og nedlastet styrestrømskjema for de fleste vanlige styringer pluss hovedstrømskjema der du også skriver ett hint om hva disse motorene heter og hva de kan brukes til som for eksempel at dahlander kan brukes til ventilasjon, pumpe osv. For om det på eksamen er en oppgave om motor for ventilasjon eller pumpe så vil du jo ha det klart om du har skrevet ett stikkord på styrestrømskjemaene dine. Det er jo ikke så mange forskjellige i motorhåndboka og derfor bør du ha med flere selv. Glem ikke symboler over brann og el installasjoner. Viktig hjelpemiddel er Elko sin håndbok. Er noe om plassering av brytere osv i den som er ihht NS 3931 (norsk standard) pluss at det også er elnummer og produkter der. For de vil også se at du kan ta ut produkter med elnummer.
Sist men ikke minst så ha med den produktboka dere bruker til vanlig på jobben og Nexans varmekabelhåndbok.
Lykke til!!
Virtuelt forklart hvordan en dirk fungere
Å dirke en lås har vært en låsesmed yrkeskunst og godt bevart yrkeshemmelighet i mange år. Men i Det 21.århundre da internet triumferte ble kunskap tilgjengelig for alle og hvem som helst kan lære seg og gjøre hva som helst ved hjelp av internet og en dose med motivasjon og nysgjerrighet. Ingen skal kunne hindres i å lære nye ferdigheter og det er opp til vær enkelt hvordan man velger å bruke den tilgjengelige informasjonen som er der ute. Å dirke lås kan være behjelpelig for mange og velger du å bruke denne kunskapen rett så kan du lovelig tjene penger på å hjelpe dem som har mistet nøklene til boligen osv. Eneste du trenger å gjøre er å lage/kjøpe ett sett med dirker, trene på ulike låser så er du i gang. Velger du å bruke denne ferdigheten til å låse opp dører uten noen sin samtykke så bryter du loven og du kan bli straffet for det. Det finnes mange tamplets av dirker på nettet så det er bare å søke det opp. Men du får kjøpt ett sett på 9 stykk dirker for litt over hundre kroner og det er jo like greit å bare kjøpe disse. Lell kan det jo være greit å vite hvordan du lager dirker av sagblad også. Kan jo være at du har en del sløve sagblad liggende der ute som du kan ha nytte av. Bedre å lage dirker av dem enn å kaste de. Blir du miljøbevist også. Flere fluer i en smekk. Økonomiskt sett så tjener du ikke noe på å kjøpe nye sagblad kontra å kjøpe di billigste dirkesettene. Men å bruke gamle slitte sagblad er en god økonomisk løsning. Det er også en del billige løsninger for hvordan å lage en elektrisk dirk av barbermaskin, elektrisk tannbørste og elektrisk saks. Dette er nok det beste måten å få opp en dirk raskest mulig på. Det sises også at elektriske dirker lett åpner det som er i en fei.Men å dirke låser manuelt er uten tvil den mest profisjonelle måten å dirke på og samtidlig så vil du utvikle gode koordinasjonsferdigheter ved å trene på å dirke. Stå på og lykke til 😉
se hvordan du pirker opp en lås
OBS! Det er straffbart å dirke opp dørenetil andre mennesker uten deres samtykke. Denne how to snutten er kun ment for å lære dere å åpne døren til deres bolig om du/dere har mistet nøklene