For disse tverrsnittene er det også et tilleggskrav i NEK 400-533.2 om maksimal vernstørrelse i forhold til forlegningsmåte og tverrsnitt.
Vær klar over at disse kravene fremdeles gjelder for alle andre installasjoner.
Kravene for installasjon i boliger er i NEK 400 : 2010- 823.433.1
Krav 1:
Ib ≤ In
Krav 2:
I2 ≤ Iz
Vi skal se på hvordan dette nye kravet vil forholde seg til et standard vern med B-karakteristikk. Vi setter Ib lik In er lik 16A, forlegningsmåte A1, som er den mest benyttede forlegningsmåten i boliger, og to strømførende ledere (PN).
Krav 1:
Ib ≤ In
16A ≤ 16A
Dette er i orden.
Krav 2:
I2 ≤ Iz
1,45 x 16 ≤ 19,5A
23,2A ≤ 19,5A. Dette går ikke. Her blir venstre side større enn høyre side og krav 2 er ikke oppfylt. Det er stort sett ved bruk av 16A og 20A vern vi får dette problemet.
For å oppfylle kravet har vernprodusentene kommet med nye vern for disse installasjonene. Det er vernets I2 som nå er for høy. En produsent har valgt å forandre vernets I2 til 1,3 x In og sette ned vernets In til 15A.
Eksempel 1:
I2 ≤ Iz
1,3 x 15A ≤ 19,5A
19,5A ≤ 19,5A, dette går bra.
En annen produsent har valgt I2 til 1,2 og beholdt vernets In på 16A.
Eksempel 2:
I2 ≤ Iz
1,2 x 16A ≤ 19,5A
19,2A ≤ 19,5A, dette går bra.
Ved bruk av vern på 20A, som ofte brukes for kurs til komfyr, vil et vern med I2 på 1,3 x In gå bra, i og med at Iz for to PN 4mm2 med forlegningsmåte A1 er 26A.
Her snakke vi helt sinnsykt. Jeg for min del hadde aldri fått til å klatret opp der, å så uten sikkerhetsline da!? Tid er penger, men er penger verd mere enn et liv. Her klatre de flere hundre meter over bakken i ei mast uten å sikre seg pga det ville ta for lang tid og feste seg på og av, som du kan høre dem sier i videoen.
Hadde du villet ha en slik jobb? Kommenter så jeg får høre hva andre synes.
I USA så spyler de høyspentkabler fra et helikopter. Hvorfor får de ikke strøm i seg og hvordan er dette mulig?? Dette er mulig for de bruker destillert vann. Det leder ikke strømmen slik at det er mulig å spyle kabler fra helikopter. ( Destillert vann, som er en klar væske kjennetegnet bl.a. ved flau smak og høy elektrisk motstand, brukes til formål der naturlig vanns innhold av løste stoffer (f.eks. ioner og organiske stoffer) er uønsket, som f.eks. til oppfylling av bilakkumulatorer ) Hadde det kommet smuss og lignende i dette vannet så kunne det ha gått virkelig ille. Du ser det på den nederste videoen. Her snakke vi HMS og AUS
Man kan foreksempel ved hytta eller huset bruke en bekk med kraftig strøm slik at du kan få produsert strøm. Jo mere strøm du trenger jo større må generatoren være. Eller det blir feil, for du lagre jo strømmen i batteri, så størrelsen på generatoren og strømmen i bekkenn/elva osv er jo ikke kritisk sånn sett men det tar jo lenger tid å lade et batteri med en liten vindmølle i hagen. Men har du en stor hage og du vil ha litt belysning der, konstant, så hadde det jo vært genialt med en fancy generator som styre de lysene om du hadde hatt kontinuerlig tilgang på nok vannfall eller lignende. Mange som lager sånn botanisk hage med små vanndammer og en liten bekk. Fantasien som setter begrensninger.
Den andre gode tingen er at om du kan produsere så¨mye strøm at du bruker mindre enn hva du produsere så vil ofte kraftverkene kjøpe strømmen av deg og det er det flere bønder rundt i Norge som har gjort. Det er jo lettere for dem med slike muligheter da de kanskje har noen mål med skog og elv.
Vil dele en erfaring jeg har gjort meg og det er at jenter er minst like flinke som gutta og de eneste ulempen deres er at de ” kan ” være fysisk mindre sterkere. Hva gjør det!? Hvor ofte blir ikke en lærling brukt for å hjelpe eller utføre tyngre løft for elektrikere.
Skru en stikk koble en 3p bryter trengs ikke kraft, derfor er jenter også vel verd i yrket.
Ikke mange år siden ( på voksenopplæring ) kom ei modell vakker jente inn i klassen for hun ville ta el faf. Alle tenkte at hu ikke ville klare det, for hun kunne også virke som ei som ikke visste om skrutrekker en gang.
På den praktiske eksamen ” VG 2 ” viste det seg at hun ( fikk vanskeligste oppgave også)
ikke nok med dette hun gjorde alt perfekt, praktiskt som muntlig. Igjennom hele skole året så viste hun alle andre hvem som faktisk var sterkest i faget i den klassen og det var jo morro 🙂
Stå på jenter, faget trenger dere.
P.s Var bare i gamle dager ei kvinne kun kunne gjøre husarbeid, så feil de tok.
Første du må gjøre er å finne dagens strømpris og den kan du finne ved å søke “dagens strømpris” eller klikke på linken her : http://www.trondheimkraft.no/Privat/Priskart/ Som du ser så ser du at det er 5 soner i Norge hvor strømprisene er litt forskjellig, billigst i sør og dyrest i Nord.
For mitt eksempel så gjelder strømprisen for midt-norge og den er pr.dags dato 25,94 øre pr.kwh.
Det andre vi må ha klart ved en total utregning for en måneds forbruk er hva nettselskapet tar betalt for å føre strømmen til din bolig. For mitt tilfelle er det ca. 47 kr pr mnd. Men det blir litt kompliserende og regne med nettleien for en enkelt ting så vi tar ikke med det her. Men skal du regne ut den totale kostanaden for boligen over 1 mnd så er det jo greit å ta med den.
Påslag for elsertifikater (nytt fra januar 2012 ) er 0,75 øre pr.kwh.
Ok prisen for panelovnen alene er da :kr.kwh
Beregner først kWh for panelovnen = Wtotalt / 1000 = 1200 / 1000 = 1,2kWh
Beregner hvor mange kWh det brukes pr.dag for paneleovnen = kWh x timer = 1,2kWh x 14 = 16,8 kWh totalt
Det vi må betale for å ha panelen på i 14 timer vil da være : Kr.kWh = 25,94 øre x 16,8kWh = ca. kr 3 og 63 øre
Siden vi skal betale et påslag på 0,75 øre pr.kWh så må vi plusse på det også. ( det kommer som et tillegg av den totale summen og ikke for vært enkelt produkt )
Men i dette eksemplet har vi jo bare en panelovn så beløpet for 14 timer blir da : 0,75 øre x 14 timer + 3,63kr = 10,5 øre + 3,63kr = ca 3, 74 kroner
Dette kan du gjøre for alle produktene og så kan du summere det. Om du ha ca forbruk timer på 1 mnd så plusse du jo også på nettleien for å få den totale summen pr mnd.
Det som er litt vanskelig er jo at prisen forandrer seg ofte fra dag til dag.. Men du vil jo kunne få en god pekepind på hva det vil koste. Værtfall så er det greit å se hva hver enkelt ting koster i x antall timer.
Er du jo ekstremt nysgjerrig så kan du jo lage deg et oppsett der hvor du fyller inn de ulike prisene som kommer hver dag klokken 14.00. Dette gjør du i exel og siden du har ordnet et ferdig regnestykke så er det jo bare å sette inn prisen pr dag så regner exel ut resten:) ( Si i fra om du vil jeg skal lage eksempel på det )
HVA ER VANNKRAFT?
I Norge snakker vi mye om vannkraft, og om hvor avhengige vi er av den. Det kommer av at over 99 prosent av all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraftverk. Ordet vannkraft forteller oss at vannet har kraft i seg. Denne kraften utnytter vi mennesker til strømproduksjon, i Norge spesielt ved hjelp av vannkraftverk.Ved hver kraftstasjon blir det bygget et damanlegg som samler opp titusentallsmillioner liter vann fra elven. Vannet blir dagjerne kalt et magasin eller et reservoar.Blir et slikt vannmagasin fullt, kan detreguleres ved hjelp av sluser så det ikkerenner overNår kraften fra dette vannet skal hentes ut, slippes vannet gjennom rør i bunnen av dammen, fordi det er størst trykk nederst.Her benyttes det rennende vannet til å drive ulike typer turbiner som drives rundt. Som historien forteller, er vannhjulet forløperen til disse turbinene. De fleste benyttet tidligere det rennende vannet direkte på turbinen med det samme prinsippet som et vannhjul, mens det nå er flere anlegg som benytter damp for å drive denne rundt. Vannet blir da varmet opp til damp, som igjen presses opp i en turbin. Akslingen i en slik turbin roterer ca. 50 ganger i sekundet.
Ved noen kraftanlegg har de egne pumper som fører vannet opp igjen til magasinet etter at det er brukt første gangen. Dette kalles et pumpekraftverk, og her har man i tillegg ett magasin som ligger lavere i terrenget enn det første. Grunnen til at man gjør dette, er at behovet man har for strøm varierer på ulike tidspunkt av døgnet. Så om natten, når behovet for elektrisitet er lite, benyttes overskuddselektrisitet til å pumpe vannet tilbake til magasinet.
