Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-tallet utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10-20 kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer.På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens VHF-samtaler på “Kystradiostasjon” Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.
Det første automatiske systemet,NMT 450, ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig.”Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)” NMT 900 var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av NMT systemet ble operative i Oslo-området 2. halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av NMT 900 I 1991 ble det norske selskapet NetCom GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med mobiltelefoni.
1992 ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni 2G Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både med taletelefoni og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder “SMS”(Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via. GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps. Da tredje generasjons mobiltelefoni ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt “3G” har hastigheter opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G har hastigheter i dag på 2 000-4 000 kbps men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007. I Norge bygger selskapet Nordisk Mobiltelefon Norge AS for tiden ut CDMA 2 000 mobilnett i 450 MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2 000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.
Etterhvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video og de fleste telefoner har støtte for spill som gjør telefonen til en mobil underholdnings-enhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 mrd fasttelefoni-abonnement og 3 mrd mobilabonnement i verden.
Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom Post- og teletilsynet. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de dominerende netteiere å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videre-salg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett. Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert.
