Har du høydeskrekk, har du jobbet i store høyder? Skjekk denne snutten da, omg, du kan føle høyden på kroppen.

Her snakke vi helt sinnsykt. Jeg for min del hadde aldri fått til å klatret opp der, å så uten sikkerhetsline da!? Tid er penger, men er penger verd mere enn et liv. Her klatre de flere hundre meter over bakken i ei mast uten å sikre seg pga det ville ta for lang tid og feste seg på og av, som du kan høre dem sier i videoen.

Hadde du villet ha en slik jobb? Kommenter så jeg får høre hva andre synes.

 

Eneste måtten du bør gjøre en slik jobb på mest mulig trygt er som han gjør det på den nederste videoen.

 

 

 

Arbeid på høyspent kabler via et helikopter. Helt villt!!

I USA så spyler de høyspentkabler fra et helikopter. Hvorfor får de ikke strøm i seg og hvordan er dette mulig?? Dette er mulig for de bruker destillert vann. Det leder ikke strømmen slik at det er mulig å spyle kabler fra helikopter. ( Destillert vann, som er en klar væske kjennetegnet bl.a. ved flau smak og høy elektrisk motstand, brukes til formål der naturlig vanns innhold av løste stoffer (f.eks. ioner og organiske stoffer) er uønsket, som f.eks. til oppfylling av bilakkumulatorer ) Hadde det kommet smuss og lignende i dette vannet så kunne det ha gått virkelig ille. Du ser det på den nederste videoen. Her snakke vi HMS og AUS

Tjen penger på din gamle mobil. Det er gull og sølv i den

 

 

 

Hva menes med byggestrøm!?

 

begrep fra energibransjen som betyr elektrisk kraft som brukes under byggeperioden på en bygge-/anleggsplass eller -tomt. I alminnelighet gjelder dette kortvarige abonnement med relativt høy energipris (kWh-pris).

illustrasjon av sveiseapperat elektrisk

Sveiseillustrasjoner, elektrisk

Illustrasjoner for sveising.
sveising.

 

 

 

 

Prinsippet for lysbuesveising

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prinsipp for TIG sveising

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

 

 

 

Koaksialkabler

KOAKSIALKABLER

 

Koaksialkablene inneholder en kjerne, og en skjerm. Impedansen i en slik kabel er nokså konstant dersom kabelen leder et signal med den frekvensen som den er ment for.

 

 

 

Koaksialkabler som blir benyttet i antenneanlegg skal ha en impedans på 75W

Koaksialkabler som blir benyttet i dataanlegg skal ha en impedans på 50W

 

 

Når et elektrisk anlegg har svært høye frekvenser, må du glemme Ohms lov. Høye frekvenser bryr seg ikke stort om lengder, men de hater å måtte gå gjennom krappe bøyer. De høye frekvensene vil helst gå rett fram, og de finner ganske stor motstand i en bøy. I et antenneanlegg må vi derfor tenke over hvor krappe bøyene blir.

 

Den kabelen vi ser på dette bildet har en ytterdiameter på 6 mm. Bøyeradien for en slik kabel skal være minst 10x kabelens diameter.

 

 

 

 

 

 

 

Når koaksialkabelen skrelles, skal skjermen brettes tilbake over selve kabelen. Nå er det viktig at man følger de målene som blir oppgitt for det utstyret som denne kabelen skal kobles til.

 

 

Vi må nå se til at skjermen får en god forbindelse med kapslingen i utstyret. Så må vi passe på at trådene i denne skjermen ikke stikker ut forbi forbindelsespunktet. Dersom ikke dette blir nøyaktig nok, risikerer vi å få forstyrrelser på TV-bildet.

 

 

 

 

 

 

 

For at signalet som sendes inn i en koaksialkabel ikke skal reflekteres, må kabelen alltid avsluttes med en motstand som monteres inn mellom senterlederen og skjermen. Denne motstanden skal ha en resistans som er lik med kabelens impedans. I et antenneanlegg benytter vi kabler med impedans på 75 ohm.

 

Ved hjelp av denne motstanden kan vi simulere at kabelen er uendelig lang.

 

Termisk vern

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:”Times New Roman”;}

TERMISKE VERN

 

 
Bimetallet utvider seg ved overbelastning

På en slik måte bryter eller slutter det termiske vernet ved en overbelastning.

 

.

 

Det Termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to metallene bøye seg når de blir varmet opp.

 

Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det

 

Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille mellom to grenser på en justeringsskrue som befinner seg på vernet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et termiske vern er godt egnet til å håndtere de store startstrømmene for motorer. Derfor kalles det ofte for motorvern. Tradisjonelt har slike vern vert benyttet i mange år som overbelastningssikringer i elektriske anlegg omkring motorer. Først var de ment for å skaffe fram en svært treg sikring som kunne håndtere motorenes startstrøm uten at ledningsanlegget behøvde å dimensjoneres så grovt.


 

Så valgte man smeltesikringer, eller elektromekaniske vern i tillegg, for å håndtere de kortslutningsstrømmene som kunne oppstå i anlegget.

 

 

 

I kontaktoranlegg er det vanlig å benytte termiske vern som beskyttelse mot overbelastningstrøm, og smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning. De ledningene som monteres inn i anlegget, dimensjoneres i forhold til den verdien som det termiske vernet er stillet på. Siden velger man et sett med smeltesikringer som kan håndtere den kortslutningstrømmen som kan forekomme.

 

Sikringene må kunne ta seg av energien i en kortslutning, uten at ledningsanlegget og apparatene omkring motoren tar skade av den.

 

Det termiske vernet har følerne sine plassert i hovedstrømmen for motoren.Når vernet kopler, skjer dette ved at en kontakt i styrestrømkretsen blir åpnet.

 

 

 

     

 

Enøk

Enøk

Enøk er energiøkonomisering. Det betyr at vi skal utnytte energien bedre ved å redusere forbruket samtidig som kravet til komfort ikke reduseres.
Kort oppsummert gjøres dette ved å:

– sløse mindre

– Få mer ut av hver kilowattime

– Bruke billigere og fornybare ressurser.

 

Energi globalt:

Energi globalt øker med 5 % i året. Med dette øker også forurensingen. dette har sammenheng med at 75 % av verdens energiforbruk er dekket opp av fossile brensler som olje, kull og naturgass. Fossile brensler er ikke en fornybar ressurs, og en dag vil det ta slutt.

 

Energi i Norge:

99 % av vår energi kommer fra vannkraft. Opptil 80 % av denne energien brukes til romoppvarming og oppvarming av vann. Forbruket i Norge er økende med ca. 1-1,5 milliarder kilowattime i året. Dette tilsvarer 2 Alta kraftverk i året eller 2 nye vindmøller pr. dag. Opptil 30 % av energien vi kjøper blir kastet. Dette tilsvarer ca. 20-25 milliarder kilowattimer i året. Nordmenn bruker ca. 4,5 % av pengene til energi.

Det er noen enkle tiltak vi kan gjøre uten at det koster for mye. Mye av dette dreier seg om vane. Vi kan si at:

1/3 av besparelsene kan skje ved bovaner.

1/3 av besparelsene kan skje ved enkle oppgraderinger i boligen.

1/3 av besparelsene kan skje ved mer omfattende dyre løsninger.

 

Enkle tiltak:

– Lufte fort og med gjennomtrekk

– Senke temperatur i rom med 1-2 grader.

– Slå av lys i rom som ikke brukes.

– Tette luftlekkasjer rundt dører og vinduer.

– Montere sparedusj.

– Ikke sløse med vannet.

– Automatisk styring av lys og varme.

– Etc.

 

Mer omfattende tiltak:

– Etterisolering

– Utskifting av gamle vinduer.

– Installere gulvvarme.

– Montere varmegjenvinner, varmepumper.

– Etc.

 

Lønnsomheten ved tiltakene må vurderes i forhold til innsparte energiutgifter, investerte kostnader, endring i vedlikeholdskostnader, levetiden på tiltaket, standardheving og forbedring av inneklimaet.

 

Enøk og inneklima:

Enøk og inneklima er to sider av samme sak. Tiltakene må gjennomføres med sammenheng mellom disse to. Hvis vi tetter lekkasjer, må vi fortsatt ha god ventilasjon.

Eksempel på godt samarbeid mellom Enøk og inneklima kan være:

– Tetting og isolering med god ventilasjon

– God fordeling og regulering av varme.

– Senke romtemperaturen; for varmt kan luften føles “tung”.

– God ventilasjon

– Godt renhold.

 

Energikilder:

– Kjernekraft:

fornybar, men farlig å produsere. Det er også en økt fare for spredning og produksjon av kjernefysiske våpen. Avfallet som produseres er også farlig for miljøet. Halveringstiden på dette avfallet er flere titalls tusen år.

– Olje, kull og naturgass:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Kull:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med olje og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Naturgass:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og olje står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Vannkraft:

Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Kan ha innvirkning på fauna og flora da mye av utbyggingen skjer i sårbare områder.

– Solenergi:

Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Vi normalt ikke kunne dekke det totale behovet, da vi ikke har sol døgnet rundt.

– Biobrensel:

Energi fra plantene. Fornybar ressurs som ikke forurenser.

– Vindkraft.

Fornybar ressurs. Elektrisk Energi.

Vindmøller er lite pene og kan produsere en del støy. Kan også ha innvirkning på fauna og flora.

Dette er den raskest voksende energikilden i Norge.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top