De to vernene som denne typiske automatsikringen består av, har i virkeligheten to forholdsvis forskjellige 

egenskaper:

Vi ser at det finnes et termisk oververn som består av et bimetall. Dette vil forsøke å bøye på seg og på den måten 

bidra til at bryteren slår seg av ved langvarig overbelastning. Dessuten så finnes også en elektromagnetisk spole som
gir en nær øyeblikkelig utkobling ved kortslutning.

Ved en typisk overbelastning så går det bare en forholdsvis liten overstrøm i kretsen. En 10 ampere sikring vil
for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil så kunne medføre en termisk
utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis 
av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den 
elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp. 

Videre nedenunder så følger et fysisk bilde av de delene som en automatsikring er bygget opp av:

Ved å sammenlikne fotografiet med prinsippskissen, så kan vi få et inntrykk av de funksjoner og deler som finnes i en 

automatsikring.

Automatsikringer leveres med forekjellige egenskaper for den termiske delen av sikringen. Vi snakker om A, B, C og D
automatsikringer. Graderingen er hvor mye overbelastning de tåler gjennom hvor lang tid, før de kopler ut.

Det er i praksis ikke slik at en 10 ampere sikring løser ut ved 10.1 ampere.

Fordi overbelastningsdelen av en automatsikring arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil den strømstyrken som gir
utkopling ved overbelastning også avhenge av temperaturen i omgivelsene. Det er teknisk mulig å få en automatsikring
på 10 Ampere til å løse ut ved 9.5 ampere, og det er også mulig å få den samme sikringen til å løse ut ved 12 Ampere.

Hvis et sikringsskap står i svært kalde omgivelser, så kan dette i teorien medføre at ledningsnettet blir overbelastet før
overbelastningsvernet (i automatsikringen) slår ut. Dette må vi følgelig ta høyde for ved dimensjonering av ledningsnett
og vern (automatsikringer).

Inndelingen i type A, B, C og D går etter hvor hurtig og ved hvilken strømbelastning atomatsikringene slår ut ved 
overbelastning.

A – Er meget hurtige sikringer som kan brukes for eksempel i forbindelse med elektronikk.

B – Er middels hurtige sikringer som brukes mye i alminnelige bygningsinstallasjoner til belysning, stikkontakter, osv.

C – Er litt langsomme sikringer. Disse brukes for eksempel i forbindelse med motorkretser, da det er vanlig at elektriske
motorer gjerne kan trekke litt overstrøm ved oppstart.

D – Er ganske langsomme automatsikringer som tåler forholdsvis store overstrømmer over tid, får de slår ut.

B og C er sansynligvis de to mest vanlige typene atomatsikringer.

Ved siden av overbelastningsværnet, som altså er termisk og temperaturavhengig, så finnes det også et innebygget 
 kortslutningsvern, som fungerer ut i fra et elektromagnetisk prinsipp.

Her vil det være av betydning at impedansen i ledningsnettet er tilstrekkelig liten, til at kortslutningsstrømmen, ved en 
 kortslutning, blir stor nok til å sikre en hurtig nok utkopling ved hjelp av kortslutningsvernet. (Inne i automatsikringen.) 

Dersom utløsningen ved hjelp av kortslutningsvernet skjer for langsomt, da kan man risikere at kortslutningsvernet slipper 

gjennom en større energimengde enn det som ledningsnettet er dimensjonert for å tåle. Det kan da kunne skje en 

varmgang og skade på det ledningsnettet, som skal være beskyttet av automatsikringen.

Det er på den annen side også viktig at automatsikringen har tilstrekkelig strømbryterevne til at den faktisk er i stand til 

å bryte strømmen i forbindelse med de største kortslutningsstrømmene som kan oppstå. Det må ikke være slik at det er 

fare for at kortslutningsvernet kan brenne fast, i forbindelse med de kortslutningsstrømmene som faktisk kan oppstå i anlegget.

Viktig: En feil som ofte blir gjort av mange elever og mange lærlinger, det er at de det er at de forveksler begrepene 

overbelastningvern og overspenningsvern. En automatsikring er vanligvis ikke beregnet å skulle fungere som et 

overspenningsvern. Moderne elenergi-installasjoner har vanligvis også et eller flere overspenningsvern, men dette er 

en annen komponent enn automatsikringen.