Dimensjonere en jordfeilbryter

I dette eksemplet skal vi dimensjonere en jordfeilbryter for et industri anlegg.

Vi skal dimensjonere lokal utgjevningsforbindelse mellom motor og “annen ledende del” som er så nære motoren at du kan samtidlig berøre denne og motoren.

Utfører en lokal jording for at det ikke skal være noen potensialforskjeller.

Dimensjonerende norm: NEK 400:2006

Trafoytelse: 400kVA

Trafoytelsen er ikke den som avgjør jordfeilstrømmen men for et IT nett så er det kapasitansen på nettet som avgjør Ij. Kapasitansen for nettet forandrer seg igjennom året. Kapasitansen påvirkes av hvor mange kurser/lengde kabel i ulike fordelinger som brukes samtidlig. På vinteren er det flere boliger som bruker varmekabel og lignende som påvirker kapasitansen da det er flere meter lengde kabel i bruk da enn det er på sommeren.

På grunn av disse forskjellene på sommer og vinter så dimensjoneres jordfeilbryter ved at største dimensjonerende utløsestrøm for jordfeilautomaten settes til 0,5mA pr.kVA

Jordfeilstrømmen for et anlegg anslås for å være ca. 2mA pr kVA.

Jordfeilstrømmen i anlegget forventes å bli: Ij = 2mA x 400kVA = 800m

Jordfeilautomat blir da: Ijn = 0,5mA x 400kVA = 200mA

Den nærmest normerte jordfeilautomaten er på 100mA og vi velger den.

Nå kan vi beregne hva minste overgangsresistanse til jord skal være. Ra = Ub / Ijn = 50V / 0,1A = 500ohm

Tilsførsel til motor føres vi en 2,5mm2 PFXP kabel.

Utgjevingsforbindelsen til “annen ledende del” skal være minst halvparten av beskyttelsejordingen til utsatte ledende delen men dog ikke mindre enn 2,5mm2 når den er beskyttet og 4mm2 når den er ubeskyttet.

Velger en 4mm2 jordleder mellom motor og kontrsuksjonen.

Ved måling av kontiunitet skal måleresultatet vær under 1ohm

eller beregnes til R = p x l / A = 0,0187 x 1 / 4mm2 = 4,45mohm

Skal føres jording direkte fra jordskinnen til konstruksjonen, denne settes til 6mm2

 

 

Motor oppgave

 

Motor oppgave.

Motor styrer ei sirkel sag og brukes dagelig av snekkere.

Dette er ei sag beregnet for trekant kobling.

a) Hvilken kabel må vi bruke?

b)

Vise hvilke fordeler det har ved å skifte til en nyere motor med høyere effekt faktor. Er dette økonomisk forsvarlig?

c)

Hvor stor må den lokale utgjevningslederen være? ( om det er en grunn til å bruke det)

d) Hva må det termiske vernet stilles inn på?

Motoren har merkeskilt med påfølgende opplysninger:

O,25kw

∆/Y 230/ 400 V

1,4 / 0,83 A

Cosϕ 0,7

 

Beregne kabel til motor (tar ikke vern, da du kan finne eksempler på dette i bloggen og ved en portabel sag så må den tilkobles til en egnet kurs på det aktuelle arbeidsområdet)

Beregner først Tilført effekt:

P1 =√3 x U x I x cosϕ =1,73 x 230V x 1,4A x 0,7 = 390w

Beregner virkningsgrad: ɳ = P2 / P1 = 250w / 390w = 0,64

Beregner tilført strøm: It = P2 / √3 x U x cosϕ x ɳ =

250w / 1,73 x 230V x 0,7 x 0,64 = 1,4A  ( viser sensor at vi kan å regne ut det meste)

 

(Koordinering og henvisning til NEK 400 er det flere eksempler av i bloggen, jeg tar ikke det her)

 

OK, kabelen skal være stor nok med tanke på å forhindre mye spenningstap, kabelen kan føre strøm uten og ta skade og den skal være så stor at Ik2pmin blir stor nok til at vernet kan bryte tilførselen.

a)

Velger minst en kabel på 2,5mm2

Im ≤ Iz = 1,4A ≤ 19,5A

( I oppgaven får vi opplyst at sagen vil flyttes på og den vil brukes over alt. Derfor må vi velge kabel ut i fra de ytre påvirkningene. Kabelen bør være bevegelig og olje og støt sikker. Vi koblet til støpsel for industristikk.)

( For sirkelsag trenger vi ikke vanlig styrestrøm)

Men siden det er ei sirkelsag så montere vi PKZM1-1,6 (motorvernbyter med nødstopp kapsling. El. Nummer 43 650 03 og motorvernet El.nummer: 43 650 15 )

 

 

b)

I kabel finner katalog vi en motor med samme avgitte effekt som den gamle motoren. Ny effektfaktor er 0,87 og virkningsgrad 0,91

Effekttapet i motoren er:

Regne først ut strømmen: I = P2 / √3 x U x cosϕ x ɳ = 250w / 1,73 x 230V x 0,87 x 0,91 = 0,79A

P1 = √3 x I x U x cosϕ = 1,73 x 0,79A x 230V x 0,87 = 273,5w

Tap I watt: Ptap = P1 ? P2 = 273,5w ? 250w = 23,5w

Man ser at det er stor forskjell på dimensjonerende strøm og effekttap I disse 2 motor eksemplene. Hadde det vært motorer med flere hundre amper og lange kabelstrekk så ville det utgjort en stor økonomisk forskjell ved valg av kabel. Ved bruk så ville man ha brukt mer av effekten som det blir betalt for, i stede for at den skulle ha gått tapt i motoren.

 

 

Angående jordingen så skal en lokal utgjevningsforbindelse mellom utsatt ledende del og annen ledende del ha tverrsnitt minst halvparten av jordingen som føres i kabelen til motoren, men det skal ikke være mindre enn 4mm2 om den er ubeskyttet eller 2,5mm2 om den er beskyttet.

I dette eksemplet så ville den ikke hatt noen beskyttelse og derfor ville jeg ha montert en PE leder på 4mm2.

Hadde det vært en på 10mm2 måtte jeg ha valgt tverrsnittet 6mm2.

Når vi beregner på denne måten så må vi runde av oppover til det nærmeste normerte tverrsnitt og aldri nedover.

Hadde det vært en kabel med ledere på 1,5mm2 så måtte jeg i dette eksemplet hvor lederen er ubeskyttet hatt 4mm2.

kabel og rør skal ikke krysses

Viktig å planlegge fringsveier. Både rør og kabel skal føres fram slik at de ikke krysser hverandre.

I bloggen så kan du lese NS 3931, som er norsk standard for elektriske installasjoner. Der får du veiledning til plassering av utstyr og føringsveier.

Grunnen til denne standarden er for at andre som skal utføre arbeid i det aktuelle anlegget skal kunne vite sånn ca hvor føringsveier er, sånn at de ikke spikrer igjennom rør osv, osv. Samtidlig blir det lettere å finne en feil når du vet hvor føringsveiene går. Les NS 3931

 

På bilde kan du se hvordan det gjøres. Når du skal føre en kabel ytterst til venstre i anlegget, så starter du ytters til høyre for de andre kablene som skal føres samme vei og det er fra fordelingen. Du må jo ta høyde for om det skal føres kabel til høyre for fordelingen også. Men skal du ikke ha flere kabler/rør denne retningen så er det jo ikke så farlig hvordan du plassere kabelen/rørene.

 

Plassering av klammer er også viktig å plassere med en riktig avstand. Da framstår spikringen som fagmessig.

NS 3931 skriver noe om anbefalte avstander i mellom klammene. Vanlig er det at det er 5 cm fra utstyr, hjørner og lignende.

Ellers så har man gjerne ca.20cm i mellom klammene. Noen bruker 25cm men etter mitt syn så blir dette noe langt.

OBS! Når det er Signal, som for tv så er det viktig at klammene plasseres med ugjevne avstander. For om du plasserer

klammene 20 cm i hele dens lengde så vil signalet bli forstyrret.

Når du nærmer deg oversiden av en dørkarm så kan det være greit og prøve å få klammen på linje med karmen.

Når det er snakk om en fagprøve så er det viktig å gjøre ting så strøkent som overhode mulig. Jeg vet at

prøvenemda bruker målebånd for å måle om avstanden i mellom klammene er like og etter standarden.

Derfor kan det av og til være greit og måle opp, ikke sant?

Vi vet vi SKAL ha 5 cm fra hver av endene og derfor kan vi trekke i fra 10 cm som vi vet går med på dette.

Vi bruker standarden på 25cm som en referanse.

Ok, kabelen er 15m lang, hvor stor avstand i mellom klammene må du ha for at alle klammene skal få en lik avstand seg imellom?

Kcm= (gjør om meter til cm ) (1500cm – 10cm) 20 cm = 1490cm / 25 = 59,6 klammer. Vi vet jo at klammene ikke kommer som en halv, men siden vi nå vet ca antallet vi trenger av klammer så kan vi regne ut ønsket avstand. Nærmeste klamme antall blir 60. Kcm= 1490 cm / 60 = 24,8 cm.

Dette er flisspikkeri, men for en fagprøve så bør man være en del mere nøye enn sånn ellers.

Det som er ok med dette regnestykke er jo at du vet sånn ca hvor mange klammer du trenger å bestille. Når en kunde faktureres så er det jo viktig at det er for rett antal brukte matrialer.

Du skal spikre kabel på et anlegg. Det er 20 m den ene veien og 35 den andre veien. Hvor mange klammer må du bestille?

Kb= (35m+20m) / 25cm= 275 klammer. Vi bestiller da 300 klammer for jobben, da vi må regne med noe svinn.

Velge riktig kabel

 

Hvordan kabel skal jeg velge? Jeg skal montere 2 lys på stuen, disse skal ha en driftspenning på 12V.

Til der lyspunktene er det ca. 15 meter.

Kursen som forsyner stua er på 16A

 

Ut i fra denne teksten så har jo oppgaven på mange måter dimensjonert seg selv.

Iht. De særnorske kravene i NEK 400 så skal tverrsnittet for en kabel med et vern med merke strøm på 16A minst være på 2.5mm2.

For Lavvolt så bør ikke ledningslengden fra trafo være lenger enn 3 meter. Det må også brukes egnet kabel, PLS eller lignende.

I dette tilfelle så er referanseinstallasjonsmetoden C ( kabel spikret på vegg ) ingen nærliggende kabler og omgivelse temperaturen er ikke over 30 grader. Ingen korrigeringer er derfor nødvendig.

Ut i fra tabell i montørhåndboka ser vi at en kabellengde på 15 meter tilfredsstille anbefalingene til Max spenningsfall og den har beskyttelse mot kortslutning.

Så ved erfaring og ved utallige beregninger og koordinering som man har gjort tidligere vil man for en vanlig boliginstallasjon utføre jobben iht. forskriften ved å følge disse tabellene. Ved tvil og ved nærføring av kabler, temperatur over 30 grader så bør man utføre beregninger for å verifisere beskyttelse iht. MEK 400 : 6 – § 61

Eksempel på beregning av varmekabel / Bad

En enkel installasjon av Vk på bad

Vi får en telefon fra en kunde om at han ønsker å få lagt VK ( Varmekabel ) på bad og han lurer på om du kan ta jobben.

Du tar jobben og du drar til han for å planlegge jobben og vurderer risiko.

 

Risiko

§ 16 Planlegging og vurdering av risiko 
Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.

 

 

 

IT 230V.

OV er 40A

Det er ingen jordfeilautomater i fordelingen og vi informerer kunden om at det må monteres en JFA med utløsestrøm på max 30mA. NEK 400:2010

Du snakker med andre involverte arbeidsgrupper som snekker, murer/maler osv for tid for støping, tid for at gjenkledning av vegger og lignende. Viktig og få avklart om VK skal limes på staup ( som blir primet) eller om det er andre løsninger som er å forretrekke. Men for dette eksemplet bruker vi kyllingnetting. Viktig og gjøre seg kjent med om toalett skal festes på gulv eller vegg og om det er andre ting som vil være fast plasser på rommet. Vi må trekke i fra m2 som går med på de stedene vi ikke kan legge kabelen.

Vi gjør nødvendige mål for å stadfeste den totale m2 på badet slike at vi skal kunne regne ut nødvendig effektbehov for varmekabelen.

 

 

Arealet for dette badet er b x l= 10m2

Vi bruker Elko sin håndbok for å finne anbefalt w/pr.m2 for et bad.

 

Normale installasjonseffekter i støpte gulv

Romtype               Installasjonseffekt

Bad                      100 – 150 W/m²

Vindfang             120 – 150 W/m²

Hall                       80 – 120 W/m²

Vaskerom              60 – 120 W/m²

Kjellerstue              60 – 80 W/m²

Kjøkken                  70 – 90 W/m²

Stue                         70 – 90 W/m²

Soverom                 60 – 80 W/m²

Gang                       60 – 90 W/m²

 

Jeg velger at det skal være ca.120 W/m2

Vi leser i varmehåndboka og finner at anbefalt watt pr.m er 17W men ikke over 20W/m

http://www.nexans.no/eservice/Norway-no_NO/fileLibrary/Download_540156630/Norway/files/Varmehandboka_2011_lowres.pdf

OK! Vi finner totale effektbehov

A rom= 10m2

Vk W/m2 = 120W/m2

Vi trekker i fra 0.5m2 for å ta høyde for sluk og lignende. For bruk ved beregning av senter avstand i mellom sløyfene.

Any= 9.5m2

Un= 230V

Vk= A x W/m2 = 10m2 x 120W/m2 = 1200W

Vi bruker varmehåndboka for å finne en Vk som er tilnærmet beregnet verdi.

Her ser vi at en varmekabel på 1200W som gir 120W/m2 er ca 70 meter lang.

I tabellen ser vi også hvor mange ohm pr.m VK vil være på. For dette eksempler er ohm pr.m ca. 0.63 ohm

Vi kan kontrollberegne ohm/m: Ohmtot = U² / Vktot = 230V² / 1200W =44.08 ohm

ohm/m= ohm / Vk/l = 44.08 ohm / 70 m = 0.629 ≈ 0.63 ohm

Ved beregninger kan vi også finne lengden på varmekabel. l = Vk / W/m = 1200W / 17 W/m = 70.58 m

Nå når vi har avklart dette så må vi beregne C-C avstanden. Men får å få en korrekt c-c avstand så er det viktig at vi trekker i fra eventuelle avvik fra det totale arealet slik at vk blir gjevn fordelt på en fagmessig måte.

Bruker tidligere beregnet verdi, Any = 9.5m2

c-c = (Any / Vk)x100 = (9.5m2 / 70)x100 m = 13.6cm

Avstand fra vegg skal være halvparten av c-c avstanden = c-c / 2 = 6.8 cm

c-c = senter avstand

Vk festes med strips eller lignende.

 

Ved utgjevningsforbindelse så bruker vi 2.5mm2 jordleder, denne fester vi på kyllingnettingen ved bruk av endehylse som vi tildekker med krympestrømpe.

Fra sluk skal VK legges 10 cm for å forhindre inntørking som igjen vil skape ond lukt!

 

I forbindelse med toalett så bør man legge en Vk streng bak slik at det ikke danner seg en eventuell kondens! Husk også at endeavslutningen for Vk må ikke ende i den “våte delen” som i dusj og lignende.

 

For orden skyld, en rask beregning av sikring.

Iht. NEK 400:2010

Ib ( belastningsstrøm) P / U / = W / U = 1200W / 230V = 5.2A

In ( Merkestrøm for vernet ) Velger en sikring på 10A

 

Ib ≤ In = 5.2A 10A      Godkjent!

I2 ≤ Iz = ( Finner I2 for vernet i datablad hos schneider http://seboka.centic.dk/pdfs/schneiderboka_handbok.pdf)

I2 = 1.2 x 10 = 12A som vernet kan overbelastes med i en time

Minste akseptable strømføringsevne for kabel = In / kg x kg = 10 / 1 x 1 = 10A

Velger en kabel med strømføringsevne på 13.5A 1.5mm2

I2 ≤ Iz = 12A ≤ 13.5A                Godkjent!

For noe mere utfyllende beregninger og henvisninger til norm og forskrift se andre innlegg.

 

 

Dokumentere jobben!

Nek 400:2010 – 6 – 61

Utfører en visuell skjekk. Kontrollerer at alle tilkoblinger er forsvarlig utført, det ikke er noen berøringsfare og at utstyrer virker etter sin hensikt

Utstyr er merket og at installert utstyr er CE merker ( godkjent etter aktuelle normer for det produktet )

Fyller ut vedlagt dokument for Vk. Utfører nødvendige målinger før og ett støyping, noter verdier.

Bilde av Vk er en god måte å dokumentere forlegningen på. Det skal også tegnes inn på vedlagt samsvarserklæring fra produsenten.

Måle forbindelse mellom kyllingnettingen og jord.

Måler isolasjonsresistansen. ( Husk beskyttelse via 2 barrierer )

For Vk kurs med termostat kan målinger gjøre med testspenning på 250V slik at utstyret ikke blir ødelagt. Måleresultat skal uansett ikke være under 1 Mohm

( Husk og koble fra overspenningsvern under målingen)

Måler og tester at jordfeilautomat bryter innen 30mA og innen 0.4 sekunder.

Måler eller beregner Ik2pmin og ik3pmax ( Beskyttelse via 2 barrierer )

Skriver rapport fra sluttkontroll samsvarerklæring som overleveres eier.

Utfyller en ny kursfortegnelse.

Gir bruksanvisning til kunde og viser han hvordan thermostaten virker.

I fordelingen monteres en bruksanvisning for jordfeilbryteren.

Hvordan beregne kortslutningsstrøm

Du har kun fått oppgitt en verdig og det er Ik2pmax, du trenger Ik3pmax og hvordan beregner du dette?

 

Ikmaks_formel1.jpg

Og Ik2pmax kan det gjøres det samme for om du kun har oppgitt Ik3pmax.

Ikmaks_formel2.jpg

Ved og bruke tabeller fra montørhåndboka så kan vi få den virkelige kortslutningstrømmen for anlegget. Ved Ik2pmin så er det mest relevant da denne er noe mindre enn oppgitt.

Dim_Ikmax_Ikmin_Formel02.jpg

Dim_Ikmax_Ikmin_Formel01.jpg

 

Zytre er impedansen på forankoplet nett, målt i mΩ /fase. Denne kan beregnes eller plukkes av tabell.

rf er kabelresistans målt i mΩ /fase. (Beregnet etter formel: Rf = ρ × l / A).

0,95 korrigerer for spenningsfall.

kt er en faktor som korrigerer for økt kabelmotstand når temperaturen øker, utgangspunktet er 20°C. Faktorene er:

1,2 for 70°C, 1,25 for 80°C og 1,32 for 100°C.

2 må man multiplisere med fordi strømmen skal gå frem og tilbake i lederne (Ikmin er alltid en én eller tofaset strøm, selv om det er trefase nett).

Beregne avstand mellom armaturer og lignende

 

Dette eksemplet dreier seg om å beregned den avstanden du skal ha i mellom armaturene i taket. Opplysningene du må skaffe til veie og som selfølgelig ikke er noe problem ved en jobb der man skal plassere flere armaturer på rekke med hverandre.

  • Bestemmer avstanden fra vegg på begge sider = 50 cm x 2 
  • Lengden på armaturene = 120 cm x 3
  • Avstanden fra vegg til vegg = 600 cm

 

Når vi så har disse opplysningene så kan vi utføre en beregning som fortelle oss hvor stor avstand det skal være i mellom armaturene slik at de blir gjevnt fordelt i sin rekke og at avstanden på begge sider blir 50 cm.

Beregner avstand i mellom armatur: ( 50 x 2 ) + ( 120 x 3 ) = 460 cm    L= Lrom – Ltak = 600 cm – 460 cm = 140  For at vi skal få den virkelige lengden i mellom så må vi dividere den totale lengden på antall mellomform det er i mellom armaturene = 140 cm / 2 = 70 cm

  • Monterer armaturene 70 cm fra hverandre og 50 cm fra vegg

 

Eksemplel 2

For dette eksemplet har vi bestemt at vi ønsker at armaturene skal være 100 cm fra hverandre. For å få denne avstanden så må vi også vite hvilken avstand den første armaturen skal monteres fra veggen på.

  • Vi gjør som det første eksemplet, vi finner lengde for armatur.
  • Rommet er på 1500 cm
  • X er avstanden fra veggen
  • Avstand i tak =( cm armatur x 4) + ( mellomrom x 3 ) = 780 cm + 300 cm = 1080 cm
  • Avstand fra vegg begge sider =( Lrom – Ltak) / 2 = (1500 cm – 1080 cm) / 2 = 210 cm
  • Man starter med å montere det første armaturet 210 cm fra vegg. Det siste armaturet skal da automatisk være 210 cm fra veggen om alle alle armaturene er montert iht. bilde.

 

Eksemple 3

Dette eksemplet er som det første eksemplet men det er litt flere armaturer slik at det skal være mest mulig realistiskt.

Som tidligere finner vi nødvendige mål

  • Vi vil at armaturene skal være 100 cm fra veggen
  • Armaturene er 120 cm lange
  • Lengde fra vegg til vegg er 1500 cm
  • Antall mellomrom = 3
  • Lengde tak totalt = ( vegg x 2 ) + ( armatur x 3 ) = 200 cm + 480 cm = 680 cm
  • Lengde for mellomrommene = ( Lengde rom – Ltak tot ) / 3 = ( 1500 cm – 680 cm ) / 3 = 273.33 cm
  • Mellomrommene i mellom armaturene skal være 273.33 cm

 

Eksempel 4

 

I dette eksemplet har vi kun verdier for armatur og lengde mellom vegg til vegg. Her skal vi beregne avstanden i mellom alle mellomrom da dem skal være like lange. Som opplysning så plasserer man ikke armatur nærmere enn 50 cm fra vegg derfor kan man jo gå ut i fra det ved enkelte prosjekteringer. Her så utfører jeg beregninger uten andre verdier nær som armatur og vegg til vegg.

 

  • Måler lengden på armaturen: 120 cm
  • Lengde fra vegg til vegg: 1500 cm
  • Det totale antallet av mellomrom: 5
  • Totale lengde for armatur: 4 x 120 cm = 480 cm
  • Lengde for alle mellomrom: ( L rom – L armatur ) / antall mellomrom = ( 1500 cm – 480 cm ) / 5 = 1020 cm / 5 = 204 cm

 

Disse regnestykkene kan brukes på mange forskjellige prosjekter. Brukes om du vil ha helt perfekte avstander i mellom klammene når du spikrer kabel.

 

 

Beregning av signalstyrke i antennekontakt.

 

 

 

 

Når man monterer inn flere fjernsynsapparater i anlegget, så risikerer man at apparatene sender signaler mot hverandre. Dette prøver man å unngå ved å montere antennekontakter som demper signalet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Registrert antennesignal

 

81,0 dBmV

Dempning i koaksialkabelen.

0,70 dB

Dempning i antennekontakt A.

14,0 dB

Signalstyrke kontakt A.

=

66,3 dBmV

 

 

 

Dette signalet er et akseptabelt signal for et antenneanlegg.

 

 

 

 

 

 

Registrert antennesignal

 

81,0 dBmV

Dempning i koaksialkabelen.

0,70 dB

Dempning i antennekontakt A.

14,0 dB

Dempning i antennekontakt B.

14,0 dB

Signalstyrke kontakt B.

=

52,3 dBmV

 

 

 

Dette signalet ligger under det laveste akseptable signalet.

 

 

 

Beregne jordfeilbryter og Ra

Det er vanskelig og vite eksakt hvor stor jordfeilstrømmen for en installasjon vil komme til å bli derfor så anslår man den til ca. 2ma pr. kVA trafoytelse.

Om oppgitt verdi fra everk er 200kVA så anslås Ij = 2mA x 200 kAV= 400mA

Overgengsresistansen til jord er oppgitt som 30 ohm

Størrelsen på jordfeilstrømmen varierer noe igjennom året da kapasitansen på nettet oøker og minker alt etter som hvor mange laster som er i bruk samtidlig. På vinteren er det jo flere boliger med varmekabel og lignende i bruk som påvirker jordfeilstrømmen akkurat som at den bli på virket av at få kurser med varmekabel og lys er koblet inn samtidlig på nettet.

Derfor ved beregning av største tilatte merkestrøm for en jordfeilbryter (max 30mA for bolig på alle kurser NEK 400:2010) og for å sikre utkobling ved første jordfeil settes den til 0.5mA x trafoytelse

Ijn = 0.5 x Ij = 0.5 x 200kA = 100mA

Velger en jordfeilautomat med utløsestrøm lik eller mindre enn 100mA.

Da det er for en bolig skal den være på max 30mA men for en eldre bolig så kunne dette vært et aktuelt eksempel da forskriften ikke har tilbakevirkende kraft. Uansett så legges risikovurderingen til grunn for vurdering for å ivareta sikkerheten i boligen.

Max berøringspenning er max 50V (25V ved landbruk og lignende, ved drift av dyr)

Beregnet berøringspenning for dette eksemplet: Ub = Ra / Ijn = 30 ohm x 100mA (o.1A) = 3V        Viser at det er en god personbeskyttelse ved at det er en lav berøringspenning.

Vi kan gjøre om på ohms lov for å finne høyeste tilatte overgangsresistanse til jord ved bruk av en jordfeilbryter på 100mA

Ra = Ubmax / Ijn = 50V / 100mA = 500 ohm

 

For en fagprøve så kan det være en bonus om du tar med i planleggingen din der hvor du viser høyeste tilatte RA ved beregning.

Eksempel: Ijn= 30mA

                Ub= 50V

Høyeste tilatte Ra = Ub / Ijn = 50V / 30mA = 1667 ohm

Beregne vern og kabel for en varmtvannbereder

Du skal få installert en VVT på 2200W

Du har gamle skrusikringer og ønsker nye automatsikringer med innebygd jordfeilbryter (Iht. NEK 400:2010)

   Hvilken kabel skal jeg velge som tilførsel? ( Hvit strek på bilde )

 

Beregner hva minste strømføringsevne for kabel kan være og hva minste tilatte merkestrøm for vernet.

Kabel skal korrigeres etter tempratur forskjellig fra 30 grader men er det under 30 grader så er ikke dette nødvendig.

Kabelen skal også korrigeres om det er flere kabler som ligger tett sammen med denne.(kg)

Omgivelsetemp ( kt) er ca.25 grader i en bolig og vi trenger da ikke og korrigere.Faktor settes til 1.06              Side 388 og 389 (tabell hos elko)

Kabelen skal ligge alene og ingen beregninger for redusert strømføringsevne er ikke nødvendig. Faktor settes til 1

Ib = 2200W / 230V = 9.56A

Velger en jordfeilautomat med merkestrøm 13A ( mulighet for utvidelse) B karakteristikk for ohmsk last: In = 2 x 13A / B / 30mA

Beregner minste akseptable strømføringsevne for kabelen: In / kt X kg = 13A / 1.06 x 1 = 13A

Et vern kan overbelastes med så mye som 1.45 x In og derfor må kabelen koordineres etter dette når kabelen er lik eller mindre enn 4mm2 = 13X1.45 = 18.85A (velger kabel med strømføringsevne lik eller større enn overbelastningsstrøm)

Bruker tabell som jeg finner hos elko ( http://www.elko.no/elko2_nor/frontend/files/ELKO_Hovedkatalog_2011_web.pdf) side 382

Kabelen legges i rør i vegg og derfor finner jeg aktuell strømføringsevne i kolone under A1 = 19.5A dette er PN 2 x 2.5mm2

For aktuell kurs kjøper jeg ferdigtrukket rør (Prefix 16mm 2x 2.5mm2 m/jord)

Bruker koblingsbok 76 fra elko med strekkavlaster for tilkobling av bevegelig ledning fra VVT Strekkavlaster L545 76/78 dette er for at VVT lik eller større enn 2000W SKAL ha fast tilkobling.

Man velger en koblingsbok som har kapsling som håndterer det miljøet VVT står i. Men for denne tanken er det ingen omgivelser som er forskjellig i fra tør normalt miljø.

Er tanken under vask og lignende kan man med fordel og for sikkerhetens skyld velge en koblingsboks med IP 44 eller lignende. Koblingsboks 78 IP44 er ett godt valg

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top