Kategori: Eksempel på å løse oppgaver

Gjennomføring til utelampe.

Det skal bygges et nytt hus, som skal ivareta TEK 10 sine krav til tette hus.
Dette huset skal bl.a ha utelamper som skal forsynes fra en innfelt boks ved inngangsdøren.

Klimaskjermen er allerede ferdig og lekasjemålt. Veggene er lektet ut 48mm utenpå fuktsperren slik at ditt røranlegg kan legges her.
 

Din oppgave blir å planlegge hvordan dette røranleget skal utføres:

• Beskriv hvordan du vil utføre jobben og hvordan gjennomføringene skal tettes.

 
Luftlekkasjemålingen etter ferdig bygg, viser at luftlekkasjene i bygget har økt betydelig i forhold til 1. måling.

• Hvem mener du har ansvaret for dette? (begrunn svaret).

 

 

Utførelse av jobben

Fra innfeltboksen på innsiden trekker vi et rør som vi borrer hull til på utsiden. Jeg vil prøve å få hullet på baksiden av lampen slik at kabelen går rett inn i lampen, men ved evt problem med å få til dette vil jeg borre slik at hullet får ett fall slik at det ikke vil komme vann inn i røret. Røret må komme på oversiden av lampen slik at vannet ikke føres inn i røret pga kabelen.  Deretter tetter jeg hullene i fuktsperren og vindsperren før panelet kommer opp. Bruker rørmansjetter fra Icopal for å få det skikkelig tett rundt røret. Velger å bruke plastnippel av rett størrelse for K-røret på innsiden av det slik at varmetapet begrenses til ett minimum og at det samtidlig vil gå greit å trekke rør senere om det er skulle være nødvendig da vi skal utføre jobben på en slik måte at det lar seg gjøre å utbedre og vedlikeholde anlegget uten noen større inngrep.

 

Tetting av gjennomføringen

Kabelføringen til utelampen vil føre til luftlekkasje som i følge TEK er den største årsaken til varmetap pga brudd på klimaskjermen.
Hullene må derfor lufttettes både innvendig og utvendig for å kunne ivareta byggets krav til lufttetthet. Man må også huske på om man må bruke nødvendig brannsikker tettningsmasse iht. NEK 400 § 527

k-røret tettes innvendig med nippel for å sperre for luftlekkasjer og røret må legges med fall utover for å hindre inntregning av vann.

?Ansvarsrett

Alle som jobber på dette anlegget har ett felles ansvar for å holde bygget tett å derfor må man i mest mulig grad koordinere med alle yrkesgrupper ved anlegget slik at huset blir prosjektert iht. krav og forskrifter. Siden at luftlekkasjene har økt siden måling 1. bør alle parter gå sammen og bli enige om hvordan dette skal løses på best mulig måte slik at huset tilfredsstille kravene. Men var bygget tett før jeg begynte jobben så er det jo klart at jeg har gjort en for dårlig jobb ang å tette godt nok og derfor må jeg gå over jobben å sikre at det blir godt nok tettet.

 

 

Transportanlegg i grustak

For et transportanlegg i et grustak er det gitt følgende opplysninger:

Funksjonsbeskrivelse:
Anlegget består av 2 motorer. Anlegget startes med bryter ?S1 og stoppes med ?S2 plassert i skap ved anlegget og låsbar stoppbryter ?S3 og startbryter ?S4 i et kontrollrom.

-M1 starter først, deretter starter -M2 etter 15 sekunder. Anlegget skal utstyres med 2 nødstoppbrytere, -S5 og -S6, plassert på ulike steder utendørs i anlegget. Bryterne -Q1 og -Q2 er for mekanisk vedlikehold av hver motor. Se vedlegg 1 og 2.

For å ivareta sikkerheten ved betjening av startbryteren skal horn ?H1 ule, samt varsellampe ?H2 lyse i 20 sekunder før M1 starter.

Det skal brukes kontaktor/relé-styring til dette transportanlegget som forsynes av et 230V IT-nett. 

Din oppgave blir å planlegge transportanlegget:

• Tegn et koblingsskjema (styrestrømsskjema) for styringen. Se vedlegg 3.Lag materialliste.
  • NEK 400 ? 5 ? 537
  • NEK 400 ? 5 ? 512.2, Tabell 51A
• Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
• Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
• Skriv en forklaring til kunden om hvordan styringen virker.

Etter funksjonsprøving viser det seg at hornet (-H1) ikke fungerer.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke med tanke på:

• Hvor vil du måle?
• Hvilken type instrument vil du bruke?
• Forventede måleresultater.

Arrangementstegning

 

 Hovedstrømsskjema

 

 

 

Lysstyring utebelysning.

Familien Vik skal montere fire utelamper på huset sitt.
Utelyset skal mates fra eksisterende kurs i gangen (B16A/2,5mm²).
Alle fire lampene skal skru seg på og av ved hjelp av en fotocelle, men på natten,
dvs mellom kl. 2400 – 0530, skal kun lampen ved inngangsdøren lyse.

Din oppgave blir å planlegge belysningsanlegget:

• Tegn et koblingsskjema for styringen
• Lag materialliste.
• Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
• Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
• Skriv en forklaring til kunden om hvordan styringen virker.

Etter funksjonsprøving viser det seg at anlegget ikke fungerer, det er kun lampen ved inngangsdøren som lyser når det blir mørkt.

Gå frem for å feilsøke med tanke på: 

• Hvor vil du måle?
• Hvilken type instrument vil du bruke?
• Forventede måleresultater.

 

 

 

 

Har tidligere løst en oppgave og legger bare ut svaret

Valg av Beskyttelseleder for motor. Iht. NEK 400 – §543 ? tabell 54B

·         Beskyttelseleder skal være lik faseleder når tverrsnittet er lik eller mindre enn 16mm²

·          Tverrsnittet for Beskyttelseleder for motorkursen= Spe= Sfase ≤ Spe = 4mm² ≤ 4mm²=4mm²

 

Beregning av Jordfeilbryter.

Montørhåndboka s.84 viser at 2mA*trafoytelse=Jordfeilstrøm.

·         Ij=2mA * 200KvA = 400mA
For å sikre at JFB kobler ut ved 1. jordfeil bruker vi ¼ av jordfeilstrømmen for å dimensjoner Jordfeilbryter.

·         Ijfb=Ij¼*Trafoytelse=0,5mA*200kVA=100mA

·         Velger JFB=I∆n=100mA

NEK 400 §411 krever at berøringspenning for mennesker er under 50V AC Ub         =Ra*I∆n ≤ 50V

·         Ub=Ra*I∆n=30ohm*100mA= 3V

Det skal utføres en Verifikasjon iht NEK 400 § 61

Måle kontinuitet for Beskyttelseleder og utjevningsforbindelse.Forventet måleresultat skal være iht NEK 400 §61.3.2 i samsvar med              ledertverrsnitt og lederlengde. Rk= (φ*L)/A

6mm²= (φ*L)/A= (0,0175*1)/6mm²=2,91mohm

4mm²= (φ*L)/A = (0,0175*1)/4mm²=4,38mohm

Man skal benytte måleinstrument som kan avgi en målestrøm på 200mA.

Måle isolasjonsresistansen i mellom faser og jord.

 

 

Husker ikke hvorfor jeg valgte 1.5m2 men man løser oppgaven på lik måte                           samme hvor stort tverrsnittet er. 2.5m2 er det mest naturlige valget!                                         

 

Valg av varmekabel til bad

 

1-leder Metervare Varmekabel

Bestemmer at det skal være ca 130W pr.m²

Vktot= 6m²*130W pr.m² = 780W

Velger 2* 1.leder Vk= 780W/2= 2*390watt

Watt pr.m= 10W

Beregner lengde for Vk = Vk/ w pr. m = 2*390W/ 10W= 2*39meter

Beregner Ohm for pr Vk= U²/ W= 230V²/390W = 135,64 Ohm

Beregner Ohm pr.m for Vk= Ohm / L= 230V²/390W = 135,64 Ohm/ 39m = 3,48Ohm

c-c= A²/(2* Vk-l)*100 = 6m²/ (2*39)*100=7,7cm

Velger 2*1-leder 390watt / 3,48Ohm pr.m / c-c7,7cm

 

2 leder varmekabel.

Ved anbefaling av elko sin håndbok beregner jeg 120W pr.m²

Badet er på 6m²

·         Beregner total effektbehov på badet. Wtot=Bad*W pr.m²=6m²*120W= 720W

·         Finner riktig Vk i produktblad for varmekabel. VK= 1 leder DSIG-17/m 750W 44ohm 71m

·         Wvk=750w

·         Ὠvk=44Ohm

·         Lvk=71m

·         Beregner senteravstand. C-C= (A/Vk.l)*100 =( 6m²/71m)*100 = 8,45cm ≈ 9cm

·         W pr.m= Wvk/ VKl = 750W / 71m = 10,56W pr.m

·         W pr. m² = Wvk / A² = 750W / 6m² = 125W pr. m²

 

Ville vise beregninger jeg ville ha gjort for Vk 1-leder metervare og for en 2 leder Vk.

Jeg vil også si at jeg vil ved bad velge 2 leder da jeg synes den er lettere å legge                                      da man kan korrigere litt når den er ferdiglagd. 1-nledere er vanskeligere da begge                          endene skal opp i boksen. Ville uansett gjøre begge stykkene.                                                             Jeg ville ha valgt 1-leder ved eks trapp for snøsmelting for å få tettere c-c avstand                                  og bedre varmefordeling.

NEK 400 ? 753.411 krever at det benyttes ett strømstyrt jordfeilvern som ikke                              overstiger 30mA. Iht normen skifter jeg sikring til en Jordfeilautomat med 30mA                                max jordfeilstrøm.

 

Koordinere Jordfeilautomat for VK iht NEK 400 ? 433.1

·        Ib = Pvk / U = 750W / 230V = 3,26A

·        Velger Jfb på 10A B-kar 30mA

·        Iht NEK 400 ? 533.2.1 må jeg ha ett minste tverrsnitt på                                             1,5mm² tilførselen til VK.    Velger å bruke PN 2*1,5mm²

·        Iz= 14,5A

·        Kontrollere om koordineringen tilfredsstille krav 1 og krav 2 i                                           NEK §433.1

·        Krav 1 = Ib ≤ In ≤ Iz = 3,26A ≤ 10A ≤ 14,5A    OK!

·        Krav 2 = I₂ ≤ Iz = (1,45*10) ≤ 14,5A = 14,5A ≤ 14,5A   OK!

 

Kontrollere spenningsfall iht. NEK 400 ? 57F

·        ∆u= P*ῤ*l*2/U*A = 750W*0,018*2/230*1,5mm² = 0,078V

·        U % = 0,078V/230V*100 % = 0,034 %

 

Beskrivelse av jobben.

Vil planlegge jobben sammen med kunden for å vite framtidig bruk for så å                    kunne planlegge hvordan kabelen skal legges.

Planlegge med andre yrkesgrupper for koordinering av jobbene.

Ordne med føringsveier for tilførselen til VK ved å bruke ferdigtrukket rør.

Før jeg legger Vk megger jeg den for å teste at den er hel og måler resistansen.                  fører verdiene inn i samsvarserklæring som medfølger Vk.

Måler ut c-c avstand ved bruk av spray på gulv for å få fine sløyfer.

Legger utjevningsforbindelse til sluk.

Limer Vk på primet gulv i hele dens lengde.

Megger og måler resistansen før støyping. fører verdiene inn i samsvarserklæring             som medfølger Vk.

Når det er ferdigstøypt megger jeg Vk og måler resistansen i Vk og fører                  verdiene inn i samsvarserklæring som medfølger Vk.

Kobler Vk til termostat sammen med gulvføler og tilførselen.

 

Utføre sluttkontroll

·        Megge varmekabel

·        Måle resistansverdier

·        Megge kursen mellom fase og jord

·        Teste Jfb

·        Måle kontinuitet kontrollere iht formel ohm= p*l/S²

·        Måle spenningen

·        Skrive samsvarserklæring

·        Utføre rapport fra sluttkontroll

·        Forny kursfortegnelse

·        Overlevere bruksanvisning til kunde

 

Feilsøker

Sørge for at spenningen er på.

Måle med ett multimeter, setter den på voltmeter. Måler L og N på trafo for å kontrollere om den får tilførselen. Forventer 230V

Setter trafo på lav verdi sånn at trafo gir Vk tilførsel.                                             Setter måleprobene på Load1 og load 2. Forventet spenning 230V.

Er det spenning på load og Vk ikke varmer utfører jeg en måling                              ved å måle ohm. Forventer U²/Pvk=230v²/780W= 67,82 Ohm

Bruker en megger for å kontrollere isolasjonen og at det er kontinuerlig                   forbindelse til jord 

 

 

Du setter på en panel ovn på 1200W, denne står på 14 timer dagen på vinteren. Det du vil skjekke er hva koster det akkurat i dag å ha den på så lenge?

Første du må gjøre er å finne dagens strømpris og den kan du finne ved å søke “dagens strømpris” eller klikke på linken her : http://www.trondheimkraft.no/Privat/Priskart/ Som du ser så ser du at det er 5 soner i Norge hvor strømprisene er litt forskjellig, billigst i sør og dyrest i Nord.

For mitt eksempel så gjelder strømprisen for midt-norge og den er pr.dags dato 25,94 øre pr.kwh.

Det andre vi må ha klart ved en total utregning for en måneds forbruk er hva nettselskapet tar betalt for å føre strømmen til din bolig. For mitt tilfelle er det ca. 47 kr pr  mnd. Men det blir litt kompliserende og regne med nettleien for en enkelt ting så vi tar ikke med det her. Men skal du regne ut den totale kostanaden for boligen over 1 mnd så er det jo greit å ta med den.

Påslag for elsertifikater (nytt fra januar 2012 ) er 0,75 øre pr.kwh. 

Ok prisen for panelovnen alene er da :kr.kwh

•    Beregner først kWh for panelovnen =   Wtotalt / 1000 = 1200 / 1000 = 1,2kWh
•    Beregner hvor mange kWh det brukes pr.dag for paneleovnen = kWh x timer = 1,2kWh x 14 = 16,8 kWh totalt
•    Det vi må betale for å ha panelen på i 14 timer vil da være : Kr.kWh = 25,94 øre x 16,8kWh = ca. kr 3 og 63 øre
•    Siden vi skal betale et påslag på 0,75 øre pr.kWh så må vi plusse på det også. ( det kommer som et tillegg av den totale summen og ikke for vært enkelt produkt ) 

Men i dette eksemplet har vi jo bare en panelovn så beløpet for 14 timer blir da : 0,75 øre x 14 timer + 3,63kr = 10,5 øre + 3,63kr = ca 3, 74 kroner

Dette kan du gjøre for alle produktene og så kan du summere det. Om du ha ca forbruk timer på 1 mnd så plusse du jo også på nettleien for å få den totale summen pr mnd.

Det som er litt vanskelig er jo at prisen forandrer seg ofte fra dag til dag.. Men du vil jo kunne få en god pekepind på hva det vil koste. Værtfall så er det greit å se hva hver enkelt ting koster i x antall timer.

Er du jo ekstremt nysgjerrig så kan du jo lage deg et oppsett der hvor du fyller inn de ulike prisene som kommer hver dag klokken 14.00. Dette gjør du i exel og siden du har ordnet et ferdig regnestykke så er det jo bare å sette inn prisen pr dag så regner exel ut resten:) ( Si i fra om du vil jeg skal lage eksempel på det )

 

HVA ER VANNKRAFT?

 I Norge snakker vi mye om vannkraft, og om hvor avhengige vi er av den. Det kommer av at over 99 prosent av all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraftverk. Ordet vannkraft forteller oss at vannet har kraft i seg. Denne kraften utnytter vi mennesker til strømproduksjon, i Norge spesielt ved hjelp av vannkraftverk. Ved hver kraftstasjon blir det bygget et damanlegg som samler opp titusentallsmillioner liter vann fra elven. Vannet blir dagjerne kalt et magasin eller et reservoar.Blir et slikt vannmagasin fullt, kan detreguleres ved hjelp av sluser så det ikke renner overNår kraften fra dette vannet skal hentes ut, slippes vannet gjennom rør i bunnen av dammen, fordi det er størst trykk nederst. Her benyttes det rennende vannet til å drive ulike typer turbiner som drives rundt. Som historien forteller, er vannhjulet forløperen til disse turbinene. De fleste benyttet tidligere det rennende vannet direkte på turbinen med det samme prinsippet som et vannhjul, mens det nå er flere anlegg som benytter damp for å drive denne rundt. Vannet blir da varmet opp til damp, som igjen presses opp i en turbin. Akslingen i en slik turbin roterer ca. 50 ganger i sekundet.

 

Ved noen kraftanlegg har de egne pumper som fører vannet opp igjen til magasinet etter at det er brukt første gangen. Dette kalles et pumpekraftverk, og her har man i tillegg ett magasin som ligger lavere i terrenget enn det første. Grunnen til at man gjør dette, er at behovet man har for strøm varierer på ulike tidspunkt av døgnet. Så om natten, når behovet for elektrisitet er lite, benyttes overskuddselektrisitet til å pumpe vannet tilbake til magasinet.