Hva er dette!?

Noen eksempler på hvorfor vi kan være stolt over Norsk standard, FEL og NEK 400.

Hvordan er det mulig at et slikt nett fungerer? Mon tro kablene er koordinert for nærføring av flere kabler? Hva med spenningsfall og varmgang?

Når vi ser på disse eksemplene og når vi vet de strenge kravene til minste tilatte kvadrat på kabel for foreksempel en 10 ampers kurs, så er det all grunn til å vite at vi har mye å gå på. For at en kabel skal smelte pga varmgang og som er utført etter norske forskrifter skal i teorien ikke kunne skje. Måtte evt vært på en kabel som har størknet i sola eller lignende, men da har man jo ikke følgt normen og valgt riktig kabel. Boliger som har et forskriftmessig anlegg utført iht. NEK 400:2014 er utrolig sikkert og velfungerende, med tanke på flere kurser slik at sjansen for at en sikring skal gå er minimale. Så da er det feil med tilkoblet utstyr som ladere, data, tv og lignende som er synderene. Men da er det jo en forutsetning at boligen et helt etter normen.

På bildet under viser litt om kreativen til enkelte, hehe.

Wow, enn å gå å skrive en mld på mobilen og ikke får med seg at man går inne i denne dødsfellen da!? Skummelt!

Tidens tann, mobil og data

Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-tallet utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10-20 kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer.På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens VHF-samtaler på “Kystradiostasjon” Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.

Det første automatiske systemet,NMT 450, ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig.”Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)” NMT 900 var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av NMT systemet ble operative i Oslo-området 2. halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av NMT 900 I 1991 ble det norske selskapet NetCom GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med mobiltelefoni.

1992 ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni 2G Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både med taletelefoni og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder “SMS”(Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via. GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps. Da tredje generasjons mobiltelefoni ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt “3G” har hastigheter opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G har hastigheter i dag på 2 000-4 000 kbps men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007. I Norge bygger selskapet Nordisk Mobiltelefon Norge AS for tiden ut CDMA 2 000 mobilnett i 450 MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2 000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.

Etterhvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video og de fleste telefoner har støtte for spill som gjør telefonen til en mobil underholdnings-enhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 mrd fasttelefoni-abonnement og 3 mrd mobilabonnement i verden.

Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom Post- og teletilsynet. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de dominerende netteiere å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videre-salg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett. Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett  og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert.

Utnytting av lærlinger

Nemnda må stanse utnyttingen av lærlingene

Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift. Nemnda behandler saken klokken 14.00 i dag.
Pressemelding fra Parat:
Hvis ikke Yrkesopplæringsnemnda makter å sette en stopper for Norwegians utnytting av lærlinger, vil Parat kreve at flyselskapet mister godkjenningen som lærebedrift.

– Yrkesopplæringsnemnda må stille helt konkrete krav til Norwegian når de behandler lærlingsaken under sitt møte senere i dag. Hvis det ikke skjer, vil Parat kreve at nemnda tar i bruk de sanksjonene som fins: Å frata flyselskapet godkjenningen som lærebedrift. Det sier Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat i Parat.

Det er Parat som organiserer lærlingene i Norwegian og som sørget at saken ble tatt opp i Yrkesopplæringsnemnda i Akershus i slutten av oktober. Parat organiserer både kabinpersonalet og pilotene i Norwegian. Mer enn 500 av de ansatte i selskapet er medlemmer av Parat, mens arbeidsgiversiden i Norwegian er tilsluttet NHO Luftfart.

Parat forventer at nemnda setter klare grenser for hvor stor del av læretiden en lærling kan arbeide selvstendig i kabinen. Praksisen og opplæringen må dessuten legges opp på en slik måte at den fører til reell utdanning og grundig innføring i reiselivsfaget i sin helhet. Opplæringen må være så allsidig at den tilfresstiller læreplanen for reiselivsfaget. Slik er det ikke i Norwegian dag.

– Norwegian har det siste året kjøpt inn seks nye fly, men uten å ansette en eneste kabinansatt. Det kreves 15 kabinansatte for å holde ett fly i produksjon, noe som normalt ville gitt et bemanningsbehov på 90 nye kabinansatte. Selskapet har løst behovet for flere ansatte ved å kynisk utnytte lærlingordningen, påpeker Turid Svendsen.

– I dag er ordningen i Norwegian lagt opp slik at lærlingene arbeider som fullverdige kabinmedlemmer, men på lærlinglønn. Intensjonen med lærlingordningen har aldri vært at enkelte bedrifter skal kunne spare inn på lønnskostnadene ved å erstatte ordinært ansatte med billige lærlinger. En lærling kommer i tillegg til, ikke istedenfor ordinært ansatte, påpeker Svendsen.

Parat aksepterer ikke at lærlingordningen i Norwegian fortsetter slik den er i dag. Skal selskapet fortsette som lærebedrift, må Yrkesopplæringsnemnda stille krav både om antall lærlinger, opplæringens innhold og oppfølging av den enkelte lærling.

Hvordan velge riktig lærlingeplas?

Det første du gjør er å gå på ditt opplæringskontor for å se hvem som er medlemer å så søker du på aktuelle firma på hvem som har få ansatte= minus og om noen har fått god eller dårlige referanser på blogger, mitt anbud.no og anbefalt.no.

Dette gir en pekepinn på hvor mye opplæring du vil kunne få.

Det som er mest å anbefale er at bedriften invisterer for å være medlem av Nelfo. Da dette forplikter disse bedriftene til å være mere oppdatert på nye fagelige forandringer, som kommer lærlingen til nytte og de bruker El-permen for å sikre at kunden får dokumentasjon etter 5 sikre, som forøvrig alle skal gi. Men om en Nelfo bedrift slurver med dette kan de miste sitt medlemskap og dermed er en Nelfo bedrift et tryggere valg. Men husk å søke på bedriften!

Apple grunder til Trondheim

Steve Wozniak - Steve Wozniak skal prate om oppstarten av Apple, innovasjon og hva de neste store trendene fra Silicon Valley er - Foto: Ronaldo Schemidt / Afp

Steve Wozniak (63) er den eneste gjenlevende grunnleggeren av selskapet og regnes i dag som den personlige datamaskinens far.

På fredag kommer han til StartIT, et arrangement som skal få NTNU-studenter til å satse på egne IT-ideer.

Skal prate om Apple-starten

Jeg holdt på å skli av stolen da jeg fikk den endelige bekreftelsen på at han kommer. Han er mitt store forbilde og nå kommer han til studentbyen min. Det er så stort at jeg mangler ord, sier Øystein Tandberg i StartIT ved NTNU.

Wozniak skal prate om oppstarten av Apple, innovasjon og hva de neste store trendene fra Silicon Valley er.

 Målet er at studentene skal bli inspirert til å følge sine egne ideer og etter hvert starte sin egen bedrift, sier Tandberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Steve Jobs og Steve Wozniak - Steve Wozniak og kompisen Steve Jobs startet Apple 1. april 1976. Wozniak var selve hjernen bak de første maskinene, men Steve Jobs var selgeren.Ap

Steve Wozniak og kompisen Steve Jobs startet Apple 1. april 1976. Wozniak var selve hjernen bak de første maskinene, men Steve Jobs var selgeren.

Foto: Ap

Hoppa rundt på kontoret

Wozniak skal først snakke til studentene i Trondheim, før studentene får stille han spørsmål om hva som helst. Tandberg beskriver Apple-gründer som nerden i selskapet.

? Det var han som sto bak selve datamaskinene og så var Steve Jobs selgeren. Så det er klart at det er nerden og innovatøren vi får besøk av nå på fredag, sier Tandberg entusiastisk.

Studentene vil ikke si hvor mye de har betalt for å få Wozniak til Trondheim, men de innrømmer at de har strekt seg langt.

Fordel for Norge eller teknologi og studentby Trondheim?

Tore O. Sandvik - Fylkesordfører Tore O. Sanvik i Sør-Trøndelag.NRK

Fylkesordfører Tore O. Sanvik i Sør-Trøndelag.

Foto: NRK

Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag synes det er tøft at han kommer til Trondheim.

Det er veldig stilig fordi han er en av dem som har påvirket oss mest med sine tekniske løsninger. Trondheim har for lengst satt seg på kartet som Norges teknologihovedstad, så jeg er ikke overrasket over at slike navn kommer til byen, sier fylkesordføreren.

Sandvik mener at Wozniaks besøk er en fordel for både Norge og Trondheim.

 Det er ikke tilfeldig at både Yahoo og Google har hatt kontor samtidig her i byen. Det finnes masse fagfolk på NTNU som er på fornavn med de største internasjonale teknologikjendisene. Det er tungt faglig kompetanse her i byen og det kan vi alle dra nytte av, sier Sandvik.

StartIT NTNU begynner på fredag 14. mars ved Gløshaugen i Trondheim.

En av de første Apple I-datamaskinene - En av de første Apple I-datamaskinene. Apple I var Apples første produkt, demonstrert i april 1976 ved Homebrew Computer Club i Palo Alto i California. Maskinen kostet 666,66 dollar, ettersom Wozniak likte repeterende tall. - Foto: HO / Reuters

En av de første Apple I-datamaskinene. Apple I var Apples første produkt, demonstrert i april 1976 ved Homebrew Computer Club i Palo Alto i California. Maskinen kostet 666,66 dollar, ettersom Wozniak likte repeterende tall.

Døde i arbeids-ulykke

I går fortalte TV 2 historien om 20 år gamle Mathias Fors Olsen som mistet livet i en arbeidsulykke i Rossfjordstraumen i 2012. 

Mathias jobbet på et veiutbyggingsprosjekt på Filefjell, og hadde akkurat fått vite at han skulle bli far da den tragiske ulykken skjedde. 

Trist utvikling

Siden 2010 har 20 personer mistet livet på jobb i prosjekter eid av Statens vegvesen. 

Vi har hatt en trist utvikling i antall drepte de siste årene, og i hovedsak er det våre underentreprenører som er rammet, sier direktør i Statens vegvesen Lars Erik Hauer til TV 2. 

For å bedre sikkerheten har vegvesenet nå begrenset antall ledd mellom hoved- og underentreprenør.

 Vi har satt et makstak på to ledd for de som skal ha kontrakt med oss videre, sier Hauer. 

Siden 2011 har 60 saker, hvor personer har mistet livet på jobb, blitt anmeldt etter arbeidsmiljøloven. Kun tre av disse sakene har resultert i forelegg.

Mathias hadde ingen førerkort og ble av arbeidsgiver satt till å kjøre tunge maskiner allikevel. Dette er er et tragisk utfall av at lover og regler ikke overholdes bare for spare tid og penger. Så mye verdt er altså et liv verd i ulike bransjer. Flere firma unngår lovpålagte kurs som kan bety forskjellen på liv og død. Her må noe gjøres!

Child robber and drug dealer in trondheim

Kontakt meg om du ser han noe sted. Ikke ta kontakr medd han da du å kan bli ranet.

Se på rolexen han brifer med  på bilde da. Verd 20-30.000 og hvordan kan en som må rane andre mennesker for å leve råd til den???

Farlig man, han ranet meg for 31100 kr på mandgaen. Om du har sett han, vet noe om han og lignende så send en mail.

Det var ved bruen til Nidarøhallen dette skjedde så var obs.

Mangel på ip-adresser får ekstreme konsekvenser

Fritt frem for terrorister og overgripere

Mangel på ip-adresser får ekstreme konsekvenser. Det betyr slutten på Skype-samtaler, og politiet mister sentrale digitale verktøy.

Advarslene har kommet på rekke og rad på konferansen med det kryptiske navnet IPv6, som holdes i Oslo mandag og tirsdag denne uken.

Det handler om at internett er i ferd med å gå tom for ip-adresser.

Mer kapasitet

Dagens system ?IPv4? har sprengt kapasitet og skal byttes ut med nye ?IPv6?, som har langt større kapasitet.

IPv6 sto klart allerede i 1999, men fremdeles er det smått med initiativ til å ta i bruk det nye adressesystemet.

Bare Google og VG

– I Norge er det kun Google og VG Nett som har etablert nettadresser basert på versjon 6, sier adresse-ekspert Hans Petter Holen hos ICANN (Internet Corporation for assigned names and numbers), organisasjonen som koordinerer nettadressene i verden.

Bratt kurve

Behovet for internett-adresser, eller ip-adresser, er sterkt økende.

I årets fire første måneder er det tildelt 248 millioner av dem, og det er like mange som i hele fjoråret.

IPv4 er basert på et 32 bits system, som var rikelig da det ble etablert til forskningsformål på 80-tallet.

Tømmes

Men nå er boksen med adresser i ferd med å gå tom. Offisielle beregninger viser at reserven er brukt opp i løpet av året, men mange eksperter hevder at det kun er snakk om et par måneder.

Ipv6 bygger på 128 bit og kan skaleres etter mengdebehovet i langt større grad.

Det skal dermed kunne dekke behovet for nettadresser i overskuelig fremtid.

Alt på nett

Årsaken til at behovet øker er at hver av oss knytter stadig flere apparater opp til nettet: Et par pc-er, en mobiltelefon og et nettbrett er ikke uvanlig.

– I en butikk er det ikke bare hvert kassesystem som skal ha oppkoblig. Hver eneste kjøledisk skal på nett for overvåking av vedlikeholdsbehovet, sier Hans Petter Holen til Teknisk Ukeblad. Til daglig er han it-direktør hos Visma.

Trege i Norge

I Norge har vegringen mot å ta i bruk IPv6 vært sterkere enn ellers i Europa, i følge bransjeorganisasjonen IKT Norge.

Derfor har organisasjonen gått sammen med en rekke aktører i bransjen og etablert et eget IPv6-forum for å sette fokus på problemet. Initiativet kom i utgangspunktet fra Altibox, og det er dette forumet som arrangerer konferansen denne uken.

Dele adresser

Og her er man ikke tilbakeholdne med å varsle om alvorlige konsekvenser av å stille seg avventende til den nye teknologien.

– Hvis vi fortsetter kun med det gamle IPv4-systemet, må vi begynne å dele på nettadressene. Da har du ikke lenger din egen oppkobling til enhver tid. Det betyr tregere nett, og du kan glemme peer to peer kommunikasjon som Skype og gaming, sier internettspesialist Sander Steffan ved organisasjonen RIPE NCC. Réseaux IP Europeens Network Coordination Centre er det regionale internettregisteret for Europa, Midt-Østen og deler av Asia.

Svekker jakten

Og deling av adresser betyr at ip-adressen ikke lenger er unik for en oppkobling. Det vil gå utover politimyndighetenes jakt på overgripere og terrorister.

– Skal du tappe en ip-adresse for informasjon, betyr det snart at du må følge med på trafikken til flere hundre personer. Da snakker vi ?collateral damage? så det holder, mener Steffan.

Umulig oppgave

– Når adressen ikke tilhører én, men flere, blir det i praksis umulig å bruke nettet til å avsløre lovbrytere. Nettet som redskap i jakten på overgripere og terrorister blir dårlig egnet, sier han.

Likestilling

Likestilling

For ikke så lenge siden var en kvinne hjemmeværende for å ta seg av hus og familie. Hun var økonomisk avhengi av mannen og mannen nærmest "eide" kvinnen. En god kone var en kvinne som var flink i hushold og måtte tilfredstille mannen etter hans bwhov.

Heldigvis for samfunnet så har kvinner blitt likestilt og det er tabu om en mann ikke også hjelper til like nye hjemme.

På tross av dette så lider samfunnet fortsatt av gammeldagse holdninger.

Man kan spekulere men en ting er sikkert og det er at dette må bli tatt på alvor.

Det er ikke til hjelp at kvinner nærmest blir automatisk favorisert i barnefordeling saker. Dette viser jo at en kvinne blir sett på som den mest omsorgsfulle personen for barnet.

En kvinnelig lege som jobber på sykehus føler ofte dårlig samvittighet ovenfor mann og barn for at hun jobber for mye. Dette kompenserer hun for ved å lage mat og gjøre husarbeid når hun er hjemme, lell om det mest rettferdige hadde vært at mannen skulle tatt hoved delen.

Men å si at en kvinne ikke må påta seg så mye er nesten håpløst. Hun har sine instinkt og sin sterke omsorgsevne at når man er i et forhold eller har en kollega som er kvinne så pass heller på at kvinnene blir gitt en slags dårlig samvittighet sånn at de tar oppgavene for oss andre.

Tror kvinner generelt føler at de må vise at de duger noe som trolig er et resultat av denne gammeldagse tankegangen.

Det er et stykke igjen ennå for vi ser i ulike topp stillinger at kvinner ofte har lavere lønn enn menn.

Vi får håpe for kvinners del i forbindelse med arbeid at ting blir bedre.

Vi får håpe for menn sin del i forbindelse med barn at dommere blir mere moderne.

Å vi får håpe samfunnet generelt blir flinkere på gjensidig respekt og inkludering.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top