Stopp useriøse bedrifter!

Skrevet av Elmagasinet.no
Vil stoppe de useriøse
– Det er mange useriøse bedrifter i byggebransjen i Norge. Alt for lite blir gjort for å stoppe dem, sier regionsjef Knut Eriksen i Nelfo Sør-Rogaland, som krever at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DLE) må få myndighet til å ilegge virksomhetsstraff.
FARLIG INSTALLASJON. Anleggseier Mona Skadsheim har et elanlegg der stikkontakter nærmest henger helt løst fra veggen. Foto: Pål Christensen, Aftenbladet

Eriksen sier dette etter et oppslag i Aftenbladet i Stavanger. Her forteller boligeier Mona Skadsheim om marerittet hun opplevde etter en omfattende ombygging og oppussing av leiligheten hun kjøpte i mai ifjor. Blant annet ble deler av det elektriske anlegget oppgradert.

Tilsynelatende jordede stikkontakter som ikke var koblet til jord, koblinger der kabelen var vridd med fingrene og tapet med maskeringstape og utstyr og kablinger som var kledd inn under fliser, var noe av det som dukket opp under dekslene i elanlegget Sandnes Gruppen AS, som ikke er registrert i elvirksomhetsregisteret hos DSB, installerte hos Skadsheim.

– Anlegget er brannfarlig, sier daglig leder Trond Randeberg i Rogaland Elektro.

På anbud.
Skadsheim la oppussingsjobben ut på anbudstorget.no. Blant tilbyderne som svarte på annonsen, valgte hun Sandnes Gruppen som entreprenør. De tok på seg en totalentreprise for 145 000 kroner pluss materialer.

– Forsåvidt opplevde jeg Sandnes Gruppen som en seriøs virksomhet, selv om jeg hele tiden hadde i bakhodet at jeg måtte være ekstra påpasselig, siden jeg skulle ha utført både elektro- og VVS-arbeider, sier hun til Elmagasinet.

– Derfor spurte jeg om de var sertifisert for elektro og VVS. Noe de bekreftet. De lovet også å sende skriftlig dokumentasjon på dette. Da valgte jeg å stole på dem. Jeg var på vei ut av den gamle leiligheten og trengte å komme fortest mulig i orden i den nye. Derfor hastet det litt med å komme i gang med oppussingsarbeidet.

Les mer i Elmagasinetnr 2/2013

 


Hvem tar lærlingen på alvor?

Hvem tar lærlingen på alvor når du jobber i en lærlingebedrift som utnytter deg som lærling og gir totalt faen i læreplan,lærekontrakt og opplæringsloven.

Dessverre opplæringskontoret ( Seos ) i Trondheim var av en slik karakter at opplæring iht læreplan ikke lot seg gjøre når du først var kommet i en lærebedrift som utnyttet deg som lærling. Dette førte til at man måtte gå over hode på Seos og til fylkeskommunen, da det er de som gokjenner bedrifter og holder tilsyn med opplæringskontor.

Men når fylket stoler nærmest blindt på hva opplæringskontoret sier, og dem vil ikke si at de ikke gjør jobben sin, nei, dem beskytter heller bedriften av ukjente grunner, muligens for at det er lite læreplasser og de derfor tar heller møkk framfor ingenting, ellers så er de så feige at de ikke tørr å kreve skikkelig opplæring av bedriften,den skal gjøres som anvist og som det står i både kontrakten bedriften skriver med fylket men også med lærlingen.

bilde: elfag.blogg

 Du som lærling er beskyttet av arbeidsmiljøloven og opplæringsloven.

Står du uten fagbrev pga av useriøse bedrifter som  ikke gir deg opplæring iht læreplan så kan de bli erstatningsansvarlig for tap av framtidig arbeidsinntekt.

Meld dere inn i en organisasjon. Får du gratis advokat om du kommer ut for dette. Se lovdata for mere svart på hvitt fakta eller send mail og jeg skal sende deg rett vei for og få mere hjelp med opplæringen.

Samtidlig må det jobbes for å få bedrifter som utnytter lærlinger til og miste muligheten til og være lærebedrift ( og ikke retten til og være en lærebedrift som sjefen min sa ) Rett på å ha lærlinger?? Ingen har rett på og ha lærlinger, men bedrifter har anledning til og være godkjent som lærebedrift om de oppfyller kravene satt av UDIR

Jenter i El-fag

Vil dele en erfaring jeg har gjort meg og det er at jenter er minst like flinke som gutta og de eneste ulempen deres er at de ” kan ” være fysisk mindre sterkere. Hva gjør det!? Hvor ofte blir ikke en lærling brukt for å hjelpe eller utføre tyngre løft for elektrikere.

Skru en stikk koble en 3p bryter trengs ikke kraft, derfor er jenter også vel verd i yrket.

Ikke mange år siden ( på voksenopplæring ) kom ei modell vakker jente inn i klassen for hun ville ta el faf. Alle tenkte at hu ikke ville klare det, for hun kunne også virke som ei som ikke visste om skrutrekker en gang.

På den praktiske eksamen ” VG 2 ” viste det seg at hun ( fikk vanskeligste oppgave også)

ikke nok med dette hun gjorde alt perfekt, praktiskt som muntlig. Igjennom hele skole året så viste hun alle andre hvem som faktisk var sterkest i faget i den klassen og det var jo morro 🙂

 

Stå på jenter, faget trenger dere.

 

P.s Var bare i gamle dager ei kvinne kun kunne gjøre husarbeid, så feil de tok.

Ny rapport om mobbing på arbeidsplassen

 

Helseproblemer og frafall fra arbeidslivet som følge av mobbing

Eksponering for mobbing på arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange norske arbeidstakere. Forskning ved STAMI viser langtidssammenhenger mellom mobbing, helseproblemer og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidslivsrelatert mobbing omfatter situasjoner på arbeidsplassen der en person over lengre tid føler seg systematisk utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene.

I motsetning til andre former for trakassering, for eksempel seksuell trakassering og rasisme, dreier mobbing seg ikke om enkeltstående episoder, men derimot om en vedvarende situasjon der utilbørlige eller krenkende handlinger systematisk er rettet mot en eller flere arbeidstakere. Mobbebegrepet er dermed nyttig for å vise at handlinger som kan være både subtile og alminnelig forkommende, kan oppleves som dypt krenkende dersom de utføres mange nok ganger over tid.

På landsbasis utsettes nesten 15 prosent av norske arbeidstakere for gjentatte mobbehandlinger (negativ adferd på arbeidsplassen) fra ledere og kolleger i løpet av en vanlig arbeidsuke. Det må imidlertid presiseres at det kun er 5 prosent av norske arbeidstakere som har en subjektiv opplevelse av å være mobbet.

En femtedel av disse utsatte arbeidstakerne rammes av så alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig å håndtere situasjonen de befinner seg i. Både det å være utsatt for mobbehandlinger og det å ikke kunne forsvare seg mot slike handlinger, er antatt å være forbundet med en rekke negative konsekvenser knyttet til helse og velvære.

Helsemessige konsekvenser
Sammenhengen mellom mobbing og helse har blitt undersøkt i en rekke vitenskapelige arbeider i løpet av de siste tiårene. Resultater fra disse studiene viser tydelige sammenhenger mellom det å rapportere eksponering for mobbing og både fysisk og psykisk helse. En svakhet med tidligere forskning er imidlertid at de fleste studiene er basert på tversnittsdata, dvs. at mobbing og helse er målt samtidig. En viktig begrensning med tversnittsstudier er at denne type forskning ikke gir noe informasjon om langtidseffekter og årsak- virkningsforhold. Ut fra denne type forskning har man derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvorvidt mobbing forårsaker helseproblemer, eller om det heller er slik at helseproblemer kan regnes som en årsak til at man opplever mobbing.

For å kunne trekke konklusjoner om årsaker, må man vise at årsaksfaktoren er til stede før virkningen inntrer. Undersøkelser der man måler mulige årsaksfaktorer først og følger individene over tid før man registrerer virkninger på helse, kalles prospektive metoder. For å undersøke årsakssammenhenger mellom mobbing og helse, har forskere ved STAMI målt mobbing og mental helse to ganger med to års mellomrom. Også andre arbeidsfaktorer er målt. Resultatene fra disse studiene viser at det å oppleve at man er blitt mobbet på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske plager to år senere. Sammenhengen med mobbing er spesielt sterk for utsatte personer som opplever at de ikke kan forsvare seg mot de krenkende handlingene.

Forskningsresultatene viste også at arbeidstakere som har psykiske plager, oftere rapporterer at de blir utsatt for mobbing enn andre. Resultatene bekrefter dermed tidligere antakelser om de skadelige effekter av mobbing i arbeidslivet, samtidig som de peker mot en ond sirkel der personer som blir mobbet har høyere risiko for å utvikle psykiske plager, samtidig som at slike psykiske plager øker sannsynligheten for å bli mobbet på et senere tidspunkt. For å kunne si noe mer om hva som starter denne onde sirkelen er det nødvendig med flere enn to måletidspunkt. STAMI-prosjektet. Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet, er nå i gang med å gjennomføre en tredje måling der en slik sirkulær prosess kan kartlegges

.

Frafall fra arbeidslivet
Fenomenet frafall fra arbeidslivet omhandler den prosessen hvor individer slutter i jobb eller blir langtidssykemeldt, kommer på attføring eller blir trygdet før oppnådd pensjonsalder. Frafall kan innebære at man ikke lenger kan jobbe innenfor det yrket man har utdannet seg til, at man blir ekskludert fra sin nåværende arbeidsplass, eller at man blir utstøtt fra selve arbeidslivet ved at man ikke lenger får jobb eller ikke lenger er i stand til å jobbe, for eksempel ut fra de kravene som blir stilt, eller ut fra egen helsetilstand.

Ved å undersøke hvordan mobbing i arbeidslivet påvirker henholdsvis planer om å slutte i jobben, faktisk avsluttede jobbforhold og frafall fra arbeidslivet gjennom sykefravær, attføring eller trygd, har sammenhengen mellom mobbing og frafall nylig blitt utredet i en prospektiv spørreundersøkelse basert på et representativt utvalg av yrkesaktive norske arbeidstakere. Resultatene fra undersøkelsen viser at personer som er utsatt for mobbing oftere skifter arbeidsforhold enn arbeidstakere som ikke er mobbet. I tillegg har mobbede oftere planer om å slutte i jobben.

Resultatene fra undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at mobbing fører til frafall fra arbeidslivet, da de fleste som er utsatt for mobbing fremdeles er i jobb to år etter at de rapporterte eksponering for mobbing. En mulig forklaring på disse funnene kan være frafallsprosesser utvikler seg over en lengre tidsperiode, og at man derfor trenger flere måletidspunkter og lengre tidsintervaller for å fange opp prosessene. Det faktum at mange ofre for mobbing både slutter i jobben, samt planlegger å gjøre dette, tyder imidlertid på at mobbing utgjør et stort problem med hensyn til gjennomtrekk og turnover for mange virksomheter.

Behov for mer forskning
I Arbeidsmiljøloven er det nedfelt forbud mot trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen, og arbeidstakere har plikt til å melde fra hvis en kollega blir mobbet. Forskningsresultatene som er presentert her gir tydelig støtte til et slikt forbud ved at det er påvist at mobbing i arbeidslivet kan føre til alvorlige konsekvenser for dem som rammes.

For å kunne forebygge og håndtere mobbing er det viktig å identifisere faktorer som påvirker forekomst av mobbing. I tillegg er det av sentral betydning å utrede både individ- og organisasjonsfaktorer som kan beskytte enkeltpersoner mot de negative effektene av mobbing. Kartlegging av slike faktorer vil derfor være et fremtidig prioritert område innenfor forskning på mobbing i arbeidslivet.

 

NM i Yrkesfag

Historie
Yrkeskonkurranser ble første gang arrangert i Spania i 1950. Det er en spanjol med navn Francisco Albert-Vidal regnes som grunnleggerne av slike konkurranser. Bakgrunn for hele denne ideen var behov for dyktige fagarbeider i Spania på den tiden.Frem til 1957 ble disse konkurransen bare arrangert i Spania. I 1958 ble konkurransen for første gang arrangert utenfor Spania, i Brussel, Belgia. I 1973 begynte disse arrangementene å arrangeres annet hvert år, og flyttes rundt fra land til land, først i Europa og senere i hele verden.

 

Statistikk
Første gang det norske elektrikerfaget deltok i det som nå heter “World Skills Competition (WSC)” (verdensmesterskapet for yrkesfag) var i 1993. Dette året gikk konkurransen i Taiwan. NELFO hadde da i forkant arrangert norgesmesterskap og norgesmesteren ble sendt av gårde. Vår deltaker var den gang Agnar Holen, Holen Installasjon AS. I dag er Agnar ansatt i Norsk Teknologi, og en av hans oppgaver er å delta som norsk dommer i World Skills Competition. Agnar fikk en flott 6. plass og diplom.

De norske elektriker- og telekomdeltakerne har frem til nå deltatt i 9 verdensmesterskap for yrkesfag siden 1993. Deltakerne har så langt vunnet 2 gull medaljer (1997 og 2005)  en sølv medalje (2009) og 3 bronse medalje (1995, 2007 og 2011

Hva er årsaken til at de norske unge elektrikerne og telekommunikasjonsmontører gjør det så godt i internasjonale konkurranser?

En viktig faktor her er NELFOs lærebedrifter. For å kunne hevde seg på et jevnt høyt internasjonalt nivå over så lang tid kreves det solide lærebedrifter med gode tradisjoner for opplæring. Resultater i yrkeskonkurranser som verdensmesterskap, europamesterskap for elektriker og NM for elektriker og telekomfagarbeidere viser at norsk elektrobransje og Norsk Teknologis medlemsbedrifter driver en svært god og profesjonell lærlingutdanning både på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt høyt nivå.

En annen faktor er et godt tilrettelagt skolesystem. Elektriker- og telekomutdanningen i det offentlige skoleverk har frem til nå vært preget av en opplæring godt tilpasset våre lærebedrifter. Det er imidlertid viktig å påpeke at elektrobransjen, representert gjennom bransje og landsforening, de siste 10 -15 årene har spilt en sentral rolle for at utdanningen, også innenfor det offentlige skoleverk, skal være tilpasset næringslivets behov i størst mulig grad

 

 

Deltakerne som har Vunnet NM så langt

Elektriker:
Agnar Holen, Holen Installasjon As, 1992
Andreas Engan, AS Elektro, 1994
Kåre Helgøy, Sinus Elektro AS, 1996
Ole Jacob Ekroll, Skodje Elektro AS, 1998
Morten Hadeland, Sinus Elktro AS, 2000
Tom Reidar Gilje, Sinus Elektro AS, 2002
Bjarte Hoff, Maritim Elektro AS, 2004
Lars Erik Moen, Siemens Installasjon AS Oslo, 2006
André Kleven, Nyvold Installasjon AS, 2008
Bernt Erlend Fridell, YIT AS, Avd. Årdal, 2010

Telekommunikasjonsmontør:
Martin Bubakk, PEC Installasjon AS, 2000
John Tore Andersen, Bravida Nord, 2002
Stian Mathisen, Bravida, 2004
Pål Nergaard, Relacom, 2006
Dimitri Hansen, YIT Buildings System AS Oslo, 2008
Fredrik Gundersen, YIT AS, Bryn Service, 2010

 

Når et opplæringskontor svikter deg som lærling

 

Leste et liten artikkel i adresseavisa lørdag 19.05 om at 5 opplæringskontor og flere opplæringsbedrifter har etter tilsyn fått pålegg om å utbedre manglene ved opplæringen av lærlingene.

På tide sier jeg. Det er skammelig når lærlinger blir møtt med utnyttelse og ekskludering fra arbeidslivet når de egentlig skal få en profisjonell opplæring iht. lærplan og kunskapsløfte. Når lærebedriftene ikke gjør jobben sin og en lærling må be opplæringskontoret om hjelp, slik at de får den opplæringen de skal ha så er det utrolig skremmende å se at flere opplæringskontor svikter. Hvorfor er det slik??

Er de så arrogant at de tror at deres ord er lærlingen lov? Nei!! Det er vel mere det at kontrollene av opplæringskontorene og lærebedriftene er så uregelmessig at de “glemmer” hvem som bestemmer hvor lista ligger.

Når en lærebedrift bruker en lærling i flere mnd på en og samme oppgave, på tross av hva læreplanen og kompetansemålene krever så burde opplæringskontorene vært på banen med en gang og krevd at bedriften utøver sine plikter. Dette er jo ønsketenkninger for lærling og for UDIR, for det en lærling faktisk blir mødt med, alt for ofte, er at opplæringskontoret sier at “sånn er det å være lærling” Sånn er det å være lærling?? Så det man sier er at på grunn av at du har gått skole i 2-2.5 år og fordi at det står i opplæringsloven at du skal ha opplæring iht læreplan, opplæringen skal dokumenteres og vurderes. Opplæringen skal gradvis vise fagelig progresjon iht. kompetansemålene og lærlingen skal ved en fagprøve kunne prøves i alt som det læreplanen består av og dette må lærlingen vise at han/hun mestrer på et profisjonelt nivå. På grunn av disse realitetene så skal det forventes at lærlingen skal være ryddehjelp for de faglærte, gjøre jobber som de faglærte selv synes er kjipe, vaske og rydde bilene som de faglærte har rotet til, kansje male en vegg og lignende på tross av at du ikke skal bli maler.

Er dette greit?? Hva er det som er årsaken til at du skal behandles som ryddehjelp, vaktmester og vaskehjelp når du er lærling? Noen sier at det har alltid vært sånn at man starter nederst på stigen for å så jobbe seg opp i gradene. Men dette hører jo historien til. Dette hører til den tiden man startet på gulvet for å så kunne jobbe seg opp til å få en fast jobb i den aktuelle bedriften. Sånn er det ikke lenger. Skal man ha en fast jobb med ok lønn så må man ha utdanning. For elektrikere så er det ikke lov å utføre fagelige jobber uten fagbrev heller. Så er det da rett at den tiden man skal bruke på å bli fagelig profisjonel i stede på å vaske gulvet på kontoret til sjefen?

 

Selvfølgelig ikke. Arbeidsmiljøloven sier også klart om at en arbeidstaker ikke skal settes i en ydmykende situasjon og at jobben skal gi mening osv osv.

Så med andre ord, mange lærlingebedrifter bryter loven. Opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Er det ikke da utrolig uproft når et opplæringskontor som faktisk skal være med å sikre opplæringen for lærlingen synes at dette er greit? Ikke bare synes de det er greit, men de mener ofte at dette skal man forvente og dette bør man som lærling godta.

 

Jeg sier at så lenge alle godtar dette og ikke gjør noe med dette, så blir det aldri slutt på det heller. Du som lærling har rettigheter og får du ikke den opplæringen du har krav på så meld i fra. Tar ikke opplæringskontoret deg på alvor så gå til fylket, det er de som har hovedansvaret og det er de som gir tillatelse til bedrifter slik at de kan gi opplæring. De må da i en kontrakt skrive under på at de vil gi opplæring iht kunnskapsløfte og læreplan. Så om de bryter dette så er det viktig at fylket får beskjed. Men så langt må du ikke ta det før du først har gitt bedriften muligheten til å forbedre seg. Så kan du kontakte opplæringskontoret, og om det da ikke blir bedringer så er fylket den neste veien og gå.

 

Husk at når du som lærling er ferdig utdannet, ikke glem hvordan det var å være lærling. Du kan gjøre en forskjell ved å gi en lærling den opplæringen og respekten du skulle ønske du fikk. Ikke tenk på at nå er det endelig din tur til å sjefe og kommandere. Dette er en holdning som du bør holde deg for god til å ha!

 

Kom gjerne med innspill og eventuelle eksempler på hvordan det er i din bedrift. Er du fornøyd? Følger din bedrift læreplanen? Blir du inkludert eller ekskludert?