Helseproblemer og frafall fra arbeidslivet som følge av mobbing
Arbeidslivsrelatert mobbing omfatter situasjoner på arbeidsplassen der en person over lengre tid føler seg systematisk utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene.
I motsetning til andre former for trakassering, for eksempel seksuell trakassering og rasisme, dreier mobbing seg ikke om enkeltstående episoder, men derimot om en vedvarende situasjon der utilbørlige eller krenkende handlinger systematisk er rettet mot en eller flere arbeidstakere. Mobbebegrepet er dermed nyttig for å vise at handlinger som kan være både subtile og alminnelig forkommende, kan oppleves som dypt krenkende dersom de utføres mange nok ganger over tid.
På landsbasis utsettes nesten 15 prosent av norske arbeidstakere for gjentatte mobbehandlinger (negativ adferd på arbeidsplassen) fra ledere og kolleger i løpet av en vanlig arbeidsuke. Det må imidlertid presiseres at det kun er 5 prosent av norske arbeidstakere som har en subjektiv opplevelse av å være mobbet.
En femtedel av disse utsatte arbeidstakerne rammes av så alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig å håndtere situasjonen de befinner seg i. Både det å være utsatt for mobbehandlinger og det å ikke kunne forsvare seg mot slike handlinger, er antatt å være forbundet med en rekke negative konsekvenser knyttet til helse og velvære.
Helsemessige konsekvenser
Sammenhengen mellom mobbing og helse har blitt undersøkt i en rekke vitenskapelige arbeider i løpet av de siste tiårene. Resultater fra disse studiene viser tydelige sammenhenger mellom det å rapportere eksponering for mobbing og både fysisk og psykisk helse. En svakhet med tidligere forskning er imidlertid at de fleste studiene er basert på tversnittsdata, dvs. at mobbing og helse er målt samtidig. En viktig begrensning med tversnittsstudier er at denne type forskning ikke gir noe informasjon om langtidseffekter og årsak- virkningsforhold. Ut fra denne type forskning har man derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvorvidt mobbing forårsaker helseproblemer, eller om det heller er slik at helseproblemer kan regnes som en årsak til at man opplever mobbing.
For å kunne trekke konklusjoner om årsaker, må man vise at årsaksfaktoren er til stede før virkningen inntrer. Undersøkelser der man måler mulige årsaksfaktorer først og følger individene over tid før man registrerer virkninger på helse, kalles prospektive metoder. For å undersøke årsakssammenhenger mellom mobbing og helse, har forskere ved STAMI målt mobbing og mental helse to ganger med to års mellomrom. Også andre arbeidsfaktorer er målt. Resultatene fra disse studiene viser at det å oppleve at man er blitt mobbet på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske plager to år senere. Sammenhengen med mobbing er spesielt sterk for utsatte personer som opplever at de ikke kan forsvare seg mot de krenkende handlingene.
Forskningsresultatene viste også at arbeidstakere som har psykiske plager, oftere rapporterer at de blir utsatt for mobbing enn andre. Resultatene bekrefter dermed tidligere antakelser om de skadelige effekter av mobbing i arbeidslivet, samtidig som de peker mot en ond sirkel der personer som blir mobbet har høyere risiko for å utvikle psykiske plager, samtidig som at slike psykiske plager øker sannsynligheten for å bli mobbet på et senere tidspunkt. For å kunne si noe mer om hva som starter denne onde sirkelen er det nødvendig med flere enn to måletidspunkt. STAMI-prosjektet. Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet, er nå i gang med å gjennomføre en tredje måling der en slik sirkulær prosess kan kartlegges
.
Frafall fra arbeidslivet
Fenomenet frafall fra arbeidslivet omhandler den prosessen hvor individer slutter i jobb eller blir langtidssykemeldt, kommer på attføring eller blir trygdet før oppnådd pensjonsalder. Frafall kan innebære at man ikke lenger kan jobbe innenfor det yrket man har utdannet seg til, at man blir ekskludert fra sin nåværende arbeidsplass, eller at man blir utstøtt fra selve arbeidslivet ved at man ikke lenger får jobb eller ikke lenger er i stand til å jobbe, for eksempel ut fra de kravene som blir stilt, eller ut fra egen helsetilstand.
Ved å undersøke hvordan mobbing i arbeidslivet påvirker henholdsvis planer om å slutte i jobben, faktisk avsluttede jobbforhold og frafall fra arbeidslivet gjennom sykefravær, attføring eller trygd, har sammenhengen mellom mobbing og frafall nylig blitt utredet i en prospektiv spørreundersøkelse basert på et representativt utvalg av yrkesaktive norske arbeidstakere. Resultatene fra undersøkelsen viser at personer som er utsatt for mobbing oftere skifter arbeidsforhold enn arbeidstakere som ikke er mobbet. I tillegg har mobbede oftere planer om å slutte i jobben.
Resultatene fra undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at mobbing fører til frafall fra arbeidslivet, da de fleste som er utsatt for mobbing fremdeles er i jobb to år etter at de rapporterte eksponering for mobbing. En mulig forklaring på disse funnene kan være frafallsprosesser utvikler seg over en lengre tidsperiode, og at man derfor trenger flere måletidspunkter og lengre tidsintervaller for å fange opp prosessene. Det faktum at mange ofre for mobbing både slutter i jobben, samt planlegger å gjøre dette, tyder imidlertid på at mobbing utgjør et stort problem med hensyn til gjennomtrekk og turnover for mange virksomheter.
Behov for mer forskning
I Arbeidsmiljøloven er det nedfelt forbud mot trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen, og arbeidstakere har plikt til å melde fra hvis en kollega blir mobbet. Forskningsresultatene som er presentert her gir tydelig støtte til et slikt forbud ved at det er påvist at mobbing i arbeidslivet kan føre til alvorlige konsekvenser for dem som rammes.
For å kunne forebygge og håndtere mobbing er det viktig å identifisere faktorer som påvirker forekomst av mobbing. I tillegg er det av sentral betydning å utrede både individ- og organisasjonsfaktorer som kan beskytte enkeltpersoner mot de negative effektene av mobbing. Kartlegging av slike faktorer vil derfor være et fremtidig prioritert område innenfor forskning på mobbing i arbeidslivet.
