Bruke en 555 IC timer

This circuit drives a 3x3x3 cube consisting of 27 white LEDs. The 4020 IC is a 14 stage binary counter and we have used 9 outputs. Each output drives 3 white LEDs in series and we have omitted a dropper resistor as the chip can only deliver a maximum of 15mA per output. The 4020 produces 512 different patterns before the sequence repeats and you have to build the project to see the effects it produces on the 3D cube. 

 

Under kan du se en enkel alarm krets. Som bryter så kan en evt bruke en bevegelsesensor eller lignende for å syre alarmen. Kan bygges enkelt og billig selv 

This very simple circuit just uses a couple of resistors, a capacitor and the easily available 555 timer IC ( integrated circuit )

The 555 is setup as an astable multivibrator operating at a frequency of about 1kHz that produces a shrill noise when switched on. The frequency can be changed by varying the 10K resistor.

På bildet over ser du en integrert krest som inneholder resistorer, transistorer osv. Dette er noe som har kom pga romforskning og takket være NASA. Man kan lage avansert teknologi uten å må bruke mye plass, som eks en Iphone.

Bilde under så ser du hva demme integrerte kretsen består av. ( Tenk hvor mye plass det hadde tatt om vi måtte bruke vanlige motstander og transistorer i stede for den du ser på bildet over? Er jo ikke rart at gamle forsterkere, tv og pc var så store før.

 

Under kan du se komponenter som blir brukt for å lage det samme som denne IC-timeren utgjør. Ser jo hvor mye plass det tar.

Se Jenny Skavland prøve seg som elektriker

Jenny monterte downlights
– Mestringsfølelsen jeg fikk av å montere to downlights var overaskende stor, og når de i tillegg lyste, ble jeg litt i overkant stolt! Iselin hadde både et imponerende verktøybelte og briljerte med batteridrillen. Jeg skal ønske meg egen drill til bursdagen min, sa Jenny Skavland. Hun tester yrkesfag i forbindelse med en kampanje i samarbeid med NHO. 

 

Montøren: Gøy med Elektro-Jenny
– Det var kjempegøy å ha med Jenny på jobb. Hun var så entusiastisk og ivrig på å lære seg arbeidsoppgavene. Vi var på et oppdrag for Obos, og Jenny måtte trekke datakabler og montere downlights på egen hånd. Selvsagt med en fagarbeider som overvåket. Etter litt opplæring, et par forsøk og noe ødelagt verktøy, fikk hun det til på andre forsøk, ler Nani Iselin Luna.

isolasjonmåling / Megging

Ved hjelp av isolasjonmåling finner vi ut om den elektriske installasjonen inneholder jordfeil.

Isolasjonmåling (megging)

Vi isolasjons-måler (megger) for å sjekke at det elektriske anlegget er “tett”. For å forsikre oss om at det ikke er jordfeil i installasjonen, måler vi derfor isolasjons-resistansen mellom hver spenningsførende leder og jord. Denne målingen er enklest å gjøre i fordelingsskapet.

En analog megger.

Moderne analog megger

Digital megger

Dette er en megger jeg har personlig erfaring med. Denne her kan jeg anbefale til alle. Den måler også spenning og man kan bruke den til å kontrollere kontinuiteten for jordingssystemet. Dette er det beste måleutstyret jeg har hatt. Grunnen til at jeg mener det er at for det første så kan man teste i mellom 100V og 1000V, bakgrunns lys. Kan kalibrere den etter lengde for testkabler og lignende, slik at man kan få en nøyaktig verdi når man måler kontinuitet, det er en hold knapp, max/min resultat og til summen av max 1800,-. Å det vil jeg si er å få utrolig mye for pengene.

Prosedyre:

  • Slå av spenningen på anlegget.
  • Koble fra utstyr som inneholder elektroniske kretser. Slikt utstyr kan nemlig bli ødelagt av målingen. OBS! Overspenningsvernet må alltid kobles ut! Heldigvis er det jo kjempe enkelt å koble ut overspenningsvernet, vi bare tar ut de ampullene som er i vernet. De skal lette kunne byttes siden vernet er ødelagt etter det har ledet bort høye spenninger. Det er logisk når man tenker etter. For overspenningsvernet skal jo beskytte mot store spenninger og siden meggeren sender ut en testspenning på 500V så vil jo vernet reagere på dette og lede denne spenningen mot jord. Det er jo feil å si at vernet blir ødelagt men ampullene er ikke lengre brukbar og må derfor byttes med nye. Er det overspenningsvern som er laget som et støpsel, de som skal beskytte Tv og data, så må disse kobles ut også.

fig 1. Kontakter med innebygget overspenningsvern. Beskytter Tv og PC

fig 2. Et vanlig overspenningsvern for 3 faset system. Eksemplet over er IT-230V

fig 3. En enkelt kontakt For beskyttelse av PC og Tv

fig 4. Et trefase overspenningsvern for IT-230V

fig 5. Eksemplet over viser et overspenningsvern for TN-system 400V. Der ser vi at en kan ta ut ampullene. Alle disse skal være ute når man megger med 500V som testspenning. Man kan jo megge med 250V om det er noen grunner til at man ikke kan ta ut ampullene. Test resultatet som skal være minst 1Mohm vil si noe om man bør teste nærmere og med høyere spenning. En ting er sikkert, å det er at det er bedre å teste med 250V enn ingenting. 

fig 6. Det er en lur investering og koble i fra all elektronikk som kan ta skade av en spenning på 500V, sånn som termostater og lignende. På kurser der det er en termostat så kan man jo bruke en test spenning på 250V eller helt ned til 50V når det er snakk om alarmsentral og lignende. Dette må man vurdere alt etter som. Om man måler med en testspenning på 50V eller 250V så skriv om dette i sluttkontrollen og begrunn hvorfor.

 

Om en er sikker på at alle kurser tåler 500V så kan man måle alle sikringene samtidig, i stede for en kurs om gang. Om man måler på denne måten og man får under 1Mohm, så må man kontrollere hver enkelt kurs. Men det er tidsbesparende ved å gjøre det på denne måten.

  • Koble den svarte målepinnen (merket EARTH) på PE jord-skinnen i fordelingsskapet, og la den stå der.
  • Koble den røde målepinnen (merket LINE) til én og én fase. Slik gjør du til du har målt alle kursene

Denne testen blir utført med en spenning på 500 V, og forskriftene sier at vi må ha minimum 1 Mohm for at anlegget skal være godkjent.

Man leser av verdien i dette displayet. Alle verdier over 1 Mohm er godkjent i vanlige kretser opp til 500 V.

Koordinere kabel og vern iht. NEK 400 : 2014

Elektronikk Fagstoff



Beregning av spenningsfall i kabel

Prinsipper for beregning av spenningsfall i kabler.

Note: Ved lange kabelstrekk utenfor bygninger, så vil det være nødvendig å ta hensyn til
og regne med kabelens totale impedans Z og ikke kun den resistive komponenten R.

For forholdsvis korte kabelstrekk inne i bygninger, så vil den induktive og den kapasitive
komponenten være så liten, typisk størrelsesorden 1 %, slik at vi for de fleste praktiske
formål kan regne kabelen selv å opptre som en seriekoblet resistans.

1. 1 fase eller 2 fase kurs med rent resistiv belastning (og to ledere).

 

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet

Klikk på formelen for å se regneeksempel når kabelen over belastes med 10 A

2. 1 fase eller 2 fase belastning med motorbelastning. (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere og Cos(fi) = 0,85

3. 3 fase blastning med rent resistiv belastning (typisk varmeelement).

A. Først regner vi ut resistansen i kun den ene lederen:

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere.

4. 3 fase belastning med motorbelastning (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så rengner vi ut resistansen i den ene lederen.

Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.

B. Så regner vi ut spenningsfallet i trefaselederen.

Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 A og Cos(fi) er lik 0,85

Genial sikkerhet for din mobil og pc

Jeg har lenge brukt min samsung mobil med android uten noe som helst virusprogram. Fant raskt ut at et virusprogram er en billig erstatning for en dyr mobil og pc.

Da kom jeg over en ny nettside fordelaktig.no og så at de hadde flere virusprogram å velge i mellom. Jeg personlig ville ha et program som jeg kunne bruke til mobil og pc å derfor valgte jeg AVG antivirus program

Det jeg liker med dette er at det har anti-theft, noe som gjør at du kan spore mobilen via AVG sin nettside. Da kan du fjernstyre mobilen og du kan få mobilen til å ta automatisk bilde av den som har tatt mobilen. Du kan legge til alle enhetene dine via deres nettside og du vil da ha full kontroll over dine produkter.

En annen ting jeg likte spesielt godt og det er at du kan hindre skjulte nummer til å ringe deg m.m.

Grunnen til at jeg spesielt anbefaler fordelaktig.no, er at det er en god service, du får svar med en gang du lurer på noe og du får veiledning og anbefaling om hva du bør kjøpe som passer best for deg.

Er du redd for din pc og mobil så dra inn til fordelaktig.no og kjøp et virusprogram med en gang.

Det som er ekstra genialt er om du har et virusprogram som du kan kjøpe der så trenger du bare å kjøpe en lisens, serial og du bare skriver inn den der din gamle serial står fra før, i det aktuelle virusprogram, å vips, så er programmet ditt gyldig for det tidsrommet du har betalt for. Da vil programmet oppdatere seg selv og du får automatisk den nyeste versjonen med de nyeste virus oppdateringen som er nødvendig for å være mest mulig beskyttet til en vær tid.

Noen av programmene ser du under.

Planlegging, mini-fagprøve


Beregne kabel og vern Kurs med 4 stk 16 A stikkontakter

Det vil kanskje ikke være så vanlig å kople opp en kurs med fire stikkontakter til et automasjonskap, men for
helhetens skyld så tar jeg med et slikt eksempel også. (En automatiker har vel ellers neppe lov til å legge opp
en generell krets med fire stikkontakter, dette vil vel falle under elektrikerens arbeidsområde.)

Det er koplet opp 4 stk 16 A stikkontakter opp mot en kurs. Det dreier seg om en PVC toleder kabel som ligger
på en trevegg. Kabelen ligger alene. Det er forholdsvis varmt i rommet, 40 grader celsius. Det er et kabelstrekk
på 20 meter fra automasjons-skapet til den stikkontakten som står lengst vekk.

Bestem hvilket vern det vil være aktuelt å bruke og kabelens dimensjon.

1. Vurdering av belastningstrømmens størrelse.

Her er det jo ikke opplyst om noen belastning, men vi bør dimensjonere slik at dersom en av stikkontaktene når
opp til sin maksimale belastning, så skal vernet (automatsikringen) slå ut. Vi regner at den maksimale belastning
skal kunne være 16 A og at belastningen er resistiv.

2. Valg av automatsikring.

Ved dimensjonering for maksimalt 16 A og resistiv belastning, så er det naturlige valg en sikring av type B16.
Denne vil da begrense strømmen til og beskytte kursen mot kortslutning. B16 er en middels hurtig automatsikring
på 16 A.

3. Valg av kabeldimensjon.

Når vi først har valgt den automatsikringen som skal beskytte kursen, så må vi finne eller bestemme en kabel
som har tilstrekkelig strømføringsevne i forhold til automatsikringen på 16 A og forlegningsmåten.

For å finne ut av forlegningsmåten så går vi inn i tabell 52A-1, side 201.

Vi finner at vi har med å gjøre forlegningmåte C, og for en toleder så finer vi en videre henvisning til tabell
52A-2 kolonne 6 (side 202), og for omgivelsestemperaturfaktor tabell 52 A 14 (Side 214), og for gruppe-
installasjonfaktor, tabell 52A-17 (Side 216).

Vi finner i tabell 52A-2 (side 202) at en 1,5 mm2 kabel faktisk i utgangspunktet har en strømføringsevne på
19,5 A. 

Da kabelen ligger alene på en vegg, så vlir det ikke snakk om noen gruppekorreksjonsfaktor. Vi gjør et
oppslag i tabell 52A-14 (Side 214) for å finne temperaturkorreksjonsfaktoren. Vi finner at for en PVC
kabel med PVC kappe, med omgivelsetemperatur på 40 grader C, så er denne faktoren 0,85.

Vi regner ut den korrigerte strømføringsevnen:

I = 19,5 * 0,85 = 16,575

Særlig mye å gå på er det ikke, men med en B automat på 16 A, så skal dette holde akkurat, med
hensyn til strømføringsevne.

4. Kontroll av spenningsfallet i lederen.

Vi regner først ut resistansen i lederen:

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 1,5 = 0,467 Ohm

Lasten regnes å være resistiv og vi regner ut spenningsfallet i lederen ut i fra dette. 

Delta U = R * I = 0,467 * 16 = 7,47 V

Så regner vi ut hvor mange prosent dette utgjør:

Delta U i prosent = 7,47 * 100 / 230 = 3,24 %

Med et maksimalt tillatt spenningsfall på 4 % fra inntak til forbrukersted så blir dette litt i meste laget.
Vi beslutter å gå opp en dimensjon i kabeldimensjon, opp til 2,5 mm2.

Vi gjør et nytt oppslag i tabell 52A-2 (Side 202) og finner at den nye ukorrigerte strømføringsevnen
er 27 A.

Så korrigerer vi for temperaturkoefesienten:

I = 27  * 0,85 = 22,95 A

Dette gir en bra margin mht strømføringsevne.

Så kontrollerer vi spenningsfallet på nytt.

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 2,5 = 0,280 Ohm

Delta U = R * I = 0,280 * 16 = 4,48 V

Delta U i prosent = 4,48 * 100 / 230 = 1,95 %

Dette er helt greit godkjent.

Automatsikringen ble B16 og kabeldimensjonen ble 2,5 mm2

 
 
NOTE: Ved gjennomregning av dette eksemplet vha Febdok, så kan det se ut som om det vil være
fornuftig å gå opp til 4 mm2 kabeldimensjon i dette eksemplet, for å hindre for stort spenningsfall.
Jeg har dog ikke funnet ut hvor feilberegningen av spenningsfallet til 1,95 % (som skulle være akseptabelt)
eventuelt skulle ligge. 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top