KOAKSIALKABLER

Koaksialkablene inneholder en kjerne, og en skjerm. Impedansen i en slik kabel er nokså konstant dersom kabelen leder et signal med den frekvensen som den er ment for.

Koaksialkabler som blir benyttet i antenneanlegg skal ha en impedans på 75W

Koaksialkabler som blir benyttet i dataanlegg skal ha en impedans på 50W

Når et elektrisk anlegg har svært høye frekvenser, må du glemme Ohms lov. Høye frekvenser bryr seg ikke stort om lengder, men de hater å måtte gå gjennom krappe bøyer. De høye frekvensene vil helst gå rett fram, og de finner ganske stor motstand i en bøy. I et antenneanlegg må vi derfor tenke over hvor krappe bøyene blir.

Den kabelen vi ser på dette bildet har en ytterdiameter på 6 mm. Bøyeradien for en slik kabel skal være minst 10x kabelens diameter.

Når koaksialkabelen skrelles, skal skjermen brettes tilbake over selve kabelen. Nå er det viktig at man følger de målene som blir oppgitt for det utstyret som denne kabelen skal kobles til.

Vi må nå se til at skjermen får en god forbindelse med kapslingen i utstyret. Så må vi passe på at trådene i denne skjermen ikke stikker ut forbi forbindelsespunktet. Dersom ikke dette blir nøyaktig nok, risikerer vi å få forstyrrelser på TV-bildet.

For at signalet som sendes inn i en koaksialkabel ikke skal reflekteres, må kabelen alltid avsluttes med en motstand som monteres inn mellom senterlederen og skjermen. Denne motstanden skal ha en resistans som er lik med kabelens impedans. I et antenneanlegg benytter vi kabler med impedans på 75 ohm.

Ved hjelp av denne motstanden kan vi simulere at kabelen er uendelig lang.