helhetens skyld så tar jeg med et slikt eksempel også. (En automatiker har vel ellers neppe lov til å legge opp
en generell krets med fire stikkontakter, dette vil vel falle under elektrikerens arbeidsområde.)
Det er koplet opp 4 stk 16 A stikkontakter opp mot en kurs. Det dreier seg om en PVC toleder kabel som ligger
på en trevegg. Kabelen ligger alene. Det er forholdsvis varmt i rommet, 40 grader celsius. Det er et kabelstrekk
på 20 meter fra automasjons-skapet til den stikkontakten som står lengst vekk.
Bestem hvilket vern det vil være aktuelt å bruke og kabelens dimensjon.
1. Vurdering av belastningstrømmens størrelse.
Her er det jo ikke opplyst om noen belastning, men vi bør dimensjonere slik at dersom en av stikkontaktene når
opp til sin maksimale belastning, så skal vernet (automatsikringen) slå ut. Vi regner at den maksimale belastning
skal kunne være 16 A og at belastningen er resistiv.
2. Valg av automatsikring.
Ved dimensjonering for maksimalt 16 A og resistiv belastning, så er det naturlige valg en sikring av type B16.
Denne vil da begrense strømmen til og beskytte kursen mot kortslutning. B16 er en middels hurtig automatsikring
på 16 A.
3. Valg av kabeldimensjon.
Når vi først har valgt den automatsikringen som skal beskytte kursen, så må vi finne eller bestemme en kabel
som har tilstrekkelig strømføringsevne i forhold til automatsikringen på 16 A og forlegningsmåten.
For å finne ut av forlegningsmåten så går vi inn i tabell 52A-1, side 201.
Vi finner at vi har med å gjøre forlegningmåte C, og for en toleder så finer vi en videre henvisning til tabell
52A-2 kolonne 6 (side 202), og for omgivelsestemperaturfaktor tabell 52 A 14 (Side 214), og for gruppe-
installasjonfaktor, tabell 52A-17 (Side 216).
Vi finner i tabell 52A-2 (side 202) at en 1,5 mm2 kabel faktisk i utgangspunktet har en strømføringsevne på
19,5 A.
Da kabelen ligger alene på en vegg, så vlir det ikke snakk om noen gruppekorreksjonsfaktor. Vi gjør et
oppslag i tabell 52A-14 (Side 214) for å finne temperaturkorreksjonsfaktoren. Vi finner at for en PVC
kabel med PVC kappe, med omgivelsetemperatur på 40 grader C, så er denne faktoren 0,85.
Vi regner ut den korrigerte strømføringsevnen:
I = 19,5 * 0,85 = 16,575
Særlig mye å gå på er det ikke, men med en B automat på 16 A, så skal dette holde akkurat, med
hensyn til strømføringsevne.
4. Kontroll av spenningsfallet i lederen.
Vi regner først ut resistansen i lederen:
R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 1,5 = 0,467 Ohm
Lasten regnes å være resistiv og vi regner ut spenningsfallet i lederen ut i fra dette.
Delta U = R * I = 0,467 * 16 = 7,47 V
Så regner vi ut hvor mange prosent dette utgjør:
Delta U i prosent = 7,47 * 100 / 230 = 3,24 %
Med et maksimalt tillatt spenningsfall på 4 % fra inntak til forbrukersted så blir dette litt i meste laget.
Vi beslutter å gå opp en dimensjon i kabeldimensjon, opp til 2,5 mm2.
Vi gjør et nytt oppslag i tabell 52A-2 (Side 202) og finner at den nye ukorrigerte strømføringsevnen
er 27 A.
Så korrigerer vi for temperaturkoefesienten:
I = 27 * 0,85 = 22,95 A
Dette gir en bra margin mht strømføringsevne.
Så kontrollerer vi spenningsfallet på nytt.
R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 2,5 = 0,280 Ohm
Delta U = R * I = 0,280 * 16 = 4,48 V
Delta U i prosent = 4,48 * 100 / 230 = 1,95 %
Dette er helt greit godkjent.
Automatsikringen ble B16 og kabeldimensjonen ble 2,5 mm2
fornuftig å gå opp til 4 mm2 kabeldimensjon i dette eksemplet, for å hindre for stort spenningsfall.
Jeg har dog ikke funnet ut hvor feilberegningen av spenningsfallet til 1,95 % (som skulle være akseptabelt)
eventuelt skulle ligge.
