NM i Yrkesfag

Historie
Yrkeskonkurranser ble første gang arrangert i Spania i 1950. Det er en spanjol med navn Francisco Albert-Vidal regnes som grunnleggerne av slike konkurranser. Bakgrunn for hele denne ideen var behov for dyktige fagarbeider i Spania på den tiden.Frem til 1957 ble disse konkurransen bare arrangert i Spania. I 1958 ble konkurransen for første gang arrangert utenfor Spania, i Brussel, Belgia. I 1973 begynte disse arrangementene å arrangeres annet hvert år, og flyttes rundt fra land til land, først i Europa og senere i hele verden.

 

Statistikk
Første gang det norske elektrikerfaget deltok i det som nå heter “World Skills Competition (WSC)” (verdensmesterskapet for yrkesfag) var i 1993. Dette året gikk konkurransen i Taiwan. NELFO hadde da i forkant arrangert norgesmesterskap og norgesmesteren ble sendt av gårde. Vår deltaker var den gang Agnar Holen, Holen Installasjon AS. I dag er Agnar ansatt i Norsk Teknologi, og en av hans oppgaver er å delta som norsk dommer i World Skills Competition. Agnar fikk en flott 6. plass og diplom.

De norske elektriker- og telekomdeltakerne har frem til nå deltatt i 9 verdensmesterskap for yrkesfag siden 1993. Deltakerne har så langt vunnet 2 gull medaljer (1997 og 2005)  en sølv medalje (2009) og 3 bronse medalje (1995, 2007 og 2011

Hva er årsaken til at de norske unge elektrikerne og telekommunikasjonsmontører gjør det så godt i internasjonale konkurranser?

En viktig faktor her er NELFOs lærebedrifter. For å kunne hevde seg på et jevnt høyt internasjonalt nivå over så lang tid kreves det solide lærebedrifter med gode tradisjoner for opplæring. Resultater i yrkeskonkurranser som verdensmesterskap, europamesterskap for elektriker og NM for elektriker og telekomfagarbeidere viser at norsk elektrobransje og Norsk Teknologis medlemsbedrifter driver en svært god og profesjonell lærlingutdanning både på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt høyt nivå.

En annen faktor er et godt tilrettelagt skolesystem. Elektriker- og telekomutdanningen i det offentlige skoleverk har frem til nå vært preget av en opplæring godt tilpasset våre lærebedrifter. Det er imidlertid viktig å påpeke at elektrobransjen, representert gjennom bransje og landsforening, de siste 10 -15 årene har spilt en sentral rolle for at utdanningen, også innenfor det offentlige skoleverk, skal være tilpasset næringslivets behov i størst mulig grad

 

 

Deltakerne som har Vunnet NM så langt

Elektriker:
Agnar Holen, Holen Installasjon As, 1992
Andreas Engan, AS Elektro, 1994
Kåre Helgøy, Sinus Elektro AS, 1996
Ole Jacob Ekroll, Skodje Elektro AS, 1998
Morten Hadeland, Sinus Elktro AS, 2000
Tom Reidar Gilje, Sinus Elektro AS, 2002
Bjarte Hoff, Maritim Elektro AS, 2004
Lars Erik Moen, Siemens Installasjon AS Oslo, 2006
André Kleven, Nyvold Installasjon AS, 2008
Bernt Erlend Fridell, YIT AS, Avd. Årdal, 2010

Telekommunikasjonsmontør:
Martin Bubakk, PEC Installasjon AS, 2000
John Tore Andersen, Bravida Nord, 2002
Stian Mathisen, Bravida, 2004
Pål Nergaard, Relacom, 2006
Dimitri Hansen, YIT Buildings System AS Oslo, 2008
Fredrik Gundersen, YIT AS, Bryn Service, 2010

 

Komfyrvakt

Komfyrvakt

NEK 400:2010-8, 823.421.01

krever et utstyr som føler på temperaturer over komfyr/platetopp som sørger for utkobling av strømtilførselen til komfyren/platetoppen dersom det oppstår fare for overoppheting/brann. Det er ment at dette skal være en varig løsning i installasjon og dermed vil ikke flyttbare enheter (komfyrvakter) tilfredsstille intensjonen i normen. Det er ikke krav til at frakoblingen skal skje i sikringsskapet, men et sted i den faste installasjonen. Dermed kan frakoblingsutstyret eksempelvis plasseres i en boks i nærheten av komfyren/platetoppen.

Imidlertid er dette et krav som gjelder i nye boliger. Det innebærer at det fortsatt er mulig å montere ?flyttbare? komfyrvakter i eksisterende boliger, også ved rehabilitering, etter NEK 400 2006

Micro Matic lanserer nå komfyrvakt KV40 som er en sikkerhetsautomatikk som hjelper deg å unngå branntilløp. Ved hjelp av en sensor overvåker den elektriske platetopper på komfyrer og reduserer dermed faren for overoppheting.

Komfyrvakt, som består av en sensor og en koblingsboks, er enkel å bruke og har ingen innstillinger eller brytere. Sensorens fabrikkinnstilling er følsom, og ved bruk vil sensoren selv justere seg inn til optimalt følsomhetsnivå tilpasset brukeren. Sensoren er beregnet for fast montering rett på veggen, på veggboks eller i viften slik at sensoren kan overvåke platetoppen. Releboksen skrus rett i veggen ved teknisk stikkontakt.

Vedlikehold av elektriske motorer

VEDLIKEHOLD AV ELEKTRISKE MOTORER

Elektriske motorer er enkle i oppbygningen, men de er allikevel avhengige av vedlikehold for å kunne fungere feilfritt.

Det eneste bevegelige delen i motoren er rotoren. Den er opplagret i rullingslagre eller glidelagre. Lagre trenger smøring for å fungere normalt. Siden motoren omsetter energi til arbeid, utvikles det også varme som må bort.

Det daglige ettersynet har stor betydning for at motorene skal fungere uten feil. Vi kan se og høre på motoren når den går, og vi kan kjenne på motoren om temperaturen er for høy. Luktesansen er også en god hjelper. En motor som er i ferd med å bli overopphetet, vil avgi en lukt som ikke er til å ta feil av. Lagre som begynner å bli slitte vil også kunne høres når vi bruker en skrutrekker som hjelpemiddel. 

Det er også viktig å kontrollere at alle tilkoblingsskruer er fast tiltrukket. På grunn av de vibrasjonene som er ombord kan disse løsne. Løse kontaktre vil føre til dårlige elektriske forbindelser. Det kan oppstå gnistdannelser som gir brannsår i kontaktene. I en dårlig elektrisk forbindelse vil det også utvikles varme som kan skade kabler og ledninger. I verste fall også være årsak til brann.

Motoren må også være fast tilskrudd i festene. Dersom festeboltene løsner, vil motoren bevege seg i forhold til koblingen til det utstyret som skal drives, og opprettingen vil bli feil. Dette kan føre til skader på koblingen og på det drevene utstyret. Det kan også føre til at motoren arbeider tyngre dersom koblingen eller det drevene utstyret skades.

10.2.1 Rengjøring

Rengjøring av motoren er ikke bare for at motoren skal se ordentlig ut. Det har stor betydning for varmeavgivningen at det ikke er et lag med smuss og støv både innvendig og utvendig, som isolerer motoren og hindrer varmeavgivningen.

En god rengjøring vil sikre god kjøling, slik at ikke spolene blir overopphetet. Overoppheting vil skade isolasjonen og forårsake kortslutninger og jordslutninger. Dermed vil motoren være havarert, og må tas ut for reparasjon. Dette kan være en vanskelig operasjon ombord. Vikling av motorene gjøres i dag på spesialverksteder.

Rengjøringen kan vi gjøre med en støvsuger dersom vi kan komme til med den. Dette er den beste metoden for å fjerne løstsittende støv og skitt. En annen metode er å “blåse” motorene. Da blåser vi med trykkluft. Fjerner vi støv og skitt på denne måten, må lufta være tørr og rein. Fuktighet i lufta kan bli igjen inne i motoren, og faste partikler kan blåses inn i spolene og skade isolasjonen. Et nøye vedlikehold kan i så fall ende med havari av motoren. Brukes det trykklyft, må ikke trykket være for stort, og ikke over 6 bar. Lufta som brukes bør helst filtreres.

Det går også an å bruke en tørr børste og lofrie kluter. Dette kan være gode hjelpemidler. Til reingjøringen av kommutatorer og sleperinger må pussegarn og smergelpapir må ikke brukes. Smergelen inneholder ledende partikler, som løsner når under bruk og kan bli igjen og være årsak til kortslutninger.

10.2.2 Tørking

For å unngå at isolasjonsmotstanden reduseres, må viklingene i motoren være tørre. I en motor som er i drift vil ikke dette være noe problem. I spolene vil det utvikles varme, som driver fuktigheten ut innenfra i viklingene. Dette er den beste måten vi kan holde motorene tørre.

En motor som står i kortere eller lengre perioder, vil trekke til seg fuktighet, og det dannes kondensat. Dette må tørkes ut. Mindre motorer kan vi kjøre tørre med jevne mellomrom. Er det for eksempel motorer som står stand by, bør dette veksles på, slik at begge eller alle motorene blir kjørt.

For større motorer monteres det ofte varmeelementer som kobles inn og ut automatisk når motoren står. Undre drift må inn og utkoblingen av varmeelementene kontrolleres, slik at de ikke tilfører ekstra varme til motoren.

Dersom isolasjonsmotstanden i motoren er så lav at det ikke er tilrådelig å kjøre motoren, må den tørkes kunstig. Dette kan gjøres ved å plassere varmeovner under motoren, eller allerhelst blåse tørr, oppvarmet luft gjennom den.

Har motoren blitt utsatt for sjøvann, må den spyles godt med ferskvann før den tørkes, slik at det ikke er rester av salt igjen inne i viklingene.

10.2.3 Lagre

I kortslutningsmotorene er det lagrene som er utsatt for slitasje. Sleperingsmotorene har sleperingene og børstene i tillegg. Lagrene er som regel kule- eller rullelagere, som må kontrolleres med jevne mellomrom. Dette er ekstra viktig ombord på skip og platformer, fordi her vil de være ekstra utsatt for vibrasjoner. Vibrasjoner er en kilde til stor slitasje, spesielt på lagere som står i ro. Da vil de samme rullelegemene være utsatt for belastning hele tiden, og ta opp vibrasjonene. I et rullingslager er anleggsflatene små, slik at vibrasdjonsbelastningene blir ekstra store. Når motoren startes, kan vi risikere at lageret havarerer.

 

Når lagerene skal kontrolleres, kan vi i første omgang gjøre dette med en skrutrekker eller et stetoskop, som vi lytter på lageret med. Det skal ikke være noen ulyder eller knepp. Er lageret dårlig, må det skiftes.

En elektromotor er konstruert med så litet luftgap mellom stator og rotor som mulig for å få så gode elektromagnetiske forhold som mulig. Dersom lagerslitasjen blir stor, kan vi risikere at rotoren “subber” i feltet. Dette kan føre til at isolasjonen slites og vi får jordslutninger i motoren, og den “brenner”.

 

Lagerene i motoren er plassert i endedekslene til motoren. Av og til kan ytterringen i lageret begynne å rotere i huset. Dette vil raskt føre til stor slitasje, med fare for at rotoren skal komme i kontakt med statorviklingene. Det samme kan av og til skje med innerringen. Rotorakselen kan begynne å rotere inne i innerringen, og både innerringen og akselen blr utsatt for slitasje. I tillegg vil vi kunne få en ekstra oppvarming av lageret som kan føre til at lageret blir ødelagt.

Kule- og rullelagere smøres når de settes inn. Når de har gått ut driftstiden, tas de ut og renses og smøres på nytt. På enkelte motorer er det smørenipler på lagerene. Disse kan være problematiske å smøre. Et lager som blir oversmørt, kan gå varmt og kaste ut fett inn i mellom viklingene og ødelegge isolasjonen.

På store motorer kan lagerene være glidelagere som må smøres. Som regel er dette plaskesmøring. Oljestanden i lagerhuset må kontrolleres regelmessig.

 

10.2.4 Sleperinger og børster

I motorer som er utstyrt med sleperinger og børster, vil det være et behov for særlig ettersyn. Børstene skal ligge an mot sleperingene, slik,at det blir en strømoverføring til rotoren. For å sikre dette er blir børsten holdt på plass av en fjær, slik at den klemmes mot sleperingen. Børsten skal ha et bestemt trykk. Dette er avhengig av børstetypen, flaten og maskintypen. Hva som er det riktige trykket oppgis av motorleverandørenm.

 

Er børstetrykket for litet, vil vi få en dårlig kontakt, som fører til gnistdannelser og sår i både børstene og sleperingene. Er trykket for stort, vil vi unormal slitasje av børstene og sleperingene.

Ved riktig børstetrykk vil det også være en slitasje på børstene. Disse kan vi relativt enkelt skifte ut med nye. Det er viktig at kullmaterialet i børstene er riktig, og tilpasset materialet i sleperingene. Børstetypen bør være den som er foreskrevet fra motorleverandøren.

Når børsten kontrolleres eller skiftes, må vi passe på at den ligger an med hele flaten.

 

For å tilpasse nye børster til sleperingen, kan vi gjøre dette med et sandpapir.

 

Det er viktig at tilpasningen gjøres med sandpapir og ikke smergelpapir. Smergelstøv kan sette seg fast eller komme inn i mellom viklingene redusere isolasjonsmotstanden.

Er det sår i sleperingene, må de dreies eller slipes ned for å få en jevn overflate.

 

Asynkron motor

10.1 ASYNKRONMOTOREN

10.1.1 kortslutningsmotoren

De mest brukte elektromotorene i dag, er trefase asynkronmotorene. De har en rekke fordeler i forhold til enfasemotoren.Trefase asynkronmotorene har en rekke fordeler framfor enfasemotorene. De er enklere å konstruere, dreiemomentet er jevnere og vekten av tilførselskabelen kan reduseres.

 

Fig. 10.1 Oppbygningen av en asynkronmotor

 

En elektrisk motor (asynkron kortslutningsmotor) består av en rotorvikling, statorvikling, klemmebrett med klemmehus, vifte og viftedeksel. Statorviklingen er kobberviklinger som lager et elektromagnetisk felt når det får spenning. Det feltet får inn en spenning (strøm) i rotoren som får flere felt til å vikle seg inn. Vekselspenningen går fram og tilbake fra nord til sør og til nord og til sør igjen. Da begynner rotoren å svive rundt. Da kan du koble på det du vil motoren skal drive.

Asynkronmotor går IKKE i takt med frekvensen og synkronmotor går i takt med frekvensen, for eksempel 50hz. Vi kobler i stjerne for å få en mykere start og vi kobler ofte i trekant for å få mer kraft i motoren.

Når vi kobler spenning til Statorviklingene oppstår det et magnetisk felt i statoren.
Dette feltet dreier. Fordi?
I startøyeblikket passerer dreiefeltet de stillestående rotorviklingene og induserer spenning i dem.
Den induserte rotorspenningen får det til å flytte strøm i de kortsluttete rotorviklingene.

Strømmen gjør til at det blir dannet et magnetisk felt rundt kvær av rotorviklingene.
Det magnetiske feltet rundt rotorviklingene danner magnetiske polar som blir tiltrekt av det magnetiske dreiefeltet i statoren.

Som fører til at rotoren begynner å rotere. 

             

Statorviklingen kan ha flere poler. Vi har motorer som er topolet, firepolet, sekspolet og så videre.

Statorviklingen kan vi koble i stjerne eller trekant. Kobler vi viklingene i statoren i stjerne, vil alle viklingene ha et felles koblingspunkt, og strømmen må gå gjennom to viklinger fra den ene fasen til den andre.


Fig. 10.2 Statorviklinger med stjerne og trekantkobling

Kobler vi statorviklingene i trekant, vil hver vikling være koblet mellom to faser, og strømmen går bare gjennom den ene viklingen. I praksis betyr dette at en stjernekoblet stator har større spenningsfall enn en trekantkoblet.

Rotoren er opplagret inne i statoren Den består av en jernkjerne. Når vi setter spenning på statorens spoler, vil det oppstå et magnetisk felt som roterer, dreiefeltet.

 

I hver spole oppstår det et felt som varierer analogt i størrelese og retning med vekselstrømmen gjennom spolen. Feltene fra spolene setter seg sammen til et resulterende felt. Dette feltet har en konstant størrelse, og roterer med en hastighet som er synkron.

o * 60

n = —————      (o/min)

  p

 I formelen er n turtallet. o er spenningens frekvens og p er antallet poler. Vi multipliserer med 60 for å få turtallet pr. minutt, det vil si 60 sekunder. Frekvensen er oppgitt i perioder pr. sekund.

I rotoren vil det dannes virvelstrømmer på grunn av induksjonen. Jernkjernen blir strømførende og vil få et dreiemoment i samme retning som dreiefeltet.

Fig. 10.4 Rotor til en kortslutningsmotor

Jernkjernen kan ikke være massiv. Da ville fort gå varm. I steden er den satt sammen av mange lameller med langsgående spor. I dette sporet legges rotorviklingen. Den kobles ikke til noe nett, men kortsluttes i seg selv. Derfor har denne type motor fått navnet kortslutningsmotor.

Fig. 10.5 Rotorvikling og rotor

Ved start av motoren, vil dreiefeltet passere rotoren som står stille. Da vil det induseres en spenning i rotorviklingen, og det vil flyte en strøm. På grunn av strømmen, vil det oppstå en fluks som er rettet mot dreiefeltet. Dette gjør at når en nordpol i dreiefeltet nærmer seg en av polene i rotoren, vil denne bli nordpol, og de vil frastøte hverandre.

Når nordpolen i dreiefeltet har passert rotorpolen, og fjerner seg, vil den bli en sydpol, og disse polene vil tiltrekke hverandre. På denne måten vil alltid rotorenfå en polaritet som gjør at den dreier seg i samme retning som dreiefeltet, og motoren vil være selvstartende.

På grunn av virkemåten, vil aldri rotoren komme opp i den samme hastigheten som dreiefeltet. Det blir alltid en viss sakking i forhold til det synkrone turtallet. Det er dette som regulerer motorens hastighet. Dersom belastningen på motoren blir mindre, vil rotoren først øke hastigheten. Dermed vil den nærme seg dreiefeltets turtall og miste dreiemomentet slik at turtallet minsker. Dersom vi belaster motoren, vil rotoren begynne å sakke, det går større strøm i statorviklingene, dreiefeltets styrke blir større, den induserte spenningen i rotoren blir større, og rotoren øker hastigheten. På grunn av dette har motoren fått navnet asynkronmotor.

På motorene finner vi alltid en merkeplate. Den inneholder de opplysningene vi trenger for å koble motoren.

Fig. 10.6 Eksempel på merkeplate

På denne er det oppgitt hvilke spenninger motoren kan tilkobles, hvilke strøm den trekker ved de forskjellige spenningene. Vi finner også hvilken virkningsgrad den har, og de effektene den kan avgi. Det er også oppgitt hvilke turtall motoren skal gå med.

På denne platen finner vi at motoren kan kobles til 380 V når den kobles i stjernekobling, og 220 V i trekantkobling. Vi finner også at merkestrømmen ved 380 V er 67 A i stjernekobling, og ved 220 V og trekantkobling er den 116 A.


Fig. 10.7 Koblingsboksen og forlegningen av viklingene

På illustrasjonen ser vi hvordan viklingene er forlagt og koblet til koblingsskruene i koblingsboksen. Den er plassert utenpå motoren, slik at den er lett å komme til.

U – V – W er koblingsskruene hvor tilførselen kobles til. Til skruene merket Z – X – Y er viklingenes motsatte ende koblet til. Mellom koblingsskruene kan vi legge forbindelser, lasker. På illustrasjonen er disse tegnet som tykke svarte streker. De er tilpasset slik at både stjerne- og trekantkoblingen kan gjøres med de samme laskene.

Når vi kobler spenningen til motoren, er vi avhengige av at fasene kommer i riktig rekkefølge for at motoren skal rotere i riktig retning. Det finnes instrumenter vi kan bruke for å finne faserekkefølgen, men som regel har vi ikke noe slikt instrument for hånden. Muligheten for at motoren skal rotere i feil retning er stor. Dersom dette er tilfelle, kan vi snu retningen ved å bytte om tilkoblingene av hvilke som helst av faseledningene i tilkoblingen. Dette vil gi den riktige rekkefølgen, og motoren vil rotere i riktig retning.

10.1.2  Sleperingsmotoren

Kortslutningsmotoren har dårlig startmoment og den stor startstrømm. Ønsker vi å unngå dette, kan vi benytte en sleperingsmotor. I denne har rotoren en vikling på samme måte som statoren, slik at den har like mange poler og faser.


Fig. 10.8 Rotor til sleperingsmotor

Viklingene i rotoren er koblet til segmenter som er montert rundt motorakselen, slik at de danner en ring, slepering. Sleperingen er koblet til en starter. På denne måten begrenser vi startstrømmen, og får et stort startmoment.


Fig. 10.9 Gjennomskåret sleperingsmotor

 

Når vi starter en sleperingsmotor, står rotoren stille, og dreiefeltet skjærer lederne i rotoren med stor hastighet. Da induseres det en stor spenning, og det flyter en stor strøm i lederne. Den store strømmen blir redusert i en starter som er koblet inn over sleperingene.

 

Når rotoren begynner å rotere, vil rotorstrømmen avta. Samtidig kobler vi ut starteren trinnvis, slik at den er helt utkoblet når motoren har oppnådd full hastighet. Da er rotorviklingene kortsluttet, og motoren fungerer som en kortslutningsmotor.

Strømmen til rotoren overføres med børster og sleperinger. Disse vil være utsatt for slitasje. Defor er større motorer utstyrt med et håndtak til å løfte børstene fra sleperingene. Samtidig som børstene løftes, kortsluttes sleperingene.

 

 

Det måtte skje. Innebygd lader

Nå slipper du å lete etter riktig adapter til de forskjellige mobile enheter. Med Gira USB-lader montert i veggen, har du et ladepunkt som alltid er der, denne kan erstatte en vanlig stikkontakt og monteres på få minutter.

 En USB-spenningsforsyning med to innganger for installasjon i veggboks, passende til Giras designbrytere. Med Gira USB-lader kan mobile apparater som mobiltelefoner og MP3-spillere lades opp direkte i stikkontakten, uten ekstra adapter. Med inntil 1.400 mA eller to ganger 700 mA ladestrøm blir også “strømsultne” apparater forsynt. En Gira-USB lader bør være å finne i alle hjem der man har flere mobile enheter.
Få din USB-lader inn i din favorittramme!

 

 

Ulempen er at du må lade ved et bestemt sted, fordelen er jo at det er finere og du trenger ikke flere ladere i huset enn denne.

Om du montere en på barne rommene, stua og evt andre steder du har behov for å ha en lader så er jo dette et utrolig bra valg.

Husk, har du en lader i en stikkontakt over lang tid kan dette føre til brann. Derfor er jo argumentet for å skaffe seg slike, vakkert og trendy. Viktigst av alt er jo sikkerheten og det kan jo denne være med å bidra til, økt sikkerhet.

Tv2 sin sak finner du i denne lenken

Mobiltelefonselskapet Nokia trekker av sikkerhetshensyn tilbake mobilladere fra det norske markedet.

Elektrisk støt

Høsten 2009 ble det kjent at Nokia tilbakekaller 14 millioner ladere over hele verden. Onsdag opplyste Post- og Teletilsynet at en type lader trekkes tilbake også fra Norge.

Årsaken til at laderne trekkes tilbake er at dekselet på anordningen kan løsne og forårsake elektrisk støt ved berøring av de elektriske komponentene. Alle som leverer sine ladere tilbake til salgssted får ny og sikker lader uten noen kostnader.

Lærling strøk – føler seg sviktet

MISFORNØYD: Kenneth Nordgård mener han jobbet altfor mye med blant annet installasjon av NTE Bredbånd, og for lite med oppgaver som elektrikere skal kunne utføre.

Artikkel fra Trønder-Avisa: http://www.t-a.no/nyheter/article203358.ece

I mars var Nordgård ferdig med lærlingtiden hos Relacom i Steinkjer. Siden da har han lett etter arbeid, men uten fagbrev har det vært en tung jakt.

Da 21-åringen begynte i selskapet Relacom, hadde han flere lærlingstillinger å velge mellom. Han valgte den han trodde passet best sammen med elektrikerutdanningen. Etter noen måneder i arbeid, begynte frustrasjonen å komme. Relacom er et selskap som opererer med et bredt spekter arbeidsoppgaver. Siden de i perioder ikke hadde nok elektroinstallasjonsjobber, gjorde han oppgaver som bedriften trengte mer.

? Jeg ble gående mye på installasjon av NTE Bredbånd, og jobbet sporadisk med elektro, mener ungdommen.

Strøyk på fagprøven

Etter to og et halvt år som lærling, skulle Nordgård gå opp til fagprøve. Han hadde ikke sjanse til å bli ferdig innen tidsfristen, og strøyk. Ungdommen forteller at han måtte bruke for mye tid på å lese teori.

? Jeg har alltid hatt lett for ting og vært skoleflink, men det var ikke nok grunnlag for en fagprøve, sier en oppgitt Nordgård.

Fagprøvenemnda lager oppgaver ut fra hva lærlingene skal kunne, ikke fra hva de har jobbet med. Nordgård har forståelse for at prøvene må være vanskelige.

? Hvis jeg gjør noen feil som elektriker, kan det gå ut over liv og helse.

Som lærling er det naturlig at man gjør andre ting enn det man har utdannet seg som, men Nordgård mener det finnes en grense. Nordgård forteller at han flere ganger gjennom Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag har klaget på arbeidsoppgavene, uten uttelling.

Nytt forsøk til høsten

Nå står han uten godkjent utdanning. Han kjører taxi i helgene, men har ikke turt å ta på seg for mye arbeid ? i fall det skulle ordne seg med praksisplass som elektriker.

? Det ser ut til at praksisplass ordner seg fra august. Men det er ikke særlig gunstig økonomisk sett, for jeg må jo gå på dagpenger, sier han.

Kenneth Nordgård har nå fått fagprøven sin annullert, og i høst vil han sannsynligvis få muligheten til å ta en ny.

Ingen kommentar

Daglig leder Tore Undrum ved Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag har ansvaret for elektrolærlingene i fylket. Han ønsker ikke å kommentere Kenneth Nordgårds lærlingforhold til Relacom spesifikt.

Ola Olden er sjef for Relacom i Nord-Trøndelag. Han ønsker heller ikke å kommentere Nordgårds sak, men sier generelt at selskapet har et godt opplegg for lærlinger.

? Vi følger opplæringsboka, og kvitterer ut fortløpende etter hvert som de har vært borti ulike fagområder, sier han.

Hvordan du energi merke din bolig

For utleie leiligheter og boliger som er 50m2 eller større skal energimerkes. Eksisterende boliger kan man som eier registrere selv eller man kan leie inn “ekspert” hjelp for å gjøre dette.

Du som eier av bolig som er bygd og ferdigstilt før 1.1.2010 kan selv bestemme hvem som skal energimerke boligen din.

Disse registreringene er relativt lette men har du utført en del rehabiliteringer som gjør at din bolig bruker mindre energi så kan det være lurt å bruke en som har noe mere innsikt i hva vær enkelt ting utgjør i forskjell når det kommer til forbruk av energi.

Bare ved å isolere en gammel bolig på nytt vil utgjøre en merkbar forskjell.

Har du kjente eller vet du om noen som har innsikt i energiforbruk av en bolig kan det være en fordel at du bruker dem, da en bolig med høyere energimerking er mere populær ifb med salg og utleie enn boliger med lav energimerking.

En elektriker vil kunne være til god hjelp her men jeg vil også tro at en snekker vil kunne være til god hjelp, da isolering og valg av vindustyper er av stor betydning.

Du gir den som skal energimerke boligen din de nødvendige PIN koder og andre opplysninger, så vil det lett la seg bli gjort.

Se mere her: http://www.energimerking.no/no/Energimerking-Bygg/Energimerking-av-bolig/Kan-andre-energimerke-boligen-min/

 http://www.energimerking.no/Global/Fotoarkiv/Energimerking/huslogo-471.jpg

 

For alle nye boliger skal energi merkingen utføres av “ekspert” ( Boliger ferdigstilt etter 2010 )

Ekspert menes de som er:
Takstmenn, rådgivende ingeniører og andre som dekker de kompetansekravene som er stilt. Kompetansekravene til ekspertene er definert i forskriften.

 

 

Det er enkelt å energimerke.

Velger du enkel registrering blir du kun bedt om opplysninger som er helt nødvendige for å lage en attest, som type bygning, byggeår, bruksareal og oppvarmingsmåte. Energikarakteren og oppvarmingskarakteren beregnes på dette grunnlaget. Har du litt mer kunnskap om hva som er gjort av endringer i boligen, kan du velge detaljert registrering for en mer nøyaktig energiattest. Her kan du for eksempel angi nye vinduer hvis disse er byttet, om isolasjonen er bedre enn typisk for det aktuelle byggeåret osv.

Skjema kan du laste ned her: http://www.energimerking.no/Global/Skjema/Energimerkingsskjema_publisert.pdf

 

I denne video snutten ser du hvordan du som boligeier kan energimerke

 

Spare penger?

Du kan spare mye penger på å isolere skikkelig i huset og leligheten. Bare ved å installere en dimmer, timer til panel ovner og thermostat vil du kunne spare flere tusen kroner. Jo eldre din bolig er jo større spare potensiale har du ved å isolere og lignende. For nye boliger så er det mest å tjene på automatiserte anlegg.

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top