Lær og bruke Febdok
Når et opplæringskontor svikter deg som lærling
Leste et liten artikkel i adresseavisa lørdag 19.05 om at 5 opplæringskontor og flere opplæringsbedrifter har etter tilsyn fått pålegg om å utbedre manglene ved opplæringen av lærlingene.
På tide sier jeg. Det er skammelig når lærlinger blir møtt med utnyttelse og ekskludering fra arbeidslivet når de egentlig skal få en profisjonell opplæring iht. lærplan og kunskapsløfte. Når lærebedriftene ikke gjør jobben sin og en lærling må be opplæringskontoret om hjelp, slik at de får den opplæringen de skal ha så er det utrolig skremmende å se at flere opplæringskontor svikter. Hvorfor er det slik??
Er de så arrogant at de tror at deres ord er lærlingen lov? Nei!! Det er vel mere det at kontrollene av opplæringskontorene og lærebedriftene er så uregelmessig at de “glemmer” hvem som bestemmer hvor lista ligger.
Når en lærebedrift bruker en lærling i flere mnd på en og samme oppgave, på tross av hva læreplanen og kompetansemålene krever så burde opplæringskontorene vært på banen med en gang og krevd at bedriften utøver sine plikter. Dette er jo ønsketenkninger for lærling og for UDIR, for det en lærling faktisk blir mødt med, alt for ofte, er at opplæringskontoret sier at “sånn er det å være lærling” Sånn er det å være lærling?? Så det man sier er at på grunn av at du har gått skole i 2-2.5 år og fordi at det står i opplæringsloven at du skal ha opplæring iht læreplan, opplæringen skal dokumenteres og vurderes. Opplæringen skal gradvis vise fagelig progresjon iht. kompetansemålene og lærlingen skal ved en fagprøve kunne prøves i alt som det læreplanen består av og dette må lærlingen vise at han/hun mestrer på et profisjonelt nivå. På grunn av disse realitetene så skal det forventes at lærlingen skal være ryddehjelp for de faglærte, gjøre jobber som de faglærte selv synes er kjipe, vaske og rydde bilene som de faglærte har rotet til, kansje male en vegg og lignende på tross av at du ikke skal bli maler.
Er dette greit?? Hva er det som er årsaken til at du skal behandles som ryddehjelp, vaktmester og vaskehjelp når du er lærling? Noen sier at det har alltid vært sånn at man starter nederst på stigen for å så jobbe seg opp i gradene. Men dette hører jo historien til. Dette hører til den tiden man startet på gulvet for å så kunne jobbe seg opp til å få en fast jobb i den aktuelle bedriften. Sånn er det ikke lenger. Skal man ha en fast jobb med ok lønn så må man ha utdanning. For elektrikere så er det ikke lov å utføre fagelige jobber uten fagbrev heller. Så er det da rett at den tiden man skal bruke på å bli fagelig profisjonel i stede på å vaske gulvet på kontoret til sjefen?
Selvfølgelig ikke. Arbeidsmiljøloven sier også klart om at en arbeidstaker ikke skal settes i en ydmykende situasjon og at jobben skal gi mening osv osv.
Så med andre ord, mange lærlingebedrifter bryter loven. Opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Er det ikke da utrolig uproft når et opplæringskontor som faktisk skal være med å sikre opplæringen for lærlingen synes at dette er greit? Ikke bare synes de det er greit, men de mener ofte at dette skal man forvente og dette bør man som lærling godta.
Jeg sier at så lenge alle godtar dette og ikke gjør noe med dette, så blir det aldri slutt på det heller. Du som lærling har rettigheter og får du ikke den opplæringen du har krav på så meld i fra. Tar ikke opplæringskontoret deg på alvor så gå til fylket, det er de som har hovedansvaret og det er de som gir tillatelse til bedrifter slik at de kan gi opplæring. De må da i en kontrakt skrive under på at de vil gi opplæring iht kunnskapsløfte og læreplan. Så om de bryter dette så er det viktig at fylket får beskjed. Men så langt må du ikke ta det før du først har gitt bedriften muligheten til å forbedre seg. Så kan du kontakte opplæringskontoret, og om det da ikke blir bedringer så er fylket den neste veien og gå.
Husk at når du som lærling er ferdig utdannet, ikke glem hvordan det var å være lærling. Du
Kom gjerne med innspill og eventuelle eksempler på hvordan det er i din bedrift. Er du fornøyd? Følger din bedrift læreplanen? Blir du inkludert eller ekskludert?
brannalarm
Røykdetektorer
Av røykdetektorer finnes det flere typer og leverandører.
Disse detektorene er bygget for å registrere røykpartikler,
og de bygges i dag etter to hovedprinsipper:
optisk eller ionisk deteksjon.
Det finnes også detektorer som kombinerer disse to prinsippene.
Optisk røykdetektor.
Optiske røykdetektorer arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet.
De er bygget opp rundt et målekammer med en lyskilde
og et lysfølsomt element. Dersom det siver røyk inn i kammeret,
reflekterer røykpartiklene lys inn på det lysfølsomme elementet.
Dette endrer så resistans, og strømmen øker. En innstilt verdi overskrides,
og detektoren utløser alarm.
Detektoren reagerer raskt på store røykpartikler.
Disse framkommer i særlig grad ved ulmebranner, brann i kabelisolering,
kunststoffer, olje og oljeholdig støv mv.
Optiske detektorer trenger regelmessig vedlikehold. Det er viktig at de holdes rene
Denne detektortypen er spesielt
følsom for røyk/forbrenningsgasser med store, synlige
partikler, dvs. ulmebrann ? røykutvikling før flammefasen.
Optiske detektorer har i dag god følsomhet
overfor alle vanlige branntyper og brukes klart mest.
Ionisasjonsdetektor.
Denne detektortypen reagerer
hurtigst på røyk/forbrenningsgasser med relativt små
partikler. Detektoren egner seg for detektering av
branner som starter med flamme i treverk, væsker,
kunststoffer osv. Ionisasjonsdetektorer egner seg ikke
f.eks. i garasjer da de er følsomme for eksos. Detektortypen
er på vei ut fordi den ofte i praksis ikke detekterer
røykutvikling før flammefasen og pga. miljøhensyn
Kabel for alarmen må velges etter hvor mye strøm som trekkes
og forhindre større spenningsfall.
Optisk slår ionisk
? I et hjem hvor du ikke har detektorer i alle rom, går det veldig i
disfavør av ionedetektor, sier Due. De små partiklene i røyken
koagulerer til større partikler når røyken tynnes ut med oksygen og
kjøles ned på sin vandring. Samtidig synker røyken ned fra taket. Alt
dette gjør at optiske detektorer har helt klare og store fortrinn. ? Jo
større avstand fra brannkilde til detektor, desto mer i disfavør av
ionedetektor, tilføyer Due.
Fagansvarlig for brann i firmaet Cowi Geir Jensen er helt på linje med
Due. ? Det er nesten regelen at brannen ikke oppstår i gangen, men
nesten regelen at detektoren står der, sier Jensen som en innledende
kommentar til at røyken i private hjem må vandre et stykke før den når
en røykvarsler. Allerede i 1991 var Jensen med på å lage et oppsett for
å teste optiske detektorer mot ioniske. Da brant de ned en hel
skolebygning for å finne ut hva som var best av optiske og ioniske. Det
var så mye som 20-45 minutters forskjell mellom de optiske og de
ioniske. Ifølge Jensen viser alle tester som er gjort at optisk
generelt er bedre enn ioniske. Og han understreker at disse resultatene
hadde de allerede for over ti år siden.
Optisk er nok
Jensen er spesielt opptatt av at i de aller fleste branner vil optiske
reagere først. Og da dreier deg seg vel og merke om ganske mange
minutter, og ikke sekunder. Forskjellen mellom optiske og ioniske er så
lite som 5-20 sekunder i flammebrann. Å ha en ionisk i tillegg til
optisk gir ifølge Jensen bare en ubetydelig gevinst: ? Forskjellen her
er så liten at det i praksis spiller ingen rolle, fastlår han. Hans råd
er kun å bruke optiske varslere i hjemmet.
Litt om plassering av detektorer
GENERELT
De viktigste dokumenter som beskriver plassering av brannalarmutstyr er FG regelverket fra Norges Forsikringsforbund og HO-2/98. Sistnevnte er en offentlig veiledning utgitt i fellesskap av BE og DBE, denne gjelder foran FG reglene. Den erstatter for brannalarmanleggets del retningslinjene i REN-97. (Den er pt., juni 2005, – ikke ajourført iht. ny veiledning til FOBTOT.)
RØYKDETEKTORER
Når man plasserer en røykdetektor må man tenke på hva som er en brannteknisk god plassering, og hvilke forhold omgivelsene som kan gi mulige falske varsler. På steder der flammebrann kan forventes skal normalt ione detektor velges, og tilsvarende for optisk dersom ulmebranner det mest sansynlige branntilløp. Vedrørende muligheten for blindalarmer vil vanskelig industrimiljø (mye støv) og damp normalt takles best av ionedetektoren.
Optisk røykdetektor skal normalt være standarddetektoren, og velges dersom man er i tvil om type detektor og en kombinasjon av begge ikke er aktuelt. I spesielle miljøer bør multisensor vurderes.
FYSISK PLASSERING
I rom med takhøyde inntil 6 meter dekker røykdetektoren 80 m² eller en maksimumsavstand fra detektoren på 7,5 m. Er takhøyden i rommet over 6 meter dekker detektoren 100 m² eller maksimum 9,0 m fra detektoren. Ved takhøyder over 12 meter anbefales det å utføre røykprøver for å finne ut hvordan røyken oppfører seg langs taket. Detektorene skal alltid stå minimum 0,5 m fra vegg og 1,0 m fra ventilasjon. Når det er bjelker i taket skal detektoren ikke plasseres nærmere bjelken enn dennes høyde. Det kan ofte være fordelaktig i plassere detektoren på bjelken.
Man må være oppmerksom at ionestrømmen også lar seg påvirke av kraftig trekk og vind. Ved vindhastigheter over 10 m/sek kan detektoren bli ustabil
Pakknippel tabell. Tabell for strømføringsevne og tabell for varmekabel m.m
eksempel på tilkobling av jording til motor
Når vi skal utføre en trinnløse regulering så anbefales det at motor tilførselen har en kabel med 4 ledere slik at motoren jordes i begge ender.
Under ser du et bilde av en noe uvanlig klemme for tilkobling av viklingene til motoren. Men prinsippet er jo for andre motorer også.
OBS! Ved en eventuel lokal utgjevningforbindelse mellom motorens kapsling og en “annen ledende del” i umidelelbar nærhet av motoren skal jordes med en jordleder som ikke skal være mindre enn halvparten av jordlederen til motoren som føres sammen med faselederene, dog ikke mindre enn 2.5mm2 om den har mekanisk beskyttelse eller ikke mindre enn 4mm2 om den har mekanisk beskyttelse.
Eksempel: Tilførselen til motoren er 3 x 10mm2 + PE. Lokal utgjevningsforbindelse skal da ha et tverrsnitt: Spe / 2 = 10mm2 / 2 = 5mm2. Det nærmeste normerte tverrsnitt blir da 6 mm2 ( Vi går alltid oppover ved valg av normert tverrsnitt, ikke nedover)
Eksempel 2: Tilførselen til motor er 3 x 2.5mm2 + PE. Lokal utgjenvingsforbindelse blir da: Spe / 2 = 2.5mm2 / 2 = 1.25mm2. Nærmeste normert tverrsnitt blir da 1.5mm2. Men NEK 400 sier at tverrsnitt skal ikke være mindre enn 2.5mm2 når den har mekanisk beskyttelse og 4 mm2 når den er ubeskyttet.
Tverrsnittet for den lokale utgjevningsforbindelse for eksempel 2 blir da = 4mm2 ( siden den er ubeskyttet )
EMC og mulige løsninger
EMC løsninger for en lærling er vel mest relevant i forbindelse med en fagprøve og evt å svare på noen spørsmål i en eksamen.
Vedrørende fagprøve så er det jo en oppg. om frekvensomformer som gjør at vi må gjøre noen valg for å vise at vi kan litt om dette.
Ved beskyttelse ifb. med EMC så skal kabelen jordes 360 grader. Da er det skjermen som jordes til motorkapslingen og fordelingskapet via en EMC nippel. Også i skapet så skal man avisolere kabelen slik at skjermen vises for så bruke en sadel å feste kabelen til veggen på fordelingskapet ca. pr 15 cm. Da vi kabelen få en skikkelig go jording. Ofte står det i produktbladet for den aktuelle frekvensomformer at man skal bruke en sadel, som beskrevet over for å jorde skjermen til frekvensomformeren. Derfor er det viktig og lese manualer nøye slik at du kan se hvordan du skal gå fram ang valg av skruer osv. Frekvensomformeren har som regel med en EMC plate som monteres sammen med den slik at skjermen på kabelen kan jordes. Anbefales at det bruker kabel med flettet skjerm. Beskrivelse av kabel kan du se i kategorie ” fagprøve” hva skal med på fagprøven.
Jorde et sluk. Monteringsanvisning
Hva menes med byggestrøm!?
begrep fra energibransjen som betyr elektrisk kraft som brukes under byggeperioden på en bygge-/anleggsplass eller -tomt. I alminnelighet gjelder dette kortvarige abonnement med relativt høy energipris (kWh-pris).
elektrisk installasjon
elektrisk installasjon
distribusjonssystem for elektrisk strøm i bygninger med høyeste spenning på 400 V. For høyere spenninger bruker man begrepet elektrisk anlegg. Distribusjonssystemet består av et system for inntak fra luft- eller jordkabel, samt et internt distribusjonsnett der sikringsskapet er sentralen. For å ivareta sikkerheten er elektriske installasjoner regulert med ulike forskrifter.
Inntaket
Hvordan inntaket skal utføres vil i noen grad avhenge av hvilket nettsystem energiverket har, og om det er luft- eller jordkabel frem til boligen. Forskriftene sier at inntaket skal dimensjoneres ut fra abonnentens effektbehov med et rimelig tillegg for utvidelse. Dette vil i alminnelighet tilsi et trefaset inntak.
Inntak fra luftlinje
Inntak fra luftlinje skjer normalt ved en trefaset isolert kabel fra stolpen til husveggen i minst 4 m høyde over bakken. Unntaksvis, der det ikke forekommer kjøring, kan høyden reduseres til 2,5 m. Gjennomføringen i veggen (inntakstrakten) skal munne ut i inntaksboksen, der kortslutningsvernet er plassert. Vernet kan være en flerpolet automatsikring. Patronsikringer (smeltesikringer), som ble mye brukt tidligere, er ikke å anbefale da de kan medføre brannfare. Fra inntaksboksen blir det lagt uskjermet eller skjermet kabel – eventuelt PN-ledninger i rør – frem til sikringsskapet, der overbelastningsvernet (også kalt hovedsikringen) er plassert. Overspenningsvern er et forskriftskrav på alle nye anlegg etter 2010 uansett type inntak og nettsystem.
Inntak fra kabelnett
Inntak fra kabelnett skjer normalt ved en trefaset uskjermet kabel (4-leder dersom tilførselen er TN-system) fra energiverkets kabelskap til inntaksboks utenfor eller inne i kjeller, evt. helt frem til sikringsskap. Gjelder det forsyning fra TN-system skal kabelens PEN- eller PE-leder (jordleder) alltid koples til installasjonenes jordingssystem så nær jordelektroden som mulig. Kabler i jorden skal normalt ligge i en dybde av minst 0,5 m i trafikkerte områder. Sikringene i energiverkets skap fungerer vanligvis som kortslutningsvern, slik at overbelastningsvernet plasseres i inntaksboksen, eller i sikringsskapet dersom kabelen går direkte dit. Overbelastningsvernet kan være en flerpolet automatsikring. Den må dimensjoneres etter forskriftenes bestemmelser om bl.a. selektivitet og ut fra abonnentens effektbehov.
Interndistribusjon
Systemet skal sikre behovene for elektrisk oppvarming, belysning, husholdningsapparater og alle svakstrømsinstallasjonene et moderne hjem krever.
Sikringsskap
Sikringsskapet vil normalt inneholde overbelastningsvern, overspenningsvern og jordfeilbryter som sikrer utkopling ved første jordfeil (gjelder også for nye IT-anlegg). Kilowattimemåler, kurssikringer, fortrinnsvis automatsikringer med topolet bryting. Eventuell ringetransformator bør plasseres utenfor sikringsskapet for ikke å blande sterkstrøms- og svakstrømsledninger. Sikringsskapet bør være stort nok for eventuelle fremtidige utvidelser.
For å oppnå en akseptabel standard bør de ulike tekniske hjelpemidlene som komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmtvannstank o.l., ha egne kurser. Resten av anlegget fordeles på et tilstrekkelig antall kurser, hver med noe reservekapasitet. Det bør også legges opp til noen reservekurser. Vanligvis brukes kvikke sikringer (L-karakteristikk), men trege sikringer (G-karakteristikk) bør vurderes på kurser som forsyner apparater med motordrift; kompressorer, sveiseapparater o.l.
Installasjonen
Installasjonen i en bolig skal dekke de ulike behovene som oppstår gjennom et livsløp, dvs. at de ulike rom må ha en installasjon for flerbruksbehov. Dette vil spesielt gjelde antall og plassering av brytere, vendere, stikkontakter m.m., samt tilstrekkelig utbygde svakstrømsinstallasjoner. Ved alle antenneuttak bør det minst monteres 2 doble stikkontakter for el. Norsk standard foreskriver at brytere og uttak plasseres 1 m over gulv slik at de enkelt kan betjenes også av bevegelseshemmede. Normalt velges skjult installasjon i alle rom såfremt det er mulig.
Jordingen
Jordingen må være utført som foreskrevet for det aktuelle nettsystem for at sikkerheten som forskriften forutsetter skal gjelde. Alle utsatte deler av apparater og utstyr som kan berøres skal være jordet. Dette gjelder imidlertid ikke utstyr som er dobbeltisolert. Begrunnelsen for at stikkontakter skal ha jord er bl.a. at isolasjonsfeil i ujordede apparater vil kunne gi livsfarlige berøringsspenninger mellom utsatte deler og andre deler som har forbindelse til jord. Vurder også behovet for utjevningsforbindelser.
Hvor godt jordingen og overspenningsvernet vil virke, avhenger av hvor god jordelektroden er. En god jordelektrode kan være en 25 mm2 kopperwire lagt i bunnen av dreneringsgrøften rundt huset, eventuelt jordspyd dersom det er ført ned i godt ledende jordsmonn.
Svakstrømsinstallasjoner
Svakstrømsinstallasjoner omfatter normalt ringeanlegg, telefon-, alarm- og antenneanlegg. Med alarmanlegg menes både brann-, vann- og innbruddsalarm. Alarmer som er nettdrevne, er mer driftssikre enn batteridrevne. Antenneanlegg omfatter antenneuttak for TV og radio, rør for inntak av kabel-TV og rør til å trekke høyttalerledninger i.
Lover og myndigheter
Boliginstallasjon må utføres forskriftsmessig og med godkjent utstyr. Tidligere hadde vi stort sett særnorske regelstyrte forskrifter. I dag er Norge tilknyttet CENELECs normkomité, og CENELEC-normer er gjeldende. Ofte gjelder IECs normer som grunnlag for CENELEC-normene.
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, (forkortet FEL), er basert på IEC-normer som også gjelder i Norge (NEK 400). Forskriftene stiller krav til beskyttelse ved normal og fornuftig drift og bruk. De gir ofte valget mellom ulike beskyttelsesmetoder og det er opp til utførende fagperson å velge fremgangsmåte.
Forskriftene har et høyt teknisk nivå, og det er et komplisert arbeid å velge egnet installasjonsmetode, riktig utstyr og riktig beskyttelsesmetode. Sikkerheten er også avhengig av at installasjonen er fagmessig og riktig utført. Dette er årsaken til at det stilles strenge krav til de som skal planlegge og installere det elektriske anlegget i en bolig.
Den som skal være ansvarlig for installasjonen må være autorisert elektroinstallatør. Den som skal installere må være fagutdannet elektriker eller inneha dokumentasjon på at han/hun har anledning til å installere i egen bolig eller hytte. Den som har utført installasjonen skal i etterkant utstede en samsvarserklæring som dokumenterer at installasjonen er utført i samsvar med forskriftenes krav.
Installasjonene er underlagt offentlig kontroll av Det lokale eltilsyn. Elektrisk utstyr og materiell som brukes i boliginstallasjoner, skal ha dokumentasjon som viser at det er testet i henhold til EUs direktiver av et godkjent laboratorium, f.eks. NEMKO.
elektrisk installasjon. (16.10.2011) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/elektrisk installasjon