Eksempel på beregning av varmekabel / Bad

En enkel installasjon av Vk på bad

Vi får en telefon fra en kunde om at han ønsker å få lagt VK ( Varmekabel ) på bad og han lurer på om du kan ta jobben.

Du tar jobben og du drar til han for å planlegge jobben og vurderer risiko.

 

Risiko

§ 16 Planlegging og vurdering av risiko 
Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.

 

 

 

IT 230V.

OV er 40A

Det er ingen jordfeilautomater i fordelingen og vi informerer kunden om at det må monteres en JFA med utløsestrøm på max 30mA. NEK 400:2010

Du snakker med andre involverte arbeidsgrupper som snekker, murer/maler osv for tid for støping, tid for at gjenkledning av vegger og lignende. Viktig og få avklart om VK skal limes på staup ( som blir primet) eller om det er andre løsninger som er å forretrekke. Men for dette eksemplet bruker vi kyllingnetting. Viktig og gjøre seg kjent med om toalett skal festes på gulv eller vegg og om det er andre ting som vil være fast plasser på rommet. Vi må trekke i fra m2 som går med på de stedene vi ikke kan legge kabelen.

Vi gjør nødvendige mål for å stadfeste den totale m2 på badet slike at vi skal kunne regne ut nødvendig effektbehov for varmekabelen.

 

 

Arealet for dette badet er b x l= 10m2

Vi bruker Elko sin håndbok for å finne anbefalt w/pr.m2 for et bad.

 

Normale installasjonseffekter i støpte gulv

Romtype               Installasjonseffekt

Bad                      100 – 150 W/m²

Vindfang             120 – 150 W/m²

Hall                       80 – 120 W/m²

Vaskerom              60 – 120 W/m²

Kjellerstue              60 – 80 W/m²

Kjøkken                  70 – 90 W/m²

Stue                         70 – 90 W/m²

Soverom                 60 – 80 W/m²

Gang                       60 – 90 W/m²

 

Jeg velger at det skal være ca.120 W/m2

Vi leser i varmehåndboka og finner at anbefalt watt pr.m er 17W men ikke over 20W/m

http://www.nexans.no/eservice/Norway-no_NO/fileLibrary/Download_540156630/Norway/files/Varmehandboka_2011_lowres.pdf

OK! Vi finner totale effektbehov

A rom= 10m2

Vk W/m2 = 120W/m2

Vi trekker i fra 0.5m2 for å ta høyde for sluk og lignende. For bruk ved beregning av senter avstand i mellom sløyfene.

Any= 9.5m2

Un= 230V

Vk= A x W/m2 = 10m2 x 120W/m2 = 1200W

Vi bruker varmehåndboka for å finne en Vk som er tilnærmet beregnet verdi.

Her ser vi at en varmekabel på 1200W som gir 120W/m2 er ca 70 meter lang.

I tabellen ser vi også hvor mange ohm pr.m VK vil være på. For dette eksempler er ohm pr.m ca. 0.63 ohm

Vi kan kontrollberegne ohm/m: Ohmtot = U² / Vktot = 230V² / 1200W =44.08 ohm

ohm/m= ohm / Vk/l = 44.08 ohm / 70 m = 0.629 ≈ 0.63 ohm

Ved beregninger kan vi også finne lengden på varmekabel. l = Vk / W/m = 1200W / 17 W/m = 70.58 m

Nå når vi har avklart dette så må vi beregne C-C avstanden. Men får å få en korrekt c-c avstand så er det viktig at vi trekker i fra eventuelle avvik fra det totale arealet slik at vk blir gjevn fordelt på en fagmessig måte.

Bruker tidligere beregnet verdi, Any = 9.5m2

c-c = (Any / Vk)x100 = (9.5m2 / 70)x100 m = 13.6cm

Avstand fra vegg skal være halvparten av c-c avstanden = c-c / 2 = 6.8 cm

c-c = senter avstand

Vk festes med strips eller lignende.

 

Ved utgjevningsforbindelse så bruker vi 2.5mm2 jordleder, denne fester vi på kyllingnettingen ved bruk av endehylse som vi tildekker med krympestrømpe.

Fra sluk skal VK legges 10 cm for å forhindre inntørking som igjen vil skape ond lukt!

 

I forbindelse med toalett så bør man legge en Vk streng bak slik at det ikke danner seg en eventuell kondens! Husk også at endeavslutningen for Vk må ikke ende i den “våte delen” som i dusj og lignende.

 

For orden skyld, en rask beregning av sikring.

Iht. NEK 400:2010

Ib ( belastningsstrøm) P / U / = W / U = 1200W / 230V = 5.2A

In ( Merkestrøm for vernet ) Velger en sikring på 10A

 

Ib ≤ In = 5.2A 10A      Godkjent!

I2 ≤ Iz = ( Finner I2 for vernet i datablad hos schneider http://seboka.centic.dk/pdfs/schneiderboka_handbok.pdf)

I2 = 1.2 x 10 = 12A som vernet kan overbelastes med i en time

Minste akseptable strømføringsevne for kabel = In / kg x kg = 10 / 1 x 1 = 10A

Velger en kabel med strømføringsevne på 13.5A 1.5mm2

I2 ≤ Iz = 12A ≤ 13.5A                Godkjent!

For noe mere utfyllende beregninger og henvisninger til norm og forskrift se andre innlegg.

 

 

Dokumentere jobben!

Nek 400:2010 – 6 – 61

Utfører en visuell skjekk. Kontrollerer at alle tilkoblinger er forsvarlig utført, det ikke er noen berøringsfare og at utstyrer virker etter sin hensikt

Utstyr er merket og at installert utstyr er CE merker ( godkjent etter aktuelle normer for det produktet )

Fyller ut vedlagt dokument for Vk. Utfører nødvendige målinger før og ett støyping, noter verdier.

Bilde av Vk er en god måte å dokumentere forlegningen på. Det skal også tegnes inn på vedlagt samsvarserklæring fra produsenten.

Måle forbindelse mellom kyllingnettingen og jord.

Måler isolasjonsresistansen. ( Husk beskyttelse via 2 barrierer )

For Vk kurs med termostat kan målinger gjøre med testspenning på 250V slik at utstyret ikke blir ødelagt. Måleresultat skal uansett ikke være under 1 Mohm

( Husk og koble fra overspenningsvern under målingen)

Måler og tester at jordfeilautomat bryter innen 30mA og innen 0.4 sekunder.

Måler eller beregner Ik2pmin og ik3pmax ( Beskyttelse via 2 barrierer )

Skriver rapport fra sluttkontroll samsvarerklæring som overleveres eier.

Utfyller en ny kursfortegnelse.

Gir bruksanvisning til kunde og viser han hvordan thermostaten virker.

I fordelingen monteres en bruksanvisning for jordfeilbryteren.

Tabell og fargekode for endehylse “Nite”

 

Tabell

 

For bruk i moderne krympeautomater er hylsenes dimensjonsstabilitet utslagsgivende for en feilfri drift. En helt spesiel fordel ved endehylser med isolasjonskrage, er kunststoffkragens utforming i farger. Grunnet standardiseringen kan man nå ved hjelp av isolasjonskragens farge se hvilket kabeltverrsnitt som hører til. Eksempelvis er hylser for kabeltverrsnittet 1,5 mm² utstyrt med en svart isolasjonskrage. Dermed kan man utelukke forvekslinger, og anleggets driftssikkerhet øker. Tidligere ble det, alt etter produsent, fremstilt forskjellige fargeserier. Dette førte ofte til feil når ledernes tverrsnitt skulle tilordnes. Etter innføringen av DIN-fargeserien kunne slike feil utelukkes.

Standardiseringen av endehylsene kan sammenlignes med omstillingen av de mest forskjellige skrugjenger til standard-gjenger. Problemfri bruk over hele verden er bare mulig med en slik standardisering. De standardiserte gjengene tas i bruk med den største selvfølge, noe vi bør overføre til endehylsene.

Tabell for størrelse på skruer. M3-M27

Tabell for skruer. Kategori M3 t.o.m M27

Låsemutter, Nyloc 

Standard låsemutter
Engelsk betegnelse: Lock Nut
Tysk betegnelse: Sicherungsmutter
Standard: DIN 985, ANSI B18.16.3M

 

 

 

 

Tabell for gjenger

 

 

Sekskantskrue. Litt om hva ting betyr

 



Strømskader

Litt om Strømskader

 

Det meldes ca. 50 strømulykker årlig til Direktoratet for brann- og elsikkerhet,
men dette er bare få prosent av den reelle forekomst av alvorlige ulykker.
Ved utsettelse for elektrisk strøm kan det oppstå lysbuer, der den primære risiko
er brannskader, eller strømgjennomgang. Ved strømgjennomgang er det ikke
bare ved høyspentulykker (>1000V) det er overhengende livsfare. Også lavspenningsulykker
der den ulykkesrammede sitter fast i en strømkrets noen sekunder
kan være livsfarlig. Ved begge typer ulykker skal man være oppmerksom på senfølger.

HVA SKJER I KROPPEN VED
STRØMGJENNOMGANG?

Kroppen er en strømleder!
Ulikt kroppsvev har ulik motstand, dvs. ulik evne til å lede elektrisk strøm:
– Nerver og blodårer har lavest motstand og er best strømledere
– Muskler leder strøm ganske godt
– Sener, fettvev og knokler er dårligst strømledere
Strøm kan påvirke kroppsvev gjennom temperaturøkning!
Det blir høyest varmeutvikling i kroppsvev med høy motstand:
– Ledd, med høy andel knokler og sener er sårbare for termisk skade
– Muskelvev tett på knokler er sårbart for termisk skade (indre brannskade)
– Slike skader kan medføre væsketap og muskelnekrose med forstyrret elektrolyttbalanse,
og risiko for utvikling av sirkulasjonssvikt og nyreskade
Strøm kan utøve direkte påvirkning i godt ledende kroppsvev!
– Hjerterytmeforstyrrelse/hjertestans, tromboser, karspasmer,
nerver (sentralt/perifert)
– Sekundære anoksiskader
Omfang og type helseeffekt påvirkes av:
– Styrke på, og varighet av, strømgjennomgang
– Alvorligere helseeffekt ved økende varighet og styrke
– Kontaktpunkter mellom hud og strømleder
– Liten/tørr kontaktflate gir større varmeutvikling i kontaktflatene
– Stor/fuktig kontaktflate leder godt og kan medføre mye strøm i kroppen
– Også ved fravær av ytre skader kan det derfor være store indre skader
– Kroppens ledningsevne
– Strømvei gjennom kroppen
– Strømgjennomgang via begge hender er hyppigst

HVA GJØR MAN AKUTT?

Sjekk/sørg for at nødvendig førstehjelp etter generelle prinsipper er/blir gitt!
– I henhold til for eksempel Norsk indeks for medisinsk nødhjelp
Vær spesielt oppmerksom på følgende forhold ved strømulykker:
– Påvirkning av respirasjonssenter og hjertestans/ventrikkelflimmer
– Tidlig hjelp er avgjørende for positivt utfall
– Hjerte-lungeredning bør prøves i lenger tid enn etter vanlig hjertestans
– Brannskader
– Nedkjøling er viktig. Undersøk hele kroppen: Det er alltid minst to
kontaktpunkter ved strømgjennomgang
– Fallskader. Elektrikere arbeider ofte i høyden
Vurdèr om kriterier for innlegging/overvåkning er til stede.
Oppfylles minst et av kriteriene under skal forulykkede til sykehus
umiddelbart etter nødvendig førstehjelp:
A. Har vært utsatt for høyspent
B. Har vært utsatt for lynnedslag
C. Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig
strømvei gjennom kroppen
D. Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken
E. Har brannskader
F. Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)
Hvis situasjonen tillater det, gjøres følgende på skadested eller evt. på legekontor:
Anamnese – Faktiske forhold omkring ulykken (spenning, strømvei,
kontaktpunkter, eksponeringstid, om man har hengt fast til
strømkilden, eventuelt fall)
– Smerter, føleforstyrrelser og lignende
– Funksjonsvansker
Undersøkelse – Bevissthetsnivå (er pasienten forvirret eller omtåket?)
– Orienterende undersøkelse av sirkulasjon (blekhet, cyanose)
– Orienterende nevromuskulær undersøkelse (kraft-, gangfunksjon)
– Brannskader (synlige og “indre”/skjulte)
– Husk fallskader! (brudd, hjernerystelse, indre skader)
– Vurder eventuelle akutte psykiske reaksjoner
OPPFØLGING AV STRØMSKADER
Hvis pasienten legges inn på sykehus:
– Avklar hvem som skal ha oppfølgingsansvar etter utskriving
– Vær oppmerksom på at epikrise mottas i rimelig tid etter utskriving
Hvis pasienten ikke blir henvist til sykehus:
– Oppfølgende konsultasjon etter 2-3 dager
– Anamnese og undersøkelser som nevnt på forrige side
– Vær oppmerksom på tilstivning i muskulatur
– Vurder behov for supplerende undersøkelser, for eksempel:
– Nerveledningshastighet/elektromyografi i ekstremitetene
– MR av ekstremitet for vurdering av dype muskelnekroser
– Ved arbeidsulykke bør arbeidstaker følges opp av bedriftshelsetjenesten
Ny oppfølging etter ca. 1/2 år
– Vurder supplerende undersøkelser på grunn av mulige senfølger:
– Audiometri (på sykehus eller ved oppfølging hos egen lege)
– Spesialistvurdering hos øyelege (vær oppmerksom på sen katarakt)
– Psykiatrisk vurdering (posttraumatisk stress syndrom)
– Nevropsykologisk undersøkelse
– Nevrologisk spesialistvurdering (for eksempel EEG, somatisk-, auditiv- og
visuell evoked response)
– Kan ikke oppfølging organiseres bør pasienten få opplyst om mulige
senfølger
Konferer “Arbeidsmedisinsk veiledning” med henblikk på mulige senfølger.
Ulykker skal meldes!
Informasjon om strømskader:
http://www.stami.no/stromskader
http://www.nhi.no/amv (Arbeidsmedisinsk veiledning)
FOREBYGGING AV STRØMULYKKER
Ulykkesrisiko påvirkes av:
Rammebetingelser
– For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg,
arbeidsorganisering
Samhandling
– For eksempel kommunikasjon mellom kolleger
Individuelle forhold
– For eksempel personlig arbeidsstil, kompetanse, dagsform
Fysiske forhold
– For eksempel kulde, varme, støy, ergonomiske belastninger
Sikkerhetsarbeid i elektrobransjen vektlegger tradisjonelt etablering av barrierer mot
strømeksponering, bruk av verneutstyr, oppbygging av omfattende IK-systemer og
skolering i sikkerhetsforskrifter, samt vurdering av straffereaksjoner ved ulykker.
For drøfting av supplerende strategier for å redusere ulykkesforekomst, se Statens
arbeidsmiljøinstitutts hjemmeside: http://www.stami.no/stromskader
MÅLRETTET HELSEOVERVÅKING AV ELEKTRIKERE
Hva bør registreres?
Alvorlige strømulykker:
– Noensinne, og siste år
-antall, og forhold av betydning for helseeffekt (se foran)
– utgangspunkt for å vurdere relasjon eksponering-helse
– Omstendigheter omkring ulykken(e)
-arbeidsoppgave, relevante forhold av betydning for risiko
(http://www.stami.no/stromskader)
-grunnlag for ulykkesforebyggende intervensjoner
Ergonomiske og psykososiale arbeidseksponeringer.
Målrettet helseundersøkelse med vekt på mulige senfølger etter ulykker, støy, og
ergonomiske belastninger yrkesgruppen utsettes for:
– muskelskjelett (orienterende undersøkelse)
– nervesystem (orienterende undersøkelse)
– hørsel
– stress, eventuelle psykiske/posttraumatiske reaksjoner etter tidligere ulykker
Registreringer sikrer relevant informasjon og forenkler oppfølging ved ulykker!
Elektrikere utsettes i varierende omfang for en rekke andre forhold som ikke omtales
nærmere her, men som også bør vurderes i forbindelse med løpende helseovervåking,
og/eller ulykkesoppfølging, for eksempel løsemidler, gasser fra metaller og
plastprodukter ved kortslutningsulykker/brann og kuttskader.
Konferer “Arbeidsmedisinsk veiledning” for innhold i helseovervåking.
STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT HAR
UTPRØVDE SKJEMAER FOR OPPFØLGING AV
STRØMEKSPONERTE!
Det finnes standardskjemaer for målrettet helseovervåking!
-Kartlegging av eksponering og symptomer.
-Forslag til klinisk undersøkelse.
-Kan suppleres med undersøkelser etter egne vurderinger.
-Sammenligning på gruppenivå på tvers av bedrifter blir lettere
-Undersøkelsen følger prinsippene i denne folderen
ØNSKER DU MER INFORMASJON OM
STRØMSKADER ELLER OPPFØLGING AV
STRØMEKSPONERTE?
Kontakt
Statens arbeidsmiljøinstitutt
v/overlege Bo Veiersted/psykolog Lars Ole Goffeng
Pb.8149 Dep.,
0033 OSLO
Tlf. 23 19 51 00
E-post: [email protected]
[email protected]
Informasjon om strømskader:
http://www.stami.no/stromskader
http://www.nhi.no/amv (Arbeidsmedisinsk veiledning

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top