Røykdetektorer

Av røykdetektorer finnes det flere typer og leverandører.
Disse detektorene er bygget for å registrere røykpartikler,
og de bygges i dag etter to hovedprinsipper:
optisk eller ionisk deteksjon.
 Det finnes også detektorer som kombinerer disse to prinsippene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 Optisk røykdetektor.

Optiske røykdetektorer arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet.

De er bygget opp rundt et målekammer med en lyskilde

og et lysfølsomt element. Dersom det siver røyk inn i kammeret,

reflekterer røykpartiklene lys inn på det lysfølsomme elementet.

Dette endrer så resistans, og strømmen øker. En innstilt verdi overskrides,

og detektoren utløser alarm.

Detektoren reagerer raskt på store røykpartikler.

Disse framkommer i særlig grad ved ulmebranner, brann i kabelisolering,

kunststoffer, olje og oljeholdig støv mv.
Optiske detektorer trenger regelmessig vedlikehold. Det er viktig at de holdes rene

 Denne detektortypen er spesielt
følsom for røyk/forbrenningsgasser med store, synlige
partikler, dvs. ulmebrann ? røykutvikling før flammefasen.
Optiske detektorer har i dag god følsomhet
overfor alle vanlige branntyper og brukes klart mest.

 Ionisasjonsdetektor.

 Denne detektortypen reagerer
hurtigst på røyk/forbrenningsgasser med relativt små
partikler. Detektoren egner seg for detektering av
branner som starter med flamme i treverk, væsker,
kunststoffer osv. Ionisasjonsdetektorer egner seg ikke
f.eks. i garasjer da de er følsomme for eksos. Detektortypen
er på vei ut fordi den ofte i praksis ikke detekterer
røykutvikling før flammefasen og pga. miljøhensyn

Kabel for alarmen må velges etter hvor mye strøm som trekkes

og forhindre større spenningsfall.

Optisk slår ionisk

? I et hjem hvor du ikke har detektorer i alle rom, går det veldig i

disfavør av ionedetektor, sier Due. De små partiklene i røyken

koagulerer til større partikler når røyken tynnes ut med oksygen og

kjøles ned på sin vandring. Samtidig synker røyken ned fra taket. Alt

dette gjør at optiske detektorer har helt klare og store fortrinn. ? Jo

større avstand fra brannkilde til detektor, desto mer i disfavør av

ionedetektor, tilføyer Due.

Fagansvarlig for brann i firmaet Cowi Geir Jensen er helt på linje med

Due. ? Det er nesten regelen at brannen ikke oppstår i gangen, men

nesten regelen at detektoren står der, sier Jensen som en innledende

kommentar til at røyken i private hjem må vandre et stykke før den når

en røykvarsler. Allerede i 1991 var Jensen med på å lage et oppsett for

å teste optiske detektorer mot ioniske. Da brant de ned en hel

skolebygning for å finne ut hva som var best av optiske og ioniske. Det

var så mye som 20-45 minutters forskjell mellom de optiske og de

ioniske. Ifølge Jensen viser alle tester som er gjort at optisk

generelt er bedre enn ioniske. Og han understreker at disse resultatene

hadde de allerede for over ti år siden.

Optisk er nok

Jensen er spesielt opptatt av at i de aller fleste branner vil optiske

reagere først. Og da dreier deg seg vel og merke om ganske mange

minutter, og ikke sekunder. Forskjellen mellom optiske og ioniske er så

lite som 5-20 sekunder i flammebrann. Å ha en ionisk i tillegg til

optisk gir ifølge Jensen bare en ubetydelig gevinst: ? Forskjellen her

er så liten at det i praksis spiller ingen rolle, fastlår han. Hans råd

er kun å bruke optiske varslere i hjemmet.

Litt om plassering av detektorer

GENERELT

De viktigste dokumenter som beskriver plassering av brannalarmutstyr er FG regelverket fra Norges Forsikringsforbund og HO-2/98. Sistnevnte er en offentlig veiledning utgitt i fellesskap av BE og DBE, denne gjelder foran FG reglene. Den erstatter for brannalarmanleggets del retningslinjene i REN-97. (Den er pt., juni 2005, – ikke ajourført iht. ny veiledning til FOBTOT.)

RØYKDETEKTORER

Når man plasserer en røykdetektor må man tenke på hva som er en brannteknisk god plassering, og hvilke forhold omgivelsene som kan gi mulige falske varsler. På steder der flammebrann kan forventes skal normalt ione detektor velges, og tilsvarende for optisk dersom ulmebranner det mest sansynlige branntilløp. Vedrørende muligheten for blindalarmer vil vanskelig industrimiljø (mye støv) og damp normalt takles best av ionedetektoren.

Optisk røykdetektor skal normalt være standarddetektoren, og velges dersom man er i tvil om type detektor og en kombinasjon av begge ikke er aktuelt. I spesielle miljøer bør multisensor vurderes.

FYSISK PLASSERING

I rom med takhøyde inntil 6 meter dekker røykdetektoren 80 m² eller en maksimumsavstand fra detektoren på 7,5 m. Er takhøyden i rommet over 6 meter dekker detektoren 100 m² eller maksimum 9,0 m fra detektoren. Ved takhøyder over 12 meter anbefales det å utføre røykprøver for å finne ut hvordan røyken oppfører seg langs taket. Detektorene skal alltid stå minimum 0,5 m fra vegg og 1,0 m fra ventilasjon. Når det er bjelker i taket skal detektoren ikke plasseres nærmere bjelken enn dennes høyde. Det kan ofte være fordelaktig i plassere detektoren på bjelken.

Man må være oppmerksom at ionestrømmen også lar seg påvirke av kraftig trekk og vind. Ved vindhastigheter over 10 m/sek kan detektoren bli ustabil