Tips om Lodding

 

 

 

Loddetinn består av en legering mellom tinn og bly.

 

Smeltetemperaturen for loddetinn ligger på mellom 175 og 220 grader.

 

Loddebolten bør ha en temperatur som er ca 40-80 grader høyere enn tinnets smeltetemperatur.

 

Temperaturen på bolten bør derfor ligge på mellom 260- og 320 grader.

 

Tinnet inneholder flussmiddel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Først smelter du litt tinn på bolten?

 

så varmer du opp loddepunktet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Deretter fører du tinnet mot loddeobjektet.

 

Til slutt skal der være en fin klump med tinn

Beregning av signalstyrke i antennekontakt.

 

 

 

 

Når man monterer inn flere fjernsynsapparater i anlegget, så risikerer man at apparatene sender signaler mot hverandre. Dette prøver man å unngå ved å montere antennekontakter som demper signalet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Registrert antennesignal

 

81,0 dBmV

Dempning i koaksialkabelen.

0,70 dB

Dempning i antennekontakt A.

14,0 dB

Signalstyrke kontakt A.

=

66,3 dBmV

 

 

 

Dette signalet er et akseptabelt signal for et antenneanlegg.

 

 

 

 

 

 

Registrert antennesignal

 

81,0 dBmV

Dempning i koaksialkabelen.

0,70 dB

Dempning i antennekontakt A.

14,0 dB

Dempning i antennekontakt B.

14,0 dB

Signalstyrke kontakt B.

=

52,3 dBmV

 

 

 

Dette signalet ligger under det laveste akseptable signalet.

 

 

 

Koaksialkabler

KOAKSIALKABLER

 

Koaksialkablene inneholder en kjerne, og en skjerm. Impedansen i en slik kabel er nokså konstant dersom kabelen leder et signal med den frekvensen som den er ment for.

 

 

 

Koaksialkabler som blir benyttet i antenneanlegg skal ha en impedans på 75W

Koaksialkabler som blir benyttet i dataanlegg skal ha en impedans på 50W

 

 

Når et elektrisk anlegg har svært høye frekvenser, må du glemme Ohms lov. Høye frekvenser bryr seg ikke stort om lengder, men de hater å måtte gå gjennom krappe bøyer. De høye frekvensene vil helst gå rett fram, og de finner ganske stor motstand i en bøy. I et antenneanlegg må vi derfor tenke over hvor krappe bøyene blir.

 

Den kabelen vi ser på dette bildet har en ytterdiameter på 6 mm. Bøyeradien for en slik kabel skal være minst 10x kabelens diameter.

 

 

 

 

 

 

 

Når koaksialkabelen skrelles, skal skjermen brettes tilbake over selve kabelen. Nå er det viktig at man følger de målene som blir oppgitt for det utstyret som denne kabelen skal kobles til.

 

 

Vi må nå se til at skjermen får en god forbindelse med kapslingen i utstyret. Så må vi passe på at trådene i denne skjermen ikke stikker ut forbi forbindelsespunktet. Dersom ikke dette blir nøyaktig nok, risikerer vi å få forstyrrelser på TV-bildet.

 

 

 

 

 

 

 

For at signalet som sendes inn i en koaksialkabel ikke skal reflekteres, må kabelen alltid avsluttes med en motstand som monteres inn mellom senterlederen og skjermen. Denne motstanden skal ha en resistans som er lik med kabelens impedans. I et antenneanlegg benytter vi kabler med impedans på 75 ohm.

 

Ved hjelp av denne motstanden kan vi simulere at kabelen er uendelig lang.

 

Kontaktoren og dens oppbygning

KONTAKTORER

 

En kontaktor er en bryter som kan fjernstyres. Når kontaktorspolen får spenning, vil jernkjernen bli magnetisert. Derfor trekker jernkjernen åket til seg. Kontaktsettet, som er festet til åket, vil følge med i denne bevegelsen.

 

Kontaktsettet kan koble store strømmer, samtidig som spolen i kontaktoren bare krever en liten strøm for at kontaktoren skal koble inn.

Kontaktor er jo et slags rele men forskjellen på en kontaktor og et rele er at kontaktoren bryter og slutter større strømmer en hva et rele kan. En kontaktor deles inn i ulike kategorier. Disse kategoriene beskriver noe om hvor mange inn og utkoblinger en kontaktor kan slutte og bryte i løpet av x-antall minutter/sekunder uten at den tar skadet av det. Et rele er ikke bygd for å slutte og bryte kontinuerlig på samme måte som en kontaktor. Releet ville raskt ha blitt ødelagt.  Søker du “IEC 947-4-1” på Google så finner du mere om kategoriene. Kan sies at mest vanlige brukte kategorie er AC-3 ved en enkel motorstyring.

 

 

 

Når en kontaktor ikke aktiveres ved strømtilførsel så er det som regel 

spolen det er noe galt med. Trådene i spolen kan være smeltet av

og derfor vil ikke spolen føre strøm som igjen fører til at jernkjernen ikke blir magnetisert.

Man kan reparere dette selv ved å lodde på tråden fra der den er brytte av

men det er ikke å anbefale da dette førere til en mindre driftsikkerhet.

 

Klicka för större bild

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

Termisk vern

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:”Times New Roman”;}

TERMISKE VERN

 

 
Bimetallet utvider seg ved overbelastning

På en slik måte bryter eller slutter det termiske vernet ved en overbelastning.

 

.

 

Det Termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to metallene bøye seg når de blir varmet opp.

 

Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det

 

Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille mellom to grenser på en justeringsskrue som befinner seg på vernet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et termiske vern er godt egnet til å håndtere de store startstrømmene for motorer. Derfor kalles det ofte for motorvern. Tradisjonelt har slike vern vert benyttet i mange år som overbelastningssikringer i elektriske anlegg omkring motorer. Først var de ment for å skaffe fram en svært treg sikring som kunne håndtere motorenes startstrøm uten at ledningsanlegget behøvde å dimensjoneres så grovt.


 

Så valgte man smeltesikringer, eller elektromekaniske vern i tillegg, for å håndtere de kortslutningsstrømmene som kunne oppstå i anlegget.

 

 

 

I kontaktoranlegg er det vanlig å benytte termiske vern som beskyttelse mot overbelastningstrøm, og smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning. De ledningene som monteres inn i anlegget, dimensjoneres i forhold til den verdien som det termiske vernet er stillet på. Siden velger man et sett med smeltesikringer som kan håndtere den kortslutningstrømmen som kan forekomme.

 

Sikringene må kunne ta seg av energien i en kortslutning, uten at ledningsanlegget og apparatene omkring motoren tar skade av den.

 

Det termiske vernet har følerne sine plassert i hovedstrømmen for motoren.Når vernet kopler, skjer dette ved at en kontakt i styrestrømkretsen blir åpnet.

 

 

 

     

 

Beregne jordfeilbryter og Ra

Det er vanskelig og vite eksakt hvor stor jordfeilstrømmen for en installasjon vil komme til å bli derfor så anslår man den til ca. 2ma pr. kVA trafoytelse.

Om oppgitt verdi fra everk er 200kVA så anslås Ij = 2mA x 200 kAV= 400mA

Overgengsresistansen til jord er oppgitt som 30 ohm

Størrelsen på jordfeilstrømmen varierer noe igjennom året da kapasitansen på nettet oøker og minker alt etter som hvor mange laster som er i bruk samtidlig. På vinteren er det jo flere boliger med varmekabel og lignende i bruk som påvirker jordfeilstrømmen akkurat som at den bli på virket av at få kurser med varmekabel og lys er koblet inn samtidlig på nettet.

Derfor ved beregning av største tilatte merkestrøm for en jordfeilbryter (max 30mA for bolig på alle kurser NEK 400:2010) og for å sikre utkobling ved første jordfeil settes den til 0.5mA x trafoytelse

Ijn = 0.5 x Ij = 0.5 x 200kA = 100mA

Velger en jordfeilautomat med utløsestrøm lik eller mindre enn 100mA.

Da det er for en bolig skal den være på max 30mA men for en eldre bolig så kunne dette vært et aktuelt eksempel da forskriften ikke har tilbakevirkende kraft. Uansett så legges risikovurderingen til grunn for vurdering for å ivareta sikkerheten i boligen.

Max berøringspenning er max 50V (25V ved landbruk og lignende, ved drift av dyr)

Beregnet berøringspenning for dette eksemplet: Ub = Ra / Ijn = 30 ohm x 100mA (o.1A) = 3V        Viser at det er en god personbeskyttelse ved at det er en lav berøringspenning.

Vi kan gjøre om på ohms lov for å finne høyeste tilatte overgangsresistanse til jord ved bruk av en jordfeilbryter på 100mA

Ra = Ubmax / Ijn = 50V / 100mA = 500 ohm

 

For en fagprøve så kan det være en bonus om du tar med i planleggingen din der hvor du viser høyeste tilatte RA ved beregning.

Eksempel: Ijn= 30mA

                Ub= 50V

Høyeste tilatte Ra = Ub / Ijn = 50V / 30mA = 1667 ohm

Tabell om Overbelastningsverdier for vern iht. Bolignorm § 823

Tabell fra Eaton Store Blå

For en bolig installasjon som skal utføres iht NEK 400:2010 så må krav 1 og krav 2 legges til grunn ved koordinering av kabel og vern. Forskjellen fra NEK 400:2006 og NEK 400:2010 er at vi har en ny norm ( Bolig norm NEK 400 § 823 ) Så for tverrsnitt lik eller mindre enn 4mm2 så forenkler vi oppsett slik:

  • Krav 1: Ib < In
  • Krav 2: I2 < Iz

Men for all del det er ingenting i veien med å sette opp kravene på ” den standardiserte” måten, men det som er litt Ok og sette kravene opp på denne måten er at det viser litt ryddighet samt at det viser tydelig at krav 1 og krav 2 koordinere noe forskjellig. Begge kravene er viktig og legge til grunn ved prosjektering av et bolig anlegg.


Montørhåndboken kan lastes ned her:    http://www.cobuilder.com/coBuilderDocuments/getfile?&dokid=:119537&code=JTJGMTg5OTAyJTJGc3RvcmVibCVDMyVBNSUyMDIwMTEucGRm&ext=.pdf




Prosjekterer en motorinstallasjon ( Frekvensomformer )

 

Har skal jeg steg for steg utføre en planlegging av tilførsel m.m for en frekvensomformer og motor.

 


Opplysninger for eksemplet er:

  • Ik3pmax: 6kA
  • Ik2pmin: 0.5kA
  • Det er et IT nett 230V
  • Frekvensomformer: Altivar 312
  • Motor: Se bilde (merkeskilt)
  • I NEK 400 så er det ingen spesifikke krav til kabel og vern, derfor bruker vi regelverket som gjelder for en vanlig el.installasjon med tanke på beskyttelse mot overbelastning, berøringsspenning, kortslutning, spenningsfall osv.

 

Finner fram motorhåndbok fra møeller.

Belastningsstrømmer beregner jeg ved hjelp av opplynsningene fra merkeskiltet.

  • Ib = P / U x √3 x cosp = 5.5kW / 230V x √3 x 0.84 = 16.43A  (beregnet Ib er mindre enn merkestrømmen på motoren derfor dimensjonerer vi etter merkestrøm) Du kan se ved regnestykke √3 * 16.43A *230V*0.84 = 5.5kW
  • I møellers tabeller finner jeg kabel som har strømføringsevne større enn 20A. Med fordel kan jeg legge på ett tverrsnitt for å ta høyde for at det ikke blir så mye spenningsfall. Ved korte kabelstrekk så er ikke dette nødvendig.
  • Ib < In < Iz = 20A < 32A < 32A    Ok!
  • Kontrollere at vernet bryter Ik2pmin>I5 = 500A> 320A   Ok!
  • Tåler kabelen en eventuell overbelastning? I2 < Iz = 46.4A < 62A   Ok!

 

Hva skal med på fagprøve?

Hva du skal huske på i din planleggingsdel og som er viktig og huske på er vel noe de fleste stiller seg når det er tid for fagprøve.

Her skal jeg komme med en del gode tipd og forslag til hva du må huske på i forbindelse med fagprøven. Det er i hovedsak for elektriker lærlinger dette er tiltengt men jeg tror dette også kan være til nytte for andre faggrupper også.

 

Fagprøven består av 3 deler.

  1. Planlegging
  • Her er det viktig og bruke tiden godt slik at du ikke må rette opp eventuelle feilvurderinger på den praktiske delen.Lage framtidsplan
  • Hva får jeg? Iht. læreplan og kunskapsløfte skal du prøves i Date og tele ( det vil si at du får en brannalarm, innbrudsalarm eller en kombialarm) Elinstallasjon.Her skal du koordinere kabel og vern, spikre kabel og trekke rør. En liten men komplett Elinstallasjon kan du si. Så er det Automasjon, her vil du få en motor oppgave og da får du enten Stjerne/trekant styring, frekvensomformer/mykstarter eller en Dreievender. Får du en enkel start og stopp så er du heldig.
  • Alarm: Her må du huske på å vise til FG regelverk og for en innbruddsalarm så huske på å fylle ut bilag 8A eller 1. Vis plassering av utstyret på installasjonstegning og utfør enlinjeskjema. Også lage koblingskjema av sentral, detektor og sirene. Utfør en egen matrialliste med el.nummer for ordens skyld.
  • Elinstallasjonen: Enlnjeskjema av fordelingen, installasjonstegning og plassering av sak m.m. Enlingeskjema og eventuelle beregninger for Vk. Koordinere kabel og vern, husk å henvise til forskreiften og NEK 400. Bestille riktig festematriell og riktig kabel. PFXP på inntak, minst 10mm2 om det er TN. RKK med niter for målesløyfe. Bestille kursfortegnelse mappe og merkeplater som viser systemspenning for fordeling og evt underfordeling. Alt utstyr skal merkes i fordelingen. Ordne med enlinjeskjema av jordingssystem. Kjøp en egen jordingskinne slik at du kan vise tenkte koblinger til ventilasjon, vannrør osv. Ved plassering av koblingsbok, husk å ikke plassere den inne ved et hjørne. Ved føring av kabler husk og ta hensyn til om de er nærme svakstrømsanlegget. Fylle ut risikovurdering for bedrift og rapport som kunde skal ha. Lag deg ei mappe som du har for planleggingen og en mappe for “kunden” slik at fagprøvenemda ser at du har forstått hva kunden skal ha av dokumentasjon osv. Ved føring av rør så husk og utføre forlegningen på en slik måte at det ikke blir noen vannlås. Ved gjennomføring av rør i ett armatur så husk nødvendig fest for røret. Om du går fra en åpen til en skjult installasjon så spikre du en PR kabel på den åpne delen og fører kabelen i rør i den skjulte delen. Huks og ikke blande skjult forlegning og åpen forlegning. Ved bestilling av klammer så bestill gjerne fra LETTI da de veiviser som viser hvilke klammer som skal til hvilken kabel.
  • Motor: Husk rekkeklemmetabell og merk disse med nummer. Bruk endehylser på interne koblinger og bruk krympetang.. Husk kursfortegnelse i fordelingen og merk utsiden på fordelingen med AA eller noe. Merk også kontaktorene og vernene med -F, -K og lignende. Frekvensomformer plasseres inne i skap og husk skjermet flettet kabel. Du må også ha flettet jording når du jorder skapdøren. Bruk sadler for å jorde skjermen til skap eller EMC plate for frekvensomformeren. Vise beregninger for kabel og vern. Lage koblingskjema og lignende.
  • Fordelingen skal merkes med systemspenning. Så for ett TN-C-S system så merkes hovedfordelingen med ett rødt skilt med skriften TN-C-S 400V/230V Ved en underfordeling så vil merkingengen være ett rødt skilt med skriften TN-S 400V/230V eller lignende. For IT så merkes både hoved og underfordeling med et blått skilt med skriften IT-230V.
  • Kontrolere at fordelingen allerede har CE merking og bruksanvisning for bruk av jordfeilbryter. Om du ikke vet å skaffe nødvendige merkingen så er det jo eventuelt en løsning å dra på butikken og kjøpe noe som vist på bildet under. Ved bruk av denne merkemaskinen så vil du kunne få merket det aller meste.
  • Tips til festematriell for Cat5 kabel ( på vegg ) TC festeklips for rund kabel 3-5mm Hvit eller TC festeklips for rund kabel 4-6mm Hvit med stålstift

Jeg har selv denne her og den er enkel å bruke og den er i grunnen perfekt i bruk for merking av kabel og utstyr i fordeling.

 

 

  1. Praktiske del: Vis at du tar hensyn til orden og sikkerhet. Hold det ryddig rundt deg og bruk vernebriller. Prøv og følge framdriftsplanen nøye. Ved eventuelle avik fra planleggingen så skriv dette på ett eget avvikskjema. Utfør eventuelle deler av sluttkontrollen ettervært som du blir ferdig. Ha en svartsekk nær deg og kast avlapp og lignende der ettervært som du går videre med jobben. Ha merking som viser at arbeid på går om det er en sikkerhetsbryter som er låst eller lignende. Ved måling av Isolasjonsresistansen så beskytt deg med 2 barrierer, også når du måler fasefølgen og Ik3pmax. Faserotasjonen må jo måles før du tester motoren. Fyll ut sluttkontroll.
  2. Muntlig del/ egenvurdering: Her vil nemda skjekke dine ferdigheter men det som tilegnes størst vekt er jo det som omhandler HMS. Jording bør du kunne en del om, som eks utgjevningsforbindelser osv, krav til utkobling og max berøringsspenning. Du blir spurt som TN og IT system. Bedriftens internkontroll og hva er meningen med den.
  3. Trolig spørr dem om forskjellig jordsystem, jordfeilstrøm for TN og IT. Jordfeilstrømmer for IT er mellom 2mA og 20A. For TN kan det være flere hundre da en jordfeil i realiteten er en 1polt kortslutning: IKPE1p. Det er krav om jordfeilautomat på alle kurser i en bolig også for TN. Dette er på grunn av at man skal sikre utkobling innen kravet om utkoblingstid iht NEK 400:2010. Viktig og nevne i denne sammenhengen er at når det er nødvendig og forsikre seg om kontinuerlig tilførsel for drift av utstyr på eksempel et sykehus så er ikke et TN system tillatt og der skal man kun bruke IT. Grunnen til dette er at kursen kan levere spenning til nødvendig utstyr lell om det er en jordfeil på den aktuelle kursen ” Jordfeil nr 1″ men det skal være beskrevet i internkontrollen om hvordan en jordfeil detekteres og hvordan dette skal utbedres m.m. En jordfeil NR. 2 er en 2 polt kortslutning via jordlederen og da skal automaten bryte.
  4. For industrianlegg og anlegg som er adskilt fra det almenne nettet ved bruk av en skilletrafo så kan også disse drive utstyr uten krav om utkobling ved første jordfeil. Det skal indikeres ved et hørbart og/eller et synlig signal når jordfeil nr.1 inntreffer. Man kan også installere utstyr som sørger for automatisk innkobling ved en eventuell utkobling via en sikring. Men det er begrenset for hvor mange ganger denne vil slå anlegge på automatisk. Det skal framgå av internkontrollen hvilke rutiner man skal ha ved en jordfeil og hva som skal gjøres.
  5. Å beskrive to pungts metoden og tre pungtsmetoden. Plassere ytterste jordspyd for eurotesteren på 5 x diagonalen på bolig eller 5 x lengden av jordspyd, målespyd 2 settes på rett linje med det ytterste spyde men 62% av lengden på det ytterste spyd. Husk ved TN at du måler at N leder ikke har brudd i seg og ikke fører strøm. Dette gjør du med spenning på. Mål mellom fase og blå leder, måler du null Volt har du verifisert at N.leder ikke fører strøm. Mål samtidlig fase leder for å se at det er 230V mellom fase og jord slik at du vet at det er strøm til det pungtet du måler. Naturlig nok må dette være lengst ute på kuren.

 

Dette er kort fortalt noe av det du “kan” få på fagprøven.

Lykke til!

Beregne vern og kabel for en varmtvannbereder

Du skal få installert en VVT på 2200W

Du har gamle skrusikringer og ønsker nye automatsikringer med innebygd jordfeilbryter (Iht. NEK 400:2010)

   Hvilken kabel skal jeg velge som tilførsel? ( Hvit strek på bilde )

 

Beregner hva minste strømføringsevne for kabel kan være og hva minste tilatte merkestrøm for vernet.

Kabel skal korrigeres etter tempratur forskjellig fra 30 grader men er det under 30 grader så er ikke dette nødvendig.

Kabelen skal også korrigeres om det er flere kabler som ligger tett sammen med denne.(kg)

Omgivelsetemp ( kt) er ca.25 grader i en bolig og vi trenger da ikke og korrigere.Faktor settes til 1.06              Side 388 og 389 (tabell hos elko)

Kabelen skal ligge alene og ingen beregninger for redusert strømføringsevne er ikke nødvendig. Faktor settes til 1

Ib = 2200W / 230V = 9.56A

Velger en jordfeilautomat med merkestrøm 13A ( mulighet for utvidelse) B karakteristikk for ohmsk last: In = 2 x 13A / B / 30mA

Beregner minste akseptable strømføringsevne for kabelen: In / kt X kg = 13A / 1.06 x 1 = 13A

Et vern kan overbelastes med så mye som 1.45 x In og derfor må kabelen koordineres etter dette når kabelen er lik eller mindre enn 4mm2 = 13X1.45 = 18.85A (velger kabel med strømføringsevne lik eller større enn overbelastningsstrøm)

Bruker tabell som jeg finner hos elko ( http://www.elko.no/elko2_nor/frontend/files/ELKO_Hovedkatalog_2011_web.pdf) side 382

Kabelen legges i rør i vegg og derfor finner jeg aktuell strømføringsevne i kolone under A1 = 19.5A dette er PN 2 x 2.5mm2

For aktuell kurs kjøper jeg ferdigtrukket rør (Prefix 16mm 2x 2.5mm2 m/jord)

Bruker koblingsbok 76 fra elko med strekkavlaster for tilkobling av bevegelig ledning fra VVT Strekkavlaster L545 76/78 dette er for at VVT lik eller større enn 2000W SKAL ha fast tilkobling.

Man velger en koblingsbok som har kapsling som håndterer det miljøet VVT står i. Men for denne tanken er det ingen omgivelser som er forskjellig i fra tør normalt miljø.

Er tanken under vask og lignende kan man med fordel og for sikkerhetens skyld velge en koblingsboks med IP 44 eller lignende. Koblingsboks 78 IP44 er ett godt valg

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top