Symboler for installasjonstegning
Om isolasjonsmåling ( Megging )
Ved en sluttkontroll på en lavspenningsanlegg skal man måle at isolasjonen mellom strømførende ledere og PE leder og utsatte ledende deler ved bruk av en isolasjonsresistans måler/ megger med en målespenning på 500V. Høyeste måleresultat er 1Mohm. For lav volt så utfører man en måling med en målespenning på 250V. På eksempel en trafo så måler man at sekundersiden er elektrisk adskilt fra primærsiden. Da måler du mellom fasene på primærsiden og sekundærsiden. Minste tillatte målerverdi er da 0.5Mohm
For å beskytte utstyr på eksempelvis en varmekabel kurs så kan man måle med en målespenning på 250V for at utstyret ikke skal bli ødelagt. Måleresultatet skal uansett være minst 1Mohm.
Man må ta ut patronene fra overspenningsvernet da det kan havarere ved en testspenning på 500V. Det er jo meningen at det skal føre større spenninger til jord så det kan jo si seg selv, men det er lett å glemme. Er det overspenningsvern i en stikkontakt så er det ikke nødvendig og demontere denne da finvernene er dimensjonert for høyere spenninger en mellomvernet i fordelingen. Det er jo under forutsetning om at prøvespenningen er på maks 500V.
Plassering av samleskinne
Dette er for å unngå varmgang og krypstrøm som kommer på grunn av kondens og støvansamling.
Logiskt å tenke er det jo at ved å montere skinnene under sikringene så er det naturlig at støv vil kunne samle seg der. Det er ingen spesifikke krav om dette så vidt jeg vet men man skal følge produsentens anvisning. I montørhåndboka fra Schneider så står det at de anbefaler dette. Det er få grunner som taler mot dette og derfor er det fornuftig og gjøre det til en vane og montere samleskinnene på toppen av vernene. Som montør så bør man gjøre det man kan for å hæve standarden og kvaliteten ved en installasjon.
Eksempel på føringsvei fra innsiden til ut.
Lampe og koblinger i tak
Iht. NEK 400:2010 skal det være enten fast tilkobling for lamper og armatur eller så skal det være uttak beregnet for dette. DCL eller vanlig stikk er det et krav om at det skal plasseres for å gi tilkobling for lamper. Det skal plasseres et nødvendig antall uttak.
Bruk av sukkerbiter er ikke lenger lovlig og blir sett på som tilkoblinger utført i strid mot forskriften.
Brukes NEK 400 ved planlegging og utførelse så vil denne samlet sett tilfredstille kravene i forskriften ( FEL )
For festing av armaturer og lamper så stilles det krav til at armaturet skal festes etter produsentens anvisninger og på en sikker måte, NEK 400:2010 § 529 har noen veiledninger angående dette.
Figur1.
Her ser vi at tilkoblingen skjer ved bruk av stikk og ved bruk av “krok” for å få et godt feste når taket består av gipsplater.
Fordelen ved bruk av DCL er at da bruker man også støpsel som er beregnet for denne og derfor vil det ikke romme noen tvil om hva uttaket er beregnet for.
Figur 2.
Dette er vel den vanligste måten og tilføre spenning på. Det vi må huske på er at det er ikke lov til å bruke sukkerbit og vi bruker wago og lignende for tilkobling.
Ved tilkoblinger i tak så må vi ta hensyn for varmeutvikling og lignende. Men på bilde og utførelser som gjøres på denne måten utgjør skjeldent noen fare med tanke på varmgang.
Fordelen ved å bruke DCL er at kunden kan skifte dette selv.
Fast tilkobling av lamper, stikkontakt eller DCL
Belysningsutstyr som ikke er forsynt med ELV skal i henhold til installasjons-forskriftene enten være:
- Fast tilkoblet eller
- Tilkoblingspunktet i den faste installasjonen skal være utstyrt med
- Stikkontakt i samsvar med NEK 502 eller
- En DCL i samsvar med NEK EN 61995-1 eller NEK EN 61995-2
Hva er DCL en erstatning for?
Oppdatert installasjonsnorm (NEK 400:2010) krever blant annet økt sikkerhet ved tilkobling av fastmonterte lamper, og den velkjente ?sukkerbiten? er ikke lenger i henhold til normen brukt som avslutning i nye installasjoner. I forbindelse med ny europanorm for DCL har man i Sverige en 10 års overgangsordning for innføring av ny EN61995.
Vær oppmerksom på at dette svenske uttaket ikke lenger vil være i samsvar med de nye europeiske og norske normene, og derfor ikke er et normert alternativ for installasjon av fastmontert belysning i Norge (jfr. NEK 400:2010).
Lær deg matematikk ( Forkurs for ingeniør utdanning ) fimsnutt
Denne videosnutten er kun ment som et eksempel og for at jeg vil vise deg hvor du kan finne flere slike hjelpemidler 🙂
Linken til nettstedet med hundrevis av lignende videøer er: http://udl.no/video/brokregning-1-hva-er-en-brok-124.php
Beregne avstand mellom armaturer og lignende
Dette eksemplet dreier seg om å beregned den avstanden du skal ha i mellom armaturene i taket. Opplysningene du må skaffe til veie og som selfølgelig ikke er noe problem ved en jobb der man skal plassere flere armaturer på rekke med hverandre.
- Bestemmer avstanden fra vegg på begge sider = 50 cm x 2
- Lengden på armaturene = 120 cm x 3
- Avstanden fra vegg til vegg = 600 cm
Når vi så har disse opplysningene så kan vi utføre en beregning som fortelle oss hvor stor avstand det skal være i mellom armaturene slik at de blir gjevnt fordelt i sin rekke og at avstanden på begge sider blir 50 cm.
Beregner avstand i mellom armatur: ( 50 x 2 ) + ( 120 x 3 ) = 460 cm L= Lrom – Ltak = 600 cm – 460 cm = 140 For at vi skal få den virkelige lengden i mellom så må vi dividere den totale lengden på antall mellomform det er i mellom armaturene = 140 cm / 2 = 70 cm
- Monterer armaturene 70 cm fra hverandre og 50 cm fra vegg
Eksemplel 2
For dette eksemplet har vi bestemt at vi ønsker at armaturene skal være 100 cm fra hverandre. For å få denne avstanden så må vi også vite hvilken avstand den første armaturen skal monteres fra veggen på.
- Vi gjør som det første eksemplet, vi finner lengde for armatur.
- Rommet er på 1500 cm
- X er avstanden fra veggen
- Avstand i tak =( cm armatur x 4) + ( mellomrom x 3 ) = 780 cm + 300 cm = 1080 cm
- Avstand fra vegg begge sider =( Lrom – Ltak) / 2 = (1500 cm – 1080 cm) / 2 = 210 cm
- Man starter med å montere det første armaturet 210 cm fra vegg. Det siste armaturet skal da automatisk være 210 cm fra veggen om alle alle armaturene er montert iht. bilde.
Eksemple 3
Dette eksemplet er som det første eksemplet men det er litt flere armaturer slik at det skal være mest mulig realistiskt.
Som tidligere finner vi nødvendige mål
- Vi vil at armaturene skal være 100 cm fra veggen
- Armaturene er 120 cm lange
- Lengde fra vegg til vegg er 1500 cm
- Antall mellomrom = 3
- Lengde tak totalt = ( vegg x 2 ) + ( armatur x 3 ) = 200 cm + 480 cm = 680 cm
- Lengde for mellomrommene = ( Lengde rom – Ltak tot ) / 3 = ( 1500 cm – 680 cm ) / 3 = 273.33 cm
- Mellomrommene i mellom armaturene skal være 273.33 cm
Eksempel 4
I dette eksemplet har vi kun verdier for armatur og lengde mellom vegg til vegg. Her skal vi beregne avstanden i mellom alle mellomrom da dem skal være like lange. Som opplysning så plasserer man ikke armatur nærmere enn 50 cm fra vegg derfor kan man jo gå ut i fra det ved enkelte prosjekteringer. Her så utfører jeg beregninger uten andre verdier nær som armatur og vegg til vegg.
- Måler lengden på armaturen: 120 cm
- Lengde fra vegg til vegg: 1500 cm
- Det totale antallet av mellomrom: 5
- Totale lengde for armatur: 4 x 120 cm = 480 cm
- Lengde for alle mellomrom: ( L rom – L armatur ) / antall mellomrom = ( 1500 cm – 480 cm ) / 5 = 1020 cm / 5 = 204 cm
Disse regnestykkene kan brukes på mange forskjellige prosjekter. Brukes om du vil ha helt perfekte avstander i mellom klammene når du spikrer kabel.
Captein Safety ( cartoon film snutt )
Lage et kretskort
|
FRAMGANGSMÅTE FOR FRAMSTILLING AV KORTET.
|
||||||||||
|
1 |
|
2 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Når du skal montere komponentene lager du et kort av en printplate. Denne platen er laget av glassfiber.
|
|
Slike plater er belagt med et lag av kobber på den ene siden. Kobbersiden regnes som kortets bakside.
|
||||||||
|
3 |
|
4 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Du skjærer ut et stykke av glassfiberplaten som er passe stort, slik at du får plass til de komponentene som du skal montere. Tenk over hvordan komponentene bør monteres slik at koblingen din blir symmetrisk og pen.
Komponentene skal monteres på den siden hvor du ser glassfiberet.
|
|
På den kobberbelagte siden markerer du de punktene hvor komponentene skal loddes fast.
Punktene markeres med en sort spritbasetusj (permanent). Pass på at det blir et åpent rom mellom punktene, slik at disse ikke går sammen.
Pass også på at punktene blir fulle av tusj.
|
||||||||
|
5 |
|
6 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Du skal nå trekke opp linjer mellom disse punktene der hvor du ser at strømmen skal gå mellom komponentene. Disse linjene tegner du med den samme tusjen som du benyttet i pkt. 4
Linjene skal være smalere enn selve punktet. Pass på at også disse blir fullstendig dekket av permanent tusj.
|
|
Du må nå lage et syrebad som er sterkt nok til å kunne etse vekk det kobberet som ikke er dekket av den permanente tusjen.
Syrebadet kan du blande sammen ved å benytte NATRIUMPERSULFAT og VANN.
Blandingsforhold: 1 del pulver blandes med 5 deler vann. |
||||||||
|
7 |
|
8 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
|
Når syren er ferdig blandet, legger du kortet oppi denne med kobbersiden opp. Kobberet vil nå gradvis bli radert bort, men det kobberet som er dekket av tusjen vil bli tilbake. Du kan se når kobberet er borte, og bare tusjen står igjen. Da er kortet ferdig etset.
|
|
Når kobberbelegget er etset bort, ser du at bare tusjtegningen står tilbake på glassfiberet.
Skyll kortet godt i rennende vann. Når dette er renset, kan du pusse det forsiktig med stålull. (uten såpe) |
||||||||
|
9 |
|
10 |
||||||||
|
|
|
|
||||||||
Lodde øvelse
|
LODDEØVELSE Nr 1
|
||
|
1 |
|
2 |
|
|
|
|
|
Du får en ramme fra læreren din. På denne rammen skal du tvinne opp noen meter med kobbertråd.
|
|
Kobbertråden skal tvinnes slik at den danner et nettingmønster på hver side av rammen. Du skal nå bruke loddebolten for å lage en netting ut avdette mønsteret.
|
|
3 |
|
4 |
|
|
|
|
|
Tråden må surres stramt rundt rammen. Fest den med en krampe i hjørnet på rammen før du begynner å surre. Du må også benytte en slik krampe når du er ferdig med surringen.
|
|
Varm opp loddepunktet og loddebolten, samtidig som du presser tinnet mot spissen av bolten. Bolten er varm nok når tinnet begynner å smelte. |
|
5 |
|
6 |
|
|
|
|
|
Bolten skal nå varme opp loddepunktet. Flytt tinnet til oversiden. Punktet er varmet opp når tinnet begynner å smelte inn mellom trådene.
|
|
Du skal nå sørge for at den øverste tråden får tilført litt varme og tinn. |
|
7 |
|
8 |
|
|
|
Når loddingen er ferdig skal forbindelsen se slik ut.
|
|
Avslutningsvis varmer du opp loddepunktet nedenfra for at tinnet skal feste seg i den nederste tråden. |
|
Når du lodder gjelder det å finne balansepunktet mellom for mye tinn, og for lite tinn, og balansepunktet mellom for mye varme eller for lite varme. |
