Vi greier ikke utdanne nok fagarbeidere til å dekke behovet i arbeidslivet. Én grunn er at yrkesfagene ikke har den respekten de fortjener, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
VG har satt søkelyset på det vanskelige og store valget våre 15-åringer tar når de velger studieretning på videregående skole. Skal de velge yrkesfag eller studiespesialiserende? Det er et valg som har stor innflytelse på deres voksne liv.
De som tar studiespesialiserende på videregående, det som før ble kalt allmennfag, får en opplæring. Ungdommer som tar fagbrev, får en utdanning. Dette er kompetanse som i høyeste grad er etterspurt i arbeidslivet. Situasjonen er at vi per i dag ikke greier å utdanne nok til å dekke etterspørselen i årene fram mot 2030. Når annenhver bedrift ifølge NHO rapporterer at de har problemer med å rekruttere folk, er det noe som bør bekymre oss alle. For det har vi ikke råd til i Norge.
Over halvparten av ungdommene velger allerede i dag en yrkesfaglig studieretning. Det gir oss et veldig godt utgangspunkt. Så vet vi at altfor mange faller fra. Det er et stort problem, men det har også bidratt til å overskygge diskusjonen om den faktiske yrkesfagutdanningen. Sier du ordet ?yrkesfag?, vil de første assosiasjonene for mange være høyt frafall, elever som sliter og mangel på læreplasser. Norge, som kan takke dyktige fagarbeidere blant annet for at vi har fått opp oljen og gassen, greid å utnytte fossekraften og gi verdig stell og omsorg til våre eldre, lar utfordringene overskygge det positive. Å få ned frafallet er avgjørende, men vi må ikke redusere enhver debatt om yrkesfagene til en debatt om frafall.
Vi kan diskutere til vi blir blå hvorvidt Gudmund Hernes store Reform ?94 var bra for yrkesfagene ? jeg mener den gikk alt for langt, og at svaret er nei ? men vi kan ikke putte tannpasta tilbake på tuben. Spørsmålet er hva vi skal gjøre nå, og her har Regjeringen en klar retning.
For å få enda flere dyktige fagarbeidere må vi samarbeide tettere med arbeidslivet. Vi har nettopp startet et arbeid for å se på hvordan vi kan sikre at fagutdanningene er tilpasset arbeidslivets behov i fremtiden. Noen av dagens lærefag er ikke særlig etterspurt og vil trolig forsvinne. For andre lærefag kan det være aktuelt med en kortere eller lengre opplæringsperioder. I tillegg forandrer samfunnets og arbeidslivets behov seg hele tiden, og det gjør at det trengs helt nye lærefag i noen bransjer.
Vi vil at elever skal møte arbeidslivet og yrkene de utdanner seg til, tidligere og oftere enn de gjør i dagens hovedmodell. Vi vil yrkesrette fellesfagene. Skal du bli bilmekaniker, skal det du lærer i samfunnsfagtimen være knyttet opp til det. Det skal være tydelig hvorfor engelsken du lærere er en del av fagutdannelsen.
Vi ønsker at elever som trolig vil slite med å kunne gjennomføre en ordinær fagutdannelse, skal ha en tredje vei. En slik praksisbrevordning skal være et alternativ som er mer praktisk rettet og ha færre mål knyttet til læreplanen.
Samtidig må det ikke være slik at vi skal senke kravene til fagutdanningen. For selv om det er et problem at mange sliter fordi de går ut av grunnskolen uten å ha lært det de trenger og mange derfor faller fra, er ikke løsningen å senke kravene til fagutdanningene. Hvis vi gjør det, vil frafallet trolig synke, men lavere kvalitet vil senke statusen til fagutdanningen og gi oss dårligere fagarbeidere. For en fagutdanning som holder høy kvalitet er viktig og helt nødvendig for at vi skal bygge fremtidens Norge.
Blant en del av oss som har studert på universitetet blir det å velge yrkesfag nok sett på som et andrevalg. Det til tross for at arbeidsledigheten blant de som går ut med fagbrev er svært lav og lønnen ofte god. Likevel mener noen at yrkesfag ikke er godt nok. Det er selvfølgelig feil. Vi må bli flinkere til å vise frem alt som er bra. Hvor mange vet at vi har et landslag i yrkesfag, med noen av verdens beste utøvere? Norske fagarbeidere er både gårsdagens, dagens og morgendagens helter.
Bra skrevet. 🙂