Bruk av wago og en liten demo
Komfyrvakt
Komfyrvakt
NEK 400:2010-8, 823.421.01
krever et utstyr som føler på temperaturer over komfyr/platetopp som sørger for utkobling av strømtilførselen til komfyren/platetoppen dersom det oppstår fare for overoppheting/brann. Det er ment at dette skal være en varig løsning i installasjon og dermed vil ikke flyttbare enheter (komfyrvakter) tilfredsstille intensjonen i normen. Det er ikke krav til at frakoblingen skal skje i sikringsskapet, men et sted i den faste installasjonen. Dermed kan frakoblingsutstyret eksempelvis plasseres i en boks i nærheten av komfyren/platetoppen.
Imidlertid er dette et krav som gjelder i nye boliger. Det innebærer at det fortsatt er mulig å montere ?flyttbare? komfyrvakter i eksisterende boliger, også ved rehabilitering, etter NEK 400 2006
Micro Matic lanserer nå komfyrvakt KV40 som er en sikkerhetsautomatikk som hjelper deg å unngå branntilløp. Ved hjelp av en sensor overvåker den elektriske platetopper på komfyrer og reduserer dermed faren for overoppheting.
Komfyrvakt, som består av en sensor og en koblingsboks, er enkel å bruke og har ingen innstillinger eller brytere. Sensorens fabrikkinnstilling er følsom, og ved bruk vil sensoren selv justere seg inn til optimalt følsomhetsnivå tilpasset brukeren. Sensoren er beregnet for fast montering rett på veggen, på veggboks eller i viften slik at sensoren kan overvåke platetoppen. Releboksen skrus rett i veggen ved teknisk stikkontakt.
Hvordan du energi merke din bolig
For utleie leiligheter og boliger som er 50m2 eller større skal energimerkes. Eksisterende boliger kan man som eier registrere selv eller man kan leie inn “ekspert” hjelp for å gjøre dette.
Du som eier av bolig som er bygd og ferdigstilt før 1.1.2010 kan selv bestemme hvem som skal energimerke boligen din.
Disse registreringene er relativt lette men har du utført en del rehabiliteringer som gjør at din bolig bruker mindre energi så kan det være lurt å bruke en som har noe mere innsikt i hva vær enkelt ting utgjør i forskjell når det kommer til forbruk av energi.
Bare ved å isolere en gammel bolig på nytt vil utgjøre en merkbar forskjell.
Har du kjente eller vet du om noen som har innsikt i energiforbruk av en bolig kan det være en fordel at du bruker dem, da en bolig med høyere energimerking er mere populær ifb med salg og utleie enn boliger med lav energimerking.
En elektriker vil kunne være til god hjelp her men jeg vil også tro at en snekker vil kunne være til god hjelp, da isolering og valg av vindustyper er av stor betydning.
Du gir den som skal energimerke boligen din de nødvendige PIN koder og andre opplysninger, så vil det lett la seg bli gjort.
Se mere her: http://www.energimerking.no/no/Energimerking-Bygg/Energimerking-av-bolig/Kan-andre-energimerke-boligen-min/
For alle nye boliger skal energi merkingen utføres av “ekspert” ( Boliger ferdigstilt etter 2010 )
Ekspert menes de som er:
Takstmenn, rådgivende ingeniører og andre som dekker de kompetansekravene som er stilt. Kompetansekravene til ekspertene er definert i forskriften.
Det er enkelt å energimerke.
Velger du enkel registrering blir du kun bedt om opplysninger som er helt nødvendige for å lage en attest, som type bygning, byggeår, bruksareal og oppvarmingsmåte. Energikarakteren og oppvarmingskarakteren beregnes på dette grunnlaget. Har du litt mer kunnskap om hva som er gjort av endringer i boligen, kan du velge detaljert registrering for en mer nøyaktig energiattest. Her kan du for eksempel angi nye vinduer hvis disse er byttet, om isolasjonen er bedre enn typisk for det aktuelle byggeåret osv.
Skjema kan du laste ned her: http://www.energimerking.no/Global/Skjema/Energimerkingsskjema_publisert.pdf
I denne video snutten ser du hvordan du som boligeier kan energimerke
Jorde et sluk. Monteringsanvisning
elektrisk installasjon
elektrisk installasjon
distribusjonssystem for elektrisk strøm i bygninger med høyeste spenning på 400 V. For høyere spenninger bruker man begrepet elektrisk anlegg. Distribusjonssystemet består av et system for inntak fra luft- eller jordkabel, samt et internt distribusjonsnett der sikringsskapet er sentralen. For å ivareta sikkerheten er elektriske installasjoner regulert med ulike forskrifter.
Inntaket
Hvordan inntaket skal utføres vil i noen grad avhenge av hvilket nettsystem energiverket har, og om det er luft- eller jordkabel frem til boligen. Forskriftene sier at inntaket skal dimensjoneres ut fra abonnentens effektbehov med et rimelig tillegg for utvidelse. Dette vil i alminnelighet tilsi et trefaset inntak.
Inntak fra luftlinje
Inntak fra luftlinje skjer normalt ved en trefaset isolert kabel fra stolpen til husveggen i minst 4 m høyde over bakken. Unntaksvis, der det ikke forekommer kjøring, kan høyden reduseres til 2,5 m. Gjennomføringen i veggen (inntakstrakten) skal munne ut i inntaksboksen, der kortslutningsvernet er plassert. Vernet kan være en flerpolet automatsikring. Patronsikringer (smeltesikringer), som ble mye brukt tidligere, er ikke å anbefale da de kan medføre brannfare. Fra inntaksboksen blir det lagt uskjermet eller skjermet kabel – eventuelt PN-ledninger i rør – frem til sikringsskapet, der overbelastningsvernet (også kalt hovedsikringen) er plassert. Overspenningsvern er et forskriftskrav på alle nye anlegg etter 2010 uansett type inntak og nettsystem.
Inntak fra kabelnett
Inntak fra kabelnett skjer normalt ved en trefaset uskjermet kabel (4-leder dersom tilførselen er TN-system) fra energiverkets kabelskap til inntaksboks utenfor eller inne i kjeller, evt. helt frem til sikringsskap. Gjelder det forsyning fra TN-system skal kabelens PEN- eller PE-leder (jordleder) alltid koples til installasjonenes jordingssystem så nær jordelektroden som mulig. Kabler i jorden skal normalt ligge i en dybde av minst 0,5 m i trafikkerte områder. Sikringene i energiverkets skap fungerer vanligvis som kortslutningsvern, slik at overbelastningsvernet plasseres i inntaksboksen, eller i sikringsskapet dersom kabelen går direkte dit. Overbelastningsvernet kan være en flerpolet automatsikring. Den må dimensjoneres etter forskriftenes bestemmelser om bl.a. selektivitet og ut fra abonnentens effektbehov.
Interndistribusjon
Systemet skal sikre behovene for elektrisk oppvarming, belysning, husholdningsapparater og alle svakstrømsinstallasjonene et moderne hjem krever.
Sikringsskap
Sikringsskapet vil normalt inneholde overbelastningsvern, overspenningsvern og jordfeilbryter som sikrer utkopling ved første jordfeil (gjelder også for nye IT-anlegg). Kilowattimemåler, kurssikringer, fortrinnsvis automatsikringer med topolet bryting. Eventuell ringetransformator bør plasseres utenfor sikringsskapet for ikke å blande sterkstrøms- og svakstrømsledninger. Sikringsskapet bør være stort nok for eventuelle fremtidige utvidelser.
For å oppnå en akseptabel standard bør de ulike tekniske hjelpemidlene som komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmtvannstank o.l., ha egne kurser. Resten av anlegget fordeles på et tilstrekkelig antall kurser, hver med noe reservekapasitet. Det bør også legges opp til noen reservekurser. Vanligvis brukes kvikke sikringer (L-karakteristikk), men trege sikringer (G-karakteristikk) bør vurderes på kurser som forsyner apparater med motordrift; kompressorer, sveiseapparater o.l.
Installasjonen
Installasjonen i en bolig skal dekke de ulike behovene som oppstår gjennom et livsløp, dvs. at de ulike rom må ha en installasjon for flerbruksbehov. Dette vil spesielt gjelde antall og plassering av brytere, vendere, stikkontakter m.m., samt tilstrekkelig utbygde svakstrømsinstallasjoner. Ved alle antenneuttak bør det minst monteres 2 doble stikkontakter for el. Norsk standard foreskriver at brytere og uttak plasseres 1 m over gulv slik at de enkelt kan betjenes også av bevegelseshemmede. Normalt velges skjult installasjon i alle rom såfremt det er mulig.
Jordingen
Jordingen må være utført som foreskrevet for det aktuelle nettsystem for at sikkerheten som forskriften forutsetter skal gjelde. Alle utsatte deler av apparater og utstyr som kan berøres skal være jordet. Dette gjelder imidlertid ikke utstyr som er dobbeltisolert. Begrunnelsen for at stikkontakter skal ha jord er bl.a. at isolasjonsfeil i ujordede apparater vil kunne gi livsfarlige berøringsspenninger mellom utsatte deler og andre deler som har forbindelse til jord. Vurder også behovet for utjevningsforbindelser.
Hvor godt jordingen og overspenningsvernet vil virke, avhenger av hvor god jordelektroden er. En god jordelektrode kan være en 25 mm2 kopperwire lagt i bunnen av dreneringsgrøften rundt huset, eventuelt jordspyd dersom det er ført ned i godt ledende jordsmonn.
Svakstrømsinstallasjoner
Svakstrømsinstallasjoner omfatter normalt ringeanlegg, telefon-, alarm- og antenneanlegg. Med alarmanlegg menes både brann-, vann- og innbruddsalarm. Alarmer som er nettdrevne, er mer driftssikre enn batteridrevne. Antenneanlegg omfatter antenneuttak for TV og radio, rør for inntak av kabel-TV og rør til å trekke høyttalerledninger i.
Lover og myndigheter
Boliginstallasjon må utføres forskriftsmessig og med godkjent utstyr. Tidligere hadde vi stort sett særnorske regelstyrte forskrifter. I dag er Norge tilknyttet CENELECs normkomité, og CENELEC-normer er gjeldende. Ofte gjelder IECs normer som grunnlag for CENELEC-normene.
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, (forkortet FEL), er basert på IEC-normer som også gjelder i Norge (NEK 400). Forskriftene stiller krav til beskyttelse ved normal og fornuftig drift og bruk. De gir ofte valget mellom ulike beskyttelsesmetoder og det er opp til utførende fagperson å velge fremgangsmåte.
Forskriftene har et høyt teknisk nivå, og det er et komplisert arbeid å velge egnet installasjonsmetode, riktig utstyr og riktig beskyttelsesmetode. Sikkerheten er også avhengig av at installasjonen er fagmessig og riktig utført. Dette er årsaken til at det stilles strenge krav til de som skal planlegge og installere det elektriske anlegget i en bolig.
Den som skal være ansvarlig for installasjonen må være autorisert elektroinstallatør. Den som skal installere må være fagutdannet elektriker eller inneha dokumentasjon på at han/hun har anledning til å installere i egen bolig eller hytte. Den som har utført installasjonen skal i etterkant utstede en samsvarserklæring som dokumenterer at installasjonen er utført i samsvar med forskriftenes krav.
Installasjonene er underlagt offentlig kontroll av Det lokale eltilsyn. Elektrisk utstyr og materiell som brukes i boliginstallasjoner, skal ha dokumentasjon som viser at det er testet i henhold til EUs direktiver av et godkjent laboratorium, f.eks. NEMKO.
elektrisk installasjon. (16.10.2011) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/elektrisk installasjon
Strømskader
Litt om Strømskader
Det meldes ca. 50 strømulykker årlig til Direktoratet for brann- og elsikkerhet,
men dette er bare få prosent av den reelle forekomst av alvorlige ulykker.
Ved utsettelse for elektrisk strøm kan det oppstå lysbuer, der den primære risiko
er brannskader, eller strømgjennomgang. Ved strømgjennomgang er det ikke
bare ved høyspentulykker (>1000V) det er overhengende livsfare. Også lavspenningsulykker
der den ulykkesrammede sitter fast i en strømkrets noen sekunder
kan være livsfarlig. Ved begge typer ulykker skal man være oppmerksom på senfølger.
HVA SKJER I KROPPEN VED
STRØMGJENNOMGANG?
Kroppen er en strømleder!
Ulikt kroppsvev har ulik motstand, dvs. ulik evne til å lede elektrisk strøm:
– Nerver og blodårer har lavest motstand og er best strømledere
– Muskler leder strøm ganske godt
– Sener, fettvev og knokler er dårligst strømledere
Strøm kan påvirke kroppsvev gjennom temperaturøkning!
Det blir høyest varmeutvikling i kroppsvev med høy motstand:
– Ledd, med høy andel knokler og sener er sårbare for termisk skade
– Muskelvev tett på knokler er sårbart for termisk skade (indre brannskade)
– Slike skader kan medføre væsketap og muskelnekrose med forstyrret elektrolyttbalanse,
og risiko for utvikling av sirkulasjonssvikt og nyreskade
Strøm kan utøve direkte påvirkning i godt ledende kroppsvev!
– Hjerterytmeforstyrrelse/hjertestans, tromboser, karspasmer,
nerver (sentralt/perifert)
– Sekundære anoksiskader
Omfang og type helseeffekt påvirkes av:
– Styrke på, og varighet av, strømgjennomgang
– Alvorligere helseeffekt ved økende varighet og styrke
– Kontaktpunkter mellom hud og strømleder
– Liten/tørr kontaktflate gir større varmeutvikling i kontaktflatene
– Stor/fuktig kontaktflate leder godt og kan medføre mye strøm i kroppen
– Også ved fravær av ytre skader kan det derfor være store indre skader
– Kroppens ledningsevne
– Strømvei gjennom kroppen
– Strømgjennomgang via begge hender er hyppigst
HVA GJØR MAN AKUTT?
Sjekk/sørg for at nødvendig førstehjelp etter generelle prinsipper er/blir gitt!
– I henhold til for eksempel Norsk indeks for medisinsk nødhjelp
Vær spesielt oppmerksom på følgende forhold ved strømulykker:
– Påvirkning av respirasjonssenter og hjertestans/ventrikkelflimmer
– Tidlig hjelp er avgjørende for positivt utfall
– Hjerte-lungeredning bør prøves i lenger tid enn etter vanlig hjertestans
– Brannskader
– Nedkjøling er viktig. Undersøk hele kroppen: Det er alltid minst to
kontaktpunkter ved strømgjennomgang
– Fallskader. Elektrikere arbeider ofte i høyden
Vurdèr om kriterier for innlegging/overvåkning er til stede.
Oppfylles minst et av kriteriene under skal forulykkede til sykehus
umiddelbart etter nødvendig førstehjelp:
A. Har vært utsatt for høyspent
B. Har vært utsatt for lynnedslag
C. Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig
strømvei gjennom kroppen
D. Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken
E. Har brannskader
F. Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)
Hvis situasjonen tillater det, gjøres følgende på skadested eller evt. på legekontor:
Anamnese – Faktiske forhold omkring ulykken (spenning, strømvei,
kontaktpunkter, eksponeringstid, om man har hengt fast til
strømkilden, eventuelt fall)
– Smerter, føleforstyrrelser og lignende
– Funksjonsvansker
Undersøkelse – Bevissthetsnivå (er pasienten forvirret eller omtåket?)
– Orienterende undersøkelse av sirkulasjon (blekhet, cyanose)
– Orienterende nevromuskulær undersøkelse (kraft-, gangfunksjon)
– Brannskader (synlige og “indre”/skjulte)
– Husk fallskader! (brudd, hjernerystelse, indre skader)
– Vurder eventuelle akutte psykiske reaksjoner
OPPFØLGING AV STRØMSKADER
Hvis pasienten legges inn på sykehus:
– Avklar hvem som skal ha oppfølgingsansvar etter utskriving
– Vær oppmerksom på at epikrise mottas i rimelig tid etter utskriving
Hvis pasienten ikke blir henvist til sykehus:
– Oppfølgende konsultasjon etter 2-3 dager
– Anamnese og undersøkelser som nevnt på forrige side
– Vær oppmerksom på tilstivning i muskulatur
– Vurder behov for supplerende undersøkelser, for eksempel:
– Nerveledningshastighet/elektromyografi i ekstremitetene
– MR av ekstremitet for vurdering av dype muskelnekroser
– Ved arbeidsulykke bør arbeidstaker følges opp av bedriftshelsetjenesten
Ny oppfølging etter ca. 1/2 år
– Vurder supplerende undersøkelser på grunn av mulige senfølger:
– Audiometri (på sykehus eller ved oppfølging hos egen lege)
– Spesialistvurdering hos øyelege (vær oppmerksom på sen katarakt)
– Psykiatrisk vurdering (posttraumatisk stress syndrom)
– Nevropsykologisk undersøkelse
– Nevrologisk spesialistvurdering (for eksempel EEG, somatisk-, auditiv- og
visuell evoked response)
– Kan ikke oppfølging organiseres bør pasienten få opplyst om mulige
senfølger
Konferer “Arbeidsmedisinsk veiledning” med henblikk på mulige senfølger.
Ulykker skal meldes!
Informasjon om strømskader:
http://www.stami.no/stromskader
http://www.nhi.no/amv (Arbeidsmedisinsk veiledning)
FOREBYGGING AV STRØMULYKKER
Ulykkesrisiko påvirkes av:
Rammebetingelser
– For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg,
arbeidsorganisering
Samhandling
– For eksempel kommunikasjon mellom kolleger
Individuelle forhold
– For eksempel personlig arbeidsstil, kompetanse, dagsform
Fysiske forhold
– For eksempel kulde, varme, støy, ergonomiske belastninger
Sikkerhetsarbeid i elektrobransjen vektlegger tradisjonelt etablering av barrierer mot
strømeksponering, bruk av verneutstyr, oppbygging av omfattende IK-systemer og
skolering i sikkerhetsforskrifter, samt vurdering av straffereaksjoner ved ulykker.
For drøfting av supplerende strategier for å redusere ulykkesforekomst, se Statens
arbeidsmiljøinstitutts hjemmeside: http://www.stami.no/stromskader
MÅLRETTET HELSEOVERVÅKING AV ELEKTRIKERE
Hva bør registreres?
Alvorlige strømulykker:
– Noensinne, og siste år
-antall, og forhold av betydning for helseeffekt (se foran)
– utgangspunkt for å vurdere relasjon eksponering-helse
– Omstendigheter omkring ulykken(e)
-arbeidsoppgave, relevante forhold av betydning for risiko
(http://www.stami.no/stromskader)
-grunnlag for ulykkesforebyggende intervensjoner
Ergonomiske og psykososiale arbeidseksponeringer.
Målrettet helseundersøkelse med vekt på mulige senfølger etter ulykker, støy, og
ergonomiske belastninger yrkesgruppen utsettes for:
– muskelskjelett (orienterende undersøkelse)
– nervesystem (orienterende undersøkelse)
– hørsel
– stress, eventuelle psykiske/posttraumatiske reaksjoner etter tidligere ulykker
Registreringer sikrer relevant informasjon og forenkler oppfølging ved ulykker!
Elektrikere utsettes i varierende omfang for en rekke andre forhold som ikke omtales
nærmere her, men som også bør vurderes i forbindelse med løpende helseovervåking,
og/eller ulykkesoppfølging, for eksempel løsemidler, gasser fra metaller og
plastprodukter ved kortslutningsulykker/brann og kuttskader.
Konferer “Arbeidsmedisinsk veiledning” for innhold i helseovervåking.
STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT HAR
UTPRØVDE SKJEMAER FOR OPPFØLGING AV
STRØMEKSPONERTE!
Det finnes standardskjemaer for målrettet helseovervåking!
-Kartlegging av eksponering og symptomer.
-Forslag til klinisk undersøkelse.
-Kan suppleres med undersøkelser etter egne vurderinger.
-Sammenligning på gruppenivå på tvers av bedrifter blir lettere
-Undersøkelsen følger prinsippene i denne folderen
ØNSKER DU MER INFORMASJON OM
STRØMSKADER ELLER OPPFØLGING AV
STRØMEKSPONERTE?
Kontakt
Statens arbeidsmiljøinstitutt
v/overlege Bo Veiersted/psykolog Lars Ole Goffeng
Pb.8149 Dep.,
0033 OSLO
Tlf. 23 19 51 00
E-post: [email protected]
[email protected]
Informasjon om strømskader:
http://www.stami.no/stromskader
http://www.nhi.no/amv (Arbeidsmedisinsk veiledning
Plassering av samleskinne
Dette er for å unngå varmgang og krypstrøm som kommer på grunn av kondens og støvansamling.
Logiskt å tenke er det jo at ved å montere skinnene under sikringene så er det naturlig at støv vil kunne samle seg der. Det er ingen spesifikke krav om dette så vidt jeg vet men man skal følge produsentens anvisning. I montørhåndboka fra Schneider så står det at de anbefaler dette. Det er få grunner som taler mot dette og derfor er det fornuftig og gjøre det til en vane og montere samleskinnene på toppen av vernene. Som montør så bør man gjøre det man kan for å hæve standarden og kvaliteten ved en installasjon.
Eksempel på føringsvei fra innsiden til ut.
Lampe og koblinger i tak
Iht. NEK 400:2010 skal det være enten fast tilkobling for lamper og armatur eller så skal det være uttak beregnet for dette. DCL eller vanlig stikk er det et krav om at det skal plasseres for å gi tilkobling for lamper. Det skal plasseres et nødvendig antall uttak.
Bruk av sukkerbiter er ikke lenger lovlig og blir sett på som tilkoblinger utført i strid mot forskriften.
Brukes NEK 400 ved planlegging og utførelse så vil denne samlet sett tilfredstille kravene i forskriften ( FEL )
For festing av armaturer og lamper så stilles det krav til at armaturet skal festes etter produsentens anvisninger og på en sikker måte, NEK 400:2010 § 529 har noen veiledninger angående dette.
Figur1.
Her ser vi at tilkoblingen skjer ved bruk av stikk og ved bruk av “krok” for å få et godt feste når taket består av gipsplater.
Fordelen ved bruk av DCL er at da bruker man også støpsel som er beregnet for denne og derfor vil det ikke romme noen tvil om hva uttaket er beregnet for.
Figur 2.
Dette er vel den vanligste måten og tilføre spenning på. Det vi må huske på er at det er ikke lov til å bruke sukkerbit og vi bruker wago og lignende for tilkobling.
Ved tilkoblinger i tak så må vi ta hensyn for varmeutvikling og lignende. Men på bilde og utførelser som gjøres på denne måten utgjør skjeldent noen fare med tanke på varmgang.
Fordelen ved å bruke DCL er at kunden kan skifte dette selv.
Fast tilkobling av lamper, stikkontakt eller DCL
Belysningsutstyr som ikke er forsynt med ELV skal i henhold til installasjons-forskriftene enten være:
- Fast tilkoblet eller
- Tilkoblingspunktet i den faste installasjonen skal være utstyrt med
- Stikkontakt i samsvar med NEK 502 eller
- En DCL i samsvar med NEK EN 61995-1 eller NEK EN 61995-2
Hva er DCL en erstatning for?
Oppdatert installasjonsnorm (NEK 400:2010) krever blant annet økt sikkerhet ved tilkobling av fastmonterte lamper, og den velkjente ?sukkerbiten? er ikke lenger i henhold til normen brukt som avslutning i nye installasjoner. I forbindelse med ny europanorm for DCL har man i Sverige en 10 års overgangsordning for innføring av ny EN61995.
Vær oppmerksom på at dette svenske uttaket ikke lenger vil være i samsvar med de nye europeiske og norske normene, og derfor ikke er et normert alternativ for installasjon av fastmontert belysning i Norge (jfr. NEK 400:2010).
