Beregn kurs for stikk til automasjonskap

Det vil kanskje ikke være så vanlig å kople opp en kurs med fire stikkontakter til et automasjonskap, men for
helhetens skyld så tar jeg med et slikt eksempel også. (En automatiker har vel ellers neppe lov til å legge opp
en generell krets med fire stikkontakter, dette vil vel falle under elektrikerens arbeidsområde.)

Det er koplet opp 4 stk 16 A stikkontakter opp mot en kurs. Det dreier seg om en PVC toleder kabel som ligger
på en trevegg. Kabelen ligger alene. Det er forholdsvis varmt i rommet, 40 grader celsius. Det er et kabelstrekk
på 20 meter fra automasjons-skapet til den stikkontakten som står lengst vekk.

Bestem hvilket vern det vil være aktuelt å bruke og kabelens dimensjon.

1. Vurdering av belastningstrømmens størrelse.

Her er det jo ikke opplyst om noen belastning, men vi bør dimensjonere slik at dersom en av stikkontaktene når
opp til sin maksimale belastning, så skal vernet (automatsikringen) slå ut. Vi regner at den maksimale belastning
skal kunne være 16 A og at belastningen er resistiv.

2. Valg av automatsikring.

Ved dimensjonering for maksimalt 16 A og resistiv belastning, så er det naturlige valg en sikring av type B16.
Denne vil da begrense strømmen til og beskytte kursen mot kortslutning. B16 er en middels hurtig automatsikring
på 16 A.

3. Valg av kabeldimensjon.

Når vi først har valgt den automatsikringen som skal beskytte kursen, så må vi finne eller bestemme en kabel
som har tilstrekkelig strømføringsevne i forhold til automatsikringen på 16 A og forlegningsmåten.

For å finne ut av forlegningsmåten så går vi inn i tabell 52A-1, side 201.

Vi finner at vi har med å gjøre forlegningmåte C, og for en toleder så finer vi en videre henvisning til tabell
52A-2 kolonne 6 (side 202), og for omgivelsestemperaturfaktor tabell 52 A 14 (Side 214), og for gruppe-
installasjonfaktor, tabell 52A-17 (Side 216).

Vi finner i tabell 52A-2 (side 202) at en 1,5 mm2 kabel faktisk i utgangspunktet har en strømføringsevne på
19,5 A. 

Da kabelen ligger alene på en vegg, så vlir det ikke snakk om noen gruppekorreksjonsfaktor. Vi gjør et
oppslag i tabell 52A-14 (Side 214) for å finne temperaturkorreksjonsfaktoren. Vi finner at for en PVC
kabel med PVC kappe, med omgivelsetemperatur på 40 grader C, så er denne faktoren 0,85.

Vi regner ut den korrigerte strømføringsevnen:

I = 19,5 * 0,85 = 16,575

Særlig mye å gå på er det ikke, men med en B automat på 16 A, så skal dette holde akkurat, med
hensyn til strømføringsevne.

4. Kontroll av spenningsfallet i lederen.

Vi regner først ut resistansen i lederen:

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 1,5 = 0,467 Ohm

Lasten regnes å være resistiv og vi regner ut spenningsfallet i lederen ut i fra dette. 

Delta U = R * I = 0,467 * 16 = 7,47 V

Så regner vi ut hvor mange prosent dette utgjør:

Delta U i prosent = 7,47 * 100 / 230 = 3,24 %

Med et maksimalt tillatt spenningsfall på 4 % fra inntak til forbrukersted så blir dette litt i meste laget.
Vi beslutter å gå opp en dimensjon i kabeldimensjon, opp til 2,5 mm2.

Vi gjør et nytt oppslag i tabell 52A-2 (Side 202) og finner at den nye ukorrigerte strømføringsevnen
er 27 A.

Så korrigerer vi for temperaturkoefesienten:

I = 27  * 0,85 = 22,95 A

Dette gir en bra margin mht strømføringsevne.

Så kontrollerer vi spenningsfallet på nytt.

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 2,5 = 0,280 Ohm

Delta U = R * I = 0,280 * 16 = 4,48 V

Delta U i prosent = 4,48 * 100 / 230 = 1,95 %

Dette er helt greit godkjent.

Automatsikringen ble B16 og kabeldimensjonen ble 2,5 mm2

 
 
NOTE: Ved gjennomregning av dette eksemplet vha Febdok, så kan det se ut som om det vil være
fornuftig å gå opp til 4 mm2 kabeldimensjon i dette eksemplet, for å hindre for stort spenningsfall.
Jeg har dog ikke funnet ut hvor feilberegningen av spenningsfallet til 1,95 % (som skulle være akseptabelt)
eventuelt skulle ligge. 

Jordfeil

 

Jordfeil

Jordfeil oppstår ved feil eller isolasjonsvikt i det elektriske anlegget eller tilknyttet utstyr. Strømførende ledninger kan komme i kontakt med jordete anleggsdeler eller direkte mot jordleder, og vil medføre en lekkasjestrøm mot jord.
Jordfeil kan være både permanente og periodiske. Permanente jordfeil er som oftest forårsaket av feil på kabler, ledninger eller annen fast/permanent installasjon. Periodiske jordfeil oppstår som regel i tilknyttet utstyr eller apparater som sporadisk eller kortvarig er i bruk. Spesielt i disse tilfellene er at jordfeilen er tilstede kun når utstyret benyttes.

Eksempler på jordfeil med kort varighet kan være feil i en komfyr, varmtvannsbereder, lysarmaturer, ute-/gatebelysning, høytrykksspyler, kaffetrakter med mer. Det kan også være tilfeller der flere periodiske jordfeil opptrer både samtidig og vekselvis. I slike tilfeller blir feilsøking mye mer tidkrevende og komplisert.

Jordfeilbryter
En jordfeilbryter er en sikkerhetsinnretning i den elektriske installasjonen. Jordfeilbryterens oppgave er å koble fra anlegg eller utstyr med farlig lekkasjestrøm. Dette for å verne mennesker, husdyr og eiendom. Det er forskriftskrav om jordfeilbryter i alle elektriske installasjoner. Kravet har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Installasjoner som er bygget før kravet ble gjort gjeldende kan en derfor ikke være sikker på at har jordfeilbryter installert.

Dersom det oppstår jordfeil i en installasjon uten egen jordfeilbryter, vil jordfeilen kunne spres og måles i alle installasjoner som er forsynt fra samme transformatorkrets.
Hvilken konsekvens en slik jordfeil har for sine omgivelser er styrt av mange forhold. I noen installasjoner med egen jordfeilbryter vil det være fare for at denne kobler ut selv om installasjonen ikke har jordfeil.
Det som betyr mest for konsekvensene, er hvor stor/alvorlig selve jordfeilen er, samt om eller hvor godt de andre installasjonene er dimensjonert for å kunne motstå jordfeil som ikke er i egen installasjon.

Det er flere tiltak som kan være aktuelle for å redusere eller eliminere problemer med slik utilsiktet utkobling av jordfeilbryteren. Essensen er imidlertid at alle installasjoner må være dimensjonert for å kunne fungere selv med jordfeil annet sted. Dette styres av flere tekniske forhold i den enkelte installasjon. Dette må en autorisert elektroinstallatør gjøre vurdering av, da disse forholdene varierer fra installasjon til installasjon. Som regel innebærer det installasjon av annen eller flere jordfeilbrytere, som er bedre tilpasset den installasjonen de skal beskytte.

Bruke mulitmeter for å se etter jordfeil.

Slå av sikringene og mål om det går strøm i kursen.

Når du er sikker på at kursen ikke er spenning satt så kan du stille inn multimeteret på summing. På bildet under ser du et eksempel på hvordan den skal være innstilt.

 

Da er det bare å måle i mellom de punktene som avgir strøm og jord.   Bruk helst en måleledning med krokodille klemme å så klipser du den fast på jordingspunktet. Da bruker du den andre måleproben på de ledningene som bruker å føre strøm. Hører du en pipelyd så er det en jordfeil. Du kan også eksempelvis sette klemmen på rammen på en vaskemaskin, komfyr eller lignende og måler mellom det punktet og han pluggen på den bevegelige ledningen til utstyret. Piper det så er det jordfeil på utstyret. 

Dette er en enkel måte å søke etter en jordfeil. Mer proff søking og forskriftsmessig søking så bruker man en megger. Men et multimeter er greit å bruke om man ikke har noe annet.

Bytte en vanlig stikkontakt med en som har flere uttak

Etter forskriften så skal det være minst seks uttak bak tv, men det blir fort litt lite, derfor er det bedre å bytte ut en dobbel stikk med en fireveis. Det er best å ha 8 uttak bak tv på stua og ellers 6 uttak på andre rom med data og tv. Men dette må man vurdere for hvert enkelt rom. Det er både brannfarlig å stygt med ” padder ” å skjøteledninger, så det er å foretrekke å ha nok med stikkontakter.

Privatpersjoner uten faglig kunskap har ikke lov til å gjøre dette, men når de først skal gjøre det så er det greit å gjøre det rett

Først så av sikringene til kursen. Er det skrusikringer så skal to sikringer skrus ut. En sikring for vær fase ( ledning )

Forsikre deg om at eksisterende stikk er uten strøm for du tar av dekslet. Bruk helst et multimeter. Men har du ikke det så bare bruke ei lampe for å se om den virker eller ikke i den stikken. Bare vær sikker på at lampa virker.

Da er det bare å sku av dekslet på stikkontakten. P.s det er lurt å ta bilde av koblinger, spesielt når fargene er like sånn at du er sikker på å konle rett.

Når det er brun ledning og blå, så skal brun der det står L og blå på N. Gul og grønn skal på jordingen og der står det enten G for ground, eller så er det tre streker.

Da er det bare å skru ut ledningene og demontere den gamle stikken. Prøv å holde ledningene som vist på bilde, for da har du god over sikt på hva som skal til hva.

Skru den nye stikken på veggen og deretter koble ledningene på koblingspungtene. P.S ikke bruk skrumaskin da den fort kan ødelegge skruene og konlingspungtene. Beuker du skrumaskin så still momentet på 1 og bruk en bitz som passer skriene godt, ellers kan skruehodet bli ødelagt.

Bruk ei utsparingstang fra elfo eller bruk en skarp kniv for å skjere ut spor for ledningene. Bruker du kniv då bruk sandpapir eller ei fil for å pusse vekk skarpe kanter, det er fort gjort at isolasjonen på ledningene blir skadet.

Da er det bare å montere dekslet og slå på sikringene.