Fysiske målene for 3 fase motor. M2AA07

 

                         
                         
                       
                         
                     
                       
                         
                         
                         
                       
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                     
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                         
                   
                       
                       
                       
                         
                         

Kontaktoren og dens oppbygning

KONTAKTORER

 

En kontaktor er en bryter som kan fjernstyres. Når kontaktorspolen får spenning, vil jernkjernen bli magnetisert. Derfor trekker jernkjernen åket til seg. Kontaktsettet, som er festet til åket, vil følge med i denne bevegelsen.

 

Kontaktsettet kan koble store strømmer, samtidig som spolen i kontaktoren bare krever en liten strøm for at kontaktoren skal koble inn.

Kontaktor er jo et slags rele men forskjellen på en kontaktor og et rele er at kontaktoren bryter og slutter større strømmer en hva et rele kan. En kontaktor deles inn i ulike kategorier. Disse kategoriene beskriver noe om hvor mange inn og utkoblinger en kontaktor kan slutte og bryte i løpet av x-antall minutter/sekunder uten at den tar skadet av det. Et rele er ikke bygd for å slutte og bryte kontinuerlig på samme måte som en kontaktor. Releet ville raskt ha blitt ødelagt.  Søker du “IEC 947-4-1” på Google så finner du mere om kategoriene. Kan sies at mest vanlige brukte kategorie er AC-3 ved en enkel motorstyring.

 

 

 

Når en kontaktor ikke aktiveres ved strømtilførsel så er det som regel 

spolen det er noe galt med. Trådene i spolen kan være smeltet av

og derfor vil ikke spolen føre strøm som igjen fører til at jernkjernen ikke blir magnetisert.

Man kan reparere dette selv ved å lodde på tråden fra der den er brytte av

men det er ikke å anbefale da dette førere til en mindre driftsikkerhet.

 

Klicka för större bild

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

Prosjekterer en motorinstallasjon ( Frekvensomformer )

 

Har skal jeg steg for steg utføre en planlegging av tilførsel m.m for en frekvensomformer og motor.

 


Opplysninger for eksemplet er:

  • Ik3pmax: 6kA
  • Ik2pmin: 0.5kA
  • Det er et IT nett 230V
  • Frekvensomformer: Altivar 312
  • Motor: Se bilde (merkeskilt)
  • I NEK 400 så er det ingen spesifikke krav til kabel og vern, derfor bruker vi regelverket som gjelder for en vanlig el.installasjon med tanke på beskyttelse mot overbelastning, berøringsspenning, kortslutning, spenningsfall osv.

 

Finner fram motorhåndbok fra møeller.

Belastningsstrømmer beregner jeg ved hjelp av opplynsningene fra merkeskiltet.

  • Ib = P / U x √3 x cosp = 5.5kW / 230V x √3 x 0.84 = 16.43A  (beregnet Ib er mindre enn merkestrømmen på motoren derfor dimensjonerer vi etter merkestrøm) Du kan se ved regnestykke √3 * 16.43A *230V*0.84 = 5.5kW
  • I møellers tabeller finner jeg kabel som har strømføringsevne større enn 20A. Med fordel kan jeg legge på ett tverrsnitt for å ta høyde for at det ikke blir så mye spenningsfall. Ved korte kabelstrekk så er ikke dette nødvendig.
  • Ib < In < Iz = 20A < 32A < 32A    Ok!
  • Kontrollere at vernet bryter Ik2pmin>I5 = 500A> 320A   Ok!
  • Tåler kabelen en eventuell overbelastning? I2 < Iz = 46.4A < 62A   Ok!

 

Asynkron motor.

 

Frekvensomformeren er sterkt utviklet fra de første kom på markedet i begynnelsen av syttiårene. Spesielt har utviklingen innenfor halvleder- og mikroprosessorteknikk gjort at frekvensomformeren i dag tilfredsstiller de fleste krav man setter til styring og regulering av turtall og moment til elektromotorer. De grunnleggende blokkene som frekvensomformeren er bygd opp av er imidlertid de samme som tidligere.

 

Frekvensomformere på markedet i dag er programmerbare mikroprosessorstyrte enheter med en rekke egenskaper utover det å styre motorens tilførte frekvens og spenning. Positiv og negativ akselerasjonstid kan bestemmes og forskjellige forhåndsprogrammerte turtall kan hentes frem ved å aktivisere forskjellige digitale innganger.

Motorens turtall (tilført frekvens/spenning) kan styres manuelt med potensiometer, eller automatisk via eksterne analoge styresignaler som 0-10V eller 4-20mA. Det har også blitt vanligere å bruke frekvensomformere i bussystemer, som for eksempel profibus.

Motorvern kan programmeres inn, med tilhørende utløsestrøm og -tid. Det vil ofte være tilgjengelig en rekke programmerbare potensialfrie kontaktsett, samt at det er integrert regulatorfunksjoner med PI-kombinasjon som et minimum.

 

EMC

Kabling

Frekvensomformere genererer normalt en del uønsket støy. Dette kommer av den hurtige svitsjingen i vekselretteren (IGBT-transistorene). Som regel må man da gjøre noen tiltak for å redusere denne støyen.

Det er da snakk om bruk av korrekte kabeltyper, dvs. om det skal være skjermede kabler (f.eks. Ølflex-kabler) eller ikke, kabellengdene og hvordan disse skal kobles.

Figuren under er et eksempel fra manualen til Moeller DF5 frekvensomformer. Her er det brukt skjermet kabel og figuren viser hvordan man har tatt hensyn til EMC under montasje av frekvensomformeren.

 

Bilde av schnaiders Altivar 312 frekvensomformer med innebygd filter.