Regne eksempel for elfag ( video )
Litt om komfyrvakt ( video )
Skjemateknikk for elfag
Lær om varmekabel
Beskrivelse av prinsippet for hvordan en automatsikring fungerer.
Figur 1 – Funksjonene i en trefase automatsikring.
En praktisk automatsikring er i består i virkeligheten av to til tre forskjellige vern pluss en av/på bryter, som er
bygget sammen til en fysisk enhet.
bygget sammen til en fysisk enhet.
En vanlig automatsikring for industriell bruk består i realiteten av et elektromagnetisk kortslutningvern og termisk
overbelastningsvern, koblet mot en felles bryter. Dersom det dreier seg om en moderne automatsikring for bruk
i boliginstallasjoner, så vil den også ha bygget inn et jordfeilvern.
Under følger en prinsippskisse som viser en litt mer nøyaktig prinsippskisse for en typisk automatsikring for
industriell bruk (uten jordfeilvern):
industriell bruk (uten jordfeilvern):
De to vernene som denne typiske automatsikringen består av, har i virkeligheten to forholdsvis forskjellige
egenskaper:
Vi ser at det finnes et termisk oververn som består av et bimetall. Dette vil forsøke å bøye på seg og på den måten
bidra til at bryteren slår seg av ved langvarig overbelastning. Dessuten så finnes også en elektromagnetisk spole som
gir en nær øyeblikkelig utkobling ved kortslutning.
gir en nær øyeblikkelig utkobling ved kortslutning.
Ved en typisk overbelastning så går det bare en forholdsvis liten overstrøm i kretsen. En 10 ampere sikring vil
for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil så kunne medføre en termisk
utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis
av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den
elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp.
for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil så kunne medføre en termisk
utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis
av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den
elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp.
Videre nedenunder så følger et fysisk bilde av de delene som en automatsikring er bygget opp av:
Ved å sammenlikne fotografiet med prinsippskissen, så kan vi få et inntrykk av de funksjoner og deler som finnes i en
automatsikring.
Automatsikringer leveres med forekjellige egenskaper for den termiske delen av sikringen. Vi snakker om A, B, C og D
automatsikringer. Graderingen er hvor mye overbelastning de tåler gjennom hvor lang tid, før de kopler ut.
Det er i praksis ikke slik at en 10 ampere sikring løser ut ved 10.1 ampere.
Fordi overbelastningsdelen av en automatsikring arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil den strømstyrken som gir
utkopling ved overbelastning også avhenge av temperaturen i omgivelsene. Det er teknisk mulig å få en automatsikring
på 10 Ampere til å løse ut ved 9.5 ampere, og det er også mulig å få den samme sikringen til å løse ut ved 12 Ampere.
Hvis et sikringsskap står i svært kalde omgivelser, så kan dette i teorien medføre at ledningsnettet blir overbelastet før
overbelastningsvernet (i automatsikringen) slår ut. Dette må vi følgelig ta høyde for ved dimensjonering av ledningsnett
og vern (automatsikringer).
Inndelingen i type A, B, C og D går etter hvor hurtig og ved hvilken strømbelastning atomatsikringene slår ut ved
overbelastning.
A – Er meget hurtige sikringer som kan brukes for eksempel i forbindelse med elektronikk.
B – Er middels hurtige sikringer som brukes mye i alminnelige bygningsinstallasjoner til belysning, stikkontakter, osv.
C – Er litt langsomme sikringer. Disse brukes for eksempel i forbindelse med motorkretser, da det er vanlig at elektriske
motorer gjerne kan trekke litt overstrøm ved oppstart.
D – Er ganske langsomme automatsikringer som tåler forholdsvis store overstrømmer over tid, får de slår ut.
B og C er sansynligvis de to mest vanlige typene atomatsikringer.
Ved siden av overbelastningsværnet, som altså er termisk og temperaturavhengig, så finnes det også et innebygget
kortslutningsvern, som fungerer ut i fra et elektromagnetisk prinsipp.
Her vil det være av betydning at impedansen i ledningsnettet er tilstrekkelig liten, til at kortslutningsstrømmen, ved en
kortslutning, blir stor nok til å sikre en hurtig nok utkopling ved hjelp av kortslutningsvernet. (Inne i automatsikringen.)
Dersom utløsningen ved hjelp av kortslutningsvernet skjer for langsomt, da kan man risikere at kortslutningsvernet slipper
gjennom en større energimengde enn det som ledningsnettet er dimensjonert for å tåle. Det kan da kunne skje en
varmgang og skade på det ledningsnettet, som skal være beskyttet av automatsikringen.
Det er på den annen side også viktig at automatsikringen har tilstrekkelig strømbryterevne til at den faktisk er i stand til
å bryte strømmen i forbindelse med de største kortslutningsstrømmene som kan oppstå. Det må ikke være slik at det er
fare for at kortslutningsvernet kan brenne fast, i forbindelse med de kortslutningsstrømmene som faktisk kan oppstå i anlegget.
Viktig: En feil som ofte blir gjort av mange elever og mange lærlinger, det er at de det er at de forveksler begrepene
overbelastningvern og overspenningsvern. En automatsikring er vanligvis ikke beregnet å skulle fungere som et
overspenningsvern. Moderne elenergi-installasjoner har vanligvis også et eller flere overspenningsvern, men dette er
en annen komponent enn automatsikringen.
Koble en 1-polt bryter
Eksemplet under er for kabel spikret på vegg/åpent, forlegningmåte C.
Demontert bryter. 1 bryter 2 kappe og 3 bryter-lokk..
For å ta av kappe så må man først bruke et flatjern for å vippe av bryter-lokket. Ta flatjernet på oversiden av lokket og press ut mot deg. Da gjenstår kappen/dekslet. Ta flatjernet å stikk den i det mellomrommet som du ser passer på siden av de to hvit bryterne, det er et slikt mellomrom på begge sider. Vipp ut til siden på begge sider å dekslet går enkelt av. Når du skal sette de på igjen er det bare å presse de på.
.Baksiden på bryteren er det et koblingsskjema. Pil ut betyr at den skal til bryteren. L er der strømmen tilkobles og B er et blindungt og brukes til å koble jord m.m.
Wago som brukes å koble sammen ledere. Kan fåes i alle størrelser.
PR 2×1,5mm2
Om man har kabel der brun er byttet ut med svart eller hvit så brukes disse på samme måten som du bruker brun. Om kabelen har bare svart og hvit så bruker du svart som L og hvit som N. Skulle det være rød så brukes den som L. Svart brukes også som bryte ledning.
Endre turtall for motor
Bygg deg en bil alarm
This FM radio-controlled anti- theft alarm can be used with any vehicle having 6- to 12-volt DC supply system.
The mini VHF, FM transmitter is fitted in the vehicle at night when it is parked in the car porch or car park.
The receiver unit with CXA1019, a single IC-based FM radio module, which is freely available in the market at reasonable rate, is kept inside. Receiver is tuned to the transmitter?s frequency.
When the transmitter is on and the signals are being received by FM radio receiver, no hissing noise is available at the output of receiver. Thus transistor T2 (BC548) does not conduct.
This results in the relay driver transistor T3 getting its forward base bias via 10k resistor R5 and the relay gets energised. When an intruder tries to drive the car and takes it a few metres away from the car porch, the radio link between the car (transmitter) and alarm (receiver) is broken. As a result FM radio module gene-rates hissing noise.
Hissing AC signals are coupled to relay switching circ- uit via audio transformer. These AC signals are rectified and filtered by diode D1 and capacitor C8, and the resulting positive DC voltage provides a forward bias to transistor T2. Thus transistor T2 conducts, and it pulls the base of relay driver transistor T3 to ground level. The relay thus gets de-activated and the alarm connected via N/C contacts of relay is switched on. If, by chance, the intruder finds out about the wireless alarm and disconnects the transmitter from battery, still remote alarm remains activated because in the absence of signal, the receiver continues to produce hissing noise at its output. So the burglar alarm is fool-proof and highly reliable.
Bruke en 555 IC timer
This circuit drives a 3x3x3 cube consisting of 27 white LEDs. The 4020 IC is a 14 stage binary counter and we have used 9 outputs. Each output drives 3 white LEDs in series and we have omitted a dropper resistor as the chip can only deliver a maximum of 15mA per output. The 4020 produces 512 different patterns before the sequence repeats and you have to build the project to see the effects it produces on the 3D cube. 
Under kan du se en enkel alarm krets. Som bryter så kan en evt bruke en bevegelsesensor eller lignende for å syre alarmen. Kan bygges enkelt og billig selv
This very simple circuit just uses a couple of resistors, a capacitor and the easily available 555 timer IC ( integrated circuit )
The 555 is setup as an astable multivibrator operating at a frequency of about 1kHz that produces a shrill noise when switched on. The frequency can be changed by varying the 10K resistor.
På bildet over ser du en integrert krest som inneholder resistorer, transistorer osv. Dette er noe som har kom pga romforskning og takket være NASA. Man kan lage avansert teknologi uten å må bruke mye plass, som eks en Iphone.
Bilde under så ser du hva demme integrerte kretsen består av. ( Tenk hvor mye plass det hadde tatt om vi måtte bruke vanlige motstander og transistorer i stede for den du ser på bildet over? Er jo ikke rart at gamle forsterkere, tv og pc var så store før.
Under kan du se komponenter som blir brukt for å lage det samme som denne IC-timeren utgjør. Ser jo hvor mye plass det tar.
