Resitorene i Piren, brannalarm, magnetkontakt og sabbotasje alramen skal alle resistorene være 5,6 KΩ. mens i alarmen med lyd eller lys skal resitorene være 1 kΩ.
Magnetkontakten festes på dører eller vinduer. PIR’en festes i taket
Vi har 2 hovedtype alarmsystemer, Adresserbare anlegg og Konvensjonelle anlegg.
Adresserbare anlegg
I adresserbare anlegg har hver detektor i anlegget en unik adresse. Når detektoren registrerer unormal aktivitet, sender den varsel og adresse til sentralen. Slik kan vi se nøyaktig hvor alarmen har gått.
Konvensjonelt anlegg
I et konvensjonelt får sentralen bare melding om hvilken sløyfe alarmen har utløst i!
Iht. NEK 400:2010 skal det være enten fast tilkobling for lamper og armatur eller så skal det være uttak beregnet for dette. DCL eller vanlig stikk er det et krav om at det skal plasseres for å gi tilkobling for lamper. Det skal plasseres et nødvendig antall uttak.
Bruk av sukkerbiter er ikke lenger lovlig og blir sett på som tilkoblinger utført i strid mot forskriften.
Brukes NEK 400 ved planlegging og utførelse så vil denne samlet sett tilfredstille kravene i forskriften ( FEL )
For festing av armaturer og lamper så stilles det krav til at armaturet skal festes etter produsentens anvisninger og på en sikker måte, NEK 400:2010 § 529 har noen veiledninger angående dette.
Figur1.
Her ser vi at tilkoblingen skjer ved bruk av stikk og ved bruk av “krok” for å få et godt feste når taket består av gipsplater.
Fordelen ved bruk av DCL er at da bruker man også støpsel som er beregnet for denne og derfor vil det ikke romme noen tvil om hva uttaket er beregnet for.
Figur 2.
Dette er vel den vanligste måten og tilføre spenning på. Det vi må huske på er at det er ikke lov til å bruke sukkerbit og vi bruker wago og lignende for tilkobling.
Ved tilkoblinger i tak så må vi ta hensyn for varmeutvikling og lignende. Men på bilde og utførelser som gjøres på denne måten utgjør skjeldent noen fare med tanke på varmgang.
Fordelen ved å bruke DCL er at kunden kan skifte dette selv.
Fast tilkobling av lamper, stikkontakt eller DCL
Belysningsutstyr som ikke er forsynt med ELV skal i henhold til installasjons-forskriftene enten være:
Fast tilkoblet eller
Tilkoblingspunktet i den faste installasjonen skal være utstyrt med
Stikkontakt i samsvar med NEK 502 eller
En DCL i samsvar med NEK EN 61995-1 eller NEK EN 61995-2
Hva er DCL en erstatning for?
Oppdatert installasjonsnorm (NEK 400:2010) krever blant annet økt sikkerhet ved tilkobling av fastmonterte lamper, og den velkjente ?sukkerbiten? er ikke lenger i henhold til normen brukt som avslutning i nye installasjoner. I forbindelse med ny europanorm for DCL har man i Sverige en 10 års overgangsordning for innføring av ny EN61995.
Vær oppmerksom på at dette svenske uttaket ikke lenger vil være i samsvar med de nye europeiske og norske normene, og derfor ikke er et normert alternativ for installasjon av fastmontert belysning i Norge (jfr. NEK 400:2010).
krever et utstyr som føler på temperaturer over komfyr/platetopp som sørger for utkobling av strømtilførselen til komfyren/platetoppen dersom det oppstår fare for overoppheting/brann. Det er ment at dette skal være en varig løsning i installasjon og dermed vil ikke flyttbare enheter (komfyrvakter) tilfredsstille intensjonen i normen. Det er ikke krav til at frakoblingen skal skje i sikringsskapet, men et sted i den faste installasjonen. Dermed kan frakoblingsutstyret eksempelvis plasseres i en boks i nærheten av komfyren/platetoppen.
Imidlertid er dette et krav som gjelder i nye boliger. Det innebærer at det fortsatt er mulig å montere ?flyttbare? komfyrvakter i eksisterende boliger, også ved rehabilitering, etter NEK 400 2006
Micro Matic lanserer nå komfyrvakt KV40 som er en sikkerhetsautomatikk som hjelper deg å unngå branntilløp. Ved hjelp av en sensor overvåker den elektriske platetopper på komfyrer og reduserer dermed faren for overoppheting.
Komfyrvakt, som består av en sensor og en koblingsboks, er enkel å bruke og har ingen innstillinger eller brytere. Sensorens fabrikkinnstilling er følsom, og ved bruk vil sensoren selv justere seg inn til optimalt følsomhetsnivå tilpasset brukeren. Sensoren er beregnet for fast montering rett på veggen, på veggboks eller i viften slik at sensoren kan overvåke platetoppen. Releboksen skrus rett i veggen ved teknisk stikkontakt.
Konspirasjon om lyspæren er en spennende dokumentar. Det skal for lenge siden ha blitt laget lyspærer som varte evig. Da dette var ulønnsomt ble patentet ødelagt og aldri gjort tilgjengelig. Dette tar dokumentaren for seg.
Jeg holdt på å skli av stolen da jeg fikk den endelige bekreftelsen på at han kommer. Han er mitt store forbilde og nå kommer han til studentbyen min. Det er så stort at jeg mangler ord, sier Øystein Tandberg i StartIT ved NTNU.
Wozniak skal prate om oppstarten av Apple, innovasjon og hva de neste store trendene fra Silicon Valley er.
Målet er at studentene skal bli inspirert til å følge sine egne ideer og etter hvert starte sin egen bedrift, sier Tandberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Steve Wozniak og kompisen Steve Jobs startet Apple 1. april 1976. Wozniak var selve hjernen bak de første maskinene, men Steve Jobs var selgeren.
Foto: Ap
Hoppa rundt på kontoret
Wozniak skal først snakke til studentene i Trondheim, før studentene får stille han spørsmål om hva som helst. Tandberg beskriver Apple-gründer som nerden i selskapet.
? Det var han som sto bak selve datamaskinene og så var Steve Jobs selgeren. Så det er klart at det er nerden og innovatøren vi får besøk av nå på fredag, sier Tandberg entusiastisk.
Studentene vil ikke si hvor mye de har betalt for å få Wozniak til Trondheim, men de innrømmer at de har strekt seg langt.
Fordel for Norge eller teknologi og studentby Trondheim?
Fylkesordfører Tore O. Sanvik i Sør-Trøndelag.
Foto: NRK
Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag synes det er tøft at han kommer til Trondheim.
Det er veldig stilig fordi han er en av dem som har påvirket oss mest med sine tekniske løsninger. Trondheim har for lengst satt seg på kartet som Norges teknologihovedstad, så jeg er ikke overrasket over at slike navn kommer til byen, sier fylkesordføreren.
Sandvik mener at Wozniaks besøk er en fordel for både Norge og Trondheim.
Det er ikke tilfeldig at både Yahoo og Google har hatt kontor samtidig her i byen. Det finnes masse fagfolk på NTNU som er på fornavn med de største internasjonale teknologikjendisene. Det er tungt faglig kompetanse her i byen og det kan vi alle dra nytte av, sier Sandvik.
StartIT NTNU begynner på fredag 14. mars ved Gløshaugen i Trondheim.
En av de første Apple I-datamaskinene. Apple I var Apples første produkt, demonstrert i april 1976 ved Homebrew Computer Club i Palo Alto i California. Maskinen kostet 666,66 dollar, ettersom Wozniak likte repeterende tall.
