Videoovervåkning. Begrensninger og fordeler ved IP kameraer.

Sikkerhetsinstallasjon: Videoovervåkning. Begrensninger og fordeler ved IP kameraer.

Saksstudie: Videoovervåkning i Casinoer. Profesjonellt design og bygging av IP systemer for spillmarkedet medfører, sammen med endring i teknologi, en overgang fra analog til IP overvåkning og en flersidig endring i hvordan overvåkningsavdelinger opererer. Endringene knytes til alt fra brukergrensesnittene til de påkrevde ferdighetene til overvåkningsteknikere. 

Fleksibel overvåkning

IP kameraer betyr færre skjermer og færre operatører på flere kameraer. Hvordan oppnår man dette? Multiplexere er innebygd i visningsprogrammet, og gjør det mulig å vise flere kameraer på en skjerm. Disse multi-displayene gir, sammen med høyoppløselige skjermer, nødvendige detaljer for effektiv overvåkning. Problemer assosiert med utmattelse fra operatørens side kan reduseres med denne konfigurasjonen, sammenlignet med analoge kontrollrom med flere stablede skjermer.

IP systemer gjør det også mulig å se live video, og å spille av arkivert video på den samme skjermen. På denne måten kan undersøkelser foretas hvor som helst. Operatører kan identifisere en aktuell situasjon, og granske arkivert video for å se nøyaktig hvordan det begynte. 

Fordi IP overvåkningssystemer kan integreres med casinoets andre systemer på nettverket, og dermed slå sammen data fra de forskjellige avdelingene (f.eks. detaljomsetning, menneskelige ressurser (HR), casinosjef og Pit boss, osv.) med overvåkningssystemet, vil videoen spilles inn sammen med den overensstemmende informasjonen. Disse transaksjonene krever at overvåkningsavdelingen endrer sin virksomhet ved å dele inspeksjon og kontrollering av video med de andre avdelingene.  

Funksjonskontroll

Kameraene og informasjonsflyten til et IP system styres nå vanligvis med et tastatur og en mus, eller via en touchskjerm, i stedet for den tradisjonelle joysticken og kontrollpanelet. Enkle pek-og-klikk prosedyrer lar operatører inspisere et hvilket som helst kamera, eller ta frem spesifikke opptak etter en hendelse eller disputt.  Kamerakontroll: latensproblemer og løsninger. Et annet område som har blitt påvirket av bruken av IP teknologi er latens i panorer/tilt/zoom (PTZ) kontrollen.

PTZ kommando, til handlingen vises på skjermen. Latens fører ofte til over-panorering når en bruker stopper kameraet i en ønsket posisjon, men kameraet fortsetter å panorere på etterskudd. Det fungerer på samme måten med zooming, hvilket gjør funksjonen upraktisk og gjør det vanskeligere å panorere og vippe på kameraet når det er zoomet inn på et objekt. Løsningen var å utvikle megapiksel PTZ kameraer. Den økte oppløsningen brukes for å kompensere for begrenset bruk av zooming. For å ytterligere kompensere for reduksjonen av IP latens, har produsenter introdusert 360 graders kameraer som bruker virtuell PTZ for å panorere og vippe gjennom scenene.

 

Teknisk kompetanse

Teknikere som har i oppgave å utføre vedlikehold og feilsøking på systemet må nå ha bredere opplæring som inkluderer både kamerakunnskap og nettverkskommunikasjon (networking). Ny teknologi utvikles først og fremst for IP kameraer for å justere fokus, lysstyrke, også videre, mens sammenkoblede nettverk krever kunnskap om nettverksprotokoller, tildeling av IP-adresser for bredbånd og subnetting for å kunne konfigurere og utvide et system. Dette fører til et tettere samarbeid mellom IT og overvåkningsavdelingen. IT avdelingen i casinoet har allerede erfaring med video. Spesielt i casinoer som kringkaster spillene sine live online, hvor video tar en betydelig del av avdelingens tid og bredbånd. Når respektable casinoer avholder live rulett eller blackjack over nettet, er det ikke rom for tekniske problemer når spillerne allerede har satset. Teknologien forandrer seg fort, og tradisjonell overvåkning tilpasser seg for å utnytte mulighetene som tilbys via IP teknologi. Endringene fremdriver også bedre innretting mellom IT og sikkerhet/overvåkning, alle steder hvor videoovervåkningssystemer er i bruk. IT og sikkerhet/overvåkning alle steder hvor videoovervåkningssystemer er i bruk.

Teknikere som har i oppgave å utføre vedlikehold og feilsøking på systemet må nå ha bredere opplæring som inkluderer både kamerakunnskap og nettverkskommunikasjon (networking). Ny teknologi utvikles først og fremst for IP kameraer for å justere fokus, lysstyrke, også videre, mens sammenkoblede nettverk krever kunnskap om nettverksprotokoller, tildeling av IP-adresser for bredbånd og subnetting for å kunne konfigurere og utvide et system. Dette fører til et tettere samarbeid mellom IT og overvåkningsavdelingen.

IT avdelingen i casinoet har allerede erfaring med video. Spesielt i casinoer som kringkaster spillene sine live online, hvor video tar en betydelig del av avdelingens tid og bredbånd. Når respektable casinoer avholder live rulett eller blackjack over nettet, er det ikke rom for tekniske problemer når spillerne allerede har satset.

Teknologien forandrer seg fort, og tradisjonell overvåkning tilpasser seg for å utnytte mulighetene som tilbys via IP teknologi. Endringene fremdriver også bedre innretting mellom IT og sikkerhet/overvåkning, alle steder hvor videoovervåkningssystemer er i bruk.

IT og sikkerhet/overvåkning alle steder hvor videoovervåkningssystemer er i bruk.

 

prosjektere boligalarmanlegget


Eksempel på prosjektering og dokumentering av alarmanlegg

 

Fru Andersen har en romslig villa i et fasjonabelt strøk litt oppe i åsen rett utenfor Trondheim. Herr Andersen har flyttet ut etter en skilsmisse, og fru Andersen leier nå ut en leilighet i kjelleren for å finansiere boligutgiftene.

Det har vært en del innbrudd i området i det siste, og fru Andersen er mye alene i huset. Hun ringer derfor rundt til noen alarmleverandører for å få inn tilbud på alarmsystemer. Telefonen ringer hos deg, og fru Andersen forteller deg det du nettopp har lest.

Etter en befaring og samtale med kunden har det kommet noen ekstra opplysninger:

Hun vil ha et komplett anlegg med brannvarsling og vannalarm i tillegg til innbruddsalarmen. Systemet må kunne dekke kjellerleiligheten også, da denne på sikt skal inngå i hovedleilighetens arealer. Samtidig ønsker hun at leieboeren skal ha mulighet til å ha på alarm i sin del når han er bortreist.

Hun vil ha alarmen påsatt om natten når hun er hjemme. Det er relativt store verdier i hovedleiligheten i form av sølvtøy og kunstverk. Huset ligger innerst i en blindvei og fru Andersen har ?grønne fingre?, slik at store deler av hagen er meget uoversiktlig grunnet planter, busker og trær.

Huset er bygget i 1980, og det har ikke vært byttet vinduer, dører eller låser siden da.

Forsikringsselskapet har krevd at alarmen skal gå til en FG-godkjent alarmstasjon.

 

Din oppgave blir å prosjektere boligalarmanlegget:

  • Utføre en risikokartlegging før arbeidene påbegynnes.
  • Beskriv hvordan du vil sikre dette objektet og prosjekter et komplett boligalarmanlegg for innbrudd, vann og brann i henhold til FG-s regelverk.
  • Tegn et blokkskjema for konvensjonelle alarmanlegg.
  • Sett opp en utstyrsliste for anlegget.
  • Tegn inn anleggets komponenter på vedlagte planskisse (vedlegg 1 og 2). Bruk Bilag 6 ? symboler i innbruddsalarmanlegg.
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll av anlegget.
  • Fyll ut ferdigattest for anlegget (vedlegg 3), og forklar hva du gjør med den etter at du har fylt den ut. (Vi forutsetter i dette tilfellet at ditt firma også er en FG-godkjent alarmstasjon).
  • Beskriv videre kravene om service og vedlikehold.
  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener hun bør vite om anlegget. Beskrivelsen skal være laget slik at fru Andersen kan forstå alle detaljene og sette seg inn i hvordan anlegget kommer til å virke.

 

Under funksjonsprøving gir sentralapparatet melding om feil på detektorsløyfen.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å finne årsaken til feilmeldingen med tanke på:

  • Hvor du vil måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 

VEDLEGG (linker):

Vedlegg 1: Plantegning av underetasje (.jpg)

Vedlegg 2: Plantegning av hovedetasje (.jpg)

Vedlegg 3: Ferdigattest for boligalarm (.doc)

 


 

 

Hva forventes av besvarelsen?

Når du besvarer slike nettoppgaver skal du kommentere alle kulepunktene. Om du velger å skrive om ett av gangen eller om du vil skrive alt samlet er opp til deg. Pass bare på at du sier noe om alle punktene. Dersom man velger å besvare ett av gangen kan det være lettere å sikre at man får med alt sammen.

Under følger en oversikt over hva som forventes av hvert kulepunkt.

 

 

  •  Utføre en risikokartlegging før arbeidene påbegynnes.

Her kan du bruke Bilag 9 Planlegging og prosjektering. Forhold som skal vurderes under planlegging og prosjektering :

1  Risikovurdering av lokalitetene og verdiene som skal sikres.

Det må foretas en vurdering av virksomheten som skal sikres, med tanke på mulighetene for innbrudd og dermed valg av sikkerhetsgrad. Det må bl.a. avklares hvilket utstyr som passer til lokalitetene, og hvilken type varsling som skal tilbys. OBS! Forsikringsselskapet har krevet at alarmen skal gå til en FG -godkjent alarmstasjon.

1.2  Risikovurdering av varer

Type og mengde av tyveriattraktive varer.

1.3  Risikovurdering av bygning

Konstruksjonen på vegger, tak, gulv og eventuell kjeller. (Huset er bygget i 1980, og det har ikke vært byttet vinduer, dører eller låser siden da). Vurdering av eksisterende mekaniske sikringstiltak.

1.4  Risikovurdering med tanke på lokalisering

Er bygningen lokalisert i et tettbebygd område, eller område med spredt bebyggelse? Er det tilstøtende bygninger eller konstruksjoner som kan være til hjelp for tyven?

1.5  Forhold i overvåket område som kan påvirke valg av utstyr

1.6  Forhold utenfor overvåket område som kan påvirke valg av utstyr

 

  • Alarmanleggenes sikkerhetsgrader:

Se FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg (5.2 Sikkerhetsgrader)

Fysisk sikring: Her kan du gi en anbefaling om at fru Andersen får montert FG godkjente låser på alle dører inn til huset (totalt 4 dører), samt at det monteres enveisskruer på utvendige glasslistene på alle vinduer som kan nås fra bakkeplan.

Grad 1 Kun tillatt brukt i boliger. Boligen skal sikres slik at atkomst til eller bevegelse i hall, entre eller gang innenfor boligens inngangsdør detekteres. Rom der det oppbevares spesielt tyveriattraktive gjenstander skal sikres dersom det er atkomstmulighet gjennom dør eller vindu uten å passere annet sikret område. Bruk bilag 8 og sjekk ut:

2.2 Branndeteksjon 2.3 Vanndeteksjon

 

  • Tegn et blokkskjema for konvensjonelle alarmanlegg.

Blokkskjemaet skal vise prinsippet for alarmanlegget og hvilke komponenter som inngår

 

  • Sett opp en utstyrsliste for anlegget.

Her står du fritt til å benytte en utstyrskatalog og velge utstyr du ønsker å benytte til oppdraget. Husk å få med typebetegnelser og fabrikat. Ikke glem festemateriell.

 

  • Tegn inn anleggets komponenter på vedlagte planskisse.

Her skal du hente opp et vedlegg med symboler og tegne ferdig koblingsskjemaene. Skjemaene ligger normalt i to utgaver. En for Powerpoint og en *.jpg fil som kan benyttes av de fleste tegneprogrammer. Du laster dem så opp som vedlegg til besvarelsen din.

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.

Her skal du forklare hvordan jobben utføres. Ta gjerne med hvilken type verktøy du vil benytte. Hvor og hvordan du fester utstyr og kabler, med mer.

Se FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg (1.12.2011):

Bilag 8 Boligalarmanlegg Bilag 9 Planlegging og prosjektering Bilag 10 Valg og plassering av utstyr

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
    • Her kan du kontrollere at:
      • Anlegget er utført etter FG -regler for Automatiske innbruddsalarmanlegg
      • Kundens krav er oppfylt.
      • Anlegget fungerer slik det skal.
      • Undersøk om detektorsløyfene og anlegget virker som det skal, ved at du gjennomfører en ?gå ? test?.
      • Spenningen på anlegget er riktig
      • Test av anlegget med overføring til alarmstasjon

 

  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener hun bør vite om anlegget.
    • Her skal du lage en skriftlig forklaring slik at fru Andersen kan forstå alle detaljene og sette seg inn i hvordan anlegget kommer til å virke.
    • Disse momentene bør være berørt under din beskrivelse av opplæringen:
      • Anbefale at så vel fru Andersen som hjemmehjelpen deltar.
      • Overlevere norsk bruksanvisning, gjennomgå sentrale punkter i denne.
      • Hvordan anlegget fungerer, at innbruddsalarm er avhengig av ?Av – og påslag? mens brann- og vannalarm alltid er aktivert.
      • Prinsippene for virkemåten til de ulike typene detektorer som er valgt.
      • Hvis skallsikringsmulighet er lagt inn: forklar forskjellen.
      • Typiske årsaker til falske alarmer innbrudd, brann, vann og hvordan unngå dem
      • Daglig drift: Av / påslag av innbruddsalarmanlegget og av eventuell skallsikring, og avtalen med alarmstasjon.
      • Mulighet for delsikring/nattsikring for at fru Andersen kan ha anlegget på om natten.
      • Når alarm har utløst: Kvittering, lokalisering, tilbakestilling. Varsling av alarmstasjonen ved falsk alarm.
      • Ved feil: Hva kan kunden gjøre og når trenger hun service.
      • Hvordan koble ut en sone det er feil på.
      • Forebyggende vedlikehold fru Andersen selv kan gjøre
      • Obligatorisk månedlig test av anlegget med overføring til alarmstasjon.
      • Uthenting av logg og tolkning av registreringene
      • Og hvordan han får tak i deg om noe skulle være galt

 

  • Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke i konvensjonelle alarmanlegg
    • Her skal du beskrive fremgangsmåten du vil benytte for å finne feilen. Bruk halveringsmetoden for å finne feilstedet. Siden at feil ligger i detektorsløyfen, si noe om hvilke målinger du vil utføre, hvilken type instrument du vil bruke og innstillingen av måleområdet.
    • Si også noe om hvilke måleresultater du forventer å få ved feil og om alt er i orden på det stedet du måler. Når du beskriver måleresultat ved feil forteller du også hva du mener feilen i så fall er, og hvordan du vil gå frem for å reparere det.

montere 12 V downlights over badekaret i huset sitt

 

Familien Hansen skal montere 12 V downlights over badekaret i huset sitt.
Lampene skal styres ved hjelp av dimmer.

 

 

Din oppgave blir å planlegge belysningsanlegget:  

 

Når du besvarer slike nettoppgaver skal du kommentere alle kulepunktene. Om du velger å skrive om ett av gangen eller om du vil skrive alt samlet er opp til deg. Pass bare på at du sier noe om alle punktene.

 
Dersom man velger å besvare ett av gangen kan det være lettere å sikre at man får med alt sammen.
Under følger en oversikt over hva som forventes av hvert kulepunkt. 
  • Utføre en risikovurdering før arbeidene påbegynnes.
  • Tegn et koblingsskjema for styringen.
  • Lag materealliste.
  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
  • Se NEK 400 ? 7 ? 701 og 715
  • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.
  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener han bør vite om anlegget. 
Etter funksjonsprøving viser det seg at anlegget ikke fungerer.
Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke med tanke på:
 
  • Hvor du vil måle?
  • Hvilken type instrument vil du bruke?
  • Forventede måleresultater.

 


Hva forventes av besvarelsen? 

  • Utføre en risikovurdering før arbeidene påbegynnes.
    • Her kan du benytte sjekklisten fra 5-sikre, med veiledning, som du finner i læreboken på nett under 5 sikre for standard boliginstallasjon Gå gjennom skjemaene for risikovurdering og se om det er punkter der du mener er relevante for denne jobben.

 

  • Sjekkliste for risiko før prosjektering:
    • Anleggssikkerhet:
      • Eksempler på relevante punkter kan være: Er de ytre påvirkningene for installasjonen normale? Dette er jo et bad og det stilles for eksempel spesielle krav til beskyttelse mot vanninntrengning.
      • Skal oppdraget utføres uten installasjoner i våtrom eller badstu? Dette er jo et bad, da stilles det spesielle krav til den elektriske installasjonene i NEK 400 ? 7 ? 701 i tilegg til Våtromsnormen dersom denne legges til grunn på dette badet. I så fall stilles det krav til at montøren har våtromssertifikat.
      • Skal oppdraget gjennomføres uten installasjon av utstyr som medfører høye temperaturer? NEI 12V downlights blir svært varme og det stilles spesielle krav til den elektriske installasjonene i NEK 400 ? 7 ? 715 i tillegg til at monteringsanvisningen til utstyret skal følges.
         
    • Personsikkerhet.
      • Har personalet som skal utføre installasjonen riktig kompetanse?
        Det stilles krav til fagbrev for personer som skal arbeide selvstendig. Montøren må ha FSE ? kurs som er nyere enn 12 mnd. og evt. våtromssertifikat.

 

 

  • Sjekkliste for risikovurdering av utførelse: 
    • Personsikkerhet:
      • Kan oppdraget utføres spenningsløst?
         
    • Anleggssikkerhet
      • Har du tatt hensyn til spesielle krav til installasjoner i våtrom? Her kan du kommentere noen av kravene i NEK 400 ? 7 ? 701.
      • Kan oppdraget utføres uten fare for å forringe kvaliteten på øvrige byggningstekniske utførelse? Nei, her må vi punktere diffusjonssperren i taket over badekaret. Denne må vi sørge for at blir tettet rundt kassene til de innfelte lampene slik at fuktig luft ikke trenger inn i taket og forårsaker råteskader.

 

 

  • Tegn et koblingsskjema for styringen.
    • Her skal du hente opp et vedlegg med symboler og tegne ferdig koblingsskjemaene. Skjemaene ligger normalt i to utgaver. En for Powerpoint og en *.jpg fil som kan benyttes av de fleste tegneprogrammer. Du laster dem så opp som vedlegg til besvarelsen din.

 

  • Lag materialliste.
    • Her står du fritt til å benytte en utstyrskatalog og velge utstyr du ønsker å benytte til oppdraget. Husk å få med typebetegnelser og fabrikat. Ikke glem festemateriell.

 

  • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.
    • Her skal du forklare hvordan jobben utføres. Ta gjerne med hvilken type verktøy du vil benytte, Hvor og hvordan du fester utstyr og kabler, med mer.

 

  • Se NEK 400 ? 7 ? 701 og 715
    • Noen av oppgavene henviser til spesielle steder i NEK 400 for å minne deg om at denne type installasjon har noen særregler. Det er da meningen du skal kommentere punkter i normen du mener er spesielt relevante for oppdraget. Her kan slike punkter være at 701 stiller krav om 30mA jordfeilbryter og topolet brudd. 715 sier f.eks. også at utstyret skal monteres etter fabrikantens henvisninger.

 

    • Beskriv hvordan du vil utføre sluttkontroll.

      • Her kan du også benytte sjekklisten fra 5-sikre, med veiledning, og trekke ut relevante punkter for utføring av sluttkontroll.
      • Relevante punkter kan være:
        • Er det foretatt risikovurdering av anlegget?
        • Måling av kontinuitet, isolasjonsresistans og utkobling av jordfeilbryteren.
        • Er det valgt riktig utstyr, vern og kabeldimensjon?
        • Har utstyret riktig IP-grad (soneavhengig) 

 

 

 

 

  • Skriv en forklaring til kunden om det du mener han bør vite om anlegget.
    • Her skal du lage en skriftlig forklaring som fortelle kunden hvordan anlegget fungerer, hvordan bytte pærer f.eks. skru av lysbryteren ved pæreskift, vise kunden. Forklare hvilken type pære han skal benytte. Legg igjen en tom eske til kunden. Vise hvor trafoene er plassert (markere plassering eller tegne inn på evt. plantegning). Og hvordan han får tak i deg om noe skulle være galt.

 

  • Beskriv hvordan du vil gå frem for å feilsøke.
    • Her skal du beskrive fremgangsmåten du vil benytte for å finne feilen. Si noe om hvilke målinger du vil utføre, hvilken type instrument du vil bruke og innstillingen av måleområdet. Si også noe om hvilke måleresultater du forventer å få ved feil og om alt er i orden på det stedet du måler. Når du beskriver måleresultat ved feil forteller du også hva du mener feilen i så fall er, og hvordan du vil gå frem for å reparere det.<