fast elektriker!

Fastelektrikerordningen

Nå er det mulig å tegne en fast avtale med en elektriker som kommer jevnlig på kontroll for å sjekke om alt det elektriske er i orden hjemme hos deg.

33 prosent av norske boliger har el-anlegg som er beregnet for et forbruk tilsvarende en bolig på 70-tallet. Og så mange som 40 prosent av alle boligbranner i Norge har elektrisk årsak. De fleste av oss har en fastlege, hvorfor ikke tegne en avtale med en fastelektriker også?

Din Fastelektriker vil gjennomføre en grundig kontroll av ditt el-anlegg. Etterpå vil Fastelektrikeren gi deg råd om:

  • Hva som må gjøres noe med fordi det er direkte farlig/ulovlig.
  • Hva som bør gjøres noe med fordi det kan være farlig eller uøkonomisk.
  • Hva som kan gjøres noe med fordi det kan bli mer funksjonelt eller triveligere.

Last ned standardavtale med Fastelektriker her (pdf).

Hva kan en Fastelektriker gjøre for meg?

Inngår du avtale med en Fastelektriker, får du en grundig kontroll av el-anlegget. Du får gode råd om hva du må, bør og kan gjøre for å få et tryggere og triveligere hjem. I tillegg får du tips om hvordan du kan styre energiforbruket og spare penger. Med Fastelektrikeravtale får du en elektriker som følger deg over tid, og som kjenner boligen din godt.

Hvor mye koster en Fastelektrikeravtale?

Det koster ingenting å inngå selve Fastelektrikeravtalen, du betaler kun for den innledende el-kontrollen. Blir feil påvist under el-kontrollen, vil Fastelektrikeren gi deg en pris på hvor mye det vil koste å utbedre disse. Hva koster el-kontrollen? Prisen kan variere noe fra bedrift til bedrift, så be gjerne om tilbud fra flere.

Hvilken spesialkompetanse har Fastelektrikerene?

Alle Fastelektrikere er medlem i NELFO, Foreningen for EL og IT bedriftene. Det er din garanti for trygghet og kvalitet. I tillegg har de gjennomført spesialkurs for Fastelektrikere.

Litt om TN-system

 

TN-system (Terra Neutral) er en type kraftdistribusjonsnett der nullpunktet på transformatoren er jordet og følger faselederne ut i hele nettet (der det er behov for enfaset tilførsel). Størsteparten av det lavspente distribusjonsnettet i Norge er IT-nett (Isolated Terra ? nullpunktet er isolert). Her er spenningen linjespenningen 230V og det fremføres ingen null-leder. I Europa ellers er TN-system på 400V så godt som enerådende. TN-system benyttes nå også i Norge i nær alle utbygginger i nye områder.

I et TN-system er spenningen linjespenningen 400V. Utstyr som er laget for dette nettet har toleranse for spenningsavvik 380V – 420V. Fasespenningen, spenningen mellom en av faselederne og null-leder er 230V. I boligfordeling med kun vanlig tofase 230V-utstyr, kan en velge å fremføre kun én faseleder, null-leder (N-leder) og sikkerhetsjord (PE-leder). I nyere tid er det vanligere å fremføre alle tre faser uansett. Alle stikkontakter tilkoblet en TN-fordeling er i dag jordet. Uten 3-faselaster i huset vil en forbruker ikke ha noe forhold til om strømmen leveres over et IT- eller TN-system.

Annerledes blir det med 3-faseutstyr: motorer, byggtørker, varmekjeler osv. Her er linjespenningen 400V. Det aktuelle utstyr må derfor være koblet for 400V (eller 380V som er den gamle merkespenningen). Visse typer 3-faseutstyr kan kobles om fra 230 til 400V 3-fase. Imidlertid må hjelpeutstyr som motorvernbryter skiftes ut eller nedjusteres på grunn av at motoren trekker mindre strøm ved 400V. For annet utstyr som ikke kan kobles om må det nedtransformeres lokalt ved hjelp av en egnet transformator. Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning.

TN-nett

 

Fordeler med TN-system 

  • Med en høyere systemspenning blir strømmene lavere og dermed tapene i overføringsnettet mindre. Forsyningsnettet kan utføres med mindre ledertverrsnitt og blir dermed rimeligere å bygge ut.
  • Både 230V og 400V er tilgjengelig hos forbruker. Tidligere måtte en legge separat 380V-tilførsel (eventuelt installere transformator) til f.eks. bedrifter med større 3-fasemaskiner etc.
  • Et mer brannsikkert nett. En eventuell jordfeil som overskrider sikringsstørrelsen vil umiddelbart føre til utkobling av den defekte kursen. Jordfeilbryter for å sikre personer er fortsatt nødvendig. Dette fordi mennesket bare tåler 15 til 30mA, langt under kursens merkestrøm. Jordfeilbryteren trengs også der det kan være jordfeil med høy nok motstand til at sikringen ikke løser ut, men at varmgangen fortsatt kan være brannfarlig.

Ulemper med TN-system 

  • Høye berøringsspenninger.
  • Bedre isolering kan være nødvendig.
  • Anlegget kobles ut automatisk ved første jordfeil uavhengig av jordfeilsvern. Lite egnet på for eksempel sykehus der medisinsk utstyr vil få strømstans. Dette vil for eksempel medføre akutt livsfare for personer som ligger i respirator. Derfor er TN-system forbudt å bruke til å drive medisinsk utstyr. Denne automatiske utkoblingen skjer på grunn av at jord er direkte koblet til transformatorens nullpunkt. Dette vil føre til at sikringene eller automatsikringene vil koble ut.
  • Det er en viss fare for feilkobling slik at en får 400V på enfase 230V-utstyr. N-leder skal derfor alltid være blå for enkelt å kunne identifisere denne. Men skal det fremføres tilførsel til utstyr som ikke trenger N-leder og en av faselederne i kabelen er blå, så kan denne lederen benyttes.
  • En fare er der det inntreffer et brudd i N-leder. Dette kan føre til at spenningen over apparater som normalt skal motta 230V kan øke opp mot linjespenningen på 400V.

Ulike TN-varianter 

Det finnes tre hovedtyper av TN-system. Rent elektrisk sett er de like, men strukturen er annerledes.

TN-S

TN-S-nett

I et TN-S-anlegg er PE- og N-leder separert helt fra transformatoren. I et anlegg med jordkabel vil L1, L2, L3 og N-leder fremføres i en 4-leders kabel mens PE ligger som en blanktråd parallelt. PE danner dermed også en sammenhengende jordelektrode.

TN-C 

TN-C-nett

I et TN-C-anlegg fungerer PE-lederen som en kombinert jord- og null-leder. Den betegnes da som en «PEN-leder» (Protective Earth Neutral).

TN-C anlegg er ikke tillatt å bruke i bygninger etter første fordeling i Norge da det ikke er noen form for beskyttelsesledere som skal beskytte mennesker og dyr mot jordfeil. Det som må gjøres for å imøtekomme dette problemet, er å splitte PEN-lederen inn i to deler hvorav den ene delen blir til N-leder og den andre PE-leder. Vi har da en naturlig overgang til TN-CS-anlegg. Denne splittelsen finner sted i første fordeling i bygningen. For eksempel i første sikringsskapet på E-verkets tilførselsstrekk.

 

TN-C-S

TN-CS-nett

TN-C-S-anlegg er nesten identisk oppbygd som TN-C, bare at i TN-CS så splittes PEN-lederen i to hvor den ene delen blir PE-leder og den andre N-leder. Denne splittelsen finner sted i inntaket til bygget.

Spenninger 

Null-lederen har nominelt samme potensial som jord. I praksis kan det bli litt avvik på noen volt avhengig av eventuell skjevlast hos abonnenten og forskjellig lederimpedans. Spenning mellom N-leder og hver av faselederne er 230V, mellom faselederne 400V

 

Null-lederen (Nøytral) 

Alle viklingene i transformatoren er koblet sammen på baksiden. Dette kalles transformatorens nullpunkt. Nullpunktet er jordet på transformatorstasjonen og har derfor samme spenning som jord. Man kobler en leder på dette nullpunktet som da blir PEN-leder, som så splittes opp i Null-leder og PE-leder henholdsvis. Om man kobler et apparat mellom null-lederen og en av fasene så er det kun én vikling man henter spenning fra. Siden hver vikling omsetter 230V så vil dette bli spenningen vi får. Kobler man mellom to faser så er det derimot to viklinger, som er koblet i serie med de to andre viklingene, man henter spenning fra. Og dermed får man 400V. Siden vi har tre faseledere som går i “deltaserie” med de to andre fasene med 120° faseforskyvning (230V x √3).

Litt om IT-system

IT-nett er det vanligste nettet i Norge, unntatt på Sørvestlandet hvor TN-nett er vanlig. TN-nett benyttes nå også i Norge i nær alle nye utbygginger i nye områder. En del installasjoner bygges også om til TN-nett. I Europa ellers er TN-nett med en spenning på 400 V enerådende.

Nedenfor ser du hva de forskjellige bokstavene betyr:

Den første bokstaven forteller hvordan fordelingssystemet er koblet til jord.

I = Alle ledere som er spenningsførende er isolert fra jord.

T = Det er direkte forbindelse fra transformatorens nøytralpunkt til jord.

Den andre bokstaven forteller hvordan utsatt ledende del (kapsling, etc.) er koblet til jord.

T = Utsatte deler blir tilknyttet beskyttelsesleder og ført direkte til jord.

N = Utsatte deler blir tilknyttet beskyttelsesjord via N-punktet og gjennom ledningsnettet.

Virkemåte

I et IT-nett er nøytralpuktet og faselederne isolert fra jord med et overspenningsvern. Hvis det oppstår en høy spenning, for eksempel ved et lynnedslag vil overspenningsvernet lukke (kortslutte) og lede til jord.

Fordeler 

-IT-nettet brukes mye i Norge.

-Er ofte brukt på plasser hvor man er virkelig avhengig av strøm, som for eksempel ved sykehus, gruver, med mer? Dette fordi at ikke sikringen løser ut ved jordfeil (overledning).

-Feilstrømmen ved jordfeil er mindre enn ved TT-nett.

-Alle stikkontaktene skal være jordet.

Ulemper

-400V ikke tilgjengelig hos forbruker uten installasjon av transformator (trafo)

-Krever større ledningstversnitt i forsyningsnettet enn 400 V TN.

-Kan bli til et TT-nett ved lynnedslag hvis overspenningsvernet kortslutter.

hvordan man monterer parabolantenne og hvordan man installerer RiksTv

Forklaring om hvordan man monterer parabolantenne og hvordan man installerer RiksTv
                                                
                                                                                                                                                                                 Part1
//
//

//

 

Part2 

  

Part3

 

Part4

  

Part5

 

 

Oppsett av RiksTv – Montering

 
//

Asynkron motor.

 

Frekvensomformeren er sterkt utviklet fra de første kom på markedet i begynnelsen av syttiårene. Spesielt har utviklingen innenfor halvleder- og mikroprosessorteknikk gjort at frekvensomformeren i dag tilfredsstiller de fleste krav man setter til styring og regulering av turtall og moment til elektromotorer. De grunnleggende blokkene som frekvensomformeren er bygd opp av er imidlertid de samme som tidligere.

 

Frekvensomformere på markedet i dag er programmerbare mikroprosessorstyrte enheter med en rekke egenskaper utover det å styre motorens tilførte frekvens og spenning. Positiv og negativ akselerasjonstid kan bestemmes og forskjellige forhåndsprogrammerte turtall kan hentes frem ved å aktivisere forskjellige digitale innganger.

Motorens turtall (tilført frekvens/spenning) kan styres manuelt med potensiometer, eller automatisk via eksterne analoge styresignaler som 0-10V eller 4-20mA. Det har også blitt vanligere å bruke frekvensomformere i bussystemer, som for eksempel profibus.

Motorvern kan programmeres inn, med tilhørende utløsestrøm og -tid. Det vil ofte være tilgjengelig en rekke programmerbare potensialfrie kontaktsett, samt at det er integrert regulatorfunksjoner med PI-kombinasjon som et minimum.

 

EMC

Kabling

Frekvensomformere genererer normalt en del uønsket støy. Dette kommer av den hurtige svitsjingen i vekselretteren (IGBT-transistorene). Som regel må man da gjøre noen tiltak for å redusere denne støyen.

Det er da snakk om bruk av korrekte kabeltyper, dvs. om det skal være skjermede kabler (f.eks. Ølflex-kabler) eller ikke, kabellengdene og hvordan disse skal kobles.

Figuren under er et eksempel fra manualen til Moeller DF5 frekvensomformer. Her er det brukt skjermet kabel og figuren viser hvordan man har tatt hensyn til EMC under montasje av frekvensomformeren.

 

Bilde av schnaiders Altivar 312 frekvensomformer med innebygd filter.

Lær å bruke ett multimeter

Denne videosnutten viser gode eksempler på hvordan man kan bruke ett multimeter. Forskjellen fra videoen og norsk praktisk bruk er at vi måler ca.230V i mellom fasene for IT og fase nøytral for TN når du eksempelvis måler i en stikkontakt. I USA er spenningen ca.120V for vanlige boliginstallasjoner. Måler du 120V i en stikkontakt i Norge så måler du i mellom fase og jord når dette er IT. TN vil også måle 230V mellom fase og jord.

Enkel måte og finne brudd på en kabel

Dette er ikke den beste måten og finne ett brudd på da tonegeneratoren smitter signal over til eventuelle nærliggende kabler. Som du kan høre så genererer proben en del støy på grunn av forstyrrelser som kommer i fra armatur, spenningsførende kabler og lignende. Derfor kan det være noe vanskelig å få korrekt måleresultat. Men om du kan bryte all nærligende spenning osv så vil du ikke ha dette problemet og tone generatoren med probe vil fungere godt. Det finnes en del søkeutstyr som kan brukes på spenningsatte kurser og som ikke blir forstyrret av annet utstyr da disse genererer egen puls på et eget kodet signal. Disse er også geniale til å bruke for å identifisere aktuell kurs ved å føre egnet probe over sikringene. Disse du ser på videoen under er billige og ok å bruke men de er dessverre ikke egnet til å bruke på spenningsatte kabler og man kan derfor ikke identifisere en ukjent kurs med spenningen på. Men bryter du spenningen så vil også denne kunne identifisere aktuell kurs.