Norsk standard NS 3931 ( utdrag )

Standarden NS3931 er utarbeidet for å fremme fremtidsrettede elektrotekniske installasjoner i norske boliger, der det også er tatt nødvendig hensyn til brukerbehov, funksjonalitet og estetikk. Standarden skal gi fleksibilitet ved endret brukerbehov og skiftende teknologi.
I en forespørsel og tilbudsfase for et byggeprosjekt er det rasjonelt å benytte standarder for alle parter i byggeprosessen som kan være at
 oppdragsgiveren benytter standarder når krav skal stilles til det som skal leveres og oppdragsgiveren behøver da kun å detaljbeskrive avvik fra standarden.
entreprenøren vet eksakt hva oppdragsgiveren ønsker og er da forpliktet til å levere arbeid og utstyr i den kvalitet som er angitt.
Det er ikke vanlig at en privat oppdragsgiver utarbeider egne krav til tekniske installasjoner, og ved bruk av denne standard vil kunne gi oppdragsgiveren anvisninger om installasjon i boliger.
Standarden vil kunne hjelpe den enkelte til å ta de riktige beslutninger.

Standarden spesifiserer utførelse og plassering av uttak for elkraft, automatisering, sikkerhet, informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT).
For å sikre en funksjonell minstekvalitet, egnethet, og å hindre hjemmeulykker, fastsetter standarden minimum antall uttak i boligen. Det er videre tatt hensyn til ønsket fleksibilitet, ved at installasjonen kan suppleres og endres uten store omkostninger, ved endrede bomønster og livsbetingelser for brukeren av boligen.

 

Denne standard fastsetter overordnede krav til elektrotekniske installasjoner i boliger
for planlegging, kontrahering, installasjoner og overlevering. NS3931 fastsetter prinsipper
som skal følges ved planlegging av elektrotekniske installasjoner og kan benyttes for andre
bygg, f.eks. barnehager, skoler, hoteller, kontorer ol. i den utstrekning en finner det nødvendig.
I tillegg til kravene i denne standard skal det tas hensyn til tilleggskrav som angis, og
tilleggskravene skal da følge de minimumskrav som er stillet i denne standard.
Tilleggskravene skal angis som avvik til standarden og skal spesifiseres særskilt.
Denne standarden omfatter ikke installasjoner i følgende fellesrom for flerfamiliehus
a) fyrrom
b) kjølerom
c) ventilasjonsrom
d) vaskerier
e) maskinrom for heis, og sjakt
f) søppelrom
og standarden omfatter ikke eventuelle installasjoner av uttak til nødbelysning for rømning i tilfelle brann i flerfamiliehus.
Standarden er tilrettelagt for endret brukerbehov og skiftende teknologi i boligen.

 

Inntak til boligen
Tilførselskabel for inntak skal legges i rør eller kanal frem til teknisk sentral for boligen.
Det skal legges min 25 mm ekstrarør fra grunnmur til teknisk sentral. Inntakspunktet skal fremgå av dokumentasjonen og skal varig merkes på utvendig grunnmur eller lignende. Dette gjelder eneboliger og rekkehus.

4.1.2 Teknisk sentral
Felles teknisk sentral for elkraft- og IKT-utstyr plasseres lett tilgjengelig i boligen, montert i eller på vegg. Det skal være avsatt plass til IKT-utstyr i eget område adskilt fra elkraft. Betjeningsutstyr skal være slik montert at det kan betjenes fra person i rullestol med høyden 700 mm til 1300 mm over ferdig gulv.
Ytterkant av sentral skal ha en avstand på minst 500 mm fra innvendig hjørne eller annen hindring. Sentralen anbefales sentralt plassert i boligen. Av praktiske og estetiske hensyn vil en plassering av sentralen eksempelvis kunne inngå i kjøkken eller garderobeinnredning. I større boliger kan det være aktuelt med undersentraler for plassering av utstyr.
Eksempel på arrangement av teknisk sentral med målene, bredde 600 mm og høyde 2100 mm.


4.1.4 Føringssoner
Der annet ikke er angitt, er målene til senter av punkter, uttak og føringssoner.
Avvik fra angitte mål kan være +/- 25 mm.
Skjult fremføring av rør eller kanal i vegger skal monteres ifølge Figur 3 med angitte horisontale føringssoner:
a) taksone (T) 150 mm fra ferdig tak;
b) midtre sone (M) 1000 mm over ferdig gulv;
c) gulvsone*) (G) 150 mm fra ferdig gulv.

Figur 3 Føringssoner
Innfelte bokser som monteres i føringssonene skal være minst tokammerbokser, og ved dører, vinduer og hjørner legges vertikale føringssoner.
For vertikaler føringer til faste lampepunkter på vegg, legges føringen fra T og ned til lampepunkt på vegg. Bokser i føringssonene M og G skal være tokammerbokser, og tilførslene til føringssonene skal minst ivareta tilsvarende kapasitet som 20 mm rør.

 

4.1.5 Plassering av punkter
Brytere og uttak plasseres normalt slik at de enkelt kan betjenes av bevegelseshemmede. Montasjehøyde skal være 1000 mm over gulv i føringssone (M)
Uttak ved tak monteres 150 mm fra ferdig tak i føringssone (T).
Når det av estetiske grunner stilles krav til annen høyde enn generelt, kan uttak også monteres på vegg 150 mm over gulv i føringssone (G) der det er skjult anlegg, og ved gulvlist der det er åpent anlegg.
Av hensyn til innredning, monteres uttak minst 700 mm fra innvendige hjørner som følger:
a) uttak for IKT monteres i alle rom;
b) uttak for elkraft monteres alltid sammen med uttak for IKT og ved antenneuttak monteres min to doble elkraftuttak;
c) stikkontakt for taklampe monteres i sone T. Ønskes plassering i tak skal dette angis;
d) på vegger der det er naturlig å plassere inventar som sittegrupper, veggseksjoner, dobbeltseng, o.l., skal det monteres uttak på hver side av inventaret;
e) uttak for sentralstøvsuger plasseres i korridorer, entre, hall og steder som har tilgang til flere rom. Samordnes med antall uttak for elkraft

 

Innfelte bokser som monteres i føringssonene skal være minst tokammerbokser, og ved dører, vinduer og hjørner legges vertikale føringssoner.
For vertikaler føringer til faste lampepunkter på vegg, legges føringen fra T og ned til lampepunkt på vegg. Bokser i føringssonene M og G skal være tokammerbokser, og tilførslene til føringssonene skal minst ivareta tilsvarende kapasitet som 20 mm rør.
4.1.5 Plassering av punkter
Brytere og uttak plasseres normalt slik at de enkelt kan betjenes av bevegelseshemmede. Montasjehøyde skal være 1000 mm over gulv i føringssone (M)
Uttak ved tak monteres 150 mm fra ferdig tak i føringssone (T).
Når det av estetiske grunner stilles krav til annen høyde enn generelt, kan uttak også monteres på vegg 150 mm over gulv i føringssone (G) der det er skjult anlegg, og ved gulvlist der det er åpent anlegg.
Av hensyn til innredning, monteres uttak minst 700 mm fra innvendige hjørner som følger:
a) uttak for IKT monteres i alle rom;
b) uttak for elkraft monteres alltid sammen med uttak for IKT og ved antenneuttak monteres min to doble elkraftuttak;
c) stikkontakt for taklampe monteres i sone T. Ønskes plassering i tak skal dette angis;
d) på vegger der det er naturlig å plassere inventar som sittegrupper, veggseksjoner, dobbeltseng, o.l., skal det monteres uttak på hver side av inventaret;
e) uttak for sentralstøvsuger plasseres i korridorer, entre, hall og steder som har tilgang til flere rom. Samordnes med antall uttak for elkraft.

 

Elkraftinstallasjoner
4.2.1 Uttak

Stikkontakter som monteres ved gulv og midtre sone skal være utstyrt med barnesikring.
Plassering av uttak utføres som følger:
a) stikkontakt monteres til side for vindu, i føringssone M;
b) stikkontakt monteres ved minst én av rommets dører, i føringssone M;
c) på møblerbar vegg mellom to dører monteres stikkontakt normalt ved en av dørene; i føringssone M.

4.2.2 Lys

Gode og praktiske løsninger for riktig og god belysning vil være tverrfaglig med andre fagområder, arkitektur, interiør, estetikk, farger, fysiologi mfl, og vil stille krav til installasjonene.
Belysningsarmatur for lysdemping skal være utstyrt med arrangement for dette formål.
MERKNAD: For lysbehov i det enkelte rom og arbeidsplass vises til Lyskulturs publikasjoner: Se tillegg B.
Lys og lampepunkter
Lampepunktene plasseres slik at armaturene ikke hindrer full åpning av dører eller vinduer og vanlig trafikk, som følger:
a) Lampepunkt på vegg ved gangbane og der det ellers er naturlig å gå, monteres lampepunkt minst 2000 mm over gulv og plasseres slik at armaturen ikke kan skade blinde eller svaksynte.
b) Lampepunkt på vegg i oppholdsrom og lignende monteres 1500 mm over gulv.
c) Lampepunkt på hver side av speil monteres 1500 mm over gulv med en innbyrdes avstand minst 800 mm.
d) Lampepunkt på vegg over speil monteres 2000 mm over gulv midt over speilet
e) Lampepunkt i trapper og trappeoppganger plasseres slik at lyset faller jevnt over hele overflaten av hvert enkelt inntrinn.
f) Navneskilt, dørlåser, ringeknapper, tilkallingsknapper for heis, postkasser og sentral skal være belyst.
g) Lampepunkt på vegg i trappeløp monteres 2100 mm over forkant trinn.

Lysbryter og lignende

a) På vegg med plass til benk, og der det er flere lysbryter, lysdemper, regulator med mer, monteres disse ved siden av denne lysbryteren.
b) I trapper og trappeoppganger monteres lysbrytere med innbygget markeringslys ved inngangsdør og i hver etasje, eller det monteres bevegelsesdetektor for tenning av lys.
c) Lysbryter i hver etasje monteres enten minst 500 mm innenfor siste opptrinn eller på trappeløpets motstående vegg.
d) Der det er heis, monteres lysbryter ved heisdørenes åpningsside. Ved sentralåpnende heisdører monteres bryter på venstre side av døråpningen.
e) I trappeoppgang monteres brytere minst 500 mm fra innvendig hjørne eller annen hindring. Bryter monteres ikke på vegg ved nedgående trappeløp.
f) Bevegelsesdetektor for tenning av lys monteres slik at lys tennes umiddelbart når noen del av kroppen kommer inn i rommet.
MERKNAD: Bevegelsesdetektoren kan erstatte en vanlig lysbryter

Verifikasjon/sluttkontroll

 

 

Verifikasjon

NEK 400:2010 – DEL 6

Generelt:

Avsnitt 61 spesifiserer krav til verifikasjon av en ny installasjon.
Både nye installasjoner, reparasjoner og utvidelser av elektriske anlegg skal inspiseres og prøves, for å kontrollere at alle krav i normen er oppfylt og at installasjonen er utført i henhold til risikovurdering ved prosjektering. 

Avsnitt 62, spesifiserer krav til periodisk kontroll av en elektrisk installasjon.
Det er ingen krav til hyppighet av den periodiske kontrollen (el. kontrollen) men det påhviler i følge forskriften (FEL) eier og bruker av anlegget å sørge for at det elektriske anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften.

Del 6 i NEK 400 er delt opp i følgende avsnitt:

  • 6.1 Omfang.
  • 6.3 Definisjoner.
  • 61 Verifikasjon av ny installasjon, vedrørende:
    • Generelt, 61.1 s. 306.
    • Inspeksjon 61.2 s. 308.
    • Prøving 61.3 s. 314.
    • Rapportering 61.4 s. 325.
  • 62 Krav til periodisk verifikasjon av en eksisterende installasjon. 

Vi skal først og fremst se på avsnitt 61 “verifikasjon av ny installasjon og punktene inspeksjon, prøving og rapportering. Disse punktene utgjør det vi kaller sluttkontroll og danner grunnlaget for dokumentasjonen som kreves i henhold til forskriftens (FEL) §12 “Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon”, og avsnitt 514.5 i NEK 400 “Dokumentasjon”.

Verifikasjonen skal i tillegg til å dekke sikkerhetsmessige forhold, forskriftens kapittel V “sikkerhetskrav”, også påse at installasjonen er utført i henhold til forskriftens (FEL) §16 “At anlegget er egnet til den forutsatte bruk

 

Krav satt i normen (NEK 400)

61. “Enhver installasjon skal så langt det er praktisk mulig, under montasje og/eller ved ferdigstillelse, verifiseres før den tas i bruk.”

Det er i hovedsak installatøren som vil stå ansvarlig for at verifikasjonen utføres, mens den praktiske sluttkontrollen blir utført av montør. Personen som utfører sluttkontrollen må ha kjennskap til installasjonen, både den praktiske utførelsen, men også hva som ligger til grunn ved/for prosjekteringen av installasjonen. Det skal i forkant av enhver installasjon gjøres en risikovurdering vedrørende anleggets bruksområde.

I forskriftens (FEL) §16 “Planlegging og vurdering av risiko” står det:
“Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk”

Det er åpenbart at den sakskyndige personen som utfører sluttkontrollen må ha kunnskap om og tilgang til risikovurderingen av anlegget. Ved mindre installasjoner, utvidelser og vedlikehold er det ikke noe i veien for at montøren selv gjør risikovurderingen. 

Selv om vi kaller verifikasjonsdelen i normen for sluttkontroll er det installasjoner som krever at deler av verifikasjonen gjøres før anlegget er ferdig installert. Detter gjelder i hovedsak skjult anlegg som må kontrolleres før gulv, vegger og lignende tettes. Skjult varme, eksempelvis varmekabel i støpt gulv, er en installasjon som vi kontrollerer (Inspeksjon) før det støpes over kabelen. 

Ved avslutning av verifikasjon skal det utarbeides en rapport som omfatter detaljer om installasjonen som omfattes av verifikasjonen. Rapporten skal inneholde resultater fra inspeksjonen og prøving.

Avsnitt 61.4.1. Prøve- og måleresultatene skal dokumentere at sikkerheten ved installasjonen er ivaretatt. En beskrivelse av kurser som er testet samt resultatet fra prøving skal foreligge.

Rapporten skal være utarbeidet og underskrevet av en person med kompetanse innen verifikasjon. 

  • 61 Verifikasjon av ny installasjon
    • Inspeksjon 61.2
    • Prøving 61.3
    • Rapportering 61.4

 

Inspeksjon:

Inspeksjon og visuell kontroll gjøres før vi setter spenning på anlegget for å avdekke feil og mangler som kan medføre fare ved prøving og spenningssetting. Vi skal kontrollere at vi har valgt riktig type installasjon og utstyr i forhold til sikkerhetskravene i forskriften, samt produktnormer og montasjeanvisning for utstyret. Utstyret skal være korrekt montert og kontrollert for skader eller mangler. Valg av type installasjon og type utstyr gjøres ut i fra en risikovurdering av anlegget før prosjektering og montering. 

Normalt vil vi starte inspeksjonen i sikringsskapet (fordelingen) og derifra utover i anlegget.

61.2.1 – Inspeksjon skal, der dette er relevant, minst omfatte en sjekk av følgende:

  • Metoden for beskyttelse mot elektrisk sjokk er ivaretatt.
  • Det er tatt forhåndsregler mot brann og termisk virkning.
  • Strømføringsevnen og spenningsfall er ivaretatt.
  • Vern og overvåkningsutstyr er korrekt innstilt
  • Egnet skille- og bryterutstyr er på plass og korrekt montert.
  • Valg av utstyr og beskyttelsestiltak er korrekte i forhold til ytre påvirkninger.
  • Korrekt merking og identifikasjon av nøytralleder, PE-leder, kurser, vern, tilkoblinger etc.
  • At det er vedlagt informasjon som advarseltekster, koblingsskjemaer, veiledninger, bruksanvisninger og lignende samt kursfortegnelse med relevante opplysninger.
  • Lederne er tilfredsstillende koblet inkludert beskyttelsesledere.
  • At det er nødvendig adgang for drift og vedlikehold.

Husk at det kan foreligge særskilte krav for spesielle installasjoner og områder som må kontrolleres, eksempelvis krav i del 7 og 8 i NEK400, samt krav gitt i andre normer.

 

Prøving:

Under prøving av installasjonen vil bruk av måleinstrument være en viktig del av verifikasjonen. Målinger utføres i den hensikt å få bekreftet elsikkerheten og funksjonaliteten i installasjonen. Det gis krav om bruk av egnet måleinstrument og at den som utfører målingene kjenner og kan bruke instrumentet. Det finnes i dag på markedet flere typer instrumenter som særskilt tar vare på denne type målinger. 

61.3.1 – Følgende skal prøves i den utstrekning de er relevante og helst i den rekkefølge som er angitt her:

  • Kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser.
  • Isolasjonsresistans
  • Beskyttelse ved SELV og PELV eller ved elektrisk adskillelse
  • Resistans/impedans i gulv og vegger
  • Beskyttelse ved automatisk utkobling av strømforsyningen
  • Måling av overgangsresistansen for jordelektroden
  • Måling av impedansen i feilsløyfe
  • Tilleggsbeskyttelse
  • Polaritetssjekk
  • Sjekk av faserekkefølge
  • Funksjonsprøving
  • Verifikasjon av spenningsfall
  • Rapport fra verifikasjonen med relevante resultater fra målinger 

Rapporten skal vise hvilke installasjonsarbeider som omfattes av verifikasjonen og minimum inneholde:

  • Resultater fra inspeksjonen
  • Beskrivelse av kurser som er testet
  • Relevante resultater fra utførte målinger 

 

NELFO og DSB har i felleskap utarbeidet skjemaer for sluttkontroll beregnet for boliger, mindre installasjoner og utvidelser. Disse skjemaene inngår i pakken som kalles

De fem sikre – 5S