Årsak til at man stryker på fagprøve
Fagprøve teoretiske del
Eksempel på plassering av utstyr i en bås
Se hvordan illustrasjonen for jordingen for “anlegget” er utført.
Fagprøvenemda vil se at du tenker på jordingssystemet og siden at det mest sansynlig ikke er noen annen ledende deler i båsen så må du vise på en annen måte. For det viktigste i båsen blir jo da å vise at du vet hvor stort tverrsnitt en utgjevningsforbindelse for beskyttelseformål skal være. ( Ikke mindre enn 6mm2 ) Så da ordner du med noen ledere med korrekt tverrsnitt på en jordskinne som du montere under fordelingen som vist på bildet. En for hovedvannkran, ventilasjon, tjømemuffen og jordleder til jordelektrode. Om den ligger i jord så skal den være 25mm2
Beregne vinkel for kabelkanal
Fagmessig tilpassing av kanaler!
Når vi monterer en kanal så bruker vi ferdiglagde vinkler, værtfall de som er nøye på en fagmessig utførelse. Dette skjer dessverre så alt for skjeldent og ikke for å snakke om prisen på en L skjøt for en standard TEK kanal. Hvordan løser vi dette med tanke på en fagmessig utførelse og samtidlig spare penger? Riktig, vi sørger for å sage til kanalene i riktig vinkel slik at framtoningen er fagmessig. Det kan være aktuelt med forskjellige vinkler men den mest vanlige er den alla dørkarm vinkelen ( 45 grader ) Om du ser på dørkarmen så ser du jo lett hvordan de har saget det til. Akkurat slik som dørkarmen er saget til, skal vi sage til kanalene.
For å finne vinkelen til en L skjøt så er det kun nødvendig å vite bredden på kanalen,. Grunnen til det er at den bredden kanalen har er den lengden fra yttersiden på kanalen og innover vi trenger for å kunne få ønsket vinkel. Er kanalen 10 cm brei så setter vi målebåndet på enden an kanalen og måler 10 cm innover. Der setter vi ett merke for så og trekke en strek som går på skrå over til motsatt siden i enden av kanalen. Om du sager etter denne streken så får du en vinkel på 45 grader. Du sparer jo tid ved å bruke en gjærsag som du stiller inn på 45 grader. Men har du ikke dette tilgjengelig så er det aktuelt og gjøre som jeg akkurat beskreiv.
Av og til skal vi montere kanalen i en bestemt vinkel ( dog sjeldent) og da er det greit og hvite hvor mange cm/mm fra enden på kanalen og innover til der du skal starte streken som går på tvers på kanalen over til endehjørnet på kanalen. Om det er den delen av kanalen som skal monteres loddrett så tegner vi streken fra eller til venstre hjørnet. Er det kanalen som ligger vannrett så blir det høyre hjørnet.
Om du eksempelvis har oppgitt vinkelen å så skal beregne hvor mange cm inn på kanalen du skal måle så finner du frst cosinus til vinkelen, deretter bruker du faktoren og deler den på bredden på kanalen. Da får du lengden på tverrstreken ( hypotenesus), men den vi hvil ha er streken som går fra enden og innover. Men da er det bare og bruke pytagoras for å finne den lengden vi vil vite ( som er motstående katet)
Eksempel: cosphi= inverse verdien til 45 grader = 0.707
L= C= B / cosphi = 10cm / 0,707 = 14,14cm
L =
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
X-NONE
X-NONE
MicrosoftInternetExplorer4
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
√C² – B²= √14,14cm² – 10cm²= 10cm
Sånn gjør vi det når vi har oppgit ønsket vinkel.
Internkontroll
Internkontroll
På en fagprøve så vil du nesten helt sikker bli spurt om ditt firma sitt IK system. Så pugg dette og sett deg inne i dine bedrifts rutiner iht. HMS er osv
| Internkontroll innebærer at virksomheten skal: | Dokumentasjon | |
| 1 | sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten |
|
| 2 | sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer |
|
| 3 | sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes | |
| 4 | fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet | må dokumenteres skriftlig |
| 5 | ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og må dokumenteres myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt |
må dokumenteres skriftlig |
| 6 | kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide må dokumenteres tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene |
må dokumenteres skriftlig |
| 7 | iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav fastsatt må dokumenteres i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen |
må dokumenteres skriftlig |
| 8 | foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at må dokumenteres den fungerer som forutsatt |
må dokumenteres skriftlig |
En fagprøve
RETNINGSLINJER FOR DEN PRAKTISKE DELEN AV FAGPRØVEN.
Den praktiske delen av fagprøven er delt i tre.
1. Planlegging
2. Gjennomføring
3. Dokumentasjon
Alle tre deler er gjenstand for vurdering.
Utdrag fra forskrift 26.06.95. nr. 676:
§ 2- 6 Karakterer og karaktergrader.
2. Karakterer ved fag-/svenneprøvens praktiske del.
Ved fag-/svenneprøvens praktiske del benyttes en tredelt skala: Bestått meget godt ? Bestått ? Ikke bestått. Relatert til målene i de fagspesifikke læreplanene, har disse karakterene følgende innhold:
Bestått meget godt: Meget tilfredsstillende og tilfredsstillende grad av måloppnåelse i faget.
Bestått: Middels grad av måloppnåelse i faget.
Ikke bestått: Meget svak eller ingen grad av måloppnåelse i faget.
DEL 1 ? PLANLEGGING
Tid: 1 dag
Kandidaten trekker prøvejobb. Kandidaten blir vist prøvestasjonen som skal benyttes.
Kandidaten får utdelt ringperm som inneholder beskrivelser og manualer/teknisk informasjon som angår denne jobben.
Det er ikke tillatt å ta med innholdet i ringpermen ut av prøvestasjonen. Det kan medføre at fagprøven underkjennes.
Kandidaten utarbeider følgende som blir en del av vurderingen:
· Materialliste med 5 stk. El. nummer.
· Verktøyliste(spesialverktøy og måleinstrumenter, ikke håndverktøy).
· Fremdriftsplan for gjennomføringsdelen.
· En kortfattet begrunnelse for valg av utstyr/materiell med henvisning til forskrifter, normer og regler som kommer til anvendelse.
· Flerlinjeskjema av teknisk anlegg. (Eventuelt hoved-/styrestrømsskjema for motoranlegg)
· Enlinjeskjema av fordelingsskapet.
· Beregningsskjema til fagprøve Elektriker.
Kandidaten opplyses av prøvenemnda om kriterier for vurdering for alle tre delene av fagprøven.
DEL 2 ? GJENNOMFØRING
Tid: 3 ? 3,5 dager.
Kandidaten får utlevert en kasse med spesielt utstyr/materiell for jobben. Vanlig materiell finnes på lageret. Materiell som benyttes og som ikke er skrevet på materiallisten fra planleggingsdelen, skrives på ny materialliste.
Kandidaten utfører installasjonen ut i fra vedlagte dokumentasjon og det underlag som er utarbeidet under planleggingsdelen.
Det gjøres oppmerksom på at bruk av batteriverktøy på tilkoblingsklemmer ol, slik at dette blir ødelagt, vil trekke ned ved vurderingen.
Under gjennomføringen av fagprøvens praktiske del vil prøvenemnda avlegge flere uanmeldte besøk. Dette er for å kunne danne seg et bilde av kandidatens arbeidsmetoder og rutiner.
Følgende vil være gjenstand for vurdering ved disse besøkende:
· Orden på arbeidsplassen
· Arbeidsmetoder
· Oppfølging i forhold til forskrifter og H.M.S.
· Avfallsbehandling
· Materialbehandling
· Behandling av verktøy og måleinstrumenter
· Fremdrift i forhold til innlevert plan. Drøfte eventuelle avvik.
Prøvenemnda informerer kandidaten om andre vurderingskriterier som kan være aktuelle.
DEL 3 ? DOKUMENTASJON
Dokumentasjonsdelen består av kandidatens oppsummering og egenvurdering av det utførte arbeidet. Prøvenemnda avgjør om dette skal gjøres skriftlig eller muntlig.
Følgende momenter kan være gjenstand for vurdering:
· Funksjon
· Utforming
· Avvik i forhold til innleverte planer/lister
· Tekniske løsninger
· Miljømessige forhold
· Vedlikeholdsproblematikk
· Feilsøking. Hvis mulig vil dette bli vurdert i forbindelse med prøvearbeidet, eventuelt som en separat del.
· Kvalitetskontroll
Prøvenemnda informerer kandidaten om andre vurderingskriterier som kan være aktuelle.
Prøvenemnda skal vurdere kandidatens dokumentasjon/rapport og gjennomføre en samtale med kandidaten hvor han/hun kan klargjøre og begrunne forhold ved arbeidet.
Dersom prøvenemnda finner det nødvendig, kan prøvenemnda stille spørsmål for å avklare i hvilken grad kandidaten har forståelse for faget og i hvilken grad kandidaten kan sette faget i en bredere sammenheng.
Når prøvenemnda har gitt beskjed, skal installasjonen i prøvestasjonen demonteres. Alt utstyr legges tilbake på lageret der det ble hentet. Det som lå i kassene legges tilbake i kassene. Det er viktig at det gis beskjed til ansvarlig (Frode Nyborg) om materiell og utstyr som er defekt/ødelagt. Eventuelt, legg en lapp i kassa.
GENERELLE OPPLYSNINGER
· Det er valgfritt hvordan man utfører forlegningen mellom inntakspunkt og fordelingsskap. Det er både plastrør og kabel /PN med tilhørende skapmuffer/Pg-nipler tilgjengelig.
· Målersløyfer fra K&M finnes ferdige på lageret. Målersløyfe for IT 230V har El. nr. 17 280 00 og målersløyfe for TN 400V har El. nr. 17 280 01.
· Fordelingsskapet er av type Ensto ? EFA Elektro, komplett, med El. nr. 17 105 77.
· Ved valg av materiell brukes de tilgjengelige kataloger eller egne. Det er ikke sikkert at det materiellet du velger er helt det samme som det som finnes på Fossum. Hvis du mener noe av installasjonen ikke blir tilfredsstillende med det tilgjengelige materiellet, må du gi beskjed til ansvarlig som vil prøve å skaffe dette så fort som mulig.
· Det brukes PR på alle utgående kurser, eventuelt PN eller PR i rør hvor det er aktuelt. Det finnes PFSP/PFXP for de som mener de trenger det.
· Kandidaten må selv holde verktøy og instrumenter utenom det som er nevnt i oppgaveteksten.
· FEL og NEK400 ligger til grunn for vurderingen.
· Ansvarlig fra Opplæringskontoret er Frode Nyborg, tlf. 22 91 83 37, Mob: 99 54 07 54 . Sentralbord Opplæringskontoret: 22 91 83 10.
· All søppel skal legges i sekker og bæres opp i container på gårdsplassen.
· Alt materiell skal ryddes tilbake på lageret og legges der det ble funnet. Det som lå i kassen når du fikk den skal ligge der. Det er meget viktig at du sier i fra om materiell som er defekt. Får du ikke sagt i fra, så skriv en lapp som legges i kassen.
· Ikke kast materiell som kan brukes om igjen. Generelt skal bare kabel (PR) og Apk/letti kastes.
Planlegging av en installasjon
Se egen skisse av veggene. Det er åpent anlegg, men tilførsel til downlights legges med kabel i rør over himling.
Boligen er tilkoblet 230V IT-nett via trafo merket 750kVA.
Det er målt Ra = 35W. Boligen har separat KV på grunnmuren ute, NH00 125A
Kunden ønsker overspenningsvern i fordelingsskapet.
Skapet har direkte måling og følgende kurser:
1 Kurs 2pol 10A til lys og stikk i stue, gang.
1 Kurs 2pol 16A til vaskemaskin og tørketrommel på bad.
1 Kurs 2pol 13A til varme stue og gang.
1 Kurs 2pol 13A til lys, stikk og varme i soverom og bad. Lengde kabel = 25m.
1 Kurs 3pol 16A til utelys, garasje og stikk ute (motorvarmer).
1 Kurs 2pol 20A til komfyr.
1 Kurs 2 pol 16A til varmtvannsbereder.
Hovedvegg:
- I taket skal det være tre innfelte downlights, 12V/50Wfra GLAMOX. Taket er isolert med glava. De skal reguleres med en vekselvender (A)og en dimmer (B)fra ELKO. Under bryter A skal det være en dobbel stikkontakt (C). Dette er en del av kursen lys og stikk i stue og gang.
- Til høyre for skapet sitter det en føler(D) som skal tilkobles en termostatstyring som plasseres i tavla. Dette utstyret er fra DEVI Denne skal styre stikkontakten (E). Dette er en del av kursen varme stue og gang.
Venstre:
1. Her sitter det en motor som skal kunne kjøres i begge retninger ved hjelp av kontaktorer. All styring plasseres i skapet over motoren og bryterne plasseres i skapets front. I tillegg skal det tilkobles en nødstopp(G). Stikkontakten (F) er plassert ute for motorvarmer. Dette er en del av kursen for utelys, garasje og stikk ute.
2. Nederst på veggen er det et vannrør som skal utjevnes både mot motor og hovedjordskinne i fordelingsskapet.
ABB Motors |
|||||
|
Motor 3» CI.F IP55 IEC34 MAA090S 3GAA092001 ? ASA |
|||||
V |
Hz |
min-1 |
kW |
A |
CosJ |
|
380-420 Y 220-240 D 440-480 Y |
50 50 60 |
1410 1410 1700 |
1,1 1,1 1,3 |
2,7 4,7 2,7 |
0.79 0.79 0.79 |
Høyre:
1. Her er det plassert et porttelefonanlegg av typen Tegui 4+1. Anlegget består av to dørtelefoner, ett dørtablå og et elektromagnetisk sluttstykke. Transformatoren skal plasseres i fordelingstavla. Anlegget finnes i elektroskandias katalog. Dette anlegget kobles på kurs for lys og stikk i stue og gang.
Oppgaver planlegging:
1. Skriv materialliste for alt utstyr på hovedveggen/tak. Velg skap og vern fra Moeller.
2. Hvilke spesialverktøy og måleinstrumenter vil du ta med til denne jobben?
3. Lag en kort begrunnelse for valg av utstyr med henvisning til normer og regler som kommer til anvendelse.
4. Tegn flerlinjeskjema av det tekniske anlegg (styring varme og lys) og hoved- og styrestrømsskjema for motoranlegg.
5. Tegn enlinjeskjema av fordelingen.
6. Bruk tabell for dimensjonering av kabel og vern. IkIII max= 8kA og IkII min=2kA i fordelingsskapet.
7. Se skjema 5 sikre: Fyll ut kursfortegnelse
8. Se skjema 5 sikre: Rapport fra risikovurdering. Fyll ut skjema med de opplysningene som er tilgjengelige.
9. Hvilke krav er det til resultatene ved prøving, og hva kan du forvente av måleresultat?
Plassering av utstyr
Når man monterer ulike utstyr så er det viktig og plassere vært enkelt utstyr i senter ovenfor hverander. Gjør man ikke det så vil anlegget se uproft og uryddig ut. Ved plasseringer så er deg greit og bruke eksempelvis et vindu og lignende som en veiledning for hvor utstyret skal plasseres. Varmeovn skal i senter under vindu og en stikk for tilkobling skal plasseres til hyre for ovnen og minst 50 cm fra vegg iht.NS 3931.
På den praktiske delen på fagprøven så legges det stor vekt på hvordan utstyr er plasser og hvordan kabelen spikres osv. Derfor planlegg ordentlig for hvor du skal plassere utsyret og tegn opp føringsveiene for kablene og rørene, for det er viktig at ting er montert på en ryddig og oversiktelig måte. Rør og kabel skal ikke krysses.
Man kan med fordel bruke fast tilkobling for varmeovner. Antall stikk står beskrevet som et minstekrav i NEK 400:2010-823 ( Bolignormen )
Tabell om Overbelastningsverdier for vern iht. Bolignorm § 823
Tabell fra Eaton Store Blå
For en bolig installasjon som skal utføres iht NEK 400:2010 så må krav 1 og krav 2 legges til grunn ved koordinering av kabel og vern. Forskjellen fra NEK 400:2006 og NEK 400:2010 er at vi har en ny norm ( Bolig norm NEK 400 § 823 ) Så for tverrsnitt lik eller mindre enn 4mm2 så forenkler vi oppsett slik:
- Krav 1: Ib < In
- Krav 2: I2 < Iz
Men for all del det er ingenting i veien med å sette opp kravene på ” den standardiserte” måten, men det som er litt Ok og sette kravene opp på denne måten er at det viser litt ryddighet samt at det viser tydelig at krav 1 og krav 2 koordinere noe forskjellig. Begge kravene er viktig og legge til grunn ved prosjektering av et bolig anlegg.
Montørhåndboken kan lastes ned her: http://www.cobuilder.com/coBuilderDocuments/getfile?&dokid=:119537&code=JTJGMTg5OTAyJTJGc3RvcmVibCVDMyVBNSUyMDIwMTEucGRm&ext=.pdf
Hva skal med på fagprøve?
Hva du skal huske på i din planleggingsdel og som er viktig og huske på er vel noe de fleste stiller seg når det er tid for fagprøve.
Her skal jeg komme med en del gode tipd og forslag til hva du må huske på i forbindelse med fagprøven. Det er i hovedsak for elektriker lærlinger dette er tiltengt men jeg tror dette også kan være til nytte for andre faggrupper også.
Fagprøven består av 3 deler.
- Planlegging
- Her er det viktig og bruke tiden godt slik at du ikke må rette opp eventuelle feilvurderinger på den praktiske delen.Lage framtidsplan
- Hva får jeg? Iht. læreplan og kunskapsløfte skal du prøves i Date og tele ( det vil si at du får en brannalarm, innbrudsalarm eller en kombialarm) Elinstallasjon.Her skal du koordinere kabel og vern, spikre kabel og trekke rør. En liten men komplett Elinstallasjon kan du si. Så er det Automasjon, her vil du få en motor oppgave og da får du enten Stjerne/trekant styring, frekvensomformer/mykstarter eller en Dreievender. Får du en enkel start og stopp så er du heldig.
- Alarm: Her må du huske på å vise til FG regelverk og for en innbruddsalarm så huske på å fylle ut bilag 8A eller 1. Vis plassering av utstyret på installasjonstegning og utfør enlinjeskjema. Også lage koblingskjema av sentral, detektor og sirene. Utfør en egen matrialliste med el.nummer for ordens skyld.
- Elinstallasjonen: Enlnjeskjema av fordelingen, installasjonstegning og plassering av sak m.m. Enlingeskjema og eventuelle beregninger for Vk. Koordinere kabel og vern, husk å henvise til forskreiften og NEK 400. Bestille riktig festematriell og riktig kabel. PFXP på inntak, minst 10mm2 om det er TN. RKK med niter for målesløyfe. Bestille kursfortegnelse mappe og merkeplater som viser systemspenning for fordeling og evt underfordeling. Alt utstyr skal merkes i fordelingen. Ordne med enlinjeskjema av jordingssystem. Kjøp en egen jordingskinne slik at du kan vise tenkte koblinger til ventilasjon, vannrør osv. Ved plassering av koblingsbok, husk å ikke plassere den inne ved et hjørne. Ved føring av kabler husk og ta hensyn til om de er nærme svakstrømsanlegget. Fylle ut risikovurdering for bedrift og rapport som kunde skal ha. Lag deg ei mappe som du har for planleggingen og en mappe for “kunden” slik at fagprøvenemda ser at du har forstått hva kunden skal ha av dokumentasjon osv. Ved føring av rør så husk og utføre forlegningen på en slik måte at det ikke blir noen vannlås. Ved gjennomføring av rør i ett armatur så husk nødvendig fest for røret. Om du går fra en åpen til en skjult installasjon så spikre du en PR kabel på den åpne delen og fører kabelen i rør i den skjulte delen. Huks og ikke blande skjult forlegning og åpen forlegning. Ved bestilling av klammer så bestill gjerne fra LETTI da de veiviser som viser hvilke klammer som skal til hvilken kabel.
- Motor: Husk rekkeklemmetabell og merk disse med nummer. Bruk endehylser på interne koblinger og bruk krympetang.. Husk kursfortegnelse i fordelingen og merk utsiden på fordelingen med AA eller noe. Merk også kontaktorene og vernene med -F, -K og lignende. Frekvensomformer plasseres inne i skap og husk skjermet flettet kabel. Du må også ha flettet jording når du jorder skapdøren. Bruk sadler for å jorde skjermen til skap eller EMC plate for frekvensomformeren. Vise beregninger for kabel og vern. Lage koblingskjema og lignende.
- Fordelingen skal merkes med systemspenning. Så for ett TN-C-S system så merkes hovedfordelingen med ett rødt skilt med skriften TN-C-S 400V/230V Ved en underfordeling så vil merkingengen være ett rødt skilt med skriften TN-S 400V/230V eller lignende. For IT så merkes både hoved og underfordeling med et blått skilt med skriften IT-230V.
- Kontrolere at fordelingen allerede har CE merking og bruksanvisning for bruk av jordfeilbryter. Om du ikke vet å skaffe nødvendige merkingen så er det jo eventuelt en løsning å dra på butikken og kjøpe noe som vist på bildet under. Ved bruk av denne merkemaskinen så vil du kunne få merket det aller meste.
- Tips til festematriell for Cat5 kabel ( på vegg ) TC festeklips for rund kabel 3-5mm Hvit eller TC festeklips for rund kabel 4-6mm Hvit med stålstift
- Praktiske del: Vis at du tar hensyn til orden og sikkerhet. Hold det ryddig rundt deg og bruk vernebriller. Prøv og følge framdriftsplanen nøye. Ved eventuelle avik fra planleggingen så skriv dette på ett eget avvikskjema. Utfør eventuelle deler av sluttkontrollen ettervært som du blir ferdig. Ha en svartsekk nær deg og kast avlapp og lignende der ettervært som du går videre med jobben. Ha merking som viser at arbeid på går om det er en sikkerhetsbryter som er låst eller lignende. Ved måling av Isolasjonsresistansen så beskytt deg med 2 barrierer, også når du måler fasefølgen og Ik3pmax. Faserotasjonen må jo måles før du tester motoren. Fyll ut sluttkontroll.
- Muntlig del/ egenvurdering: Her vil nemda skjekke dine ferdigheter men det som tilegnes størst vekt er jo det som omhandler HMS. Jording bør du kunne en del om, som eks utgjevningsforbindelser osv, krav til utkobling og max berøringsspenning. Du blir spurt som TN og IT system. Bedriftens internkontroll og hva er meningen med den.
- Trolig spørr dem om forskjellig jordsystem, jordfeilstrøm for TN og IT. Jordfeilstrømmer for IT er mellom 2mA og 20A. For TN kan det være flere hundre da en jordfeil i realiteten er en 1polt kortslutning: IKPE1p. Det er krav om jordfeilautomat på alle kurser i en bolig også for TN. Dette er på grunn av at man skal sikre utkobling innen kravet om utkoblingstid iht NEK 400:2010. Viktig og nevne i denne sammenhengen er at når det er nødvendig og forsikre seg om kontinuerlig tilførsel for drift av utstyr på eksempel et sykehus så er ikke et TN system tillatt og der skal man kun bruke IT. Grunnen til dette er at kursen kan levere spenning til nødvendig utstyr lell om det er en jordfeil på den aktuelle kursen ” Jordfeil nr 1″ men det skal være beskrevet i internkontrollen om hvordan en jordfeil detekteres og hvordan dette skal utbedres m.m. En jordfeil NR. 2 er en 2 polt kortslutning via jordlederen og da skal automaten bryte.
- For industrianlegg og anlegg som er adskilt fra det almenne nettet ved bruk av en skilletrafo så kan også disse drive utstyr uten krav om utkobling ved første jordfeil. Det skal indikeres ved et hørbart og/eller et synlig signal når jordfeil nr.1 inntreffer. Man kan også installere utstyr som sørger for automatisk innkobling ved en eventuell utkobling via en sikring. Men det er begrenset for hvor mange ganger denne vil slå anlegge på automatisk. Det skal framgå av internkontrollen hvilke rutiner man skal ha ved en jordfeil og hva som skal gjøres.
- Å beskrive to pungts metoden og tre pungtsmetoden. Plassere ytterste jordspyd for eurotesteren på 5 x diagonalen på bolig eller 5 x lengden av jordspyd, målespyd 2 settes på rett linje med det ytterste spyde men 62% av lengden på det ytterste spyd. Husk ved TN at du måler at N leder ikke har brudd i seg og ikke fører strøm. Dette gjør du med spenning på. Mål mellom fase og blå leder, måler du null Volt har du verifisert at N.leder ikke fører strøm. Mål samtidlig fase leder for å se at det er 230V mellom fase og jord slik at du vet at det er strøm til det pungtet du måler. Naturlig nok må dette være lengst ute på kuren.
Dette er kort fortalt noe av det du “kan” få på fagprøven.
Lykke til!