Bruk av tabell ved beregning av Ikmin

Tabell for bestemmelse av maksimal lederlengde

  • Tabellene tar ikke hensyn til å dimensjonere kabelen med hensyn til formelen i NEK400 434.3.2, kun at strømmen i enden av lederen, ikke skal bli mindre enn I5.
     
  • Tabellene gir ikke mulighet til å bestemme ut fra hvilken som helst Ikmin, så man må runde av nedover til nærmeste.
     
  • Videre omhandler Tabellene kun små tverrsnitt og bare de mest brukte typene av vern. 

 

Tabell 1. Maksimale kabellengder for 1,5 – 2,5 ? 4 – 6mm2, ved bruk av
B- eller C-karakteristikk.

Leder

areal

mm2

In

vern

Ik2pmin

I

mate­­punkt

Kurs på IT-nett uten jordfeilbryter

Kurs på TT-nett, eller IT-nett med jordfeilbryter

TN-nett

Karakteristikk

Karakteristikk

Karakteristikk

B

C

B

C

B

C

1,5

mm2

6

0,5

118

55

236

110

227

100

2

124

61

248

122

245

118

10

0,5

67

30

135

60

125

49

2

73

36

147

72

144

68

13

0,5

50

21

101

43

90

31

2

56

27

112

54

109

50

15

0,5

42

17

85

35

75

23

2

48

23

97

46

93

43

2,5

mm2

10

0,5

111

49

222

98

205

80

2

120

58

241

117

235

111

13

0,5

82

35

165

70

148

51

2

92

44

184

89

178

83

15

0,5

69

28

139

57

122

38

2

79

38

158

76

152

70

16

0,5

64

26

129

52

112

33

2

74

35

148

71

142

65

dimensjonere kabel og vern for en bolig NEK § 823

I NEK 400-2010 kom det inn et nytt kapittel, 823: Elektriske installasjoner i boliger.

Boliger er i NEK 400 definert som alle typer boenheter, for eksempel enebolig, tomannsbolig, leilighet og hytte. 

Når det gjelder koordinering mellom ledere og vern har det kommet endrede krav for ledertverrsnitt mindre eller likt med 4mm2 i boliger.  

Kravet før var i NEK 400-433.1:

Krav 1:

Ib  ≤  In  ≤  Iz

 

Krav 2:

I2  ≤  1,45 x Iz

 

For disse tverrsnittene er det også et tilleggskrav i NEK 400-533.2 om maksimal vernstørrelse i forhold til forlegningsmåte og tverrsnitt.

Vær klar over at disse kravene fremdeles gjelder for alle andre installasjoner. 

Kravene for installasjon i boliger er i NEK 400 ? 823.433.1:

Krav 1:

Ib  ≤  In

 

Krav 2:

I2  ≤  Iz

 

Vi skal se på hvordan dette nye kravet vil forholde seg til et standard vern med B-karakteristikk. Vi setter Ib lik In er lik 16A, forlegningsmåte A1, som er den mest benyttede forlegningsmåten i boliger, og to strømførende ledere (PN). 

Krav 1:

Ib  ≤  In

16A  ≤ 16A

Dette er i orden.

 

Krav 2:

I2 ≤ Iz

1,45 x 16 ≤ 19,5A

23,2A ≤ 19,5A. Dette går ikke. Her blir venstre side større enn høyre side og krav 2 er ikke oppfylt. Det er stort sett ved bruk av 16A og 20A vern vi får dette problemet. 

 

For å oppfylle kravet har vernprodusentene kommet med nye vern for disse installasjonene En produsent har valgt å forandre vernets I2 til 1,3 x In og sette ned vernets In til 15A. 

Men husk!! Dette kan variere noe fra produsent til produsent så alltid kontrollere at koordinereingen tilfredstiller Krav 1 og Krav 2.

!2 vil stort sett variere i mellom 1.2 x In og 1.45 x IN

Eksempel 1:

I2  ≤  Iz

1,3 x 15A  ≤  19,5A

19,5A  ≤  19,5A, dette går bra.

 

En annen produsent har valgt I2 til 1,2 og beholdt vernets In på 16A.

Eksempel 2:

I2  ≤  Iz

1,2 x 16A  ≤  19,5A

19,2A ≤  19,5A, dette går bra. 

 

Ved bruk av vern på 20A, som ofte brukes for kurs til komfyr, vil et vern med I2 på 1,3 x In gå bra, i og med at Iz for to PN 4mm2 med forlegningsmåte A1 er 26A. 

I2  ≤  Iz

1,3 x 20A  ≤  26A

26A ≤  26A, dette går bra.

 

Dimensjonere en jordfeilautomat

Jordfeil of jordfeilautomat

Dersom en faseleder kommer i kontakt med utsatte ledende deler som normalt ikke skal være spenningssatte oppstår det vi kaller en jordfeil. Ved første jordfeil på en fase i et IT- nett, vil derfor de friske fasene kunne få en spenning opp til 230V eller høyere til Jord. Tilsvarende feil på en annen fase i samme eller en annen installasjon vil da representere jordfeil nr 2 i transformatorkretsen.

Jordfeilstrømmen vil nå øke mot kortslutningsverdier og vi har et brannfarlig og berøringsfarlig anlegg. Ved å montere jordfeilbrytere, vil denne koble ut ved 1. jordfeil noe som eliminerer muligheten for jordfeil nr 2.

NEK 400 – 8 – 823 krever nå egne 30mA jordfeilvern på alle kurser i bolig, nytt fra 2010.

Standard jordfeilbrytere leveres normalt med nominelle utløsestrømmer på 10, 30, 100, 300, 500 og 1000 mA og for belastningsstrømmer opp til 63 A.

 

Hvilken funksjon en jordfeilbryter har i et elektrisk anlegg.

Jordfeilbrytere leveres normalt i tre karakteristikker.

A – type: Den vanlige mest benyttede jordfeilbryteren i boliginstallasjoner.

G – type: Denne har ca 10ms forsinkelse noe som tillater at lasttyper som store varme- og belysningsanlegg med en kapasitiv startstrøm rekker å lade seg opp uten at jordfeilbryteren løser ut.

S – type er en jordfeilbryter med ca 40ms forsinkelse, det gjør at denne kan monteres foran en annen jordfeilbryter (A eller G) for å ivareta selektiviteten i anlegget.

For å oppnå selektivitet mellom flere jordfeilvern må foranstående jordfeilvern være av S-type (tidsforsinket) og ha nominell utløsestrøm som er 3 ganger større enn etterfølgende overstrømsvern. Se NEK 400 – 5 – 536.3 og tillegg 53H. 

 

Dimensjonering av jordfeilbrytere.

Alle kurser i boliger og enkelte kurser innen næring og industri for allmenn bruk skal etter dagens norm ha maks 30mA jordfeilbryter. 

I andre typer installasjoner som skal ha jordfeilbryter stiller normen krav om at jordfeilbryteren faktisk løser ut ved første jordfeil, og at berøringsspenningen ved feil normalt ikke overstiger 50V og at denne koples ut innen 0,4s eller i henhold til tab. 41A. Se forøvrig NEK 400 – 4 – 411.


IT – nett.

Den forventede jordfeilstrømmen i et IT nett bestemmes av kapasitansen til jord på det samlede antall meter kabel tilknyttet samme transformatorkrets. Erfaringsmessig gir dette en  forventet første jordfeilstrøm på ca 2mA pr kVA transformator størrelse.  

Dersom en installasjon er tilknyttet en 1000kVA transformator forventer vi derfor en første Ij = 2mA × 1000 = 2000mA = 2A.
Et anlegg med en feilstrøm på 500mA eller høyere, anses som brannfarlig. Feilstrømmen må derfor utkoples. 
 

Siden jordfeilstrømmen endres med kapasitansen i nettet, dvs med antall meter kabel tilknyttet transformatoren og belastningsgrad, vil feilstrømmen variere.

Om sommeren kobles mange varmekabelanlegg ut og derved også mange meter kabel. Jordfeilstrømmen blir derfor redusert.  

For å sikre utkobling ved denne naturlige variasjonen sier vi at ingen jordfeilbryter skal dimensjoneres høyere enn 0,5mA pr. transformatorstørelse i kVA.

Dersom installasjonen er tilknyttet en 1000kVA transformator skal ikke jordfeilbryteren være større enn: IΔn maks

Dersom Jordfeilbryteren skal benyttes som brannbeskyttelse på f.eks en hovedskurs kan man altså i dette tilfelle benytte en jordfeilbryter med utløsestrøm på IΔn = 500mA.
Er jordfeilbryteren ment som personbeskyttelse på en forbrukerkurs og det ikke er krav til 30mA jordfeilbryter, setter vi normalt ikke inn større jordfeilbryter enn 300mA. 
 

Når utløsestrømmen på jordfeilbryteren er valgt, må det kontrolleres at berøringsspenningen ikke blir høyere enn 50V.

Dersom installasjonen nevnt tidligere har en overgangsmotstand til jord
på Ra = 65Ω og vi har valgt en jordfeilbryter med utløsestrøm 300mA vil berøringsspenningen bli: Uberøring = IΔn × Ra = 0,3A × 65Ω = 19,5V. I dette tilfelle har vi en berøringsspenning under 50V. Dersom beregningen skulle gi en berøringsspenning over 50V, må vi redusere jordfeilbryterens utløsestrøm IΔn slik at denne blir under 50V.
 

TT – nett.

Den forventede jordfeilstrømmen i et TT – nett bestemmes av overgangsmotstanden i installasjonen og overgangsmotstanden til transformatorens jordelektrode (Ra + Rb).

Utfordringen i er TT – nett blir derfor å holde berøringsspenningen ved feil under 50V. Berøringsspenningen blir derfor styrende for hvor store jordfeilbrytere vi kan ha i et TT-nett.

 

Skal jordfeilbryteren benyttes som brannbeskyttelse på f.eks en hovedskurs kan man i dette tilfelle benytte en jordfeilbryter med utløsestrøm på IΔn = 500mA.

Er jordfeilbryteren ment som personbeskyttelse på en forbrukerkurs og det ikke er krav til 30mA jordfeilbryter, setter vi normalt ikke inn større jordfeilbryter enn 300mA.

Dersom vi velger en jordfeilbryter med utløsestrøm 300mA på denne kursen, vil berøringsspenningen bli: Uberøring = IΔn × Ra = 0,3A × 80Ω = 24V.
I dette tilfelle har vi en berøringsspenning under 50V. Dersom beregningen skulle gi en berøringsspenning over 50V, må vi redusere jordfeilbryterens utløsestrøm IΔn slik at denne blir under 50V.


TN – nett.

Den forventede jordfeilstrømmen i et TN – nett bestemmes av impedansen i faselederen med feil og PE og PEN leder tilbake til transformatoren. Jordfeilstrømmen vil normalt bli så stor at overstrømsvernet løser ut jordfeilen som i praksis er en 1polet kortsluttning.

Hvis overstrømsvernet løser ut for 1. jordfeil (Ij min) og det ikke er krav til 30mA jordfeilbryter kan jordfeilbryter utelates. 

karakteristikk for vern

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}

Karakteristikker for vern 

 A-karakteristikk.

Elementautomat med bimetall og elektromagnetisk utløser. Middels tregt bimetall, I2 = 1,45 X In. Det betyr at vernet kan før en strøm på 1,45 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. De elektromagnetiske prøvestrømmene er ekstra lave, I4 og I5.

Vanlige bruksområder er kurser/apparater som krever ekstra rask utkopling ved høye overstrømmer, samt for å opprettholde kortslutningsbeskyttelse ved lange ledningsstrekk.

Merk deg at A, B, C og D karakteristikk har samme I2.

 

B-karakteristikk.

Elementautomat med bimetall og elektromagnetisk utløser. Middels tregt bimetall, I2 = 1,45 X In. Det betyr at vernet kan før en strøm på 1,45 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. De elektromagnetiske prøvestrømmene er lave, I4 og I5.

Vanlige bruksområder er termiske apparater (varme etc.) og andre kurser/apparater som ikke har store startstrømmer.

Merk deg at A, B, C og D karakteristikk har samme I2.

 

C-karakteristikk.

Elementautomat med bimetall og elektromagnetisk utløser. Middels tregt bimetall, I2 = 1,45 X In. Det betyr at vernet kan før en strøm på 1,45 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. De elektromagnetiske prøvestrømmene er middels høye, I4 og I5

Vanlige bruksområder er kurser med blandet last, som for eksempel:

  • kjøkken (mikrobølgeovner).
  • kontor (PC).
  • små motorer og trafoer.
  • grupper av lysarmaturer som startes samtidig.
  • andre kurser/apparater som har startstrømmer vesentlig høyere enn merkestrøm.

Merk deg at A, B, C og D karakteristikk har samme I2.

 

D-karakteristikk.

Elementautomat med bimetall og elektromagnetisk utløser. Middels tregt bimetall, I2 = 1,45 X In. Det betyr at vernet kan før en strøm på 1,45 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. D-karakteristikken har de høyeste elektromagnetiske prøvestrømmene, I4 og I5

Dette gjør at vernet løser ut momentant først ved dobbelt så høye strømmer som en automat med C-karakteristikk.

Vanlige bruksområder er apparater med meget høye startstrømmer, så som:

  • sveisetransformatorer
  • styrestrømstransformatorer
  • magnetspoler
  • kurser for data

 

Effektbryter.

Effektbryteren har bimetall med prøvestrøm I2 = 1,25 – 1,35 X In. Både bimetall og elektromagnet kan være justerbare. Effektbryteren skiller seg ikke vesentlig fra elementautomaten i funksjon.

Vanlige bruksområder for effektbryteren er hovedbryterfunksjon og anleggsbeskyttelse i ett, og kurser med krav til høyere bryteevne. Justeringsmulighetene gjør det mulig å optimalisere utnyttelsen av kabelen.

  

Motorvernbryter.

Motorvernbryteren er bygget opp som en elementautomat, med bimetall og elektromagnetisk utløser. Bimetallet har lav prøvestrøm, I2 = 1,2 X In. Det betyr at vernet kan føre en strøm på 1,2 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. Den lave prøvestrømmen for bimetallet er nødvendig for å gi tilfredstillende overbelastningsbeskyttelse av motoren. De elektromagnetiske prøvestrømmene er høyere enn for en C-automat. Dette er nødvendig for å takle de høye startstrømmene i motoranlegg.

Vanlige bruksområder er motorkurser, hvor motorvernbryteren både gir overbelastningsbeskyttelse for motoren og overstrømsbeskyttelse for kabelen.

  

Termisk relé (Motorvernrelé).

Motorvernreleet består kun av bimetall. Bimetallet har lav prøvestrøm, I2 = 1,2 X In. Det betyr at vernet kan føre en strøm på 1,2 ganger merkestrømmen i opptil 1 time før det løser ut. Den lave prøvestrømmen for bimetallet er nødvendig for å gi tilfredstillende overbelastningsbeskyttelse av motoren.

Vanlige bruksområder er motorkurser, hvor motorvernreleet gir overbelastningsbeskyttelse for motoren og tilførselslederen. 

Jordelektrode


Hvorfor jordelektroder

Jordelektroden skal sørge for at installasjonens jordingssystem og nærliggende jordsmonn får tilsvarende samme potensiale, slik at eventuelle feilstrømmer blir ført til jord og tilbake til nettet. 

Jordelektroden kan utføres på mange forskjellige måter, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig på stedet.

I tabellen under ser vi hvilken overgangsmotstand (Ra) vi kan regne med å få ved overgang fra jordelektroden til det omkringliggende jordsmonn ved forskjellige typer elektroder, med forskjellige rådende grunnforhold.

Det er ikke riktig å si noe generelt om hva som er for lav eller for høy overgangsmotstand til jord. Dette avhenger av en rekke faktorer slik som:

  • type jordelektrode
  • grunnforhold
  • jordelektrodens kontaktflate til jord
  • jordelektrodens ledemateriale

Hvis vi studerer tabellen under finner vi at lavest angitte overgangsmotstand er 0,6Ω, høyeste er 3000Ω .

Vi ser også at line (ringjord) og fundamentjord er bedre enn jordspyd og plate med de lengdene som er angitt her.

Fordelen med plate og spyd er først og fremst at de er lette å anlegge i etterkant av byggeperioden, ettersom de ikke forutsetter store gravearbeider. For å bedre overgangsmotstanden på eldre anlegg vil spyd eller plate være et godt alternativ. 

Type jordsmonn

Tabell 1. overgangsmotstanden, frostfritt forlagt.

Spyd1

Line2

Plate

Fundament-

jord

Jordens

resistivitet

Lengde i m

Lengde i m

Areal i m2

1,5

3

4,5

10

50

100

0,5

1

10 x 5 x 0,5 m

ohm x m

Myrjord

19

10

7

4

1

0,6

30

16

2

30

Matjord/leire

60

35

25

14

4

2

100

50

7

100

Sandjord

130

70

50

30

8

4

200

100

14

200

Fuktig sand

190

100

70

45

12

6

290

160

21

300

Fuktig grus

310

170

120

70

20

11

490

260

35

500

Tørr sand

600

350

250

140

40

22

1000

520

70

1000

Stengrunn

1900

1000

740

430

120

65

3000

1600

210

3000

 

 

 

Eksempel 1. Valg av jordelektrode.

Situasjons-

Beskrivelse.

overgangsmotstand til jord

Valg av løsning

Hytte på fjellet,

7m X 8m.

Tørr sand i grunnen.

Avlest til 40Ω

(hentet fra tabellen over)

Hyttas omkrets er 30m, 50m line i tørr sand gir 40Ω.

     

 


Jordspyd

Jordspyd er normalt utført som en kobberkledd stålstang som man driver ned i bakken. Det er en enkel og billig måte å etablere jordforbindelse på og kan utføres uten store utgifter til graving og anleggsarbeider. 

 

Line (Ringjord).

Med ringjord forstår man en line/kopperwire, normalt på 25mm2, som legges i jord rundt grunnmuren. Den legges under drenering og i god fuktig kontakt med jord.


Platejording.

Med platejording menes en plate av kopper eller galvanisert stål som graves ned i bakken. Den må normalt anlegges frostfritt, og vertikalt for å hindre uttørring på undersiden.


Fundamentjording

Fundamentjording kalles det når jordelektroden anlegges i bygningskonstruksjonen, eller hvis deler av denne tjener som jordelektrode.

Normalt benyttes det armeringsjern eller kopperline som jordelektrode. Denne støpes inn i bygningens fundament.

Metoden krever nøye planlegging og samarbeid med andre på byggeplassen.


Jordpotensialet levert fra nettleverandør

I TN-nett leveres alltid  PE- eller PEN-leder fra nettleverandør. Denne fører direkte tilbake til transformatorens nøytralpunkt.

I IT-nett og TT-nett har man ikke forbindelse mellom transformatorens nøytralpunkt og installasjonens jordingsanlegg.   

Hvis nettleverandør leverer stikkledning med PE-leder skal denne tilkoples i installasjonens første fordeling, se NEK400-542.4.1.

 

Dokumentasjon for bolig 5 sikre

Boligdokumentasjon (823.514.5)

 

5S består av 5 skjemaer som inngår i den dokumentasjonen som overleveres kunden sammen med samsvarserklæringen.

Skjemaene er:         

  • Rapport fra risikovurdering
  • Kursfortegnelse
  • Rapport fra sluttkontroll
  • Utstyrsdokumentasjon
  • Erklæring om samsvar

 

Punktene beskrevet i skjemaet “rapport fra sluttkontroll” tar for seg inspeksjon og prøving. Vi skal se nærmere på punktene under prøving, og som i realiteten er målinger.

 

61.3.2 Kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser. 

Eksempel:
Kurs med 2,5 mm2 PE-leder. Lengden er 17 meter.
Forventet måleverdi ved kontinuitetsmålingen blir da 7,41mΩ/m · 17m = 0,126Ω

Målingen gjøres for å kontrollere at:

  • Beskyttelsesledere er tilkoplet og hele.
  • De nødvendige beskyttelsesledere til utsatte deler og andre ledende deler i området finnes.

 

61.3.3 Isolasjonsresistans

Hensikt med målingen.

  • kontrollere at det er tilstrekkelig isolasjon mellom faselederne og jord
  • lokalisere feil i installasjon eller utstyr

Isolasjonssvikt medfører både berøringsfare og brannfare.

 

61.3.6.2 Måling av overgangsresistansen for jordelektroden

Hensikt med måling / kontroll:

  • Verifisere at installasjonen har tilstrekkelig lav overgangsmotstand (Ra) til jord.

Noen målemetoder som brukes er topunktsmetoden, trepunktsmetoden og måling ved bruk av jordsystemstang. 

Hvis Ra anslås ved bruk av tabeller, må det utvises ekstra stor nøyaktighet ved anordning av elektroden (frost / tørke).
Eksempel:

Hvis jordfeilstrømmen (Ij1p) i IT anlegg er for lav til å løse ut vernet, er 30mA jordfeilbryter tilstrekkelig. Maks. overgangsmotstand i forhold til valgt jordfeilbryter blir: Ra maks = Ub / IΔn. 
Hvis vi setter berøringsspenningen Ub til 50V får vi ved bruk av 30mA jordfeilbryter: Ra maks = 1667Ω.
NB! Dette er en teoretisk verdi. Her må vi legge inn en sikkerhetsmargin, f.eks. 3 – 10 ganger. Ra = 1667 / 10 = 167 Ω

 

61.3.6 Beskyttelse ved automatisk utkobling av strømtilførselen

 

Kortslutning-dimensjonering av vern:

Kortslutningsvern skal kunne bryte enhver kortslutningsstrøm som kan forekomme i kretsen. I praksis dokumenterer man utkopling for Ikmin og Ikmaks

 

Ved Ikmaks:

  • må strømmen ikke overstige vernets bryteevne (Ic)
  • må gjennomsluppet energi for vernet ikke overstige det kabelen tåler.

 I²t < k² S²                 (NEK400 434.5.2)

Ved Ikmin:

  • må strømmen enten være høyere enn vernets I5, garantert utkopling innen 0,1s. Ikmin> I5  for å sikre utkopling
  • eller (hvis det ikke går) må vi dokumentere at lederen tåler strømmen den tiden den står på, beregnet etter (se NEK400 434.5.2)

t = k2 S2 / I2

 

Måling av kortslutningsstrømmer.

Instrumentet (Installasjonstester) registrerer sløyfeimpedansen fra målepunktet, gjennom trafo og tilbake (Zline), og presenterer så forventet maksimal kortslutningsstrøm på bakgrunn av dette.

Følgende målinger og beregninger må gjøres for å finne Ikmin/maks.

Måling av Ikmaks, IT, TN og TT nett.

For 2fase kurs, målt verdi på 2 faser i kursens begynnelse.
For 3fase kurs, målt verdi på 2 faser i kursens begynnelse X 1,15.

Måling av Ikmin for IT og TT nett

Ikmin for 2 og 3fase kurs med jordfeilbryter: Målt verdi på 2 fase i kursens ende X 0,76.
Ikmin for 2 og 3fase kurs uten jordfeilbryter (små tverrsnitt):
Målt verdi i kursens ende X 0,76 X 0,5. (dobbel jordslutning)

Måling av Ikmin for TN nett.

Ikmin for 2 og 3fase kurs:
Målt verdi, fase mot nøytralleder i kursens ende X 0,76.

Effektiviteten av den automatiske utkoblingen med strømstyrt jordfeilvern skal verifiseres ved bruk av hensiktsmessig prøveutstyr.

Sluttkontrollinstrumenter vil ivareta denne type testing av jordfeilvernet.
Utløserstrøm i forhold til vernet samt utkoblingstider i henhold til tab. 41A i NEK400.

 

61.3.4 Beskyttelse ved SELV, PELV eller elektrisk atskillelse

Hensikt med måling / kontroll:

Sikre at det ikke ved feil eller uaktsomhet har kommet for høye spenninger inn på ELV- kretsen. Det kan være fare for forveksling:

  • Hvis primær og sekundærkrets (230V og 12V eller lignende) er ført i samme rør eller kabel, eller
  • hvis det er benyttet trafo som ikke tilfredsstiller dagens normer, så skal det dokumenteres atskillelse ved å isolasjonsmåle  mellom lederne på primær- og sekundærside.
  • Minste måleresultat; Riso min = 0,5MΩ.
  • Målespenning = 250V

  

61.3.5 Gulv- og veggresistans

Hensikt med måling / kontroll:
Avdekke om det er forbindelse mellom en konstruksjon og jord.
Kontrollere om en konstruksjon er å anse som annen ledende del.
Målingen er aktuell i gamle anlegg, FEB 91 og eldre, hvor isolerte omgivelser er eneste beskyttelse ved feil.

Normalt vil en visuell kontroll avdekke om det er ledende gulv eller vegger, men ved tvil koples isolasjonsmåleren mellom jord og vegg/gulv. Måleresultatet skal være minimum 50kΩ. Metoden kan også brukes til å avdekke behov for utjevningsforbindelser.

 

61.3.11 Verifikasjon av spenningsfall

Hensikt med måling / kontroll:
Sikre at utstyret får den spenning som kreves for sikker, økonomisk og stabil drift.

  • NEK 400 anbefaler maksimalt 3% spenningsfall for lyskurser og 5% ellers, men absolutt krav til spenningsnivå finnes i utstyrleverandørens veiledninger.
  • Normalt vil kurslengder inntil 40m tilfredsstille kravene.
  • Som dokumentasjon kan det benyttes tabeller, måling av spenning under drift, måling av sløyfeimpedans, eller beregning.

 

61.3.10 Funksjonsprøving

Hensikt med måling / kontroll:
Sikre at tiltenkt funksjons- og sikkerhetsnivå er oppnådd i anlegget.
Alle funksjoner som har betydning for sikkerhet eller funksjon, som ikke kan dokumenteres ved beregning og som ikke er viet spesiell oppmerksomhet i andre punkter i NEK 400 del 6, skal testes før overlevering. Testen skal være omfattende nok til å sikre at det er oppnådd hensiktsmessig funksjonalitet og sikkerhet.

Dette innebærer for eksempel at alle brytere skal testes i et belysningsanlegg, alle funksjoner og forriglinger i en motordrift, alle uttak i en stikkontaktkurs og at jordfeilbrytere virker i anlegget.

 

61.3.8 Polaritetssjekk

Hensikt med måling / kontroll:
Sikre at nøytralleder fører 0V potensial.
Vi skal sikre at faseleder og nøytralleder ikke er forvekslet og at det ikke er benyttet enpolet bryter i N-leder.

 

Verifikasjon/sluttkontroll

 

 

Verifikasjon

NEK 400:2010 – DEL 6

Generelt:

Avsnitt 61 spesifiserer krav til verifikasjon av en ny installasjon.
Både nye installasjoner, reparasjoner og utvidelser av elektriske anlegg skal inspiseres og prøves, for å kontrollere at alle krav i normen er oppfylt og at installasjonen er utført i henhold til risikovurdering ved prosjektering. 

Avsnitt 62, spesifiserer krav til periodisk kontroll av en elektrisk installasjon.
Det er ingen krav til hyppighet av den periodiske kontrollen (el. kontrollen) men det påhviler i følge forskriften (FEL) eier og bruker av anlegget å sørge for at det elektriske anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften.

Del 6 i NEK 400 er delt opp i følgende avsnitt:

  • 6.1 Omfang.
  • 6.3 Definisjoner.
  • 61 Verifikasjon av ny installasjon, vedrørende:
    • Generelt, 61.1 s. 306.
    • Inspeksjon 61.2 s. 308.
    • Prøving 61.3 s. 314.
    • Rapportering 61.4 s. 325.
  • 62 Krav til periodisk verifikasjon av en eksisterende installasjon. 

Vi skal først og fremst se på avsnitt 61 “verifikasjon av ny installasjon og punktene inspeksjon, prøving og rapportering. Disse punktene utgjør det vi kaller sluttkontroll og danner grunnlaget for dokumentasjonen som kreves i henhold til forskriftens (FEL) §12 “Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon”, og avsnitt 514.5 i NEK 400 “Dokumentasjon”.

Verifikasjonen skal i tillegg til å dekke sikkerhetsmessige forhold, forskriftens kapittel V “sikkerhetskrav”, også påse at installasjonen er utført i henhold til forskriftens (FEL) §16 “At anlegget er egnet til den forutsatte bruk

 

Krav satt i normen (NEK 400)

61. “Enhver installasjon skal så langt det er praktisk mulig, under montasje og/eller ved ferdigstillelse, verifiseres før den tas i bruk.”

Det er i hovedsak installatøren som vil stå ansvarlig for at verifikasjonen utføres, mens den praktiske sluttkontrollen blir utført av montør. Personen som utfører sluttkontrollen må ha kjennskap til installasjonen, både den praktiske utførelsen, men også hva som ligger til grunn ved/for prosjekteringen av installasjonen. Det skal i forkant av enhver installasjon gjøres en risikovurdering vedrørende anleggets bruksområde.

I forskriftens (FEL) §16 “Planlegging og vurdering av risiko” står det:
“Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk”

Det er åpenbart at den sakskyndige personen som utfører sluttkontrollen må ha kunnskap om og tilgang til risikovurderingen av anlegget. Ved mindre installasjoner, utvidelser og vedlikehold er det ikke noe i veien for at montøren selv gjør risikovurderingen. 

Selv om vi kaller verifikasjonsdelen i normen for sluttkontroll er det installasjoner som krever at deler av verifikasjonen gjøres før anlegget er ferdig installert. Detter gjelder i hovedsak skjult anlegg som må kontrolleres før gulv, vegger og lignende tettes. Skjult varme, eksempelvis varmekabel i støpt gulv, er en installasjon som vi kontrollerer (Inspeksjon) før det støpes over kabelen. 

Ved avslutning av verifikasjon skal det utarbeides en rapport som omfatter detaljer om installasjonen som omfattes av verifikasjonen. Rapporten skal inneholde resultater fra inspeksjonen og prøving.

Avsnitt 61.4.1. Prøve- og måleresultatene skal dokumentere at sikkerheten ved installasjonen er ivaretatt. En beskrivelse av kurser som er testet samt resultatet fra prøving skal foreligge.

Rapporten skal være utarbeidet og underskrevet av en person med kompetanse innen verifikasjon. 

  • 61 Verifikasjon av ny installasjon
    • Inspeksjon 61.2
    • Prøving 61.3
    • Rapportering 61.4

 

Inspeksjon:

Inspeksjon og visuell kontroll gjøres før vi setter spenning på anlegget for å avdekke feil og mangler som kan medføre fare ved prøving og spenningssetting. Vi skal kontrollere at vi har valgt riktig type installasjon og utstyr i forhold til sikkerhetskravene i forskriften, samt produktnormer og montasjeanvisning for utstyret. Utstyret skal være korrekt montert og kontrollert for skader eller mangler. Valg av type installasjon og type utstyr gjøres ut i fra en risikovurdering av anlegget før prosjektering og montering. 

Normalt vil vi starte inspeksjonen i sikringsskapet (fordelingen) og derifra utover i anlegget.

61.2.1 – Inspeksjon skal, der dette er relevant, minst omfatte en sjekk av følgende:

  • Metoden for beskyttelse mot elektrisk sjokk er ivaretatt.
  • Det er tatt forhåndsregler mot brann og termisk virkning.
  • Strømføringsevnen og spenningsfall er ivaretatt.
  • Vern og overvåkningsutstyr er korrekt innstilt
  • Egnet skille- og bryterutstyr er på plass og korrekt montert.
  • Valg av utstyr og beskyttelsestiltak er korrekte i forhold til ytre påvirkninger.
  • Korrekt merking og identifikasjon av nøytralleder, PE-leder, kurser, vern, tilkoblinger etc.
  • At det er vedlagt informasjon som advarseltekster, koblingsskjemaer, veiledninger, bruksanvisninger og lignende samt kursfortegnelse med relevante opplysninger.
  • Lederne er tilfredsstillende koblet inkludert beskyttelsesledere.
  • At det er nødvendig adgang for drift og vedlikehold.

Husk at det kan foreligge særskilte krav for spesielle installasjoner og områder som må kontrolleres, eksempelvis krav i del 7 og 8 i NEK400, samt krav gitt i andre normer.

 

Prøving:

Under prøving av installasjonen vil bruk av måleinstrument være en viktig del av verifikasjonen. Målinger utføres i den hensikt å få bekreftet elsikkerheten og funksjonaliteten i installasjonen. Det gis krav om bruk av egnet måleinstrument og at den som utfører målingene kjenner og kan bruke instrumentet. Det finnes i dag på markedet flere typer instrumenter som særskilt tar vare på denne type målinger. 

61.3.1 – Følgende skal prøves i den utstrekning de er relevante og helst i den rekkefølge som er angitt her:

  • Kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser.
  • Isolasjonsresistans
  • Beskyttelse ved SELV og PELV eller ved elektrisk adskillelse
  • Resistans/impedans i gulv og vegger
  • Beskyttelse ved automatisk utkobling av strømforsyningen
  • Måling av overgangsresistansen for jordelektroden
  • Måling av impedansen i feilsløyfe
  • Tilleggsbeskyttelse
  • Polaritetssjekk
  • Sjekk av faserekkefølge
  • Funksjonsprøving
  • Verifikasjon av spenningsfall
  • Rapport fra verifikasjonen med relevante resultater fra målinger 

Rapporten skal vise hvilke installasjonsarbeider som omfattes av verifikasjonen og minimum inneholde:

  • Resultater fra inspeksjonen
  • Beskrivelse av kurser som er testet
  • Relevante resultater fra utførte målinger 

 

NELFO og DSB har i felleskap utarbeidet skjemaer for sluttkontroll beregnet for boliger, mindre installasjoner og utvidelser. Disse skjemaene inngår i pakken som kalles

De fem sikre – 5S

 

Litt om jordfeil

En jordfeil, eller overledning, kalles det når en faseleder ved feil får kontakt med en del av installasjonen som normalt ikke skal være spenningsførende. For eksempel et apparatdeksel.

Hvilken vei feilstrømmen tar, hvor stor den blir og hvilke faremomenter det medfører, beror på installasjonens og nettets utførelse.

Vi benytter i Norge tre forskjellige utførelser for lavspent fordeling: IT, TN og TT nett.

Feilstrømmens størrelse ved jordfeil vil variere sterkt, avhengig av nettype.
Det stilles varierende krav til installasjonens utførelse ved de forskjellige nettsystemene, for at man skal kunne oppfylle de sikkerhetskravene som stilles i forskrift og norm.

Generelle krav for alle nettsystemene er automatisk utkopling ved berøringsspenning over 50V-AC/120V-DC. Siden 2002 stilles det også krav til utkobling av 1. jordfeil i alle installasjoner som er tilknyttet felles allment forsyningsnett.

 

Feilstrømmens størrelse i de forskjellige nettypene.

IT nett kjennetegnes ved at utsatte ledende deler i installasjonen er forbundet til jord, men transformatorens nøytralpunkt er isolert fra jord. IT nett er den vanligste nettypen i lavspent fordelingsnett i Norge. Ved nye anlegg vil TN nett i stor grad bli benyttet.

Jordfeilstrømmens størrelse avhenger av den totale kabellengde som er koblet til transformatoren og skyldes den kapasitive virkningen mellom fase og jordpotensialet.
Jordfeilstrømmen i et IT nett ligger i størrelsesorden ca 20mA-2A.
 

 

Feil nr. 2 i IT nett. Hvis første jordfeil i IT nett ikke blir koplet fra, risikerer man en topolet jordslutning dersom jordfeil nummer to oppstår i en annen fase i samme transformatorkrets. Topolet jordslutning er en kortslutning via PE- lederne i anlegget.