Enøk

Enøk

Enøk er energiøkonomisering. Det betyr at vi skal utnytte energien bedre ved å redusere forbruket samtidig som kravet til komfort ikke reduseres.
Kort oppsummert gjøres dette ved å:

– sløse mindre

– Få mer ut av hver kilowattime

– Bruke billigere og fornybare ressurser.

 

Energi globalt:

Energi globalt øker med 5 % i året. Med dette øker også forurensingen. dette har sammenheng med at 75 % av verdens energiforbruk er dekket opp av fossile brensler som olje, kull og naturgass. Fossile brensler er ikke en fornybar ressurs, og en dag vil det ta slutt.

 

Energi i Norge:

99 % av vår energi kommer fra vannkraft. Opptil 80 % av denne energien brukes til romoppvarming og oppvarming av vann. Forbruket i Norge er økende med ca. 1-1,5 milliarder kilowattime i året. Dette tilsvarer 2 Alta kraftverk i året eller 2 nye vindmøller pr. dag. Opptil 30 % av energien vi kjøper blir kastet. Dette tilsvarer ca. 20-25 milliarder kilowattimer i året. Nordmenn bruker ca. 4,5 % av pengene til energi.

Det er noen enkle tiltak vi kan gjøre uten at det koster for mye. Mye av dette dreier seg om vane. Vi kan si at:

1/3 av besparelsene kan skje ved bovaner.

1/3 av besparelsene kan skje ved enkle oppgraderinger i boligen.

1/3 av besparelsene kan skje ved mer omfattende dyre løsninger.

 

Enkle tiltak:

– Lufte fort og med gjennomtrekk

– Senke temperatur i rom med 1-2 grader.

– Slå av lys i rom som ikke brukes.

– Tette luftlekkasjer rundt dører og vinduer.

– Montere sparedusj.

– Ikke sløse med vannet.

– Automatisk styring av lys og varme.

– Etc.

 

Mer omfattende tiltak:

– Etterisolering

– Utskifting av gamle vinduer.

– Installere gulvvarme.

– Montere varmegjenvinner, varmepumper.

– Etc.

 

Lønnsomheten ved tiltakene må vurderes i forhold til innsparte energiutgifter, investerte kostnader, endring i vedlikeholdskostnader, levetiden på tiltaket, standardheving og forbedring av inneklimaet.

 

Enøk og inneklima:

Enøk og inneklima er to sider av samme sak. Tiltakene må gjennomføres med sammenheng mellom disse to. Hvis vi tetter lekkasjer, må vi fortsatt ha god ventilasjon.

Eksempel på godt samarbeid mellom Enøk og inneklima kan være:

– Tetting og isolering med god ventilasjon

– God fordeling og regulering av varme.

– Senke romtemperaturen; for varmt kan luften føles “tung”.

– God ventilasjon

– Godt renhold.

 

Energikilder:

– Kjernekraft:

fornybar, men farlig å produsere. Det er også en økt fare for spredning og produksjon av kjernefysiske våpen. Avfallet som produseres er også farlig for miljøet. Halveringstiden på dette avfallet er flere titalls tusen år.

– Olje, kull og naturgass:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Kull:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med olje og gass står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Naturgass:

Ikke fornybar, forurensende å utvinne og forurensende å bruke. Sammen med kull og olje står dette for 75 % av verdens energikilde.

– Vannkraft:

Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Kan ha innvirkning på fauna og flora da mye av utbyggingen skjer i sårbare områder.

– Solenergi:

Fornybar, ikke forurensende. Elektrisk energi. Vi normalt ikke kunne dekke det totale behovet, da vi ikke har sol døgnet rundt.

– Biobrensel:

Energi fra plantene. Fornybar ressurs som ikke forurenser.

– Vindkraft.

Fornybar ressurs. Elektrisk Energi.

Vindmøller er lite pene og kan produsere en del støy. Kan også ha innvirkning på fauna og flora.

Dette er den raskest voksende energikilden i Norge.

Dimensjoner en kurs

Syv punkter ved dimensjonering av en kurs.

1

Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 4 – 43  (433.1)
Ib <  In <  Iz 

2

Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 4 – 43  (433.1)
I2 < 1,45 · Iz 

I bolig er krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 – 8 – 823  (823.433.1)
I2 <  Iz (gjelder PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned).


3

For PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned.
NEK 400 – 5 – 533.2

 

 

4

Krav til spenningsfall
NEK 400 – 5 – 525 (tilegg 52F – tab 52F-1) 

 

 

5

Krav til utkobling av største kortsluttningsstrøm Nek 400 – 4 – 43 (434.5.1)
Vernets bryteevne Ic > Ik max  

 

 

6

Krav til utkobling av minste kortsluttningsstrøm Nek 400 – 4 – 43 (434)
IkII min. > I5  

 

 

7

Krav til gjennomsluppet energi, når IkII min. > I5 ,  Nek 400 – 4 – 43 (434.5.2)
I2 · t < K2 · S2