.
Elfag - fagstoff innen elektro, humor og almenn interresse
Loading

Skrevet 27.02.2015 kl.09:57. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.20:39. Ligger i kategorien el-fag

0


En solcelle er bygget opp av to lag med halvledermetaller, for eksempel silisium. Fotoner i lys blir absorbert i halvlederne og slår løs elektroner som på grunn av halvlederegenskapene bare kan bevege seg i én retning. Vi har dermed grunnlaget for elektrisk strøm.






 

Hvordan virker solceller?

Solceller er karakteriseret ved at de omsætter strålingsenergi direkte til elektricitet ved hjælp af den såkaldte fotoelektriske effekt.

Netkoblede anlæg

I netkoblede solcelleanlæg bliver strømmen tilført det offentlige forsyningsnet. Strømmen genereres af solcellemodulerne i form af jævnstrøm. I vekselretteren bliver jævnstrømmen omdannet til 230 V vekselstrøm.

En strømmåler registrerer det antal kilowatt-timer, der tilføres det offentlige forsyningsnet. Når der andvendes digitale forbrugsmålere, skal man defor bruge en ekstra måler, der registrerer den andel af strømmen, man selv anvender.

Er strømbehovet større end udbyttet af solenergien, dækkes merbehovet som hidtil via forsyningsnettet og registreres af forbrugstælleren.

Med mekanisk strømmålere kører tælleren baglæns, når der tilføres strøm fra solenergianlægget, og så er det ikke nødvendigt med en ekstra måler.



Et solcelle-system består av komponentene som vist på bildet. Det er ikke mange, og generelt alle de komponenter av et fotoelektrisk system robust.


Solcellepanel

Solcellene er den komponenten som konverterer solenergi til elektrisk kraft. Den teknologiske utviklingen av solceller har de siste årene tatt en svært høy hastighet da dette har ført til prisreduksjoner, og dette er årsaken til investering i en solcelle er interessant.


Solcellene består av kvarts som blir behandlet på riktig måte. Dette gjør det mulig for en elektrisk komponent som kan generere en likestrøm, og komponenten er svært motstandsdyktig. Produsentene av solceller garanterer ofte en fordel etter 20 år på 80%, sammenlignet med den nye solcelle.


DC / ( jævnstrøm  på bildet )

Likestrøm har den samme kraften som finnes på et batteri. For likestrøm kan kobles til nettverket, må den omdannes til vekselstrøm via en omformer, eller kanskje mer riktig en " inverter". 


Inverter

Denne komponenten er den dyreste i solcelle-system, og har forventet kortere levetid enn solcellene. Denne komponenten genererer varme og bør plasseres godt ventilert. Jo mer varme avgis, desto større er tapet av komponenten, og mindre strøm produseres.


AC

Vekselstrøm generert i et sol-kraftanlegg kan enten inntas direkte i husholdningen, eller det kan være lagret i nettverket. Når PV-systemet produserer mindre strøm, for eksempel i vinter, er det mulig å ta fra den strømmen som ble lagret på nettet.


Strømmåler

Når et solcelle-system produserer mer strøm enn man bruker, sier de at strømmåler går "baklengs" og kraften blir lagret i nettverket. Dette er ofte om sommer. Når du bruker mer strøm enn det som er produsert, kjøre elektrisk meter fremover, noe som er typisk i vinter. Et  solcelle-systemet er riktig dimensjonert, når opptatt og levert energi er den samme, over et år.

Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.17:21. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.13:19. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:25. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:23. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:18. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:12. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:08. Ligger i kategorien el-fag

0


I henhold til de nye forskriftene ( FEL ) og normen ( NEK 400 : 2014 ) Så er det kommet et krav om at ved alle nye boliger og ved større renovering så skal det monteres komfyrvakt. Denne SKAL være en del av det faste anlegget.

 

Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:01. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.10:00. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.09:57. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.09:55. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.09:54. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.09:51. Ligger i kategorien el-fag

0


Loading

Skrevet 26.02.2015 kl.09:38. Ligger i kategorien Greit å vite

0


Figur 1 - Funksjonene i en trefase automatsikring.

En praktisk automatsikring er i består i virkeligheten av to til tre forskjellige vern pluss en av/på bryter, som er 
bygget sammen til en fysisk enhet.

En vanlig automatsikring for industriell bruk består i realiteten av et elektromagnetisk kortslutningvern og termisk 
overbelastningsvern, koblet mot en  felles bryter. Dersom det dreier seg om en moderne automatsikring for bruk
i boliginstallasjoner, så vil den også ha bygget inn et jordfeilvern.
Under følger en prinsippskisse som viser en litt mer nøyaktig prinsippskisse for en typisk automatsikring for
industriell bruk (uten jordfeilvern):

De to vernene som denne typiske automatsikringen består av, har i virkeligheten to forholdsvis forskjellige 
egenskaper:
Vi ser at det finnes et termisk oververn som består av et bimetall. Dette vil forsøke å bøye på seg og på den måten 
bidra til at bryteren slår seg av ved langvarig overbelastning. Dessuten så finnes også en elektromagnetisk spole som
gir en nær øyeblikkelig utkobling ved kortslutning.
Ved en typisk overbelastning så går det bare en forholdsvis liten overstrøm i kretsen. En 10 ampere sikring vil
for eksempel kunne bli belastet med 14 ampere innenfor et tidsrom, og dette vil så kunne medføre en termisk
utløsning via bimetallbryteren. Alternativt så kan vi tenke oss at det skjer en kortslutning der det går hundrevis 
av ampere. Det skal da skje en elektromagnetisk utkobling i løpet av noen millisekunder. Dersom den 
elektromagnetiske utløsningen skjer for langsomt, så vil det elektriske ledningsnettet kunne brenne opp. 
Videre nedenunder så følger et fysisk bilde av de delene som en automatsikring er bygget opp av:
Ved å sammenlikne fotografiet med prinsippskissen, så kan vi få et inntrykk av de funksjoner og deler som finnes i en 
automatsikring.

Automatsikringer leveres med forekjellige egenskaper for den termiske delen av sikringen. Vi snakker om A, B, C og D
automatsikringer. Graderingen er hvor mye overbelastning de tåler gjennom hvor lang tid, før de kopler ut.

Det er i praksis ikke slik at en 10 ampere sikring løser ut ved 10.1 ampere.

Fordi overbelastningsdelen av en automatsikring arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil den strømstyrken som gir
utkopling ved overbelastning også avhenge av temperaturen i omgivelsene. Det er teknisk mulig å få en automatsikring
på 10 Ampere til å løse ut ved 9.5 ampere, og det er også mulig å få den samme sikringen til å løse ut ved 12 Ampere.

Hvis et sikringsskap står i svært kalde omgivelser, så kan dette i teorien medføre at ledningsnettet blir overbelastet før
overbelastningsvernet (i automatsikringen) slår ut. Dette må vi følgelig ta høyde for ved dimensjonering av ledningsnett
og vern (automatsikringer).

Inndelingen i type A, B, C og D går etter hvor hurtig og ved hvilken strømbelastning atomatsikringene slår ut ved 
overbelastning.

A - Er meget hurtige sikringer som kan brukes for eksempel i forbindelse med elektronikk.

B - Er middels hurtige sikringer som brukes mye i alminnelige bygningsinstallasjoner til belysning, stikkontakter, osv.

C - Er litt langsomme sikringer. Disse brukes for eksempel i forbindelse med motorkretser, da det er vanlig at elektriske
motorer gjerne kan trekke litt overstrøm ved oppstart.

D - Er ganske langsomme automatsikringer som tåler forholdsvis store overstrømmer over tid, får de slår ut.

B og C er sansynligvis de to mest vanlige typene atomatsikringer.

Ved siden av overbelastningsværnet, som altså er termisk og temperaturavhengig, så finnes det også et innebygget 
 kortslutningsvern, som fungerer ut i fra et elektromagnetisk prinsipp.

Her vil det være av betydning at impedansen i ledningsnettet er tilstrekkelig liten, til at kortslutningsstrømmen, ved en 
 kortslutning, blir stor nok til å sikre en hurtig nok utkopling ved hjelp av kortslutningsvernet. (Inne i automatsikringen.) 
Dersom utløsningen ved hjelp av kortslutningsvernet skjer for langsomt, da kan man risikere at kortslutningsvernet slipper 
gjennom en større energimengde enn det som ledningsnettet er dimensjonert for å tåle. Det kan da kunne skje en 
varmgang og skade på det ledningsnettet, som skal være beskyttet av automatsikringen.

Det er på den annen side også viktig at automatsikringen har tilstrekkelig strømbryterevne til at den faktisk er i stand til 
å bryte strømmen i forbindelse med de største kortslutningsstrømmene som kan oppstå. Det må ikke være slik at det er 
fare for at kortslutningsvernet kan brenne fast, i forbindelse med de kortslutningsstrømmene som faktisk kan oppstå i anlegget.
Viktig: En feil som ofte blir gjort av mange elever og mange lærlinger, det er at de det er at de forveksler begrepene 
overbelastningvern og overspenningsvern. En automatsikring er vanligvis ikke beregnet å skulle fungere som et 
overspenningsvern. Moderne elenergi-installasjoner har vanligvis også et eller flere overspenningsvern, men dette er 
en annen komponent enn automatsikringen. 
Loading

Skrevet 25.02.2015 kl.10:17. Ligger i kategorien el-fag

0


Eksemplet under er for kabel spikret på vegg/åpent, forlegningmåte C.

Demontert bryter. 1 bryter 2 kappe og 3 bryter-lokk..

 

For å ta av kappe så må man først bruke et flatjern for å vippe av bryter-lokket. Ta flatjernet på oversiden av lokket og press ut mot deg. Da gjenstår kappen/dekslet. Ta flatjernet å stikk den i det mellomrommet som du ser passer på siden av de to hvit bryterne, det er et slikt mellomrom på begge sider. Vipp ut til siden på begge sider å dekslet går enkelt av. Når du skal sette de på igjen er det bare å presse de på.



.Baksiden på bryteren er det et koblingsskjema. Pil ut betyr at den skal til bryteren. L er der strømmen tilkobles og B er et blindungt og brukes til å koble jord m.m.

 

 




Wago som brukes å koble sammen ledere. Kan fåes i alle størrelser.

 



PR 2x1,5mm2

Om man har kabel der brun er byttet ut med svart eller hvit så brukes disse på samme måten som du bruker brun. Om kabelen har bare svart og hvit så bruker du svart som L og hvit som N. Skulle det være rød så brukes den som L. Svart brukes også som bryte ledning.

 




Loading

Skrevet 25.02.2015 kl.07:57. Ligger i kategorien Automasjon

2








Loading

Skrevet 24.02.2015 kl.15:04. Ligger i kategorien Elektronikk prosjekter

0


This FM radio-controlled anti- theft alarm can be used with any vehicle having 6- to 12-volt DC supply system.

The mini VHF, FM transmitter is fitted in the vehicle at night when it is parked in the car porch or car park.
The receiver unit with CXA1019, a single IC-based FM radio module, which is freely available in the market at reasonable rate, is kept inside. Receiver is tuned to the transmitter?s frequency.

When the transmitter is on and the signals are being received by FM radio receiver, no hissing noise is available at the output of receiver. Thus transistor T2 (BC548) does not conduct.
This results in the relay driver transistor T3 getting its forward base bias via 10k resistor R5 and the relay gets energised. When an intruder tries to drive the car and takes it a few metres away from the car porch, the radio link between the car (transmitter) and alarm (receiver) is broken. As a result FM radio module gene-rates hissing noise.

Hissing AC signals are coupled to relay switching circ- uit via audio transformer. These AC signals are rectified and filtered by diode D1 and capacitor C8, and the resulting positive DC voltage provides a forward bias to transistor T2. Thus transistor T2 conducts, and it pulls the base of relay driver transistor T3 to ground level. The relay thus gets de-activated and the alarm connected via N/C contacts of relay is switched on. If, by chance, the intruder finds out about the wireless alarm and disconnects the transmitter from battery, still remote alarm remains activated because in the absence of signal, the receiver continues to produce hissing noise at its output. So the burglar alarm is fool-proof and highly reliable.




Loading

Skrevet 23.02.2015 kl.19:31. Ligger i kategorien Elektronikk prosjekter

0


This circuit drives a 3x3x3 cube consisting of 27 white LEDs. The 4020 IC is a 14 stage binary counter and we have used 9 outputs. Each output drives 3 white LEDs in series and we have omitted a dropper resistor as the chip can only deliver a maximum of 15mA per output. The 4020 produces 512 different patterns before the sequence repeats and you have to build the project to see the effects it produces on the 3D cube. 

 

Under kan du se en enkel alarm krets. Som bryter så kan en evt bruke en bevegelsesensor eller lignende for å syre alarmen. Kan bygges enkelt og billig selv 

This very simple circuit just uses a couple of resistors, a capacitor and the easily available 555 timer IC ( integrated circuit )

The 555 is setup as an astable multivibrator operating at a frequency of about 1kHz that produces a shrill noise when switched on. The frequency can be changed by varying the 10K resistor.




På bildet over ser du en integrert krest som inneholder resistorer, transistorer osv. Dette er noe som har kom pga romforskning og takket være NASA. Man kan lage avansert teknologi uten å må bruke mye plass, som eks en Iphone.

Bilde under så ser du hva demme integrerte kretsen består av. ( Tenk hvor mye plass det hadde tatt om vi måtte bruke vanlige motstander og transistorer i stede for den du ser på bildet over? Er jo ikke rart at gamle forsterkere, tv og pc var så store før.



 

Under kan du se komponenter som blir brukt for å lage det samme som denne IC-timeren utgjør. Ser jo hvor mye plass det tar.




Loading

Skrevet 23.02.2015 kl.16:30. Ligger i kategorien nyheter

0


Jenny monterte downlights
- Mestringsfølelsen jeg fikk av å montere to downlights var overaskende stor, og når de i tillegg lyste, ble jeg litt i overkant stolt! Iselin hadde både et imponerende verktøybelte og briljerte med batteridrillen. Jeg skal ønske meg egen drill til bursdagen min, sa Jenny Skavland. Hun tester yrkesfag i forbindelse med en kampanje i samarbeid med NHO. 

 

Montøren: Gøy med Elektro-Jenny
- Det var kjempegøy å ha med Jenny på jobb. Hun var så entusiastisk og ivrig på å lære seg arbeidsoppgavene. Vi var på et oppdrag for Obos, og Jenny måtte trekke datakabler og montere downlights på egen hånd. Selvsagt med en fagarbeider som overvåket. Etter litt opplæring, et par forsøk og noe ødelagt verktøy, fikk hun det til på andre forsøk, ler Nani Iselin Luna.

Loading

Skrevet 23.02.2015 kl.11:37. Ligger i kategorien el-fag

0


Ved hjelp av isolasjonmåling finner vi ut om den elektriske installasjonen inneholder jordfeil.

Isolasjonmåling (megging)

Vi isolasjons-måler (megger) for å sjekke at det elektriske anlegget er "tett". For å forsikre oss om at det ikke er jordfeil i installasjonen, måler vi derfor isolasjons-resistansen mellom hver spenningsførende leder og jord. Denne målingen er enklest å gjøre i fordelingsskapet.



En analog megger.

Moderne analog megger

Digital megger

Dette er en megger jeg har personlig erfaring med. Denne her kan jeg anbefale til alle. Den måler også spenning og man kan bruke den til å kontrollere kontinuiteten for jordingssystemet. Dette er det beste måleutstyret jeg har hatt. Grunnen til at jeg mener det er at for det første så kan man teste i mellom 100V og 1000V, bakgrunns lys. Kan kalibrere den etter lengde for testkabler og lignende, slik at man kan få en nøyaktig verdi når man måler kontinuitet, det er en hold knapp, max/min resultat og til summen av max 1800,-. Å det vil jeg si er å få utrolig mye for pengene.

Prosedyre:

  • Slå av spenningen på anlegget.
  • Koble fra utstyr som inneholder elektroniske kretser. Slikt utstyr kan nemlig bli ødelagt av målingen. OBS! Overspenningsvernet må alltid kobles ut! Heldigvis er det jo kjempe enkelt å koble ut overspenningsvernet, vi bare tar ut de ampullene som er i vernet. De skal lette kunne byttes siden vernet er ødelagt etter det har ledet bort høye spenninger. Det er logisk når man tenker etter. For overspenningsvernet skal jo beskytte mot store spenninger og siden meggeren sender ut en testspenning på 500V så vil jo vernet reagere på dette og lede denne spenningen mot jord. Det er jo feil å si at vernet blir ødelagt men ampullene er ikke lengre brukbar og må derfor byttes med nye. Er det overspenningsvern som er laget som et støpsel, de som skal beskytte Tv og data, så må disse kobles ut også.

fig 1. Kontakter med innebygget overspenningsvern. Beskytter Tv og PC

fig 2. Et vanlig overspenningsvern for 3 faset system. Eksemplet over er IT-230V

fig 3. En enkelt kontakt For beskyttelse av PC og Tv

fig 4. Et trefase overspenningsvern for IT-230V

fig 5. Eksemplet over viser et overspenningsvern for TN-system 400V. Der ser vi at en kan ta ut ampullene. Alle disse skal være ute når man megger med 500V som testspenning. Man kan jo megge med 250V om det er noen grunner til at man ikke kan ta ut ampullene. Test resultatet som skal være minst 1Mohm vil si noe om man bør teste nærmere og med høyere spenning. En ting er sikkert, å det er at det er bedre å teste med 250V enn ingenting. 




fig 6. Det er en lur investering og koble i fra all elektronikk som kan ta skade av en spenning på 500V, sånn som termostater og lignende. På kurser der det er en termostat så kan man jo bruke en test spenning på 250V eller helt ned til 50V når det er snakk om alarmsentral og lignende. Dette må man vurdere alt etter som. Om man måler med en testspenning på 50V eller 250V så skriv om dette i sluttkontrollen og begrunn hvorfor.

 

Om en er sikker på at alle kurser tåler 500V så kan man måle alle sikringene samtidig, i stede for en kurs om gang. Om man måler på denne måten og man får under 1Mohm, så må man kontrollere hver enkelt kurs. Men det er tidsbesparende ved å gjøre det på denne måten.

  • Koble den svarte målepinnen (merket EARTH) på PE jord-skinnen i fordelingsskapet, og la den stå der.
  • Koble den røde målepinnen (merket LINE) til én og én fase. Slik gjør du til du har målt alle kursene

Denne testen blir utført med en spenning på 500 V, og forskriftene sier at vi må ha minimum 1 Mohm for at anlegget skal være godkjent.

Man leser av verdien i dette displayet. Alle verdier over 1 Mohm er godkjent i vanlige kretser opp til 500 V.

Loading

Skrevet 18.02.2015 kl.16:28. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0














Loading

Skrevet 18.02.2015 kl.10:43. Ligger i kategorien Elektronikk fagstoff

0














































































































Loading

Skrevet 17.02.2015 kl.09:05. Ligger i kategorien Blogg

0






Loading

Skrevet 14.02.2015 kl.09:35. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


Prinsipper for beregning av spenningsfall i kabler.

Note: Ved lange kabelstrekk utenfor bygninger, så vil det være nødvendig å ta hensyn til
og regne med kabelens totale impedans Z og ikke kun den resistive komponenten R.
For forholdsvis korte kabelstrekk inne i bygninger, så vil den induktive og den kapasitive
komponenten være så liten, typisk størrelsesorden 1 %, slik at vi for de fleste praktiske
formål kan regne kabelen selv å opptre som en seriekoblet resistans.

1. 1 fase eller 2 fase kurs med rent resistiv belastning (og to ledere).

 

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet



Klikk på formelen for å se regneeksempel når kabelen over belastes med 10 A




2. 1 fase eller 2 fase belastning med motorbelastning. (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere og Cos(fi) = 0,85




3. 3 fase blastning med rent resistiv belastning (typisk varmeelement).

A. Først regner vi ut resistansen i kun den ene lederen:



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere.


4. 3 fase belastning med motorbelastning (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så rengner vi ut resistansen i den ene lederen.



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i trefaselederen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 A og Cos(fi) er lik 0,85
Loading

Skrevet 12.02.2015 kl.09:31. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


Prinsipper for beregning av strøm ut i fra belastning.


1. Enfase eller to fase krets med en rent resistiv belastning (Typisk varmeelement)



Klikk på formelen for regneeksempel.



2. Enfase eller to fase krets med motorbelastning. (Kombinert induktiv og resistiv belastning.)




Klikk på formelen for regneeksempel.



3. Trefase krets med rent resistiv belastning.




Klikk på formelen for regneeksempel.



4. Trefase krests med motorbelastning (Kombinert induktiv og resistiv belastning.)



Loading

Skrevet 11.02.2015 kl.12:21. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0






























Loading

Skrevet 11.02.2015 kl.09:48. Ligger i kategorien Blogg

0


Jeg har lenge brukt min samsung mobil med android uten noe som helst virusprogram. Fant raskt ut at et virusprogram er en billig erstatning for en dyr mobil og pc.




Da kom jeg over en ny nettside fordelaktig.no og så at de hadde flere virusprogram å velge i mellom. Jeg personlig ville ha et program som jeg kunne bruke til mobil og pc å derfor valgte jeg AVG antivirus program



Det jeg liker med dette er at det har anti-theft, noe som gjør at du kan spore mobilen via AVG sin nettside. Da kan du fjernstyre mobilen og du kan få mobilen til å ta automatisk bilde av den som har tatt mobilen. Du kan legge til alle enhetene dine via deres nettside og du vil da ha full kontroll over dine produkter.

En annen ting jeg likte spesielt godt og det er at du kan hindre skjulte nummer til å ringe deg m.m.

Grunnen til at jeg spesielt anbefaler fordelaktig.no, er at det er en god service, du får svar med en gang du lurer på noe og du får veiledning og anbefaling om hva du bør kjøpe som passer best for deg.

Er du redd for din pc og mobil så dra inn til fordelaktig.no og kjøp et virusprogram med en gang.

Det som er ekstra genialt er om du har et virusprogram som du kan kjøpe der så trenger du bare å kjøpe en lisens, serial og du bare skriver inn den der din gamle serial står fra før, i det aktuelle virusprogram, å vips, så er programmet ditt gyldig for det tidsrommet du har betalt for. Da vil programmet oppdatere seg selv og du får automatisk den nyeste versjonen med de nyeste virus oppdateringen som er nødvendig for å være mest mulig beskyttet til en vær tid.

Noen av programmene ser du under.

Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.20:47. Ligger i kategorien Fagprøve og eksamen

2














































Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.09:30. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0
























Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.09:15. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0


 


Prinsipper for valg av automatsikringer og kabeldimensjoner for et automasjonsskap.

 

 



Aktuelle problemstillinger å ta med i betrakning:

  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke inn til skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke ut i fra skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi velge for hovedstrømsktretsen inne i skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke i styrestrømskretsen ?
  • Hvordan velger vi automatsikring for styrestrømskretsen ?
  • Hvordan velger vi automatsikring for hovedstrømskretsen ?



Generelt om regelverket.

Valg av kabeldimmensjoner og automatsikringer bestemmes ut i fra NEK 400 som er utgitt med hjemmel i 
FEL - Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg.

Det som kanskje kan være litt forvirrende, når vi slår opp i, eller leser i NEK 400, det er at de opplysningene 
som vi har bruk for er fordelt på flere forskjellige kapittler i NEK 400. For eksempel så er automatsikringen 
en enkelt komponent med en dobbelt funksjon, kortslutningsvern og overbelastningsvern. I NEK 400 så står 
kravene til disse funksjonene beskrevet i to helt forskjellige kapittler.

NOTE:
Innholdet i denne beskrivelsen er ellers kun å betrakte som å være av orienterende art og om generelle 
prinsipper. Ved dimmensjonering av virkelige elektriske anlegg og automasjonsskap, så må man bruke og 
legge til grunn NEK 400 og/eller andre relevante normer. Man kan forhåpentligvis bruke denne websiden til 
å oppnå fortåelse for visse grunnleggende prinsipper, men ikke til å dimmensjonere virkelige elektriske anlegg.




1. Valg av automatsikringer.

Automatsikringen må være slik valgt at den gir utkopling ved en vedvarende last som er større en automat-
sikringens merkestrøm. Dette kaller vi for automatsikringens overbelastningsfunksjon. (På grunn av at auto-
matsikringens overbelastningsfunksjon arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil det eksakte utkoplingspunktet 
kunne variere med omgivelsestemperaturen. Karakterestikk for B og C automat.

For en styrestrømskrets (og for et forholdsvis lite automasjonsskap) så kan det ofte være aktuelt å velge 
middels rakske automatsikringer av typen B4 eller B6, det vil si med merkestrøm 4 eller 6 ampere. 
Styrestrømskretsen har ikke til oppgave å overføre elektrisk effekt. Styrestrømskretsens oppgave er kun 
å ivareta visse logiske funksjoner og å overføre styringssignaler. Derfor så blir effektomsetningen i denne 
kretsen nokså liten, og størelsen på automatsikringene blir også forholdsvis små.

Hovedstrømskretsen vil være dimensjonert ut i fra dens oppgave som er å overføre elektrisk energi. For 
hovedstrømskretsen så vil valget av type automatsikring og og merkestrømmen avhenge av belastningstypen 
og størrelsen på belastningen. Ved en ren resistiv last, for eksempel et varmeelement så vil det ofte være 
aktuelt å bruke en middels hurtig automatsikring, for eksempel av type B. Hvis det der i mot dreier seg om en 
automatsikring i en krets med forholdvis stor startstrøm, for eksempel i forbindelse med driften av en elektrisk 
motor som trekker en del mekanisk last, så vil det være aktuelt å bruke en automatsikring av type C.

Sikringens merkestrøm, for hovedstrømskretsen, må regnes ut, ut i fra belastningens størrelse. Se 
beregningseksempler. Automatsikringen skal slippe gjennom det som er en vedvarende belastining innenfor 
sikringens merkestrøm. Dersom det oppstår en vedvarende belastning som er vesentlig større enn merke-
strømmen, så skal sikringen kople ut innen en viss tid. Denne funksjonen kaller man sikringens 
overbelastningsfunksjon. Dersom det oppstår en kortslutning i kretsen så skal automatsikringen kople ut 
umiddelbart. Dette kaller man automatsikringens funksjon som kortslutningsvern.

En annen viktig egenskap ved automatsikringen, det er at den faktisk har utløsningsevne i forhold til den 
største kortslutningsstrømmen som kan oppstå i kretsen. Det må ikke være slik at hvis kortslutnings-
strømmen går over en viss grense, som faktisk kan oppstå i kretsen, så brenner vernet fast, slik at det 
ikke er i stand til å bryte strømkretsen. Det må tilsvarende også finnes en sikkerhet for at automatsikringen
vil løse ut også for den minste kortslutningsstrømmen som kan oppstå i kretsen, for eksempel ved kortslutning
i enden av en krets med forholdvis lange ledere med forholdsvis liten tvernittsdimmensjon.




2. Valg av kabeldimmensjon med hensyn til kortslutningsevne (minste kortslutningsstrøm i kretsen).

Ved en eventuell kortslutning, så vil den belastningen som oppstår avhenge av summen av den resistansen 
som er i alle de seriekoplede kabellengdene som inngår i kretsen. Hvis kablingen i hovedstrømskretsen 
inneholder lange kabelstrekk, for eksempel fram til en elektromotor, og kablene har et lite tverrsnittsareal, 
så kan den situasjon teoretisk oppstå, at en kortslutning ute ved motoren gir en kortslutningsstrøm som 
ikke er stor nok til at vernet (automatsikringen) ikke utløser så hurtig som den skal.

Den energimengden som slipper gjennom automatsikringen før utkopling skjer vil være proporsjonal (vil øke 
med) strømstyrken og med tiden det tar før utkopling skjer. Dersom det skjer en for langsom utkolping ved en 
kortslutning, fordi kortslutningsstrømmen ikke blir tilstrekkelig stor nok, så vil det kunne oppstå store skader 
på ledningsnett og på elektriske komponenter, fordi den gjennomsluppede energimengden blir for stor.

Det er derfor vikrig at den minste kortslutningsstrømmen som kan oppstå i elektrisk en krets er tilstrekkelig 
stor nok, for å sikre at det faktisk sikrer en hurtig nok utkopling.

I denne sammenheng, og ut i fra en sikkerhetsmessig og teknisk vurdering, så kan kabeldimmensjonen bare 
bli for liten, den kan ikke bli for stor. Andre hensyn, for eksempel økonomiske og estetiske hensyn kan på den 
annen side tale for at kabeldimensjonen ikke velges grovere enn nødvendig.




3. Valg av kabeldimmensjon med hensyn til kabelens stømføringsevne.

Rent sikkerhetsmessig så vil det være viktig at kabelen ikke kan bli overbelastet i forhold til den største 
belastningen som den kan bli utsatt for. Hva denne største beslastningen som kabelen kan bli usatt for, ved 
vedvarende kontinuerlig belastning, det vil avhenge av automatsikringens type og merkestrøm.

Her må det være en sammenheng, slik at kabelens praktiske strømføringsevne er større eller lik den strømmen 
som som det aktuelle vernet (automatsikringen) kan slippe gjennom.

I styrestrømskretsen så vil vi ofte ha en automatsikring av type B4 eller B6, dvs en middels hurtig automat-
sikring, med merkestrøm på 4 eller 6 ampere.

I de tabellene som står i NEK 400, så er det kun oppgitt strømføringsevnen til kabler på 1,5 mm2 og vidre 
oppover, da dette er minimumsdimensjonen for kabler som er benyttet for energioverføring i hovedstrøms-
kretsen. I følge NEK 400 så er minimumsdimmensjonen for kabler som inngår i hovedstrømskretsen 1,5 mm2.
Minimumsdimensjonen for kabler som inngår i en styrestrømskrets er imidlertid satt så lavt som til 0,5 mm2. 
(Ofte så brukes imidlertid en noe grovere dimensjon enn dette.)

Utenom selve tabellene for strømføringsevner, som altså starter på 1,5 mm2  så står det også opplyst de 
regneformlene som man bruker til å regne ut disse tabellene.

Med utgangspunkt i disse beregningsformlene så finner man at en kabel på 0,75 mm2 i tverrsnittsareal 
normalt skal klare en belastning på godt mer enn 6 ampere. Ved bruk av en 4 A eller en 6 A automatsikring 
(B4 eller B6) i styrestrømskretsen, og ved korte kabelstrekk, og med rimelig god kjøling, så skal det vanligvis 
gå bra å velge en kabeldimmensjon for styrestrømskretsen på 0,75 mm2, 1,0 mm2, eller 1,5 mm2, i styre-
strømskretsen. (Ved eventuell tvil, så bør man gå opp i dimmensjon.)

Hvis man vil ha en brukbar sikkerhetsmargin innenfor en styrestrømskrets, så kan man for eksempel å 
kombinere en 4 A styrestrømssikring (B4) med 0,75 mm2 eller 1,0 mm2, og en 6 A automatsikring (B6) med 
1,0 eller 1,5 mm2 kabling. 

Når det gjelder kabeldimmensjonen i hovedstrømskretsen, så vil det også måtte finnes den samme 
sammenheng mellom automatsikringens størrelse og dimensjonene til de kablene som bærer den elektriske 
lasten.

Her vil det være en sammenheng, slik at bleastningens størrelse i ampere bestemmer hva slags automat-
sikring som kan velges. Når man så har valgt automatsikringen, så må man velge en kabeltype og en 
kabeldimmensjon som har en tilstrekkelig stor nok strømføringsevne i forhold til de omgivelser som kabelen 
skal ligge i. (Hvis kabelen ligger i bunt med flere andre kabler, hvis omgivelsestempraturen er høy, og/eller hvis
kjølingen er dårlig, så går strømføringsevenen til kabelen ned. Dette står detaljert beskrevet i NEK 400.)

Her vil det langt på vei være mulig å hente de riktige eller veiledende verdiene for den aktuelle strømføringsevne 
ut av de tabellene som finnes i nek 400. Den eksakte strømføringsevne til en kabel vil ikke være en konstant 
størrelse, men den vil avhenge av flere faktorer, slik som type av isolasjonsmateriale, forlegningsmåte, 
omgivelsestemperatur og den praktiske muligheten for varmeavgang og kjøling av kabelen.

NEK 400 inneholder detaljerte bestemmelser som tar høyde for alle de faktorene som inngår i dimensjoneringen.

Som "tommelfingerregel" så kan man si at man har en rimelig god sikkerhetsmessig margin, hvis man 
dimmensjonerer slik, for kabling, inne i et automasjonsskap (korte strekk og forholdsvis god kjøling):

  • En 20 ampere sikring kombineres med en 4 mm2 PVC isolert kobberkabel. (PN)
  • En 16 ampere sikring kombineres med en 2,5 mm2 PVC isolert kabel. (PN)
  • En 10 apere sikring kombineres med en 1,5 mm2 PVC isolert kabel (PN)
  • En 6 ampere sikring kombineres med en 1,5 mm2 eller 1,0 mm2 kabel i forbindese med en 
    styrestrømskrets.
  • En 4 ampere sikring kombineres med en 1,5 mm21,0 mm20,75 mm2 eller 0,5 mm2 kabel 
    i forbindese med en styrestrømskrets.


Dersom det dreier seg om forholdsvis lange kabelstrekk i områder med høy temperatur eller med forholdsvis 
dårlig kjøling, så kan dimensjoneringen av kablene bli til noe annet.

Når det gjelder prinsippet om dimensjonering av kabler med hensyn til strømføringsevne, så gjelder det et 
grunnleggende prinsipp at kablenes stømføringsevne må være tilstrekkleig stor nok. Rent tekniske og 
sikkerhetsmessig så kan kabelens strømføringsevne aldr bli for stor. Det vil imidlerid kunne være andre 
argumenter som tilsier at man ikke bør velge grovere dimmensjon enn det som er nødvendig. Dette kan for 
eksempel dreie seg om økonomiske hensyn, ved at en mindre kabeldimmenson vanligvis er rimeligere enn 
en større dimensjon. Det kan også dreie seg om estetiske hensyn, ved at man skal sette opp et anlegg 
som ser ut som om det er "fagmessig utført". Link til beregningseksempler.


4. Kontroll av at spenningsfallet mellom strøminntaket og forbruksstedet ikke er over tillatt grense.

I følge NEK 400, 525 (Side 192, øverst) så er det anbefalt at spenningsfallet fra strømmintaket og fram til
forbruksstedet ikke er på mer enn 4 % av inntaksspenningen. Dette er også i noen grad knyttet opp i mot
det å skulle sikre en nødvendig minste kortslutningsstrøm for å sikre en hurtig nok utkopling ved en
kortslutning.


5. Problemstilling rundt bruk av jordfeilvern.

Det er, som hovedprinsipp, et krav iht NEK 400 at en elektrisk installasjon i en bygning skal 
ha et eller flere jordfeilvern.

Jordfeilvernets oppgave er å sørge for en automatisk utkopling av strømtilførselen dersom det skjer en
stømgjennomgang fra en av fasene og til jord. Denne strømgjennomgangen kan for eksempel skje
ved at det har gått hull i isolasjonen, slik at for eksempel en arbeidsbenk av stål blir elektrisk ledende
og koplet opp mot en av fasene. Stømgjennomgangen kan også skje ved strømgjennomgang gjennom
et menneske eller et dyr som kommer bort i en av faselederne. Bruk av jordfeilvern vil således bidra
til å forbedre personsikkerheten rundt anlegget. Desuten så får vi også forbedret brannsikkerheten
ved at vi forebygger muligheten for vedvarende lekasjestrømmer, som går til jord.

Kravet til jordfeilvern står nevnt spesielt som tillegsbeskyttelse for visse typer installasjoner i
NEK 400 411.3.3, side 76. Problemstillingen rundt jordfeilvern i TN systemer står nevnt i
NEK 400 411.4.5, side 77, og for IT systemer, 4.11.6, side 78 og 80.

Det er der i mot ikke et krav at det skal finnes flere separate jordfeilvern rundt om i detenkelte automa-
sjonssakap eller fordelingsskap. I praksis så vil det oftest være slik at den kretsen man kopler
forsyningsspenningen til det lokale automasjonskapet allerede er beskyttet med et mere sentralt plassert
jordfeilvern. Det vil da ikke være noe krav at det lokale automasjonsskapet også skal inneholde et
jordfeilvern En annen problemstilling er at dette i noen tilfeller kan være praktisk allikevel av hensyn til
selektiviteten i anlegget.



6 Problemstillinger rundt selektivitet.


Med "selektivitet" forstås at kun det nærmeste vernet i forhold til en feilkide skal løse ut.

Dersom det skjer en feil i det elektriske anlegget som du har satt opp, i tilknytning til automasjons-
skapet, så vil det kanskje være en fordel om det er bare det lokale anlegget knyttet opp mot dette
automasjonsskapet som går ned, i stedet for en hel etasje, eller kanskje en hel bygning.


Problemstillingen rundt selektivitet vil være aktuell både for automatsikringene (kombinert overbelastnings
og kortslutningsvern) og eventuelle lokale jordfeilvern.

Her gjelder det et prinsipp at jo mer "fintfølende" vern man har brukt lokalt, i det lokale automasjons-
skapet, jo større sansynlighet er det at de feil som måtte oppstå bare vil få praktiske konsekvenser
for den lokale elinstallasjonen knyttet opp mot det lokale automasjonsskapet. 

NEK 400 inneholder ingen konkrete krav til selektivitet, og det kan til dels også være komplisert og
vanskelig å kalkulere eller regne ut hvor god selektiviteten i et anlegg egentlig er. Her vil det i noen grad
være behov for et skjønn, og en vurdering av i hvilken grad det er nødvendig og / eller ønskelig med en
høy grad av selektivitet i anlegge.

Hvis et plutselig bortfall av strøm vil kunne få store negative konsekvenser for andre brukere av anlegget,
så vil det være behov for en relativt sett større grad av selektivitet.
 


7. Problemstillinger rundt bruk av overspenningsvern.


Overspenningsvernets oppgave vil være å ta vekk tilfeldige "spenningspeaker" i anlegget, for eksempel
som følge av lynnedslag, eller av andre grunner.

Her har FEL (Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg) paragraf 25 et krav.

I NEK 400, 443.2.2 (Side 125-126) så er dette formulert som et krav til risikovurdering.

I praksis så vil det være slik at i anlegg der det brukes datamaskiner og annet elektronisk utstyr, så vil
det være et krav om at det finnes et overspenningsvern plassert et sted i anlegget, for eksempel ved
inntaket.

Det vil ikke være vanlig, eller relevant å montere inn et overspenningvern i det enkelte lokale automasjons-
skap. 



8. Problemstillinger rundt elektromagnetisk støy.


Elektrisk utstyr skal ikke sende ut eller være spesielt mottakelig for elektromagnetiske felter, slik
at dette kan virke forstyrrende inn på anleggets funksjonevne.

En komponent som i høy grad kan være støyende med hensyn til elektromagnetisk støy, det er frekvens-
omformeren. Her vil man for eksempel kunne lese i fabrikantens manuel hvordan man kopler utstyret
opp ved bruk av spesielt skjermede kabler, og ved hjelp av spesielle monteringsmåter for å forhindre
den elektromagnetiske støyen.

Avsnitt NEK 400 avsnitt 444 som starter på side 128 handler spesielt om problemstillinger rundt
elektromagnetiske forstyrelser.

Rent praktisk, i forhold til et automasjonskap, så vil det først og fremst være ved bruken av en frekvens
omformer at problemstillingen helt sikkert er aktuell, og der det helt sikkert vil være nødvendig å ta
hensyn til denne problemstillingen ved montering og installasjon.

Problemstillingen rundt elektromagnetisk støy kan også være aktuell i andre praktiske sammenhenger
relatert til det enkelte automasjonsskap, for eksempel ved legging av kabler der noen kabler brukes til
instrumentering, noen til styresignaler og andre til overføring av elektrisk energi i form av vekselspenning.
I denne sammenhengen så kan det både være nødvendig med skjerming og fysisk avstand mellom ulike
typer kabler.



9. Problemstillinger relatert til jording av skapet.


Spesielt hvis det dreier seg om et metallskap (typisk i stål) så vil dette være en meget aktuell problem-
stilling. Problemstillinge vil ellers også være nesten like aktuell for et plastskap på grunn av det oppkoplede
utstyret, med ledere.

NEK 400 kapittel 400-5-54, som starter på side 251 handler om kravene til jordingssystemer og 
utjemningsforbindelser.

Slik som dette i praksis ivaretas i et automasjonskap, så benyttes vanligvis en felles jordskinne, enten
montert i bunnen av skapet, eller på et annet hensiktsmessig sted. Her samler man alle jordlederne
i de forskjellige jordlederne til de forskjellige kablene. Det kan hende at man skille mellom "instrumentjord"
og "hovedjord". Hvis det dreier seg om et metallskap så vil denne jordskinnen ha en god forbindelse til
automsjonssapet sin metallstruktur. For et metallskap, så er det også vanlig å skru fast en solid
utjamningsforbindelse mellom skapdøra og selve godset i automasjonsskapet, slik at dette skal
kunne fungere som en utjamningsforbindelse. På denne måten så skal det ikke kunne oppstå
forskjellig potensial mellom selve automasjonsskapet og skapdøra. 

Det er selvfølgelig også nødvendig at automasjonsskapet har en tilstrekkelig god nok videre forbindelse
opp mot det elektriske anleggets hovedjordskinne. 

Når det gjelder kravene til dimensjonering av beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser, så står dette 
beskrevet i NEK 400, tabell 54.3, side 255. Hovedregelen er at for ledertverrsnitt mindre enn 16 mm2, så 
skal beskyttelseslederen ha minst samme dimensjon som faselederen. I praksis så er det ofte slik at
jordlederen i kablene inn og ut av automasjonsskapet er av samme dimensjon som faselederen.
Inne i skapet så benytter vi en grovere dimensjon, for eksempel i form av en jordskinne i bunnen
av skapet og en utjamningsforbindelse mellom skap og skapdør.

Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.09:12. Ligger i kategorien Automasjon

0



Det vil kanskje ikke være så vanlig å kople opp en kurs med fire stikkontakter til et automasjonskap, men for
helhetens skyld så tar jeg med et slikt eksempel også. (En automatiker har vel ellers neppe lov til å legge opp
en generell krets med fire stikkontakter, dette vil vel falle under elektrikerens arbeidsområde.)

Det er koplet opp 4 stk 16 A stikkontakter opp mot en kurs. Det dreier seg om en PVC toleder kabel som ligger
på en trevegg. Kabelen ligger alene. Det er forholdsvis varmt i rommet, 40 grader celsius. Det er et kabelstrekk
på 20 meter fra automasjons-skapet til den stikkontakten som står lengst vekk.



Bestem hvilket vern det vil være aktuelt å bruke og kabelens dimensjon.


1. Vurdering av belastningstrømmens størrelse.

Her er det jo ikke opplyst om noen belastning, men vi bør dimensjonere slik at dersom en av stikkontaktene når
opp til sin maksimale belastning, så skal vernet (automatsikringen) slå ut. Vi regner at den maksimale belastning
skal kunne være 16 A og at belastningen er resistiv.


2. Valg av automatsikring.

Ved dimensjonering for maksimalt 16 A og resistiv belastning, så er det naturlige valg en sikring av type B16.
Denne vil da begrense strømmen til og beskytte kursen mot kortslutning. B16 er en middels hurtig automatsikring
på 16 A.


3. Valg av kabeldimensjon.

Når vi først har valgt den automatsikringen som skal beskytte kursen, så må vi finne eller bestemme en kabel
som har tilstrekkelig strømføringsevne i forhold til automatsikringen på 16 A og forlegningsmåten.

For å finne ut av forlegningsmåten så går vi inn i tabell 52A-1, side 201.

Vi finner at vi har med å gjøre forlegningmåte C, og for en toleder så finer vi en videre henvisning til tabell
52A-2 kolonne 6 (side 202), og for omgivelsestemperaturfaktor tabell 52 A 14 (Side 214), og for gruppe-
installasjonfaktor, tabell 52A-17 (Side 216).

Vi finner i tabell 52A-2 (side 202) at en 1,5 mm2 kabel faktisk i utgangspunktet har en strømføringsevne på
19,5 A. 

Da kabelen ligger alene på en vegg, så vlir det ikke snakk om noen gruppekorreksjonsfaktor. Vi gjør et
oppslag i tabell 52A-14 (Side 214) for å finne temperaturkorreksjonsfaktoren. Vi finner at for en PVC
kabel med PVC kappe, med omgivelsetemperatur på 40 grader C, så er denne faktoren 0,85.

Vi regner ut den korrigerte strømføringsevnen:

I = 19,5 * 0,85 = 16,575

Særlig mye å gå på er det ikke, men med en B automat på 16 A, så skal dette holde akkurat, med
hensyn til strømføringsevne.


4. Kontroll av spenningsfallet i lederen.


Vi regner først ut resistansen i lederen:

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 1,5 = 0,467 Ohm

Lasten regnes å være resistiv og vi regner ut spenningsfallet i lederen ut i fra dette. 

Delta U = R * I = 0,467 * 16 = 7,47 V

Så regner vi ut hvor mange prosent dette utgjør:

Delta U i prosent = 7,47 * 100 / 230 = 3,24 %

Med et maksimalt tillatt spenningsfall på 4 % fra inntak til forbrukersted så blir dette litt i meste laget.
Vi beslutter å gå opp en dimensjon i kabeldimensjon, opp til 2,5 mm2.

Vi gjør et nytt oppslag i tabell 52A-2 (Side 202) og finner at den nye ukorrigerte strømføringsevnen
er 27 A.

Så korrigerer vi for temperaturkoefesienten:

I = 27  * 0,85 = 22,95 A

Dette gir en bra margin mht strømføringsevne.

Så kontrollerer vi spenningsfallet på nytt.

R = ( rho * 2 * l ) / A = ( 0,0175 * 2 * 20 ) / 2,5 = 0,280 Ohm

Delta U = R * I = 0,280 * 16 = 4,48 V

Delta U i prosent = 4,48 * 100 / 230 = 1,95 %

Dette er helt greit godkjent.

Automatsikringen ble B16 og kabeldimensjonen ble 2,5 mm2
 
 
NOTE: Ved gjennomregning av dette eksemplet vha Febdok, så kan det se ut som om det vil være
fornuftig å gå opp til 4 mm2 kabeldimensjon i dette eksemplet, for å hindre for stort spenningsfall.
Jeg har dog ikke funnet ut hvor feilberegningen av spenningsfallet til 1,95 % (som skulle være akseptabelt)
eventuelt skulle ligge. 
Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.09:06. Ligger i kategorien Automasjon

2



Et automasjonsskap skal levere spenning og strøm til en elektrisk 3 fase asynkronmotor på 3 KW. Den elektriske
motoren har et forhold mellom aktiv og reaktiv effekt, Cos(ȹ) = 0,87. Det skal trekkes en 20 meter lang kabel fra 
automasjonsskapet og frem elketromotoren. Kabelen ligger på en perforert kabelbro sammen med 2 andre
kabler. Ledningsmaterialet i 3 leder kabelen skal være kobber og isolasjonsmaterialet er PVC. Arbeids-
temperaturen der hvor kabelen ligger er på ca 40 Co.





Bestem hva slags vern det vil være aktuelt å bruke, og hva slags dimensjon det vil være aktuelt å bruke for
kabelen. Det er som nevnt 20 meter mellom automasjonsskapet og den elektriske trefase motoren avasynkron
type.



1. Først må vi regne ut belastningsstrømmen.


I b = P / ( U * Sqr(3) * Cos(ȹ) ) = 3000 W / (230 V *  Sqr(3) *  0,87) = 8,66 A  WA



2. Bestemmelse av hva slags automatsikring vi vil bruke.

For elektriske motorer benytter vi som oftest automatsikringer av type C fordi disse har "treghet" nok til å
tåle motorens startstrøm, uten å gi en uønsket utløsning. Vi velger en automatsikring av type C10, dvs
en automatsikring som er middels "treg", og som har en merkestrøm på 10 A.



3. Bestemmelse av riktig kabeldimmensjon med hensyn til strømføringsevne.

I dette tilfellet så finner vi installasjonsmåten i NEK 400 tabell 52C, Nr 31. (Side 181)


Her finner vi angitt refferanseinstallasjonsmåte E eller F, med videre henvisning til tillegg 52A (Side 197) og
tabell 52A-17 No 4 (Side 216).

Vi forsøker først med en kabeldimensjon på 1,5 mm2 kobberleder, som er den minste tillatte eller anbefalte
dimensjon for en hovedstrømskrets i henhold til NEK400. (Tabell 52E, side 191.)

Vi går inn i tabell 52A-10, side 210 og finner en "nominell" strømføringsevne på 18,5 A, før korreksjon for
temperatur og "bundtvis legging" med andre kabler (Gruppereduksjonsfaktor).

I NEK400, punkt 52.A.2.2 (Side 196) så går det fram at tabellene for strømføringsevne er laget slik at de 
forutsetter en omgivelsestempratur på 30C. Hvis temperaturen er en annen så må vi korigere ut i fra tabell 
52A-14 (Side 214) og tabell 52A-15 (Side 215). Vi har i dette tilfellet en omgivelsestemperatur på 40
grader celsius.

Vi går inn i tabell 52A-14, (side 214). Hvis vi forutsetter at kabelen har en PVC kappe, og at den kan være
usatt for direkte berøring, så blir korreksjonsfaktoren for omgivelsestemperaturen 0,85

Vi går så inn i tabell 52A-17, No 4 (Side 216) for å finne gruppereduksjonsfaktoren. Da det er 3 kabler
som er lagr sammen, så kan vi lese ut i fra tabellen at gruppereduksjonsfaktoren for 3 kabler er 0,82

Vi har nå de data som vi behøver for å regne ut strømføringsevnen til denne kobberkabelen på 1,5 mm2:

I max = 18.5 A * 0,85 * 0.82 = 12,89 A   WA

I forhold til at vi bruker en automatsikring med en merkestrøm på 10 A, så blir denne strømføringsevnen
god nok, med brukbar margin.

Dette viser at kabelen på 1,5 mm2 har en tilstrekkelig stor strømføringsevne i forhold til den automat-
sikringen med merkestrøm på 10 A, som den er beskyttet av.



4. Kontroll/vurdering av spenningsfallet i installasjonen.


Under planleggingen av installasjonen, så må vi også tenke litt over problemstillingen rundt maksimalt
tillatt spenningsfall for installasjonen. Hvis vi fordeler de maksimalt anbefalte 4 % (NEK 400, side 192,
øverst) i 2 % før automasjonsskapet og 2 % etter automasjonsskapet, så har vi i utgangspunktet ikke
så mye å gå på. Men vi regner med at 1,5 mm2 er en forholdsvis "god" dimmensjon i forhold til kabel-
lengden på 20 m, når strømmen kun er på 10 ampere, slik at dette bør gå bra. 

For sikkerhets skyld så bestemmer vi oss for å lage en kontrollberegning.


Kabelens resistans:

R = 0,0175 *  l / A = 0.0175 * 20 / 1.5 = 0,233 Ohm  WA


Da vi nå kjenner strømmen, resistansen i kabelen og cosinus fi til belastningen, så kan vi regne ut
spenningsfallet eller delta U for kabelen:

Delta U = R * I * Sqr(3) * Cos(ȹ) = 0,233 * 10 * Sqr(3) * 0,87 = 3,51 V  WA

Omregning til prosent i forhold til merkespenningen:
 
N % = 3.47 * 100 / 230  WA

N % = 1,53

Dette bør være godt innefor en godkjent grense, når det maksimale spenningsfallet fra inntak og helt
fram til forbruksstedet kan være 4 % i forhold til nominell spenning på 230 V.

Kobinasjonen av en C10, 10 ampers middels treg sikring sammen med en 1,5 mm2 kobberkabel ser ut til å 
fungere bra for denne motorinstallasjonen.



4. Vurdering av problemstillingen rundt minste og største kortslutningsstrøm.


Kursen må også være lagt opp slik at dersom det skjer en kortslutning lengt mulig ute i kretsen, så må det
fremdeles oppstå en stor nok kortslutningsstrøm til at det skjer en tilnærmet øyblikkelig utkopling av vernet.

Det må ikke være så stor resistans i kabelstrekken slik at dette er til hinder for at minste kortslutningsstrøm
som garanterer en tilnærmet øyeblikkelig utkpling av vernet, blir nådd.

Hvor stor kortslutningsstøm som behøves for å garantere en utkopling som er hurtigere enn 0,02 sekund,
det kan vi for eksempel lese ut av karakterestikken for B og C automater.

For en B automat så må man ha en strømstyrke på minst 5 ganger merkestrømmen for å garantere 
utkopling. Det vil si at en B10 automatsikring vil kreve minst 50 ampere for å garantere utløsning i løpet
av 0,02 sekund.

For en C automat så vil det i henkold til karakterestikken kreves en strømstyrke på minst 10 ganger
merkestrømmen for å garantere en utkopling hurtigere enn 0,02 sekund. Det vil si at en C10 automat
vil kunne kreve en strømgjennomgang på 100 Ampere for å garantere en øyeblikkelig utløsning.

Ved å benytte forholdvis små og hurtige sikringer, så vil man ha en større grad av sikkerhet for utkopling ved
overbelastning og utkopling ved kortslutning. Likeledes så vil en grovere kabeldimmensjon bidra til å sikre en
hurtig utkoling ved kortslutning.

Ved å gå litt opp i sikringsstørrelse eller å bruke tregere sikringer, så vil man imidlertid redusere antallet
øønskede utkoplinger, slik at dette må veies mot hverandre.

Vanligvis så vil hensynet til minste kortslutningsstrøm være tatt vare på, nåe man benytter standard
regelverk og anbefalinger i NEK 400 for valg av automatsikringer og kabeldimmensjon. Det går imidlertid
også an å utføre mer detaljerte beregninger med hensyn til hvorvidt minste kortslutningsstrøm vil kunne
påregnes å bli oppnådd, ved en eventuell kortslutning ute i anlegget.
På side 145 og 146 i montørhåndboka å er det en tabell som oppgir maksimal kabellengde i forhold
til minste kortslutningsstrøm.
Når det gjelder problemstillingen rundt største kortslutningsstrøm, så er det slik at dette er et parameter
som opplyses av elektrisitets leverandøren, altså hvor stor strøm en kan risikere kommer inn gjennom 
strøminntaket. Vernets bryterevne må være like stor eller større enn denne størst mulige kortslutnings-
strømmen, slik at man ikke risikerer at vernet brenner fast.
Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.09:03. Ligger i kategorien Våtromsnormen

0


Et automasjonsskap skal levere spenning og strøm til en elektrisk vekselstrømsmotor på 1 KW. Den elektriske
motoren har et forhold mellom aktiv og reaktiv effekt, Cos(?) = 0,85. Det skal trekkes en 20 meter lang kabel fra 
automasjonsskapet og frem elketromotoren. Kabelen ligger på en trevegg sammen med 3 andre kabler
Ledningsmaterialet i 2 leder kabelen skal være kobber og isolasjonsmaterialet er PVC. Arbeidstemperaturen
der hvor kabelen ligger er på ca 30 Co.



Bestem hva slags vern det vil være aktuelt å bruke, og hva slags dimensjon det vil være aktuelt å bruke for
kabelen. Det er som nevnt 20 meter mellom automasjonsskapet og den elektriske motoren.


1. Først må vi regne ut belastningsstrømmen.


I b = P / ( U * Cos(?) ) = 1000 W / (230 V * 0,85) = 5,12 A


2. Bestemmelse av hva slags automatsikring vi vil bruke.

For elektriske motorer benytter vi som oftest automatsikringer av type C fordi disse har "treghet" nok til å
tåle motorens startstrøm, uten å gi en uønsket utløsning. Vi velger en automatsikring av type C6, dvs
en automatsikring som er middels "treg", og som har en merkestrøm på 6 A.


3. Bestemmelse av riktig kabeldimmensjon mht strømføringsevne.

Vi slår opp i NEK 400, tabell 52A-1 på side 201 for å finne ut hva slags referanseinstallasjonsmetode vi har her,
i forhold til NEK 400. 

Vi ser nedover side 201 og ser at vi har referanseinstallasjonsmetode C.


Her finner vi angitt refferanseinstallasjonsmåte C med videre henvisning til tabell 52A-2 (Side 202) tabell 
52A-14 (side 214) og tabell 52A-17 (Side 216).

Vi forsøker først med en kabeldimensjon på 1,5 mm2 kobberleder som er den minste dimensjon som kan
brukes i en hovedstrømskrets.

Vi går inn i tabell 52A-2 kollonne 6 (Side 202). Her finner vi i utgangspunktet en strømførings-
evne på 19 ampere for en 1,5 mm2 kabel, før korreksjon for omgivelsestemperator og "bundtvis legging"
sammen med andre kabler.

Så må vi finne fram til de faktorene som vi behøver for å korrigere for omgivelsestemperatur og
"bundtvis legging" eller "gruppereduksjonsfaktor", som den mer korrekte betegnelsen er.

I NEK400, punkt 52.A.2.2 (Side 196) så går det fram at tabellene for strømføringsevne er laget slik at de 
forutsetter en omgivelsestempratur på 30C. Det behøves derfor ikke noen korreksjon for temperatur.

Vi går så inn i tabell 52A-17, No 2 (Side 216) for å finne gruppereduksjonsfaktoren. Da det er 3 kabler
som er lagr sammen, så kan vi lese ut i fra tabellen at gruppereduksjonsfaktoren for 4 kabler er 0,79

Vi har nå de data som vi behøver for å regne ut strømføringsevnen til denne kobberkabelen på 1,5 mm2:

I max = 19 A * 0,79 = 15,01 A

I forhold til at vi bruker en automatsikring med en merkestrøm på 6 A, så blir denne strømføringsevnen
god nok med god margin.

Dette viser at kabelen på 1,5 mm2 har en tilstrekkelig stor strømføringsevne i forhold til den automat-
sikringen med merkestrøm på 6 A, som den er beskyttet av.



4. Kontroll/vurdering av spenningsfallet i installasjonen.


Under planleggingen av installasjonen, så må vi også tenke litt over problemstillingen rundt maksimalt
tillatt spenningsfall for installasjonen. Hvis vi fordeler de maksimalt anbefalte 4 % (NEK 400, side 192,
øverst) i 2 % før automasjonsskapet og 2 % etter automasjonsskapet, så har vi i utgangspunktet ikke
så mye å gå på. Men vi forstår at 1,5 mm2 er en forholdsvis grov dimmensjon i forhold til kabellengden
på 20 m, når strømmen kun er på 6 ampere, slik at dette bør gå bra. 

For sikkerhets skyld så bestemmer vi oss for å lage en kontrollberegning.


Kabelens resistans:

R = 0,0175 * 2*  l / A = 0,0175 * 2 * 20 / 1,5 = 0,467 Ohm


Da vi nå kjenner strømmen, resistansen i kabelen og cosinus fi til belastningen, så kan vi regne ut
spenningsfallet eller delta U for kabelen:

Delta U = R * I * Cos(?) = 0,467 * 6 * 0,85 = 2,38 V

Omregning til prosent i forhold til merkespenningen:

N % = 2.38 * 100 / 230

N % = 1,03

Dette er godt innefor en godkjent grense.

Kobinasjonen av en C6, 6 ampers middels treg sikring sammen med en 1,5 mm2 kobberkabel ser ut til å 
fungere bra for denne motorinstallasjonen.



4. Vurdering av problemstillingen rundt minste kortslutningsstrøm.


Kursen må også være lagt opp slik at dersom det skjer en kortslutning lengt mulig ute i kretsen, så må det
fremdeles oppstå en stor nok kortslutningsstrøm til at det skjer en tilnærmet øyblikkelig utkopling av vernet.

Det må ikke være så stor resistans i kabelstrekken slik at dette er til hinder for at minste kortslutningsstrøm
som garanterer en tilnærmet øyeblikkelig utkpling av vernet, blir nådd.

Hvor stor kortslutningsstøm som behøves for å garantere en utkopling som er hurtigere enn 0,02 sekund,
det kan vi for eksempel lese ut av karakterestikken for B og C automater.

For en B automat så må man ha en strømstyrke på minst 5 ganger merkestrømmen for å garantere 
utkopling. Det vil si at en B10 automatsikring vil kreve minst 50 ampere for å garantere utløsning i løpet
av 0,02 sekund.

For en C automat så vil det i henkold til karakterestikken kreves en strømstyrke på minst 10 ganger
merkestrømmen for å garantere en utkopling hurtigere enn 0,02 sekund. Det vil si at en C6 automat
vil kunne kreve en strømgjennomgang på 60 Ampere for å garantere en øyeblikkelig utløsning.

Ved å benytte forholdvis små og hurtige sikringer, så vil man ha en større grad av sikkerhet for utkopling ved
overbelastning og utkopling ved kortslutning. Likeledes så vil en grovere kabeldimensjon bidra til å sikre en
hurtig utkoling ved kortslutning.

Ved å gå litt opp i sikringsstørrelse eller å bruke tregere sikringer, så vil man imidlertid redusere antallet
øønskede utkoplinger, slik at dette må veies mot hverandre.

Vanligvis så vil hensynet til minste kortslutningsstrøm være tatt vare på, nåe man benytter standard
regelverk og anbefalinger i NEK 400 for valg av automatsikringer og kabeldimmensjon. Det går imidlertid
også an å utføre mer detaljerte beregninger med hensyn til hvorvidt minste kortslutningsstrøm vil kunne
påregnes å bli oppnådd, ved en eventuell kortslutning ute i anlegget.
På side 145 og 146 i montørhåndboka å er det en tabell som oppgir maksimal kabellengde i forhold
til minste kortslutningsstrøm.
Når det gjelder problemstillingen rundt største kortslutningsstrøm, så er det slik at dette er et parameter
som opplyses av elektrisitets leverandøren, altså hvor stor strøm en kan risikere kommer inn gjennom 
strøminntaket. Vernets bryterevne må være like stor eller større enn denne størst mulige kortslutnings-
strømmen, slik at man ikke risikerer at vernet brenner fast.
Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.08:58. Ligger i kategorien Automasjon

0


Et automasjonsskap skal levere spenning og strøm til en elektrisk vekselstrømsmotor på 3 KW. Den elektriske
motoren har et forhold mellom aktiv og reaktiv effekt, Cos(ȹ) = 0,85. Det skal trekkes en 10 meter lang kabel fra 
automasjonsskapet og frem elketromotoren. Kabelen ligger på en uperforert kabelbro sammen med 3 andre
kabler. Ledningsmaterialet i 2 leder kabelen skal være kobber og isolasjonsmaterialet er PVC. Arbeids-
temperaturen der hvor kabelen ligger er på ca 50 Co.



Bestem hva slags vern det vil være aktuelt å bruke, og hva slags dimensjon det vil være aktuelt å bruke for
kabelen. Det er 10 meter mellom automasjonsskapet og den elektriske motoren.


1. Først må vi regne ut belastningsstrømmen.


I b = P / ( U * Cos(ȹ) ) = 3000 / (230 * 0,85) = 15,3 A  WA



2. Bestemmelse av hva slags automatsikring vi vil bruke.

For elektriske motorer benytter vi som oftest automatsikringer av type C fordi disse har "treghet" nok til å
tåle motorens startstrøm, uten å gi en uønsket utløsning. Vi velger en automatsikring av type C16, dvs
en automatsikring som er middels "treg", og som har en merkestrøm på 16 A.



3. Bestemmelse av riktig kabeldimmensjon mht strømføringsevne.

I dette tilfellet så finner vi installasjonsmåten i NEK 400 tabell 52C, Nr 30. (Side 181)


Her finner vi angitt refferanseinstallasjonsmåte C med videre henvisning til tillegg 52A (Side 197) og
tabell 52A-17 No 2 (Side 216).

Vi forsøker først med en kabeldimensjon på 2,5 mm2 kobberleder.

Vi går inn i tillegg 52A, tabell 52A-2 kollonne 6 (Side 202). Her finner vi i utgangspunktet en strømførings-
evne på 27 ampere for en 2,5 mm2 kabel, før korreksjon for omgivelsestemperator og "bundtvis legging"
sammen med andre kabler.

Så må vi finne fram til de faktorene som vi behøver for å korrigere for omgivelsestemperatur og
"bundtvis legging" eller "gruppereduksjonsfaktor", som den mer korrekte betegnelsen er.

I NEK400, punkt 52.A.2.2 (Side 196) så går det fram at tabellene for strømføringsevne er laget slik at de 
forutsetter en omgivelsestempratur på 30C. Hvis temperaturen er en annen så må vi korigere ut i fra tabell 
52A-14 (Side 214) og tabell 52A-15 (Side 215).

Vi går inn i tabell 52A-14, (side 214). Hvis vi forutsetter at kabelen har en PVC kappe, og at den kan være
usatt for direkte berøring, så blir korreksjonsfaktoren for omgivelsestemperaturen 0,67

Vi går så inn i tabell 52A-17, No 2 (Side 216) for å finne gruppereduksjonsfaktoren. Da det er 4 kabler
som er lagr sammen, så kan vi lese ut i fra tabellen at gruppereduksjonsfaktoren for 4 kabler er 0,75

Vi har nå de data som vi behøver for å regne ut strømføringsevnen til denne kobberkabelen på 2,5 mm2:

I max = 27 A * 0,67 * 0,75 = 13,57 A  WA

I forhold til at vi bruker en automatsikring med en merkestrøm på 16 A, så blir denne strømføringsevnen
for liten.

Vi beslutter å gå opp en kabeldimensjon til 4,0 mm2. På basis av dette så lager vi en ny kontroll
i forhold til strømføringsevnen:

Reduksjonfaktoren for omgivelsestemperaturen og gruppereduksjonsfaktoren blir jo som før.

Vi går på nytt inn i tillegg 52A, tabell 52A-2 kollonne 6 (Side 202). Her finner vi i utgangspunktet en 
strømføringsevne på 36A for kabelen på 4,0 mm2, før korreksjonsfaktorene regnes inn.

Vi forsøker så med å regne inn korreksjonsfaktor for omgivelsestemperatur og gruppereduksjon:

I max = 36 * 0.67 * 0.75 = 18,1 A  WA

Dette viser at kabelen på 4,0 mm2 har en tilstrekkelig stor strømføringsevne i forhold til den automat-
sikringen med merkestrøm på 16 A, som den er beskyttet av.



4. Kontroll/vurdering av spenningsfallet i installasjonen.


Til sist, under planleggingen av installasjonen, så må vi tenke litt over problemstillingen rundt maksimalt
tillatt spenningsfall for installasjonen. Hvis vi fordeler de maksimalt anbefalte 4 % (NEK 400, side 192,
øverst) i 2 % før automasjonsskapet og 2 % etter automasjonsskapet, så har vi i utgangspunktet ikke
så mye å gå på. Men vi forstår at 4 mm2 er en forholdsvis grov dimmensjon i forhold til kabellengden
på 10 m, og at dette bør gå bra. 

For sikkerhets skyld så bestemmer vi oss for å lage en kontrollberegning.


Kabelens resistans:

R = 0,0175 * 2*  l / A = 0.0175 * 2 * 10 / 4 = 0,087 Ohm  WA


Da vi nå kjenner strømmen, resistansen i kabelen og cosinus fi til belastningen, så kan vi regne ut
spenningsfallet eller delta U for kabelen:

Delta U = R * I * Cos(ȹ) = 0.087 * 16 * 0.85 = 1,18 V  WA

Omregning til prosent i forhold til merkespenningen:

N % = 1.18 * 100 / 230  WA

N % = 0,51

Dette er godt innefor en godkjent grense.

Kobinasjonen av en C16, 16 ampers middels treg sikring sammen med en 4 mm2 kobberkabel ser ut til å 
fungere bra for denne motorinstallasjonen.



4. Vurdering av problemstillingen rundt minste og største kortslutningsstrøm.


Kursen må også være lagt opp slik at dersom det skjer en kortslutning lengt mulig ute i kretsen, så må det
fremdeles oppstå en stor nok kortslutningsstrøm til at det skjer en tilnærmet øyblikkelig utkopling av vernet.

Det må ikke være så stor resistans i kabelstrekken slik at dette er til hinder for at minste kortslutningsstrøm
som garanterer en tilnærmet øyeblikkelig utkpling av vernet, blir nådd.

Hvor stor kortslutningsstøm som behøves for å garantere en utkopling som er hurtigere enn 0,02 sekund,
det kan vi for eksempel lese ut av karakterestikken for B og C automater.

For en B automat så må man ha en strømstyrke på minst 5 ganger merkestrømmen for å garantere 
utkopling. Det vil si at en B10 automatsikring vil kreve minst 50 ampere for å garantere utløsning i løpet
av 0,02 sekund.

For en C automat så vil det i henkold til karakterestikken kreves en strømstyrke på minst 10 ganger
merkestrømmen for å garantere en utkopling hurtigere enn 0,02 sekund. Det vil si at en C16 automat
vil kunne kreve en strømgjennomgang på 160 Ampere for å garantere en øyeblikkelig utløsning.

Ved å benytte forholdvis små og hurtige sikringer, så vil man ha en større grad av sikkerhet for utkopling ved
overbelastning og utkopling ved kortslutning. Likeledes så vil en grovere kabeldimmensjon bidra til å sikre en
hurtig utkoling ved kortslutning.

Ved å gå litt opp i sikringsstørrelse eller å bruke tregere sikringer, så vil man imidlertid redusere antallet
øønskede utkoplinger, slik at dette må veies mot hverandre.

Vanligvis så vil hensynet til minste kortslutningsstrøm være tatt vare på, nåe man benytter standard
regelverk og anbefalinger i NEK 400 for valg av automatsikringer og kabeldimmensjon. Det går imidlertid
også an å utføre mer detaljerte beregninger med hensyn til hvorvidt minste kortslutningsstrøm vil kunne
påregnes å bli oppnådd, ved en eventuell kortslutning ute i anlegget.

På side 145 og 146 i montørhåndboka å er det en tabell som oppgir maksimal kabellengde i forhold
til minste kortslutningsstrøm.
Når det gjelder problemstillingen rundt største kortslutningsstrøm, så er det slik at dette er et parameter
som opplyses av elektrisitets leverandøren, altså hvor stor strøm en kan risikere kommer inn gjennom 
strøminntaket. Vernets bryterevne må være like stor eller større enn denne størst mulige kortslutnings-
strømmen, slik at man ikke risikerer at vernet brenner fast.


Loading

Skrevet 10.02.2015 kl.08:54. Ligger i kategorien Automasjon

0



Et automasjonsskap skal levere spenning og strøm til en resistiv belastning på 230 V og 5 KW. Belastningen
er et 3 fase varmeelement på 5 KW. Det skal trekkes en 20 meter lang kabel fra automasjonsskapet og frem
til varmeelementet. Kabelen ligger på en trevegg. Arbeidstemperaturen i rommet er på ca 35 grader celsius.




Bestem hva slags vern det vil være aktuelt å bruke, og hva slags dimensjon det vil være aktuelt å bruke for
kabelen. Det er 20 meter mellom automasjonsskapet og varmeelementet.


Framgangsmåte:


1. Først så må vi regne ut belastningsstrømmen:





2. Valg av automatsikring.

Da det er snakk om en rent resistiv belastning, så velger vi en automatsikring type B. Nærmeste standard-
dimmensjon over 12,55 A er B16, dvs en automatsikring av type B som har en merkestrøm på 16 A.
(Det finnes også andre sikringsdimmensjoner, for eksempel 13 A, men de er ikke så mye brukt.)

Vi velger en B16 automatsikring for kursen.


3. Valg av kabel med nødvendig strømføringsevne.

Vi må gjøre gjøre et oppslag i NEK 400 for riktig strømføringsevne for kabelen og eventuelt korrigere for
den aktuelle omgivelsestemperatur og forlegningsmåten, som er en enkelt 3 leder kabel på trevegg,

Vi slår opp i tabell 52A-1 på side 201 for å finne ut hva slags referanseinstallasjonsmetode vi har her,
i forhold til NEK 400. 

Vi ser nedover side 201 og ser at vi har referanseinstallasjonsmetode C.

I tabell 52A, side 201, så finner vi ut at vi må gjøre 3 videre oppslag.

Vi har tenkt å bruke en tre leder kobberkabel som er PVC isolert. Det betyr at vi må gå inn i tabell
52A-4, kollonne 6 (side 204) for å finne den nominelle og ukorrigerte strømføringsevnen til kabelen.
Denne viser seg å være 17,5 A for en 1,5 mm2 kabel og 24 A for en 2,5 mm kabel.

Hvis vi legger til grunn at kabelen skal ha en maksimal overflatetemperatur på 70 Co ved en maksimal
belastning, så inneholder også tabell 52A-1, side 201, også en korreksjonsfaktor for omgivelses-
temperatur, tabell 52A-14, side 214.  

Hvis vi så går ut i fra en omgivelsestemperatur på 35 Co og at kabelen har en PVC beskyttelseskappe,
så blir denne korreksjonsfaktoren 0,93.

Kabelen ligger ikke i bunt med andre kabler. Den ligger separat og allene på treveggen. Det er derfor
ikke nødvendig å gjøre noen korreksjon for den faktoren som har å gjøre med at kabelen er lagt sammen
med andre kabler. (Tabell 52A-1, side 291, Referanseinstallasjonsmåte C, kollonne 9, "gruppe-
reduksjonsfaktor".)

Vi kan da regne ut den nominelle strømføringsevnen til den minste kabelen på 1,5 mm2, etter korreksjon
for temperaturfaktor i forhold til omgivelsetemperaturen:

I = 17,5 A * 0,93 = 16,32 A

Hvis vi tar utgangspunt i den ordinære og nominelle belastningsstrømmen fra varmeelementet, så ser vi
at det er en forholdsvis god margin melom den nominelle belastningsstrømmen på 12,55 A og kabelens
strømføringsevne, som i utgangspunktet er 16,32 A, etter korreksjon for omgivelsestemperaturen.

Hvis vi der i mot legger til grunn atomatsikringens merkestrøm på 16 A så blir marginen betydelig dårligere:
16,32 A - 16 A = 0,32 A.


4. Kontrollberegning av at spenningsfallet i kabelen ikke blir for stort.

Jeg må så også regne ut spenningsfallet i kabelen ved en strømgjennomgang på 16 A.

Først så må jeg regne ut resistansen i kabelen (for denne trefase koplingen så regner vi bare ut resistansen
i en leder, ikke for to ledere, slik som ved en og tofase systemer):







Ved hjelp av Ohms lov, anvendt for et trefasesystem så finner jeg da spenningsfallet i kabelen, delta U:






Jeg regner så ut hvor mange prosent dette utgjør, i forhold til en nominell inntaksspenning på 230 V.

6,37  =  230 * X / 100  =>  X  =  (6,37 * 100)  /  230  =  2,76 %


NEK 400 inneholder også et krav om at det maksimale spenningsfallet i installasjonen, fra inntak til
brukersted ikke bør være mer enn 4 %, i forhold til nominell inntaksspenning på 230 V.
(NEK 400, 525, Side 192, øverst.)

Et spenningsfall på 2,76 % fra automasjonsskapet og ut til belastningen, blr derfor etter en samlet
vurdering litt for høyt. Man kan tenke seg at man fordeler spenningsfallet fra inntaket til automasjonsskapet
og fra automasjonsskapet og fram til belastningen likt med maksimalt 2 % på hver del av kursen.

Vi beslutter å gå opp i kabeldimmensjon til 2,5 mm2 og kontrollregner på nytt:

Først så må jeg regne ut resistansen på nytt:




Og så regner jeg ut spenningsfallet på nytt:




Utregning av hvor mange prosent av forsyningsspenningen på 230 V, som dette utgjør:

3,88  =  230 * X / 100  =>  X  =  (3,88 * 100)  /  230  =  1,69 %


Forutsatt at tilførselskabelen fra strøminntaket og fram til automasjonsskapet er godt nok dimensjonert, 
og dette vil nok i de fleste tilfeller være tilfellet, når spenningsfallet etter automasjonsskapet kun er 1,69 %,
så kan det se ut som om en 2.5 mm2 kabel i kombinasjon med en 16 A automatsikring (B16) vil være et
riktig valg for denne installasjonen.

(Det totale spenningsfallet i installasjonen fra inntaket og helt fram til brukerstedet bør iht NEK 400 ikke 
være mer enn 4 %, se NEK 400, 525, Side 192, øverst.)


5. Vurdering av problemstillingen rundt minste og største kortslutningsstrøm.


Kursen må også være lagt opp slik at dersom det skjer en kortslutning lengt mulig ute i kretsen, så må det
fremdeles oppstå en stor nok kortslutningsstrøm til at det skjer en tilnærmet øyblikkelig utkopling av vernet.

Det må ikke være så stor resistans i kabelstrekken slik at dette er til hinder for at minste kortslutningsstrøm
som garanterer en tilnærmet øyeblikkelig utkpling av vernet, blir nådd.

Hvor stor kortslutningsstøm som behøves for å garantere en utkopling som er hurtigere enn 0,02 sekund,
det kan vi for eksempel lese ut av karakterestikken for B og C automater.

For en B automat så må man ha en strømstyrke på minst 5 ganger merkestrømmen for å garantere 
utkopling. Det vil si at en B10 automatsikring vil kreve minst 50 ampere for å garantere utløsning i løpet
av 0,02 sekund.

For en C automat så vil det i henkold til karakterestikken kreves en strømstyrke på minst 10 ganger
merkestrømmen for å garantere en utkopling hurtigere enn 0,02 sekund. Det vil si at en C16 automat
vil kunne kreve en strømgjennomgang på 160 Ampere for å garantere en øyeblikkelig utløsning.

Ved å benytte forholdvis små og hurtige sikringer, så vil man ha en større grad av sikkerhet for utkopling ved
overbelastning og utkopling ved kortslutning. Likeledes så vil en grovere kabeldimensjon bidra til å sikre en
hurtig utkoling ved kortslutning.

Ved å gå litt opp i sikringsstørrelse eller å bruke tregere sikringer, så vil man imidlertid redusere antallet
øønskede utkoplinger, slik at dette må veies mot hverandre.

Vanligvis så vil hensynet til minste kortslutningsstrøm være tatt vare på, nåe man benytter standard
regelverk og anbefalinger i NEK 400 for valg av automatsikringer og kabeldimensjon. Det går imidlertid
også an å utføre mer detaljerte beregninger med hensyn til hvorvidt minste kortslutningsstrøm vil kunne
påregnes å bli oppnådd, ved en eventuell kortslutning ute i anlegget.
På side 145 og 146 i montørhåndboka å er det en tabell som oppgir maksimal kabellengde i forhold
til minste kortslutningsstrøm.
Når det gjelder problemstillingen rundt største kortslutningsstrøm, så er det slik at dette er et parameter
som opplyses av elektrisitets leverandøren, altså hvor stor strøm en kan risikere kommer inn gjennom 
strøminntaket. Vernets bryterevne må være like stor eller større enn denne størst mulige kortslutnings-
strømmen, slik at man ikke risikerer at vernet brenner fast.

 

 


 

Loading

Skrevet 05.02.2015 kl.11:17. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

2


Denne uken har vi hatt oppgave i kabling. Vi fikk utdelt et brett hvor vi skulle sette fast en grønn veggboks og en vanlig veggboks. Vi skulle bruke TP-kabler og lage patche-kabler med RJ 45 plugger. Dette er den morsomste oppgaven så langt, synes jeg!

Først startet jeg med å koble en TP-kabel i en veggboks. Her satt jeg fast ledningene inne i TP-kabelen med et kroneverktøy. Jeg måtte passe på at fargekodene stemte og at jeg fulgte  B-standarden (som er mest vanlig i Europa).





 

Deretter koblet jeg en TP-kabel i en grønn plugg (som jeg deretter plugget i en annen veggboks(grønn veggboks)). Denne satt jeg fast på samme måte som i den andre veggboksen, unntatt at jeg ikke brukte kroneverktøyet.

 

Jeg monterte alt på et kvadratisk brett. Slik så det ut da vi fikk alt.

 

Slik ble det seende ut etter veggboksene ble montert på. Her ser dere to veggkontakter. Veggkontakten til venstre brukes mest i hjem, mens veggkontakten brukes mest i skoler og bedrifter. Den til høyre festes på skinner som går langs veggen/taket.

 

 Jeg satt RJ-45 plugger (som er den mest brukte typen ethernet) på TP-kabler . Her satt jeg fargene inn i riktig rekkefølge (B-standard), til slutt brukte jeg en RJ-45 krympetang for å sette den fast på kabelen.

 




 

RJ-45 hann plugg ferdig terminert på cat5 kabel

 

Koblet til patchepanel. Et patchepanel brukes til å terminere inngående og utgående signaler. Her måtte jeg også sette fast riktig farger på riktig sted og bruke b-standard. Satt fast ledningene med et kroneverktøy her også.



 

 

Slik ble sluttresultatet!  Nå er TP-kabel koblet både inn og ut med patchepanel. To TP-kabler er skjult bak skinner for penest mulig utseende. Til slutt testet vi alt med en  cat5 kabeltester

 

Under kan dere se noen eksempler på hvordan det bør se ut og hvordan det absolutt ikke skal være.














 

Loading

Skrevet 04.02.2015 kl.17:43. Ligger i kategorien el-fag

0





 

Trådkoblede Ringeanlegg

 

Det er to typer trådkoblede ringeanlegg som er aktuelle i boliger.

?                      Ringe anlegg for likestrøm

?                      Ringe anlegg for vekselstrøm

 

Ringe anlegg for likestrøm

 

Ringe anlegg for likestrøm får strøm til drift av anlegget fra et batteri.

I sin enkleste form består anlegget av:

batteri, knapp (bryter), ringeklokke og isolerte ledninger.

 

Ringeanlegg for vekselstrøm

 

Ringe anlegg for vekselstrøm kobles til en vekselstrømkilde for drift av anlegget.

Vekselstrømkilden er en ringe-transformator, i dette tilfelle omformer den nettspenningen på 230V til 8V.

 Et Enkelt anlegg består av en:

 

Ringe-transformator, Knapp (Bryter), Ringeklokke og Isolerte ledninger.

Loading

Skrevet 04.02.2015 kl.15:55. Ligger i kategorien 5 sikre

0


En kobberkabel er 30 m lang, og den er en toleder, slik som vist på figuren.

Følgende data er målt/oppgitt:

Spenningen U1 fra sikkringsskapet og inn på kabelen er på 230 V. Vi måler også at

strømmen I i kretsen er 10 A. Belastningen R er av en rent resistiv type og vi kan tenke

oss at dette er en varmeovn eller liknede.

Vi skal regne ut resistansen i kabelen, spenningsfallet i kabelen, og spenningen ute ved

belastningen. Videre så skal vi regne ut hvor mye effekt som går tapt i selve kabelen og

hvor mye nytteeffekt som blir omsatt ute i belastningen. Vi skal også regne ut om

spenningsfallet er innefor en tillatt grense på 4 %.

Steg 1 - Vi beregner resistansen i kabelen:

Vi beregner resistansen i kabelen:

Steg 2 - Så kan vi beregne spenningsfallet i kabelen:

Steg 3 - Nå kan vi beregne spenningen ute ved belastningen:

Steg 4 - Beregning av effekt som går tapt i kabelen:

Steg 5 - Nytteeffekt omsatt ute ved belastningen:

Steg 6 - Kontroll av om spenningsfallet er innefor tillatt grense på 4 %:

I steg 2 så regnet vi ut at spenningsfallet i kabelen ble 7 V.

Så regner vi ut hvor mye et spenningsfall på 4 % av 230 V utgjør:

Av dette kan vi slutte at belastningen på 10 ampere gir et spenningsfall som er innenfor

akseptabel grense på 4 %.

Loading

Skrevet 04.02.2015 kl.10:07. Ligger i kategorien Norm, Forskrift og lignende

0





 

NEK 399-1:2014 definerer grensesnittet mellom el- og ekominstallasjon i nye boligbygg mot allment el- og ekomnett. Normen spesifiserer krav til utforming av grensesnittet, og definerer eierskap, plikter og ansvar.

NEK 399 er en viktig norm for lokale netteiere for el- og ekom, installatører for el, installatør for ekom, tavlebyggere, leverandører av elektromateriell og vern, prosjekterende elektro, byggherrer for boliger og boligbygg.

NEK 399 er et nødvendig tilleggsprodukt til NEK 400, for prosjekterende og installatører som arbeider med boligbygg. NEK 400 vil i NEK 400-8-823:2014 vise til NEK 399 for bl.a. utførelse av tilknytning, overgang TN-C til TN-C-S og overspenningsvernets plassering.

Omfang

NEK 399 definerer grensesnittet mellom el- og ekominstallasjon i nye boligbygg mot allment el- og ekomnett. Normen spesifiserer krav til utforming av grensesnittet, og definerer eierskap, plikter og ansvar.

Normen vil blant annet

  • Tydeliggjøre eierforhold
  • Klargjøre tilgang til grensesnittet for de ulike aktører
  • Beskrive fysisk grensesnitt
  • Beskrive koordinering av overspenningsbeskyttelse, EMC og jording
  • Sette krav til beskyttelse mot ytre påvirkninger av utstyr i grensesnittene

NEK 399 er et viktig henvisningsgrunnlag i NEK 400:2014 i forhold til boligbygg.

Forutsigbarhet

Normen skaper forutsigbarhet for partene og skaper klarhet med hensyn til eierskap og ansvar. Normens viktigste formål er å koordinere tekniske løsninger mellom partene:

  • Infrastruktureierne (el og ekom)
  • Utstyrsleverandører (for eksempel tavlebyggere og vern-leverandører)
  • Prosjekterende
  • Installatør
  • Byggherre

 

Loading

Skrevet 03.02.2015 kl.15:32. Ligger i kategorien Blogg

0


Tidlig krøkes god elektriker du vil bli.




Loading

Skrevet 03.02.2015 kl.15:27. Ligger i kategorien Blogg

0






Loading

Skrevet 03.02.2015 kl.10:23. Ligger i kategorien Norm, Forskrift og lignende

0

































































Velkommen! Takk for at du valgte å stikke innom her, det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen et spor før du drar igjen. Legg meg gjerne til som venn på blogg.no og lik gruppen på facebook


Følg oss på facebook!





Støtt elfag.blogg.no med en liten donasjon. Vi ønsker å vidreutvikle bloggen. Om alle som leste dette donerte 40kr så ville dette dekket kostnadene ut året.


Push to mail me

Email me


Siste innlegg

















Hva synes du skal plasseres her i margen? Er din web side så spennende at den fortjener en plass her? Har du andre forslag? Send mail med forslag.

hits