. Elfag - fagstoff innen elektro, humor og almenn interresse
Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 07.03.2016 kl.13:16. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0


Krav 1 og krav 2, er noe man beregner for å finne ut om hva slags sikring man skal ha for effekt forbruket, så den ikke løser ut ved overbelastning. Man må også velge en kabel som har en strømføringsevne som er bedre enn termiske utløsningen, da den kan bli varm.

Formel for krav 1 og 2:
Bolig, NEK 400:2014 823.433,1 Gjelder for tverrsnitt opptil 4 kvadrat.
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz

Industri: NEK 400:2014 433,1
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz (Iz x 1,45)   eller   Ib ≤ In ≤ Iz

3 fas kurs: NEK 400:2014 823.433.1 og NEK 400:2014 433.1
Krav 1 = Ib (P/U x 1,73)
Hvis det er bolig så gjelder NEK 400:2014 823.433.1 og hvis det er industri gjelder NEK 400:2014 433.1

I2 = Termisk utløsning etter oppgitt tid av leverandøren (normalt 1 time).

I industri kravet så trenger vi ikke å ha med I2 hvis det er 1,45 prøvestrøm, dette er fordi Iz blir uansett større enn I2 kravet. Da blir det følgende kravet brukt: Ib ≤ In ≤ Iz


Beregning av krav 1 og 2:
Eksempel.

Vi har en varmeovn i en bolig, som har en effekt på 2000W, 2 fas kurs, utført som åpen forleggning. 
Ib = P/U = 2000W/230V = 8,7A ≤ In = nærmeste sikring, som er 10A. 
I2 = 10 x 1,45 = 14,5A (termisk utløsning)  ≤ Iz = dette må vi sjekke i tabell 52b i NEK 400, hva strømføringsevnen for kabel som lagt åpen er.
Iz = 19,5A som da tilsvarer en 1,5mm2 kabel. 

Kilder: NEK 400:2014 og Montørhåndboka

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 10.02.2015 kl.09:15. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0


 


Prinsipper for valg av automatsikringer og kabeldimensjoner for et automasjonsskap.

 

 



Aktuelle problemstillinger å ta med i betrakning:

  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke inn til skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke ut i fra skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi velge for hovedstrømsktretsen inne i skapet ?
  • Hvilken kabeldimensjon skal vi bruke i styrestrømskretsen ?
  • Hvordan velger vi automatsikring for styrestrømskretsen ?
  • Hvordan velger vi automatsikring for hovedstrømskretsen ?



Generelt om regelverket.

Valg av kabeldimmensjoner og automatsikringer bestemmes ut i fra NEK 400 som er utgitt med hjemmel i 
FEL - Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg.

Det som kanskje kan være litt forvirrende, når vi slår opp i, eller leser i NEK 400, det er at de opplysningene 
som vi har bruk for er fordelt på flere forskjellige kapittler i NEK 400. For eksempel så er automatsikringen 
en enkelt komponent med en dobbelt funksjon, kortslutningsvern og overbelastningsvern. I NEK 400 så står 
kravene til disse funksjonene beskrevet i to helt forskjellige kapittler.

NOTE:
Innholdet i denne beskrivelsen er ellers kun å betrakte som å være av orienterende art og om generelle 
prinsipper. Ved dimmensjonering av virkelige elektriske anlegg og automasjonsskap, så må man bruke og 
legge til grunn NEK 400 og/eller andre relevante normer. Man kan forhåpentligvis bruke denne websiden til 
å oppnå fortåelse for visse grunnleggende prinsipper, men ikke til å dimmensjonere virkelige elektriske anlegg.




1. Valg av automatsikringer.

Automatsikringen må være slik valgt at den gir utkopling ved en vedvarende last som er større en automat-
sikringens merkestrøm. Dette kaller vi for automatsikringens overbelastningsfunksjon. (På grunn av at auto-
matsikringens overbelastningsfunksjon arbeider ut i fra et termisk prinsipp, så vil det eksakte utkoplingspunktet 
kunne variere med omgivelsestemperaturen. Karakterestikk for B og C automat.

For en styrestrømskrets (og for et forholdsvis lite automasjonsskap) så kan det ofte være aktuelt å velge 
middels rakske automatsikringer av typen B4 eller B6, det vil si med merkestrøm 4 eller 6 ampere. 
Styrestrømskretsen har ikke til oppgave å overføre elektrisk effekt. Styrestrømskretsens oppgave er kun 
å ivareta visse logiske funksjoner og å overføre styringssignaler. Derfor så blir effektomsetningen i denne 
kretsen nokså liten, og størelsen på automatsikringene blir også forholdsvis små.

Hovedstrømskretsen vil være dimensjonert ut i fra dens oppgave som er å overføre elektrisk energi. For 
hovedstrømskretsen så vil valget av type automatsikring og og merkestrømmen avhenge av belastningstypen 
og størrelsen på belastningen. Ved en ren resistiv last, for eksempel et varmeelement så vil det ofte være 
aktuelt å bruke en middels hurtig automatsikring, for eksempel av type B. Hvis det der i mot dreier seg om en 
automatsikring i en krets med forholdvis stor startstrøm, for eksempel i forbindelse med driften av en elektrisk 
motor som trekker en del mekanisk last, så vil det være aktuelt å bruke en automatsikring av type C.

Sikringens merkestrøm, for hovedstrømskretsen, må regnes ut, ut i fra belastningens størrelse. Se 
beregningseksempler. Automatsikringen skal slippe gjennom det som er en vedvarende belastining innenfor 
sikringens merkestrøm. Dersom det oppstår en vedvarende belastning som er vesentlig større enn merke-
strømmen, så skal sikringen kople ut innen en viss tid. Denne funksjonen kaller man sikringens 
overbelastningsfunksjon. Dersom det oppstår en kortslutning i kretsen så skal automatsikringen kople ut 
umiddelbart. Dette kaller man automatsikringens funksjon som kortslutningsvern.

En annen viktig egenskap ved automatsikringen, det er at den faktisk har utløsningsevne i forhold til den 
største kortslutningsstrømmen som kan oppstå i kretsen. Det må ikke være slik at hvis kortslutnings-
strømmen går over en viss grense, som faktisk kan oppstå i kretsen, så brenner vernet fast, slik at det 
ikke er i stand til å bryte strømkretsen. Det må tilsvarende også finnes en sikkerhet for at automatsikringen
vil løse ut også for den minste kortslutningsstrømmen som kan oppstå i kretsen, for eksempel ved kortslutning
i enden av en krets med forholdvis lange ledere med forholdsvis liten tvernittsdimmensjon.




2. Valg av kabeldimmensjon med hensyn til kortslutningsevne (minste kortslutningsstrøm i kretsen).

Ved en eventuell kortslutning, så vil den belastningen som oppstår avhenge av summen av den resistansen 
som er i alle de seriekoplede kabellengdene som inngår i kretsen. Hvis kablingen i hovedstrømskretsen 
inneholder lange kabelstrekk, for eksempel fram til en elektromotor, og kablene har et lite tverrsnittsareal, 
så kan den situasjon teoretisk oppstå, at en kortslutning ute ved motoren gir en kortslutningsstrøm som 
ikke er stor nok til at vernet (automatsikringen) ikke utløser så hurtig som den skal.

Den energimengden som slipper gjennom automatsikringen før utkopling skjer vil være proporsjonal (vil øke 
med) strømstyrken og med tiden det tar før utkopling skjer. Dersom det skjer en for langsom utkolping ved en 
kortslutning, fordi kortslutningsstrømmen ikke blir tilstrekkelig stor nok, så vil det kunne oppstå store skader 
på ledningsnett og på elektriske komponenter, fordi den gjennomsluppede energimengden blir for stor.

Det er derfor vikrig at den minste kortslutningsstrømmen som kan oppstå i elektrisk en krets er tilstrekkelig 
stor nok, for å sikre at det faktisk sikrer en hurtig nok utkopling.

I denne sammenheng, og ut i fra en sikkerhetsmessig og teknisk vurdering, så kan kabeldimmensjonen bare 
bli for liten, den kan ikke bli for stor. Andre hensyn, for eksempel økonomiske og estetiske hensyn kan på den 
annen side tale for at kabeldimensjonen ikke velges grovere enn nødvendig.




3. Valg av kabeldimmensjon med hensyn til kabelens stømføringsevne.

Rent sikkerhetsmessig så vil det være viktig at kabelen ikke kan bli overbelastet i forhold til den største 
belastningen som den kan bli utsatt for. Hva denne største beslastningen som kabelen kan bli usatt for, ved 
vedvarende kontinuerlig belastning, det vil avhenge av automatsikringens type og merkestrøm.

Her må det være en sammenheng, slik at kabelens praktiske strømføringsevne er større eller lik den strømmen 
som som det aktuelle vernet (automatsikringen) kan slippe gjennom.

I styrestrømskretsen så vil vi ofte ha en automatsikring av type B4 eller B6, dvs en middels hurtig automat-
sikring, med merkestrøm på 4 eller 6 ampere.

I de tabellene som står i NEK 400, så er det kun oppgitt strømføringsevnen til kabler på 1,5 mm2 og vidre 
oppover, da dette er minimumsdimensjonen for kabler som er benyttet for energioverføring i hovedstrøms-
kretsen. I følge NEK 400 så er minimumsdimmensjonen for kabler som inngår i hovedstrømskretsen 1,5 mm2.
Minimumsdimensjonen for kabler som inngår i en styrestrømskrets er imidlertid satt så lavt som til 0,5 mm2. 
(Ofte så brukes imidlertid en noe grovere dimensjon enn dette.)

Utenom selve tabellene for strømføringsevner, som altså starter på 1,5 mm2  så står det også opplyst de 
regneformlene som man bruker til å regne ut disse tabellene.

Med utgangspunkt i disse beregningsformlene så finner man at en kabel på 0,75 mm2 i tverrsnittsareal 
normalt skal klare en belastning på godt mer enn 6 ampere. Ved bruk av en 4 A eller en 6 A automatsikring 
(B4 eller B6) i styrestrømskretsen, og ved korte kabelstrekk, og med rimelig god kjøling, så skal det vanligvis 
gå bra å velge en kabeldimmensjon for styrestrømskretsen på 0,75 mm2, 1,0 mm2, eller 1,5 mm2, i styre-
strømskretsen. (Ved eventuell tvil, så bør man gå opp i dimmensjon.)

Hvis man vil ha en brukbar sikkerhetsmargin innenfor en styrestrømskrets, så kan man for eksempel å 
kombinere en 4 A styrestrømssikring (B4) med 0,75 mm2 eller 1,0 mm2, og en 6 A automatsikring (B6) med 
1,0 eller 1,5 mm2 kabling. 

Når det gjelder kabeldimmensjonen i hovedstrømskretsen, så vil det også måtte finnes den samme 
sammenheng mellom automatsikringens størrelse og dimensjonene til de kablene som bærer den elektriske 
lasten.

Her vil det være en sammenheng, slik at bleastningens størrelse i ampere bestemmer hva slags automat-
sikring som kan velges. Når man så har valgt automatsikringen, så må man velge en kabeltype og en 
kabeldimmensjon som har en tilstrekkelig stor nok strømføringsevne i forhold til de omgivelser som kabelen 
skal ligge i. (Hvis kabelen ligger i bunt med flere andre kabler, hvis omgivelsestempraturen er høy, og/eller hvis
kjølingen er dårlig, så går strømføringsevenen til kabelen ned. Dette står detaljert beskrevet i NEK 400.)

Her vil det langt på vei være mulig å hente de riktige eller veiledende verdiene for den aktuelle strømføringsevne 
ut av de tabellene som finnes i nek 400. Den eksakte strømføringsevne til en kabel vil ikke være en konstant 
størrelse, men den vil avhenge av flere faktorer, slik som type av isolasjonsmateriale, forlegningsmåte, 
omgivelsestemperatur og den praktiske muligheten for varmeavgang og kjøling av kabelen.

NEK 400 inneholder detaljerte bestemmelser som tar høyde for alle de faktorene som inngår i dimensjoneringen.

Som "tommelfingerregel" så kan man si at man har en rimelig god sikkerhetsmessig margin, hvis man 
dimmensjonerer slik, for kabling, inne i et automasjonsskap (korte strekk og forholdsvis god kjøling):

  • En 20 ampere sikring kombineres med en 4 mm2 PVC isolert kobberkabel. (PN)
  • En 16 ampere sikring kombineres med en 2,5 mm2 PVC isolert kabel. (PN)
  • En 10 apere sikring kombineres med en 1,5 mm2 PVC isolert kabel (PN)
  • En 6 ampere sikring kombineres med en 1,5 mm2 eller 1,0 mm2 kabel i forbindese med en 
    styrestrømskrets.
  • En 4 ampere sikring kombineres med en 1,5 mm21,0 mm20,75 mm2 eller 0,5 mm2 kabel 
    i forbindese med en styrestrømskrets.


Dersom det dreier seg om forholdsvis lange kabelstrekk i områder med høy temperatur eller med forholdsvis 
dårlig kjøling, så kan dimensjoneringen av kablene bli til noe annet.

Når det gjelder prinsippet om dimensjonering av kabler med hensyn til strømføringsevne, så gjelder det et 
grunnleggende prinsipp at kablenes stømføringsevne må være tilstrekkleig stor nok. Rent tekniske og 
sikkerhetsmessig så kan kabelens strømføringsevne aldr bli for stor. Det vil imidlerid kunne være andre 
argumenter som tilsier at man ikke bør velge grovere dimmensjon enn det som er nødvendig. Dette kan for 
eksempel dreie seg om økonomiske hensyn, ved at en mindre kabeldimmenson vanligvis er rimeligere enn 
en større dimensjon. Det kan også dreie seg om estetiske hensyn, ved at man skal sette opp et anlegg 
som ser ut som om det er "fagmessig utført". Link til beregningseksempler.


4. Kontroll av at spenningsfallet mellom strøminntaket og forbruksstedet ikke er over tillatt grense.

I følge NEK 400, 525 (Side 192, øverst) så er det anbefalt at spenningsfallet fra strømmintaket og fram til
forbruksstedet ikke er på mer enn 4 % av inntaksspenningen. Dette er også i noen grad knyttet opp i mot
det å skulle sikre en nødvendig minste kortslutningsstrøm for å sikre en hurtig nok utkopling ved en
kortslutning.


5. Problemstilling rundt bruk av jordfeilvern.

Det er, som hovedprinsipp, et krav iht NEK 400 at en elektrisk installasjon i en bygning skal 
ha et eller flere jordfeilvern.

Jordfeilvernets oppgave er å sørge for en automatisk utkopling av strømtilførselen dersom det skjer en
stømgjennomgang fra en av fasene og til jord. Denne strømgjennomgangen kan for eksempel skje
ved at det har gått hull i isolasjonen, slik at for eksempel en arbeidsbenk av stål blir elektrisk ledende
og koplet opp mot en av fasene. Stømgjennomgangen kan også skje ved strømgjennomgang gjennom
et menneske eller et dyr som kommer bort i en av faselederne. Bruk av jordfeilvern vil således bidra
til å forbedre personsikkerheten rundt anlegget. Desuten så får vi også forbedret brannsikkerheten
ved at vi forebygger muligheten for vedvarende lekasjestrømmer, som går til jord.

Kravet til jordfeilvern står nevnt spesielt som tillegsbeskyttelse for visse typer installasjoner i
NEK 400 411.3.3, side 76. Problemstillingen rundt jordfeilvern i TN systemer står nevnt i
NEK 400 411.4.5, side 77, og for IT systemer, 4.11.6, side 78 og 80.

Det er der i mot ikke et krav at det skal finnes flere separate jordfeilvern rundt om i detenkelte automa-
sjonssakap eller fordelingsskap. I praksis så vil det oftest være slik at den kretsen man kopler
forsyningsspenningen til det lokale automasjonskapet allerede er beskyttet med et mere sentralt plassert
jordfeilvern. Det vil da ikke være noe krav at det lokale automasjonsskapet også skal inneholde et
jordfeilvern En annen problemstilling er at dette i noen tilfeller kan være praktisk allikevel av hensyn til
selektiviteten i anlegget.



6 Problemstillinger rundt selektivitet.


Med "selektivitet" forstås at kun det nærmeste vernet i forhold til en feilkide skal løse ut.

Dersom det skjer en feil i det elektriske anlegget som du har satt opp, i tilknytning til automasjons-
skapet, så vil det kanskje være en fordel om det er bare det lokale anlegget knyttet opp mot dette
automasjonsskapet som går ned, i stedet for en hel etasje, eller kanskje en hel bygning.


Problemstillingen rundt selektivitet vil være aktuell både for automatsikringene (kombinert overbelastnings
og kortslutningsvern) og eventuelle lokale jordfeilvern.

Her gjelder det et prinsipp at jo mer "fintfølende" vern man har brukt lokalt, i det lokale automasjons-
skapet, jo større sansynlighet er det at de feil som måtte oppstå bare vil få praktiske konsekvenser
for den lokale elinstallasjonen knyttet opp mot det lokale automasjonsskapet. 

NEK 400 inneholder ingen konkrete krav til selektivitet, og det kan til dels også være komplisert og
vanskelig å kalkulere eller regne ut hvor god selektiviteten i et anlegg egentlig er. Her vil det i noen grad
være behov for et skjønn, og en vurdering av i hvilken grad det er nødvendig og / eller ønskelig med en
høy grad av selektivitet i anlegge.

Hvis et plutselig bortfall av strøm vil kunne få store negative konsekvenser for andre brukere av anlegget,
så vil det være behov for en relativt sett større grad av selektivitet.
 


7. Problemstillinger rundt bruk av overspenningsvern.


Overspenningsvernets oppgave vil være å ta vekk tilfeldige "spenningspeaker" i anlegget, for eksempel
som følge av lynnedslag, eller av andre grunner.

Her har FEL (Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg) paragraf 25 et krav.

I NEK 400, 443.2.2 (Side 125-126) så er dette formulert som et krav til risikovurdering.

I praksis så vil det være slik at i anlegg der det brukes datamaskiner og annet elektronisk utstyr, så vil
det være et krav om at det finnes et overspenningsvern plassert et sted i anlegget, for eksempel ved
inntaket.

Det vil ikke være vanlig, eller relevant å montere inn et overspenningvern i det enkelte lokale automasjons-
skap. 



8. Problemstillinger rundt elektromagnetisk støy.


Elektrisk utstyr skal ikke sende ut eller være spesielt mottakelig for elektromagnetiske felter, slik
at dette kan virke forstyrrende inn på anleggets funksjonevne.

En komponent som i høy grad kan være støyende med hensyn til elektromagnetisk støy, det er frekvens-
omformeren. Her vil man for eksempel kunne lese i fabrikantens manuel hvordan man kopler utstyret
opp ved bruk av spesielt skjermede kabler, og ved hjelp av spesielle monteringsmåter for å forhindre
den elektromagnetiske støyen.

Avsnitt NEK 400 avsnitt 444 som starter på side 128 handler spesielt om problemstillinger rundt
elektromagnetiske forstyrelser.

Rent praktisk, i forhold til et automasjonskap, så vil det først og fremst være ved bruken av en frekvens
omformer at problemstillingen helt sikkert er aktuell, og der det helt sikkert vil være nødvendig å ta
hensyn til denne problemstillingen ved montering og installasjon.

Problemstillingen rundt elektromagnetisk støy kan også være aktuell i andre praktiske sammenhenger
relatert til det enkelte automasjonsskap, for eksempel ved legging av kabler der noen kabler brukes til
instrumentering, noen til styresignaler og andre til overføring av elektrisk energi i form av vekselspenning.
I denne sammenhengen så kan det både være nødvendig med skjerming og fysisk avstand mellom ulike
typer kabler.



9. Problemstillinger relatert til jording av skapet.


Spesielt hvis det dreier seg om et metallskap (typisk i stål) så vil dette være en meget aktuell problem-
stilling. Problemstillinge vil ellers også være nesten like aktuell for et plastskap på grunn av det oppkoplede
utstyret, med ledere.

NEK 400 kapittel 400-5-54, som starter på side 251 handler om kravene til jordingssystemer og 
utjemningsforbindelser.

Slik som dette i praksis ivaretas i et automasjonskap, så benyttes vanligvis en felles jordskinne, enten
montert i bunnen av skapet, eller på et annet hensiktsmessig sted. Her samler man alle jordlederne
i de forskjellige jordlederne til de forskjellige kablene. Det kan hende at man skille mellom "instrumentjord"
og "hovedjord". Hvis det dreier seg om et metallskap så vil denne jordskinnen ha en god forbindelse til
automsjonssapet sin metallstruktur. For et metallskap, så er det også vanlig å skru fast en solid
utjamningsforbindelse mellom skapdøra og selve godset i automasjonsskapet, slik at dette skal
kunne fungere som en utjamningsforbindelse. På denne måten så skal det ikke kunne oppstå
forskjellig potensial mellom selve automasjonsskapet og skapdøra. 

Det er selvfølgelig også nødvendig at automasjonsskapet har en tilstrekkelig god nok videre forbindelse
opp mot det elektriske anleggets hovedjordskinne. 

Når det gjelder kravene til dimensjonering av beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser, så står dette 
beskrevet i NEK 400, tabell 54.3, side 255. Hovedregelen er at for ledertverrsnitt mindre enn 16 mm2, så 
skal beskyttelseslederen ha minst samme dimensjon som faselederen. I praksis så er det ofte slik at
jordlederen i kablene inn og ut av automasjonsskapet er av samme dimensjon som faselederen.
Inne i skapet så benytter vi en grovere dimensjon, for eksempel i form av en jordskinne i bunnen
av skapet og en utjamningsforbindelse mellom skap og skapdør.

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 24.11.2013 kl.10:14. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0








Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 30.10.2013 kl.13:20. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0




x







































x

x

x





































































































Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 25.07.2013 kl.15:27. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0






Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 11.05.2012 kl.10:30. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

2


 

Mal for beregning og koordinering mellom kabel og vern og dokumentere beskyttelse iht NEK 400:2010 § 433.1

Finne belastningsstrøm: Ib= strømmen for en kurs. P= Watt. U= Volt

I.       Ib= P/U = W / V=

Velge nødvendig vern med In lik eller større enn belastningstrømmen for kursen.   

II.    In= Ib ≤ In =

 Jordfeilautomat:( PKPM)

Velger Iz ut i fra Referanseinstallasjonsmetode fra Tabell 52B ? 1: (Iz er hvor mye strøm en kabel kan føre uten å ta skade)

Ut i fra en befaring og en risikovurdering, FEL § 16 og de ?5 sikre? finner vi aktuell installasjonsmetode og referanseinstallasjonsmetode! Vi bestemmer om Iz må korrigeres for temperatur og nærføring av kabel/kurser.

 iht. bolignormen § 823 så skal ikke en kabel overbelastes mere enn gjengitt verdig for den respektive kabel jfr. Tabell 52B, når tverrsnittet for kabelen er lik eller mindre enn 4mm². For større tverrsnitt kan kabelen overbelastes med 1.45 ganger strømføringsevnen inntil en time.

 

Finne riktig Iz etter G-reduksjon og T-reduksjon Tab-52B-15, 52B-17: (ikke nødvendig i en bolig med normale omgivelser) Men en risikovurdering må legges til grunn for om en koordinering kan utelates eller ikke. FEL § 16

 

II.      Bestemmer først Faktor for gruppe og temp = ved normale forhold temp=1 gruppe=1

III. Iz= Iz x kg x kt eller beregner minste tillatte strømføringsevne slik: In / Kg x Kt =

   Når du allerede har tatt ut vern så er det mest praktisk og

   Beregne minste tillatte strømføringsevne.  Iz = In / (kg x kt) =

 

(Husk de særnorske kravene iht NEK 400 § 533.2) (Iz finner man i ulike tabeller man finner på nettet eller i håndbøker) Ved flere forlegningsmåter, skal den referanseinstallasjonsmetoden med den laveste strømføringsevnen anvendes! Minste tillatte tverrsnitt for en installasjon er 1.5mm².

Minste tverrsnitt for inntakskabel for TN er 10mm²

IV.     Iz=

Kontrollere om koordineringen tilfredsstiller kravene iht NEK 400 § 433.1 § 823

V.              Krav 1: Ib ≤ In ≤ Iz=

VI.           Krav2:           I≤ Iz =

VII.                      lik eller større enn 6mm² eller når det ikke er bolig I(1.45 x Iz)=

Dokumentere Vernets bryteevne og at kabelen er beskyttet: NEK 400 § 434 Krav til beskyttelse mot kortslutning:

 

VIII.                   Ik2pmin= 0,95*Un/2*1,2*(Zytre+(rfase*l))=

IX.               Ik3pmaks ≤ Icc =

X.                  Krav til utkoblingstid er (vist i mont. Håndbok s.131)   t= K²*S²/I²=

 

NEK 400 ? 434.5.2 sier at ved utløse krav raskere enn 0,1 s skal det kontrolleres at vernets gjennomsluppet energi ikke overstiger det kabelen tåler:

II.    Vernets gjennomsluppet energi må iht. montørhåndboka s. 132 leses av i tabeller

              i²*t ≤ k²*S²=

Kontrollere at det er under Max spenningsfall iht. NEK 400 § 525:

III.∆u      = I*0, 0175*L*2*cosφ*1, 2/A=

IV.  ∆u% = ∆U /230V)*100 =

OBS!     1.2 er faktor for temp på 70 grader.

               Cosphi. Om man ikke har verdi så setter man den til 1

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 15.04.2012 kl.10:17. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

5


 

Ett eksempel på beregning av OV og inntaksbakel iht. NEK 400:2010

Opggitte verdier: Ik2pmin= 0.8kA

                           Ik3pmax= 3kA

Det er 6 kurser a 16A

Komfyr 20A

Vk 10A

Når vi beregner OV så tar vi hensyn til en eventuell utvidelse og vi avtaler med kunde hvor mange prosent utvidelse vi skal ta med i beregningen. Om vi ikke avtaler dette med en kunde så kan vi estimere denne til 10%

Utvidelsesfaktor: 1.10

Vi finner samtidsfaktor og bruker enten Elko sine tabeller eller Montørhåndboka side 118.

Samtidsfaktor for 8 kurser: 0.6

Da kan jeg koordinere kabel og vern! (Ved en eventuell eksamen/fagprøve så husk og referere så mye som mulig til forskriften/montørhåndboken og NEK 400 slik at sensor ser at du kan bruke disse)

Ib (belastningsstrøm)= K1+k2+k3+k4+k5+k6+k7+k8= 126A

  • Bestemmer merkestrømmen for vernet! In= (Ib x f% x s) /  \sqrt {3} (divider med 3 om dette er TN)= (126A x 1.10 x 0.6) /  \sqrt {3}= 40A (finner så ett vern som er lik eller større enn beregnet verdi.) = 40A
  • Bruker montørhåndboken til å finne faktor for gruppereduksjon/nærføring av flere kabler: Da det ikke er flere kabler og at kabelen får redusert Iz ved valg av treleder i tabell 6.2b i montørhåndboken (s.183) så blir faktoren for denne aktuelle kursen: 1
  • Finner faktor for omgivelsetemperatur: (For å gardere så beregner jeg for omgivelse temp på ca. 30 grader) Faktor= 1
  • Bestemmer minste tilatte strømføringsevne for inntakskabelen = In / kg x kt = 40A / 1 x 1 = 40A
  • Bruker tabell 52A-2 og 52B-4 fra NEK 400:2010 for å finne referanseinstallasjonsmetode, installasjonstmetode og strømføringsevne for kabelen. Kabelen ligger ca. 3m i bakken i rør og 3 meter i rør inne i veggen. Dette gir installasjonsmetode 70 ( flerlederkabel i rør i jord) referanseinstallasjonsmetode D1 + installasjonsmetode 2 og ref.installasjonsmetode A2. Når man beregner strømføringsevnen for kabel (iz) og når den har flere forlegningsmåter i dens lengde så skal man bruke den forlegningsmåten som er strengest og som gir den minste strømføringsevnen ihht. Tabell 52B-1 t.o.m 52B-13.
  • Forlegningsmåte: A2
  • Finner Iz (strømføringsevne) i tabell 52B-4 som er lik eller større enn beregnet minste tilatte strømføringsevne = 16mm2 a 52A
  • Kontrollere at Krav1 og Krav2 er oppfyldt. NEK 400:2010 - § 433.1

Krav1: Ib < In < Iz = 40A < 40A < 52A     Ok!

Krav2: I2 < Iz = ok!  (For tverrsnitt lik eller større enn 6mm2)

  • Beregner kravet til utkoblinstid og om vernet bryter før kabelen tar skade. t = k2 x S2 / Ik2pmax = (115)2 x (16)2 / (1500)2 = 1.5s dette viser at vernet bryter før kabelen tar skade. Vernet bryter momentant. Se side 132 i montørhåndboken.
  • Beregner spenningsfall. Max spenningsfall for inntakskabel settes til 1%.

 

Eksempel på beregning av spenningsfall og tverrsnitt

Max spenningsfall for inntakkabel= 1%

Omgjør prosent til faktor= 0.01

Max spenningsfall i Volt= Un x f = 230V x 0.01 = 2.3V

R = U∆ / Ib = 2.3V / 40A = 0.058ῼ

S= √3 x ρ x l x 1.2  / = √3 x 0.018 x 10 x 1.2 / 0.058 = 6.45 ≈ 10mm²

 

PS! Vil oppdatere mere senere. Denne er ikke komplett.

 

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 24.03.2012 kl.14:18. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0


Syv punkter ved dimensjonering av en kurs.

1

Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 - 4 - 43  (433.1)
Ib <  In <  Iz 

2

Krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 - 4 - 43  (433.1)
I2 < 1,45 · Iz 

I bolig er krav til beskyttelse mot overbelastningsstrøm NEK 400 - 8 - 823  (823.433.1)
I2 <  Iz (gjelder PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned).


3

For PVC kabler med små tverrsnitt, 4mm2og ned.
NEK 400 - 5 - 533.2

 

 

4

Krav til spenningsfall
NEK 400 - 5 - 525 (tilegg 52F - tab 52F-1) 

 

 

5

Krav til utkobling av største kortsluttningsstrøm Nek 400 - 4 - 43 (434.5.1)
Vernets bryteevne Ic > Ik max  

 

 

6

Krav til utkobling av minste kortsluttningsstrøm Nek 400 - 4 - 43 (434)
IkII min. > I5  

 

 

7

Krav til gjennomsluppet energi, når IkII min. > I5 ,  Nek 400 - 4 - 43 (434.5.2)
I2 · t < K2 · S2 

 

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 24.03.2012 kl.14:05. Ligger i kategorien koordinere kabel og vern iht. NEK 400

0


I NEK 400-2010 kom det inn et nytt kapittel, 823: Elektriske installasjoner i boliger.

Boliger er i NEK 400 definert som alle typer boenheter, for eksempel enebolig, tomannsbolig, leilighet og hytte. 

Når det gjelder koordinering mellom ledere og vern har det kommet endrede krav for ledertverrsnitt mindre eller likt med 4mm2 i boliger.  

Kravet før var i NEK 400-433.1:

Krav 1:

Ib  ≤  In  ≤  Iz

 

Krav 2:

I2  ≤  1,45 x Iz

 

For disse tverrsnittene er det også et tilleggskrav i NEK 400-533.2 om maksimal vernstørrelse i forhold til forlegningsmåte og tverrsnitt.

Vær klar over at disse kravene fremdeles gjelder for alle andre installasjoner. 

Kravene for installasjon i boliger er i NEK 400 ? 823.433.1:

Krav 1:

Ib  ≤  In

 

Krav 2:

I2  ≤  Iz

 

Vi skal se på hvordan dette nye kravet vil forholde seg til et standard vern med B-karakteristikk. Vi setter Ib lik In er lik 16A, forlegningsmåte A1, som er den mest benyttede forlegningsmåten i boliger, og to strømførende ledere (PN). 

Krav 1:

Ib  ≤  In

16A  ≤ 16A

Dette er i orden.

 

Krav 2:

I2 ≤ Iz

1,45 x 16 ≤ 19,5A

23,2A ≤ 19,5A. Dette går ikke. Her blir venstre side større enn høyre side og krav 2 er ikke oppfylt. Det er stort sett ved bruk av 16A og 20A vern vi får dette problemet. 

 

For å oppfylle kravet har vernprodusentene kommet med nye vern for disse installasjonene En produsent har valgt å forandre vernets I2 til 1,3 x In og sette ned vernets In til 15A. 

Men husk!! Dette kan variere noe fra produsent til produsent så alltid kontrollere at koordinereingen tilfredstiller Krav 1 og Krav 2.

!2 vil stort sett variere i mellom 1.2 x In og 1.45 x IN

Eksempel 1:

I2  ≤  Iz

1,3 x 15A  ≤  19,5A

19,5A  ≤  19,5A, dette går bra.

 

En annen produsent har valgt I2 til 1,2 og beholdt vernets In på 16A.

Eksempel 2:

I2  ≤  Iz

1,2 x 16A  ≤  19,5A

19,2A ≤  19,5A, dette går bra. 

 

Ved bruk av vern på 20A, som ofte brukes for kurs til komfyr, vil et vern med I2 på 1,3 x In gå bra, i og med at Iz for to PN 4mm2 med forlegningsmåte A1 er 26A. 

I2  ≤  Iz

1,3 x 20A  ≤  26A

26A ≤  26A, dette går bra.

 



Velkommen! Takk for at du valgte å stikke innom her. Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen et spor før du drar igjen. Legg meg gjerne til som venn på blogg.no Følg oss på facebook for å få med deg de nyeste oppdateringene.
Mvh elfag.blogg.no


Følg oss på facebook!





Støtt elfag.blogg.no med en liten donasjon. Vi ønsker å vidreutvikle bloggen. Om alle som leste dette donerte 40kr så ville dette dekket kostnadene ut året.


Push to mail me

Email me


Nyeste innlegg

















Hva synes du skal plasseres her i margen? Kom med forslag.

hits