. Elfag - fagstoff innen elektro, humor og almenn interresse
Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 15.09.2016 kl.10:05. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


 


Vi beregner krav 1 og krav 2 for å tilfredsstille kravene fra NEK 400, vi begynner med å beregne krav 1 der vi sjekker at merkestrømmen til sikringen er høyere enn forbruk kursens belastningstrøm. Når vi har gjort det velger vi en sikring i forhold til belastningstrømmen dette kommer an på hvor mange amper belastningstrømmen er. 

Deretter kan vi finne ut hva den største prøvestrømmen(I2) er, og hvor mange amper som fører til termisk utløsning ved overbelastning. Dette gjør vi ved å gange merkestrømmen med prøvestrømmen 1,45 ved vanlige sikringer, 1,3 ved OL sikringer og 1,2 ved Ck og Bk sikringer.

Når vi vet hvor mange amper som fører til termisk utløsning, velger vi en kabel som har bedre strømføringsevne (Iz) enn overbelastningen (I2) i tabell 52b referanseinstallasjonsmetode.


Formel for krav 1 og 2:
Bolig, NEK 400:2014 823.433.1 Gjelder for tverrsnitt opptil 4 kvadrat.
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz

Industri: NEK 400:2014 433.1
Krav 1 = Ib (P/U) ≤ In
Krav 2 = I2 (In x 1,45) ≤ Iz (Iz x 1,45)   eller   Ib ≤ In ≤ Iz

3 fas kurs: NEK 400:2014 823.433.1 og NEK 400:2014 433.1
Krav 1 = Ib (P/U x 1,73)
Hvis det er bolig så gjelder NEK 400:2014 823.433.1 og hvis det er industri gjelder NEK 400:2014 433.1

I2 = øvre prøvestrøm, den minste strømmen vernet garanterer å løse ut etter en bestemt tid (normalt 1 time).


I industri kravet så trenger vi ikke å ha med I2 hvis det er 1,45 prøvestrøm, dette er fordi Iz blir uansett større enn I2 kravet. Da blir det følgende kravet brukt: Ib ≤ In ≤ Iz, men ved UZ sikringer også kalt skrusikringer eller NH sikringer også kalt effektpatroner, er ikke prøvestrømmen 1,45, men høyere og da må vi sjekke om prøvestrømmen ikke er høyere enn strømføringsevnen.

Ved varme over romtemperatur eller flere nærliggende kabler, må vi ta hensyn til korreksjonsfaktor


Beregning av krav 1 og 2:

Eksempel:

Vi har en varmeovn i en bolig, som har en effekt på 2000W, 2 fas kurs, utført som åpen forleggning. 
Ib = P/U = 2000W/230V = 8,7A ≤ In = nærmeste sikring, som er 10A. 
I2 = 10 x 1,45 = 14,5A (termisk utløsning)
Iz = dette må vi sjekke i tabell 52b i NEK 400, tabellen viser hva strømføringsevnen er for en kabel som lagt åpen er.
Iz = 19,5A som da tilsvarer en 1,5mm2 kabel. 



 

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 08.02.2016 kl.10:13. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


Oppg: Plassere stikk i hybellelighet iht. NEK 400 : 2014

a ) Planlegge plassering av stikk og tegn de inn på innstallasjonstegning. 

b ) Gi forklaring til kunde hvorfor det er nødvendig med så mange stikk.

 







 

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 24.06.2015 kl.16:21. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

15



 




 

Fornemoen flyplass skal bygge nytt verksted for vedlikeholdsavdelingen. Det nye verkstedet skal oppføres på ett plan av ferdige betongelementer montert på en bærekonstruksjon av stål.
El-kraft og tele skal mates fra eksisterende terminalbygg som har en Ra = 30Ω.

 

Planlegge jordelektroden:

    • Beskriv hvordan du vil utføre jobben.

Etter planeringsarbeidene er ferdig skal det utføres en måling for å dokumentere overgangsmotstand til jord.

    • Beskriv hvordan du vil gå frem for å måle overgangsmotstand til jord.
      • Hvilken type instrument vil du bruke?
      • Hvordan utføres en slik måling?
      • Ønsket måleresultat.
         

      Planlegge utførelse av ringjord.

      Jordingslederen skal være en Cu wire på 25mm2 iht NEK 400 §542.3

      Vil legge Jordelektroden på frostfri dybde under dreneringen. Dette er for at jordelektroden skal få og kontakt med jord.

      Da sidekantene på bygningen er over 20m benytter jeg tverrforbindelser for å unngå potensialforskjeller. Hentet fra montørhåndboka side 32.

      Vil ha jordtilkobling mellom hovedfordeling og underfordeling. Jordwire og evt skjøter skal presskjøtes eller sveises for god og varig forbindelse iht NEK 400 §542.3.2 Ledere som er koblet til hovedgjordskinne skal kunne frakobles iht NEK 400 §542.4.2

      For å se hva man kan forvente av måleresultater beregner jeg Ramax ved hjelp av opplysninger tatt i fra oppgaven for å sikre at forskriften om max berøringsspenning ikke blir større enn 50V AC

      Ra=Ub/Ij=Ij=2*trafo=2*200kVA=400kVA=400kVA/230V=1,73mA=50V/1,73mA=28,74Ohm

      Jeg forventer under 59ohm da Ra hovedbygning har en overgangmotstand på 30ohm. Rtot= Rah+Ra=30+28,7=58,7ohm

      Måling av Ra bruker vi installasjonstester (Eurotester)

      Vil lese bruksanvisningen til Eurotester for å sikre at målingene blir gjort så gode som mulig. Sørge for at jeg har nødvendig tilbehør som måleelektroder, måleledninger for å kunne måle Ra

      Trepungtsmetoden.

      Man kobler to måleledninger til ringjorden. Man benytter to måleelektroder. Den ene plasseres på diagonalens lengde av bygget, den andre plasseres på rett linje i en avstand som tilsvarer 62% av den første måleelektrodens avstand fra jordelektroden. Leser av målingen! For å kontrollere målingen flytter man måleelektroden som sto på 62% til 52% avstand og foretar en ny måling. Derreter samme måleelektrode flyttes til 72% og foreta ny måling og noterer måleresultatet. Hvis avviket ikke er mer enn 5-10% kan vi si at den første målingen var riktig. Ved større avvik, flytt måleelektrodene litt lengre ut og ta nye målinger.

      Topungtsmetoden.

      Få opplysninger fra elverket om deres måleresultater av deres jord. Bryt spenningen. Koble Elverkets jord og lokal jord fra hovedjordskinnen.. Påse at det ikke er noen kontakt mellom everkets jord og lokal jord for å forhindre feilmåling. (Grønn og sort) måleledning kobles til frittstående ringjord, Ra-lokal. (Rød og Blå) måleledning sammenkobles til elverksjord, Re. Måler lokal jord med elverksjord i serie. Les av måleresultatet og trekk i fra: Ra=Rmålt ? Regelverk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 03.03.2015 kl.09:36. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

4


En kobberkabel er 30 m lang, og den er en toleder, slik som vist på figuren. 2*1,5mm2
Følgende data er målt/oppgitt:
 
Spenningen U1 fra sikringsskapet og inn på kabelen er på 230 V. Vi måler også at
strømmen I i kretsen er 10 A. Belastningen R er av en rent resistiv type og vi kan tenke
oss at dette er en varmeovn, glødepære eller liknende.
 
Vi skal regne ut resistansen i kabelen, spenningsfallet i kabelen, og spenningen ute ved
belastningen. Videre så skal vi regne ut hvor mye effekt som går tapt i selve kabelen og
hvor mye nytteeffekt som blir omsatt ute i belastningen. Vi skal også regne ut om
spenningsfallet er innenfor en tillatt grense på  3-4%                             .
Steg 1 - Vi beregner resistansen i kabelen:
Steg 2 - Så kan vi beregne spenningsfallet i kabelen:
Steg 3 - Nå kan vi beregne spenningen ute ved belastningen:
Steg 4 - Beregning av effekt som går tapt i kabelen:
Steg 5 - Nytteeffekt omsatt ute ved belastningen:


Steg 6 - Kontroll av om spenningsfallet er innenfor tillatt grense på 4 %:


I steg 2 så regnet vi ut at spenningsfallet i kabelen ble 7 V.
Så regner vi ut hvor mye et spenningsfall på 4 % av 230 V utgjør:



Av dette kan vi slutte at belastningen på 10 ampere gir et spenningsfall som er innenfor
akseptabel grense på 4 %
Noter: 
Her er det tillatt med en kabel på 1.5mm2 siden sikringen kan være på 10A, så lenge andre forhold ligger til rette for det. Uansett om man velger en sikring på 10A så er det eneste naturlige valget å ha en kabel på minst 2,5mm2.
Så lenge en kabel er under 40 meter og det ikke er så mange kabler som ligger i nærheten og det er helt normale innetemperaturer, så er det ikke nødvendig og beregne spenningsfall.
Det er ved industri, skoler og lignende at spenningsfall er viktig og kontrollere siden lengden på kablene ofte er større der. Men er det et rekkehus å flere underfordelinger, så kan det være nødvendig å kontrollere spenningsfall i stikk-kabelen.


Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 18.02.2015 kl.16:28. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0














Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 14.02.2015 kl.09:35. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


Prinsipper for beregning av spenningsfall i kabler.

Note: Ved lange kabelstrekk utenfor bygninger, så vil det være nødvendig å ta hensyn til
og regne med kabelens totale impedans Z og ikke kun den resistive komponenten R.
For forholdsvis korte kabelstrekk inne i bygninger, så vil den induktive og den kapasitive
komponenten være så liten, typisk størrelsesorden 1 %, slik at vi for de fleste praktiske
formål kan regne kabelen selv å opptre som en seriekoblet resistans.

1. 1 fase eller 2 fase kurs med rent resistiv belastning (og to ledere).

 

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet



Klikk på formelen for å se regneeksempel når kabelen over belastes med 10 A




2. 1 fase eller 2 fase belastning med motorbelastning. (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så regner vi ut resistansen i lederen (og ganger med 2 pga 2 ledere)



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere og Cos(fi) = 0,85




3. 3 fase blastning med rent resistiv belastning (typisk varmeelement).

A. Først regner vi ut resistansen i kun den ene lederen:



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 ampere.


4. 3 fase belastning med motorbelastning (Kombinert resistiv og induktiv belastning.)

A. Først så rengner vi ut resistansen i den ene lederen.



Klikk på formelen for å se regneeksempel for 20 m 1,5 mm2 kobberkabel.


B. Så regner vi ut spenningsfallet i trefaselederen.


Klikk på formelen for å se et regneeksempel der kabelen over belastes med 10 A og Cos(fi) er lik 0,85
Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 12.02.2015 kl.09:31. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0


Prinsipper for beregning av strøm ut i fra belastning.


1. Enfase eller to fase krets med en rent resistiv belastning (Typisk varmeelement)



Klikk på formelen for regneeksempel.



2. Enfase eller to fase krets med motorbelastning. (Kombinert induktiv og resistiv belastning.)




Klikk på formelen for regneeksempel.



3. Trefase krets med rent resistiv belastning.




Klikk på formelen for regneeksempel.



4. Trefase krests med motorbelastning (Kombinert induktiv og resistiv belastning.)



Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 11.02.2015 kl.12:21. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0






























Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 10.02.2015 kl.09:30. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

0
























Søk i bloggen!
Loading Searchbox

Skrevet 05.02.2015 kl.11:17. Ligger i kategorien Eksempel på å løse oppgaver

2


Denne uken har vi hatt oppgave i kabling. Vi fikk utdelt et brett hvor vi skulle sette fast en grønn veggboks og en vanlig veggboks. Vi skulle bruke TP-kabler og lage patche-kabler med RJ 45 plugger. Dette er den morsomste oppgaven så langt, synes jeg!

Først startet jeg med å koble en TP-kabel i en veggboks. Her satt jeg fast ledningene inne i TP-kabelen med et kroneverktøy. Jeg måtte passe på at fargekodene stemte og at jeg fulgte  B-standarden (som er mest vanlig i Europa).





 

Deretter koblet jeg en TP-kabel i en grønn plugg (som jeg deretter plugget i en annen veggboks(grønn veggboks)). Denne satt jeg fast på samme måte som i den andre veggboksen, unntatt at jeg ikke brukte kroneverktøyet.

 

Jeg monterte alt på et kvadratisk brett. Slik så det ut da vi fikk alt.

 

Slik ble det seende ut etter veggboksene ble montert på. Her ser dere to veggkontakter. Veggkontakten til venstre brukes mest i hjem, mens veggkontakten brukes mest i skoler og bedrifter. Den til høyre festes på skinner som går langs veggen/taket.

 

 Jeg satt RJ-45 plugger (som er den mest brukte typen ethernet) på TP-kabler . Her satt jeg fargene inn i riktig rekkefølge (B-standard), til slutt brukte jeg en RJ-45 krympetang for å sette den fast på kabelen.

 




 

RJ-45 hann plugg ferdig terminert på cat5 kabel

 

Koblet til patchepanel. Et patchepanel brukes til å terminere inngående og utgående signaler. Her måtte jeg også sette fast riktig farger på riktig sted og bruke b-standard. Satt fast ledningene med et kroneverktøy her også.



 

 

Slik ble sluttresultatet!  Nå er TP-kabel koblet både inn og ut med patchepanel. To TP-kabler er skjult bak skinner for penest mulig utseende. Til slutt testet vi alt med en  cat5 kabeltester

 

Under kan dere se noen eksempler på hvordan det bør se ut og hvordan det absolutt ikke skal være.














 



Velkommen! Takk for at du valgte å stikke innom her. Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen et spor før du drar igjen. Legg meg gjerne til som venn på blogg.no Følg oss på facebook for å få med deg de nyeste oppdateringene.
Mvh elfag.blogg.no


Følg oss på facebook!





Støtt elfag.blogg.no med en liten donasjon. Vi ønsker å vidreutvikle bloggen. Om alle som leste dette donerte 40kr så ville dette dekket kostnadene ut året.


Push to mail me

Email me


Nyeste innlegg

















Hva synes du skal plasseres her i margen? Kom med forslag.

hits